Nyheter

Eldre taper kampen om omsorgskroner

Tre av fire nye årsverk i hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester de siste 20 årene har gått til brukere under 67 år.

Å styrke eldreomsorgen går igjen i alle partiers løfter. Statsminister Jens Stoltenberg har lovet 15.000 nye helsearbeidere fram til 2015, og regjeringen har skrytt av at den har ansatt flere enn de 10.000 par hendene de lovet i pleie- og omsorgssektoren fra 2005 til 2009. Pleie- og omsorg er ofte synonymt med eldreomsorg.

Nå viser en ny rapport fra NIBR (Norsk insitutt for by- og regionsforskning) at tre fjerdedeler av veksten i hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester siden 1992 gjelder personer under 67 år. Eldreomsorgen har bare hatt en liten vekst skriver tidsskriftet Mandag Morgen.

Forsterket siste tre år. Ser en på de siste tre årene, er tallene enda tydeligere. Hvert år har det kommet 4.000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren, og det er de yngre brukerne som har nyter best av dette: Brukere under pensjonistalder står for 87 prosent av veksten i antall brukere fra 2007 og fram til i dag.

– Siden 2002 er det kommet svært lite nye ressurser til de eldre. Dette gjelder både institusjoner og de hjemmebaserte tjenestene. Det er de yngre brukerne som har «tatt dette», sier Iver Brevik, seniorforsker ved NIBR som står bak rapporten til Mandag Morgen

Mens det på begynnelsen av 90-tallet var en stor økning for omsorgstjenester for psykisk utviklingshemmede som følge av HVPU-reformen, er det blant psykiatriske pasienter og pasienter med somatiske lidelser økningen har vært de siste årene.

Ikke bra nok. Pasienter med psykiske lidelser er blant dem som har nytt godt av økningen de siste årene. Mette Kammen, generalsekretær i interesseorganisasjonen Mental Helse, sier at situasjonen er blitt bedre.

– Men det er ikke bra nok. Det er fortsatt et for dårlig botilbud til mennesker med psykiske lidelser, sier hun.

Økningen er også kunstig høy, påpeker hun.

– Mye av midlene var tidligere brukt til å drifte sentralsykehus. Det har vært mye flytting av plasser, sier Kammen.

Færre på institusjon. Ser en generelt på hjemmebaserte tjenester, viser også statistikken at institusjonene vokser lite eller ingenting. I 1987 var over to tredjedeler av de ansatte i omsorgssektoren tilknyttet en institusjon, mens det 20 år senere er flere ansatt i hjemmebaserte tjenester enn på institusjoner.

– Andelen eldre som bodde institusjon, var på topp i 1979. Siden den gang er institusjonene blitt bygget ned, og man har i stedet satset på hjemmebaserte tjenester, sier seniorforsker Iver Brevik til Mandag Morgen.

Bedre resultat. De rødgrønne politikere kan likevel vise til bedre resultater enn Bondevik-regjeringene. Veksten var lavest under Bondevik 2-regjeringen fra 2002 til 2005.

Men NIBR-rapporten viser at politikernes vilje ikke skal ha æren for økningen alene.

– Vekst og utvikling i de kommunale pleie- og omsorgstjenesten har vært drevet fram i kraft av den generelle, økonomiske situasjonen til enhver tid.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter