Nyheter

Den gang vi boikottet OL

Norge nektet å delta i OL i Moskva for tredve år siden. – En så omfattende boikott kommer neppe til å hende igjen, sier forsker.

Denne uka er det 30 år siden Norge ble med i den internasjonale boikotten av Moskva sommer-OL. Årsaken var at den røde armé invaderte Afghanistan året før.

– Vi må se hendelsen i lys av den kalde krigen. Boikotten var i stor grad en symbolsk handling. OL ville neppe bli brukt så politisk i dag, sier førsteamanuensis i sammenlignende politikk, Terje Knutsen ved Universitetet i Bergen.

Afghanistan. Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979. Invasjonen førte til en opptrapping av den kalde krigen, som hadde vært inne i en rolig fase siden Cuba-krisen i 1962. USA var ikke direkte med i krigen, men støttet Mujahedin med våpen og militært utstyr. Sovjetunionen trakk seg ut først i 1989.

– Hele 64 vestlige land deltok i boikotten. Den største konsekvensen var kanskje at kommunistlandene boikottet det neste OL som ble holdt i Los Angeles fire år senere.

Dette er typisk for den kalde krigen. Når Vesten boikottet, skulle Øst Europa gjøre det samme. Det samme gjalt når USA utviste spioner. Du kunne være sikker på at Sovjet svarte med samme mynt, sier Knutsen.

Gullrush. Beslutningen om boikott av Moskva OL ble den gang tatt av Norges Idrettsforbund. Norges Olympiske komité stemte for norsk deltagelse.

På tross av den store boikotten gjorde seks land sin OL-debut i 1980, blant annet Angola, Botswana, Jordan og Mosambik. Sovjet tok enormt mange gull under mesterskapet.

– Å vinne mange gullmedaljer var kanskje enda viktigere den gang. Kommunistlandene ville vise styrke utad, samt legitimere sitt styresett innad. Det foregikk en systematisk doping av utøverne. Mange liv endte med tragedie, tenk bare på alle kvinnene som nærmest ble til menn etter år med steroider. Disse er helt glemt for den innsatsen de gjorde for fedrelandet, hevder Knutsen.

Tradisjon. Politikk og boikotter er en del av den olympiske tradisjon. I 1948 ble det gjennomført sanksjoner mot Tyskland og Japan, som verken fikk delta under sommer- eller vinter-OL det året. Under München-OL ble 11 israelske idrettsutøvere drept, og da Barcelona hadde sommerlekene i 1992 fikk ikke Jugoslavia delta på grunn av den brutale borgerkrigen.

De siste årene har det ikke vært noen større boikotter eller sanksjoner i olympisk sammenheng. Riktignok åpnet både KrF og SV opp for I forkant av Kinas OL i 2008 boikott av lekene.

Men ifølge Terje Knutsen kan ikke dette sammenlignes med Norges standpunkt i 1980.

– Den kalde krigen gjorde slike handlinger mulig. Landene var lojale mot sine allianser. Det var legitimt at idretten ble så politisert. I dag er Kina en svært viktig handelspartner for alle land. Kina er en ettpartistat som driver kraftig assimileringspolitikk, som medfører til brudd på menneskerettighetene. Men det spørs om ikke god handelsforbindelser er viktigst for de fleste land.

– Kan det skje igjen?

– Det er farlig å spå om fremtiden. Men du skal ikke se bort fra at en boikott kan skje dersom det oppstår en hendelse a la massakren på Den himmelske freds plass i 1989 i forkant av et OL arrangement, avslutter Knutsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter