– Det må være lov å oppfordre til terror

Mandag ble mullah Krekar dømt til fem års fengsel, blant annet for å ha oppfordret til terror. I helgen skal Krekar, via et nettsted, ha oppfordret til handling mot norske interesser i utlandet, og spesifikt nevnt norske politifolk. I går ble han pågrepet av politiet.

Krekar hadde trolig ikke blitt hanket inn om forsker ved Universitetet i Stavanger (UiS), Kristian Skagen Ekeli, fikk bestemme. Ekeli mener nemlig at det bør være tillatt å oppfordre til terrorisme i stabile demokratier som Norge. I dag er det forbudt å offentlig oppfordre til straffbare handlinger.

LES OGSÅ: Krekar skal ha truet Bondevik med døden

Vil utvide ytringsfriheten. – Sunne, liberale demokratier forutsetter fri og åpen meningsutveksling. Meningene kan krenke personer og grupper og være helt etisk forkastelige, men lovverket bør ikke forby dem, sier Ekeli til UiS-bladet Univers.

Ekeli har bakgrunn fra politisk filosofi, og har skrevet to omfattende vitenskapelige artikler om anti-demokratiske gruppers politiske rettigheter. Ifølge forskeren bør politiske ytringer bare begrenses når de kan skape en overhengende fare for terrorhandlinger.

– Et forbud vil hverken fjerne ekstremistisk tankegods, eller stoppe ytringer som oppfordrer til terrorisme. Forbudet driver ytringene inn i lukkede rom, der de får stå uimotsagt, hevder Ekeli.

Dette kan igjen føre til at ekstremismen forsterkes, og kan også gjøre det vanskelig å identifisere personer og grupper som utgjør en fare, påpeker han.

DISKUTÈR: Helt greit med oppfordring til terror?

Ikke irrasjonelt tankespinn. Ekeli understreker at selv om offentlige oppfordringer til straffbare handlinger trolig øker sannsynligheten for at noen vil bryte loven, så bør ytringsfriheten veie tyngst.

– Det er liten tvil om at mange ytringer kan være farlige. Spørsmålet er om det utgjør en tilstrekkelig tungtveiende grunn til at staten skal sensurere dem, sier UiS-forskeren.

Ekeli avviser at oppfordringer til terror ofte er grunngitt i irrasjonelt tankespinn, og derfor ikke hører hjemme i det offentlige rom.

– Ytringene er ofte basert på ideologi som reflekterer en dyptgående politisk misnøye. I liberale demokratier bør dette tas alvorlig, ikke fordrives, sier han.

DISKUTÈR: Er fem års fengsel nok?

– Trenger begrensninger. Ekeli møter motstand fra stipendiat ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo (UiO), Anine Kierulf. Hun er tidligere advokat og dommerfullmektig, og mener at det er demokratisk forsvarlig med visse begrensninger på ytringsfriheten.

– Ytringer som oppfordrer til vold kan undergrave demokratiet, ved at folk trues eller skremmes til taushet, påpeker Kierulf.

Kristian Skagen Ekeli kunne ikke stille til et utdypende intervju i Vårt Land denne uka.