– Ebola-rammede land har begrensede ressurser

Helseminister Bent Høie (H) håper norske leger og sykepleiere ikke vegrer seg for å dra til ebola-områder selv om en norsk feltarbeider er smittet av sykdommen.

– Verdenssamfunnet er avhengig av at helsepersonell tar denne risikoen, sier han til NTB.

En norsk kvinne som jobbet for Leger Uten Grenser i Sierra Leone, ble søndag diagnostisert med ebola. Mandag var hun på vei hjem til Norge for behandling.

– Vi er veldig takknemlig for at norsk helsepersonell tar på seg den tunge oppgaven det er å bidra i disse områdene med den risikoen det innebærer, sier Høie.

LES OGSÅ: Norsk hjelpearbeider smittet av ebola

– Plikt til å stille

Høie har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å rekruttere mellom 40 og 60 helsepersonell som skal gå inn i et innsatsteam under britisk ledelse. Han håper ikke det norske smittetilfellet nå vil vanskeliggjøre jobben med å rekruttere personell.

– Når en norsk statsborger er smittet, så kommer det nærmere på oss alle sammen. Også blant helsepersonell vil det være mange som vil tenke ekstra grundig gjennom dette, sier Høie.

Han minner om at de ebola-rammede landene har begrensede ressurser til å bekjempe epidemien.

– Vi har en plikt til å stille opp i en så alvorlig situasjon som vi nå er inne i, sier helseministeren.

LES OGSÅ: Norge dobler støtten til kampen mot ebola

Ikke imponert

Regjeringen varslet mandag at den vil øke pengestøtten til ebolakampen med 89 millioner kroner til nærmere 184 millioner kroner. To større feltsykehus stilles til rådighet samt telt og en nødhjelpsleir for inntil 500 mennesker.

Smittvernekspert Preben Aavitsland er kritisk til regjeringens respons.

– Innsatsen er for liten og kommer for sent. Regjeringen har vært altfor treg, sier smittevernekspert Preben Aavitsland til NTB.

– Regjeringen må få på plass et system som kan rekruttere norsk helsepersonell, med god lønn og gode forsikringsordninger. Dette burde vært gjort for lengst, tilføyer den tidligere statsepidemologen og beredskapsdirektøren i Folkehelseinstituttet.

– Det er god grunn til å evaluere både innsatsen til FN, de internasjonale organisasjonene og enkeltland, men det er ikke tiden for det nå. Det må vi gjøre når vi har fått kontroll over situasjonen, sier Høie i en kommentar til kritikken.

LES OGSÅ: – Reddes ikke av donasjoner

Eksperimentell medisin

I løpet av to uker forventer legene ved Oslo universitetssykehus å kunne si om en ebolasyk pasient blir frisk eller ikke.

– Men vi tar én time av gangen i slike tilfeller, sier avdelingsleder Dag Kvale ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus til NTB.

Sykehuset åpner for eksperimentell behandling, men Kvale er klar på at det er knyttet betydelige etiske og juridiske problemstillinger til dette .

– Ingenting av dette er hyllevare, og ingenting er skikkelig dokumentert på mennesker. Det er en potensiell risiko ved å gi slike medikamenter, sier Kvale.

Det dreier seg om blodplasma fra ebolapasienter som har beseiret sykdommen, en form for influensamedisin samt to varianter av antistoffer produsert i tobakksplanter. Dette siste alternativet er det mest aktuelle. Metoden har alt vært utprøvd på to amerikanske ebolapasienter.

– Antistoffer er vanligvis trygt, men det er en viss fare for bivirkninger også her, sier Kvale.

LES OGSÅ: – Epidemien sprer seg som ild i tørt gress

Leter etter svar

– Det er en tung dag for alle oss i Leger Uten Grenser. Vi har tett kontakt med vår kollega og vedkommendes familie, sa hjelpeorganisasjonen generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn på en pressekonferanse mandag.

Hun sier organisasjonen nå jobber med å finne ut hvordan feltarbeideren pådro seg smitte, men legger til at intet tyder på at rutiner er brutt.

Helsedirektør Bjørn Guldvog mener smittefaren er liten i Norge, til tross for at sykdommen nå har kommet til landet.

– Vi tror det er liten mulighet for at sykdommen vil smitte videre her i landet. Norsk helsetjeneste er godt forberedt på å behandle pasienter med ebolavirus, sier han.