Nyheter

Eldre – Norges nye overklasse

Nordmenn over 60 har i snitt 2,8 millioner i formue. Siden 2001 har det blitt nærmere 50.000 færre minstepensjonister.

Den eldre garde rykker kraftig forbi resten av befolkningen i inntektsutviklingen. Mellom 2001 og 2011 hadde eldre over 65 en reallønnsøkning på 51 prosent. Tilsvarende del for befolkningen generelt var 32,5 prosent. I samme periode har det blitt 46.900 færre minstepensjonister som mottar alderspensjon, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

– Alle fire har jo en mann hjemme. Det er klart vi har det greit økonomisk når vi har to inntekter, sier Inger Lise Solberg. 71-åringen fra Bø i Telemark er på Oslo-tur med pensjonistvenninnene Aud Tangen, Ingebjørg Løvberg og Liv Røste. på eksklusive Theatercaféen.

Inntektsfest. En oversikt fra SSB viser at eldre flest kan lene seg tilbake og konstatere at de har en solid formue. SSB har undersøkt markedsverdien på nordmenns boliger og ikke ligningsverdien, som ofte er lavere enn markedsverdien. Oversikten viser at:

#Nordmenn over 60 år hadde i 2011 i snitt 2.816.220 kroner i formue. De under 60 hadde i snitt 1.310.163 kroner.

#Andelen eldre som faller innenfor EUs fattigdomsdefinisjon har sunket fra 16,9 prosent til 11,1 prosent fra 2004 til 2011. Andelen unge mennesker mellom 18-34 år har på samme tid økt fra 9,6 prosent til 11,4. Dermed er det flere unge fattige enn eldre.

SSB har ikke fått tilgang til tallmaterialet fra Skatteetaten for 2012, siden skatteoppgjøret først er ferdigbehandlet mot slutten av året.

– Det er en myte at eldre som gruppe har dårlig råd, sier Ola Honningdal Grytten.

Han er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøgskole.

Boligbonanza. Grytten forklarer inntektsfesten for landets eldre slik:

– Mange kjøpte boliger på 70-tallet til en billig penge. Siden da har det vært veldig gunstige avskrivningsregler på boliger, slik at lovverket har gitt skattefordeler til dem som eier boliger, sier han. Han peker også på en inflasjonsøkning som «spiste opp» renten.

– I tillegg har eldre vært med på en vanvittig økning i boligprisene, sier han.

Professoren mener inntekts- og formuesøkningen for eldre har en bakside.

– Vi ser oftere og oftere at eldre selger eneboliger for å kjøpe leilighet i byene. Dermed utkonkurrerer de unge på boligmarkedet med sin gode kjøpekraft, sier han.

På Theatercafeen sier Inger Lise Solberg at hun bor veldig fint.

– Jeg leser i avisen om eldre som vil kjøpe ny leilighet i byen, men har ikke planer selv om å gjøre det, sier hun.

Inntektsveksten til eldre skyldes også at mange i større grad enn tidligere har opptjent tjenestepensjon. Samtidig har det vært gode trygdeoppgjør de siste årene.

Feilslått boligpolitikk. Andreas Halse, leder i Sosialistisk Ungdom, mener boligpolitikken bidrar til en omfordeling fra ung til gammel.

– Når eldre kjøper bolig nummer to, ender vi opp med at unge betaler husleie til de som har mer enn nok fra før, sier han.

Den kritikken kjøper ikke Tore Henning Larsen. Han er leder i Seniorsaken, en organisasjon som arbeider for å fremme pensjonistenes sak i Norge.

– De fleste eldre som kjøper bolig nummer to gjør det for å hjelpe barn og barnebarn, sier han.

– Dessuten tviler jeg på at unge og eldre er ute etter de samme leilighetene, sier Larsen.

Vil låne mer. En undersøkelse som meningsmålingsbyrået Respons har gjort for SpareBank1 i fjor høst, viser at 44 prosent av dem over 55 år kunne tenke seg å ta opp lån på boligen som pensjonist.

I aldersgruppen 35 til 44 år sa bare 22 prosent av de spurte at de kunne tenke seg det samme når de blir pensjonister.

– Det er viktig å huske på at det hovedsakelig er pensjonister i det sentrale østlandsområdet som kan ta opp lån på boligen. Bor du i Grense Jakobselv i Finnmark har trolig boligen din sunket i verdi og du vil slite med å få låne på den, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter