Nyheter

– Demokratiikonet Suu Kyi har tapt sin kraft

De militære lederne i Burma har lykkes med å nøytralisere sin fremste kritiker Aung San Suu Kyi, mener journalist og Asia-kjenner.

Svensken Bertil Lintner, som har fast base i Bangkok og har fulgt utviklingen i landet i årevis, sier mange burmesere er skuffet over nobelprisvinneren Suu Kyis opptreden etter at hun ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i april i fjor.

– Spiller ikke engang. – Hun spiller ikke engang rollen som opposisjonspolitiker. En opposisjonsleder skal gå imot regjeringen, foreslå alternativ politikk og ha en annen agenda. Hun gjør ikke det. Hun har ikke sagt noe av betydning, hevder Lintner i et telefonintervju med NTB.

Han har heller ingen tro på at de militære lederne er innstilt på virkelige endringer av styresettet.

– De har forandret sin tilnærming til politikk, mediene og Suu Kyi, ikke fordi de ville gi fra seg makten, men for å beholde den.

Effektivt symbol. At Suu Kyi slapp ut av husarrest og fikk stille til valg ble av mange i Vesten tolket som et tegn på at Burmas militære har innsett behovet for reformer. Lintner, som er anerkjent for sin kunnskap om Burma og regionen, er sterkt uenig.

– Militærledelsen har oppdaget at Suu Kyi er mye mer harmløs nå som hun er i nasjonalforsamlingen. I husarrest var hun et mer effektivt ikon og symbol på motstand, sier han.

Blant Suu Kyis kritikere er også Oo Win Tin, en av veteranene fra demokratibevegelsen og medlem av partiet hennes, Den nasjonale demokratiligaen, ifølge Lintner.

– Han sa at de militære utnytter Aung San Suu Kyi, referer journalisten fra en samtale.

Miste støtte? Lintner tror den avholdte demokratiforkjemperen vil miste støtte fra folk flest om hun ikke forandrer seg.

Inger Lise Husøy, daglig leder i Den norske Burmakomiteen, er uenig i kritikken.

– Jeg synes hun har balansert en veldig vanskelig situasjon, det var store forventninger om at hun skulle gå løs på alle problemer umiddelbart. Jeg tror at hun gjør en god del ting som ikke er kjent for offentligheten, sier hun.

Husøys kontakter i landet kaller det for en «risky business», men setter sin lit til Suu Kyi.

– Jeg har fortsatt tiltro til at hun vurderer hva som er riktig å gjøre, så får historien dømme om hun har gjort det riktige, sier Husøy.

Burmakomiteen er forsiktig optimistisk til utviklingen. De tror det er reell vilje til endring hos lederne i Burma og mener det er viktig at man ikke utløser motkrefter mot prosessen.

Strategi, ikke demokrati. Både USA og EU, så vel som Norge, har rost militærjuntaen for det de ser på som en demokratisk utvikling i landet. Lintner kaller dem naive.

– Det er bare utlendinger som tror det er grunnleggende endringer. De forstår ikke hvordan det militære fungerer og hvordan de utøver sin makt, sier Lintner.

Han mener USAs hovedhensikt med å bygge opp forbindelsene til Burma er strategiske og hevder president Barack Obama bare later som han er opptatt av demokrati og menneskerettigheter.

Årsaken til at amerikanerne har lagt om kursen overfor den tidligere så brutale militærstaten i hovedsak er frykten for Kinas innflytelse. Etter at juntaen inngikk en militær allianse med Nord-Korea og man fryktet et atomsamarbeid mellom de to isolerte statene, besluttet amerikanerne å endre strategi.

Ønsket samarbeid. Lintner viser til en kongress om Burma han var invitert til høsten 2010, arrangert av National Defense University i USA.

– Ingen nevnte menneskerettigheter og demokrati med ett ord, sier han.

– Det var bred enighet om at man måtte endre politikk, for dersom man fortsetter å presse og kritisere vil man bare dytte dem (juntaen, red.anm.) enda mer over i kinesernes og nordkoreanernes hender, sier Lintner.

Militærjuntaen ønsket på sin side å bli mindre avhengige av Kina, de fryktet for sin selvstendighet.

– De ønsket et samarbeid med amerikanerne og prisen de måtte betale var en viss grad av liberalisering, sier Lintner.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter