Ebola tar oppmerksomheten, «sovesyken» tar livene

Nå som amerikanerne har fått sin første ebolarammede, kan det igjen bli fart på arbeidet med en vaksine, tror Gunnar Aksel Bjune, professoren i internasjonal helse ved Universitetet i Oslo.

Verken legemiddelindustrien eller nasjonalstatene har lagt nok penger på bordet. For verden er preget av strukturell helseulikhet,

– En slik vaksine eller medisin vil i så fall representere et unntak fra regelen. Som helseproblem er ebola som ingenting å regne sammenlignet med andre sykdommer i Vest-Afrika, mener Bjune.

Oversette sykdommer. Av 850 helseprodukter som ble godkjent i perioden 2000 til 2011, rettet bare 37 - 4,4 prosent - seg mot såkalte «oversette sykdommer», ifølge Leger uten grenser.

– Oversette sykdommer rammer de absolutt fattigste i fattige land. Derfor er det lite insentiver for privat sektor til å utvikle disse medisinene. Det står ikke på vitenskapen, sier Tore Godal.

Den 75 år gamle legen er en tropemedisinsk tungvekter og har hatt lederverv i blant annet WHO. Til nå har ebola også vært en oversett sykdom, ifølge ham.

– Men med en gang det blir snakk om en epidemi, et utbrudd, så skaper det den responsen vi ser nå. På mange måter med rette. Virus og parasitter som vanligvis holder til på dyr, men som av og til smitter over på mennesker, utgjør den største faren for store epidemier. Hvis de endrer seg og blir smittsomme, så er det farlig. Ebola er et eksempel, hiv/aids et annet, sier Godal.

«Sovesyke» Godal trekker fram «sovesyke» som et langt større problem i de ebola-rammede landene Sierra Leone og Guinea.

– Det er en hjernebetennelse som gjør at du blir sittende nærmest i sovende tilstand. Du blir helt slått ut i hjernen, sier han.

Omtrent 10.000 mennesker dør av sykdommen hvert år, tidligere pleide tallet å ligge nærmere 25.000. Årlig blir bortimot 100.000 smittet gjennom tsetse-fluen, ifølge Godal.

– Fortsatt er det dessverre veldig lite en har å stille opp med av medisiner. Problemet er at sovesyken, til forskjell fra ebola, er et stabilt problem. Dermed får den ikke samme oppmerksomhet, sier han.

– Er et liv i et fattig land i praksis mindre verdt enn liv i USA eller Norge?

– Skal vi tolke menneskeslektens handlinger opp gjennom historien, så ser vi den tendensen.

Gal retning. Når det ikke utvikles vaksiner og medisiner mot disse sykdommene, så rettes gjerne anklagene mot den grådige legemiddelindustrien fra mer radikalt hold, ifølge Gunnar Aksel Bjune.

– Det er en global trend at all legemiddelutviklingen overlates til kommersielle aktører. Det har stort sett vært en stor suksess, men gir enkelte problemområder. Det gjelder sjeldne sykdommer og sykdommer som bare rammer fattige. Her er det ikke noe marked, bare et behov . Derfor må myndighetene og det internasjonale samfunn ta ansvar, eller så risikerer man at smitte sprer seg, sier han.

Roten til ondet er det globale ulikhetsproblemet, mener professoren.

– Der du har isolerte, marginaliserte grupper som ikke har tilgang på helsevesen og moderne medisin, vil du stadig ha grobunn for slike sykdommer. Når det gjelder utvikling av vaksiner og medisiner er systemet veldig globalisert, så det er lite et enkelt land kan gjøre. Først og fremst gjelder det å bidra til å påvirke den internasjonale diskusjonen, noe Norge har gjort en imponerende innsats med, sier Bjune, og legger til:

– Men jeg tror at de fleste vil være enige i at det langsomt går i feil retning.

Dårlig helsevesen. Det står i tillegg dårlig til med helsevesenet i land plaget av oversette sykdommer, ifølge professoren.

I land som USA og Norge investeres årlig over 8.000 dollar i helsetjenester per innbygger. I de ebolarammede landene er tallet 100 dollar, ifølge Verdensbanken.

Bjune mener mye kan gjøres med et enkelt og billig helsevesen sett med norske øyne.

– Men da må det legges opp slik at tilbudet blir likt til alle. Mange fattige land viser derfor interesse for den norske modellen, sier Bjune.