Politikk

Dåvøy og Meltveit Kleppa formaner etterfølgere om bioteknologi

Når stadig flere ting blir teknisk mulig, må politikerne sette riktige etiske grenser, mener de to avtroppende stortingsprofilene Laila Dåvøy og Magnhild Meltveit Kleppa.

I dag er siste møtedag på tinget og flere stortingsprofiler rydder kontoret og takker for seg. Blant dem er Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa og KrFs Laila Dåvøy. Til sammen har damene brukt nærmere 35 år av livet i Storting og regjering.

Nå skal politikerne gi stafettpinnen videre. De mener den største, etiske utfordringen i fremtiden er helt klar:

– Det er bioteknologi, bioteknologi, bioteknologi, sier Dåvøy og får støtte fra Kleppa.

– Ja, der er vi helt på linje. Stadig flere ting blir teknisk mulig, da blir utfordringen å sette de riktige grensene, sier Kleppa.

Begge er enig om at teknikken ikke må gå foran etikken og at politikerne må være på vakt slik at ikke ny teknologi tar overhånd.

Snudde om ekteskapslov. Blant stridssakene fra tiden i rikspolitikken har vært felles ekteskapslov som ble vedtatt av Stortinget i 2008. Dåvøy og KrF var klare motstandere og argumenterte heftig mot en ny lov. Kleppa på sin side var først enig med Dåvøy, før hun ombestemte seg. En av dem hun rådførte seg med i prosessen var sønnen Håvard.

– Hadde du sagt nei til felles ekteskapslov hvis ikke sønnen din var homofil?

– Det blir en teoretisk problemstilling. Jeg gikk til valg i Rogaland i 2005 på nei til den nye ekteskapsloven, men etter hvert skjønte jeg at dette betydde mer for homofile og lesbiske enn jeg tidligere hadde trodd, sier Kleppa og fortsetter:

– Klart at samtalene med Håvard var både nyttige og tankevekkende. Jeg trengte tid på prosessen.

Fikk mange brev. Hun kom frem til at Gud er rausere når det kommer til stykket enn mange av hans bakkemannskap.

– Det som kanskje har betydd mest for meg i ettertid er at jeg vet jeg har vært til hjelp for mange andre foreldre med homofile barn som fikk ryddet i sin tankegang. Jeg har fått så mange brev og e-poster med takk for at vi stod fram. Jeg vet det er homofile som har et lettere liv nå fordi de ble akseptert hjemme, sier Kleppa.

Tidligere har Kleppa stått fram og fortalt at hun har mottatt flere hatbrev med kraftig innhold etter at hun snudde i homo-ekteskapssaken.

Over og ut. Etter flere år i Storting og regjering synes de tiden som ministre var kronen på verket. Da hadde de hånden på rattet, tok initiativ og drev politikken fremover. Samtidig er begge nå klare for et nytt kapittel.

– Jeg er forberedt på dette. Planen var hele tiden å holde på til jeg var 65 år, sier Dåvøy som nå går i tenkeboksen før hun bestemmer seg for hva hun skal fylle dagene med fremover.

– Jeg trodde denne uken ville være mer vemodig. Når perioden nå er over er jeg lettet og føler jeg har gjort mitt, sier Kleppa som tar over som Fylkesmann i Rogaland i november.

Frustrert i opposisjon. Mens Kleppa har vært statsråd i fem av de siste åtte årene med en flertallsregjering, gikk Dåvøy gått fra ministerjobb til stortingsrepresentant for en opposisjon i mindretall. Likevel vil ikke Dåvøy kalle tilværelsen på Tinget for «skyggenes dal».

– Nei, det er det ikke. På Stortinget kommer man i kontakt med folk på en helt annen måte. Men det er klart, det har vært frustrerende flere ganger å være i mindretall. Veldig ofte stemmes gode forslag ned, eller regjeringen svarer at de er i gang. Man skulle jo tro de var i gang med alt mulig, sier Dåvøy.

– Regjeringen er i gang med mye, svarer Kleppa med et smil.

– Det er de ikke, konkluderer Dåvøy.

Den enkeltsaken hvor Dåvøy er mest skuffet over regjeringen er at de, ifølge henne, ikke har fulgt opp verdighetsgarantien for eldre som var forlik mellom regjeringen, KrF og Venstre våren 2009.

Hybelliv. – Hva vil dere savne fra hybellivet i Oslo?

Savne ved hybellivet, spør Dåvøy undrende og blir avbrutt av Kleppa.

– Jeg kommer ikke til å savne noen ting med hybellivet, men på den andre siden skal jeg rett på en ny hybel i Stavanger når jeg blir Fylkesmann. Det blir for langt å pendle til Hjelmeland, sier Kleppa.

– Hvordan har det vært å møte mannen bare i helgene?

– For oss har det egentlig vært en fordel. Vi får en slags følelse av å være nygift hver helg, sier Kleppa lattermildt.

– Så dere har vært nygift i tjue år?

– Ja, det har vi, sier Kleppa.

Barnebarna venter. – Vi jobber veldig mye på stortinget, mange vet kanskje ikke hvor mye jobb det er, særlig når man er i et lite parti. Når man er alene i en komité må man forberede alle debattene, ta alle mediehenvendelsene, gå på alle komitémøtene. Man jobber hele tiden. Så jeg har flere ganger sagt til mannen min, at egentlig er det greit at ikke han sitter hjemme og venter på meg, sier Dåvøy.

Nå venter barnebarna på at bestemor Dåvøy kommer hjem.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk