Eide vil ha kjønnsnøytral verneplikt

– Dette er et viktig sprang. Ingen ville vel i 2013 ha kommet på tanken om å ha en samfunnsordning som er forbeholdt ett kjønn. Nå vil vi si det samme til unge kvinner og unge menn, nemlig at de må ta medansvar for å forsvare landet, sier utenriksministeren.

Han viser til at grunnloven i 1814 ble tolket som om verneplikten bare gjaldt for menn, men at man for 100 år siden fant ut at det var to typer borgere i dette landet, både kvinner og menn.

– Det er viktig å skille verneplikten fra førstegangstjenesten. Verneplikten gjelder i dag alle menn, enten de blir utkalt eller ikke. Den nye ordningen vil gjelde for alle kvinner og menn, og fra hele dette universet velger så Forsvaret ut dem det er bruk for, sier Barth Eide.

Forsvaret får dermed dobbelt så mange å velge sine beste fra.

Nok menn. At det allerede i dag er flere mannlige vernepliktige enn det Forsvaret tar inn av hvert årskull, synes ikke utenriksministeren er noe argument mot likestilling.

– Det er også nok av menn som vil inn i styrene, hele golfklubben vil jo inn der. Men vi vil ha inn 40 prosent kvinner av likestillingsgrunner, sier Barth Eide for å illustrere poenget.

Reformen betyr ikke at kvinner og menn skal utføre akkurat de samme oppgavene.

– Det vil fortsatt være oppdrag som krever muskler og rå kraft, men dette er litt gårsdagens tenkning. Det er andre oppgaver, for eksempel innen området elektronisk forsvar, der hjernekraft og datainnsikt er avgjørende, sier utenriksministeren.

Forslaget om nøytral verneplikt blir framsatt som en dissens i forslaget til nytt partiprogram, men Eide håper det blir flertall for nyordningen under voteringen søndag.

De som støtter forslaget, viser til at kvinner må få tilgang til den utdanning som Forsvaret i dag til byr, og den karrieremulighet som følger av en slik opplæring.

– Alle de unge soldatene jeg kjenner, både gutter og jenter, sier dette er en riktig beslutning, sier Eide. Han kjenner temaet godt fra sine mange år som statssekretær og statsråd i Forsvarsdepartementet.

Forskjell. Utenriksministeren advarte mot å tro at det ikke blir noen forskjell i utenrikspolitikken dersom Høyre og Frp kommer i regjering.

– Jeg hører mange si at utenrikspolitikken ligger fast, uansett hvilken regjering Norge har. Det er helt feil. Det er grunnleggende forskjeller. Skal vi dilte etter de store landene eller skal vi tenke selv og utforme vår egen politikk? spurte Eide retorisk.

Han listet opp en rekke initiativ som han mente den borgerlig regjering med tyngdepunktet til høyre ikke ville ha tatt.

– En blåblå regjering ville aldri ha tatt initiativ til et forbud mot klasevåpen, de ville ikke ha arrangert en konferanse om en verden uten atomvåpen, de vil ikke bruke 1 prosent av BNI til utviklingshjelp og de ville ikke ha tatt grep for å motivere partene i Midtøsten, framholdt utenriksministeren. (©NTB)