Ebola på retur

– Den gode nyheten er at spredningen ser ut til å stabilisere seg i Vest-Afrika og at faren for utbrudd i Norge, Europa eller USA nå er svært liten. Den dårlige nyheten er at vi ikke kan være­ trygge før det aller siste tilfellet av ebola er tatt hånd om, sier professor Paul Richards.

LES OGSÅ: Innfører visumnekt for ebolarammede land

Dramatisk

Den britiske antropologen er en av verdens fremste­ eksperter på Vest-Afrika,­ og spesielt Sierra Leone,­ som ved ­siden av Guinea og ­Liberia er hardest rammet. Han og forskerektefellen Esther Mokuwa­ fra Sierra Leone har hatt et dramatisk siste halvår.

– Jeg utførte senest i vår felt­arbeid i grenseområdene mellom Sierra Leone, Guinea og Liberia, også i landsbyen der det første tilfellet av ebola ble oppdaget kort tid etter at jeg var der, sier Mokuwa.

Med stor slekt i Sierra Leone har hun følt på den daglige redselen for det svært dødelige ­viruset, som tok både de rammede landene og det internasjonale samfunn fullstendig på sengen.

– Selv hadde jeg knapt hørt om ebola før dette utbruddet, og hadde ingen anelse om at det kunne dukke opp i hjemlandet mitt, sier hun.

Rett vei

Ifølge lederen for FNs nødhjelpsrespons på ebola i Vest-Afrika, Anthony Banbury, er det nå en gledelig utvikling der færre blir smittet og færre dør av ebola i regionen.

LES OGSÅ: Forsvarer å gi bibler til ebolasyke

Paul Richards og Esther ­Mokuwa tror at epidemien i beste fall kan brenne ut i ­løpet av tre til seks måneder. Det er ­likevel for tidlig å si at ikke spredningen kan ta seg opp igjen i Vest-Afrika, og i verste fall sette­ store deler av regionen i karantene.

– Verden var totalt uforberedt og uten kapasitet til å håndtere­ denne epidemien, fordi den ­artet seg annerledes enn tidligere, begrensede utbrudd i isolerte landsbyer. Denne gang har spredningen gått rekord­raskt langs veier, fra forsteder og inn til de store byene, sier­ Richards.

Har lært

Richards mener verden nå har lært, og at vi aldri mer vil oppleve den ekstreme faren for rask ebolaspredning som vi har sett i høst. Det var på nippet til at epidemien fikk fotfeste inn i det folkerike Nigeria, noe som ville blitt katastrofalt.

Richards og Mokuwa peker på flere forhold for å vinne kampen mot ebola:

Det trengs langsiktig inter­nasjonal innsats og fortsatt vaksine­utvikling. At det går rett vei må ikke bety at vi slapper av.

Det nytter ikke å presse vestlige, ferdigsydde løsninger på et afrikansk problem. Lokalsamfunnene må i mye sterkere grad få formulert sine behov og selv få en forståelse for hvordan risikoen best kan håndteres.

Mobilnettet må bygges ut og utbredelsen av mobiltelefoner må utnyttes bedre, både til samtaler mellom eksperter, helsepersonell og pasienter, og til å bruke trafikkdata om mobilbruk som kan kartlegge utbrudd og spredning.

Både det internasjonale samfunn og landene selv må bidra til en kraftig oppgradering av helsesektoren. Manglende ­kapasitet, ekspertise og hygiene har medvirket til ebola-spredning og at pasienter med andre sykdommer også rammes hardt.

LES OGSÅ: 400 frivillige nordmenn vil kjempe mot ebola

WHO-refs

Generaldirektør Margaret Chan i Verdens helse­organisasjon (WHO) bruker harde ord om hvor svakt forberedt verden var på utbruddet, nesten 40 år etter at det første gang dukket opp:

– Hvorfor står helsepersonell med tomme hender, uten en vaksine eller en kur? Insentivene til forskning og utvikling har vært praktisk talt ikke-eksisterende. En profittdrevet industri investerer ikke i produkter som markedene ikke kan betale for.

De siste månedenes dramatikk har fått fart på vaksineforskningen.­ Senest denne­ uken startet Universitets­sykehuset i Lausanne i Sveits testing av en vaksine på frivillige. I Frankrike utvikles en test som i løpet av et kvarter kan gi svar på om pasienten er smittet.

I går forpliktet EU og legemiddelfirmaer seg til å investere­ drøyt 2,4 milliarder kroner i forskning på ebola, primært for å framskynde testing og produksjon av potensielle vaksiner.

– Epidemien har vært en enorm vekker, selv om den har fått preg av noe nesten ­like farlig: EPR – ebola panikk­reaksjon, sier Richards, som i regi av ­Universitetet i Oslo forleden var i Oslo for å snakke om epidemien­ i et sosiokulturelt ­perspektiv.