Nyheter

Det grønne mennesket

Stortingets nyeste parti er en fargerik allianse. Spørsmålet er hvilket menneskesyn de har.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har opplevd en eventyrlig vekst de siste årene. Ved forrige stortingsvalg fikk de sin første representant på Stortinget og partiet ligger an til å gjøre et svært godt lokalvalg til høsten.

MDG appellerer til mange fordi skiftende regjeringer har vist seg nærmest handlingslammet i møte med det Stortinget har kalt «vår tids største utfordring», nemlig de menneskeskapte klimaendringene. Samtidig er det et gryende opprør mot en forbrukerkultur som mangler bærekraft og som setter levestandard foran livskvalitet.

Partiet samler viktige motkulturer: De som vil omstille samfunnet i retning av mer økologisk bærekraft, protesterer mot materalismen og ønsker seg mer tid til det som er viktigst i livet. Resultatet er en fargerik allianse. På MDGs valglister finner vi alt fra den lett militante dyrevernsaktivisten, den alternative konspirasjonsteoretikeren og den hasjrøykende narkoliberaleren, til den beinharde ateisten, den kristne idealisten og «Korsvei»-deltakeren.

En tynn suppe

Fargerrike allianser har ofte det til felles at de er enige om noe, men uenige om mangt. MDG har sterkt eierskap til én sak, miljøkampen. Den forener på tvers av mange ideologiske tilhørigheter. Spørsmålet er om buketten av MDGere som nå stiller til valg, egentlig har så mye til felles i andre, grunnleggende ideologiske spørsmål.

Jeg mener at menneskesynet er det viktigste i et hvert partis ideologiske fundament. Alle ideologier bygger på en bestemt oppfatning av menneskets verdi og grunnleggende egenskaper. Menneskesynet har dyptgripende implikasjoner for hvilken status man tillegger mennesket og hvordan man mener samfunnet skal organiseres.

Hva MDG mener om mennesket, er imidlertid høyst uklart. Partiets prinsipprogram gir oss få svar. «Miljøpartiet De Grønne har som utgangspunkt at menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen», er det eneste partiet skriver om temaet.

Det er en tynn suppe, men gir likevel en pekepinn på at MDG definerer seg som en del av den «grønne ideologien». En viktig fellesnevner for denne bevegelsen er at mennesket sidestilles med andre skapninger i naturen. Mennesket skal ikke ha noen særstatus, men betraktes som en del av naturen på linje med andre livsformer.

LES OGSÅ: – Setter klima på vent

Unikt

Den grønne ideologien utfordrer en grunnleggende tanke i moderne religiøs, filosofisk og politisk tenkning: et antroposentrisk menneskesyn.

I alle de store monoteistiske verdensreligionene betraktes mennesket skapt i Guds bilde og er gitt en særstaus. I Salmenes bok omtales mennesket «lite lavere enn Gud» og med en «herlighet og ære» som skiller det fra andre levende vesener. Ideen om mennesket som unikt har også dype røtter i gresk filosofi. Gjennom hele filosofihistorien har ulike tenkere begrunnet hvorfor mennesket skiller seg fra dyrene.

Dette menneskesynet er et viktig premiss for tanken om at mennesket har spesielle rettigheter, noen menneskerettigheter, som andre skapninger ikke har.

For noen er imidlertid tanken om mennesket som enestående kun antroposentrisk hovmod. Charles Darwin viste oss likheten mellom menneskene og dyrene. Mennesket og sjimpansen deler 98,7 prosent av det samme arvestoffet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Den humane prioritet

Finnes det egentlig noen grunn til å tilkjenne mennesket en mer grunnleggende verdi enn andre skapninger? For mange som bekjenner seg til grønn ideologi, er svaret nei.

Det vil imidlertid kunne få alvorlige konsekvenser for menneskesynet og menneskeverdet dersom man trekker grønn ideologi og økofilosofisk tenkning for langt.

Alt liv har en egenverdi og dyrene skal behandles med respekt, men mennesker og dyr har ikke samme verdi. Dyremishandling er alltid tragisk, men mishandling og overgrep mot mennesker vil alltid være mer alvorlig.

For vårt samfunn er det helt avgjørende å opprettholde den humane prioritet. En nyfødt jente og en kattunge er ikke likestilte og likeverdige. Det er mer tragisk når menneske blir drept i Syria, enn når en hund blir skutt av en bonde i Norge. Og norsk hvalfangst kan ikke sammenlignes med nazistens krigsforbrytelser, slik den militante dyreverneren Paul Watson gjorde på 90-tallet.

Ideen om menneskets særstatus betyr ikke at mennesket skal herse med naturen, men gjør det legitimt at mennesket forvalter naturen til beste for seg selv, sine medmennesker og fremtidige generasjoner.

MDGs kamp for miljø, bærekraft og livskvalitet er lett å sympatisere med. Men det er på menneskesynet ideologien skal kjennes. Vil våre grønne, norske politikere stå opp for menneskets spesielle status?

Erik Lunde er leder for Kristendemokratisk forum og toppkandidat på KrFs liste til kommunevalget i Oslo

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter