Dataekspert frykter flere uskyldige mistenkes

Belastningen ved å gjennomleve å  være uskyldig mistenkt i en straffesak vil være stor. Det frykter Gisle Hannemyr, dataekspert og lektor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

For å illustrere Hannemyrs frykt: Tenk deg at du var 200 meter fra der Nokas-ranet fant sted i Stavanger. Om datalagringsdirektivet da var innført, kunne politiet gått gjennom dine historiske telefon-, internett- og e-post-data. De kunne kanskje ha funnet ut at du det siste halve året en gang i uka var i kontakt med en ransmann på e-post. Dette kunne gjelde noe så banalt som at du driver en nettside om et interessefelt som raneren er interessert i, og som sender jevnlige nyhetsbrev. Datalagringsdirektivet krever ikke lagring av innhold, så da blir du plutselig kalt inn til avhør.

Om du i tillegg en gang hadde ringt en av de andre ransmennene i forbindelse med et bilkjøp for noen måneder siden, kunne politiet ha funnet ut det også. Plutselig kan det være at du er en av de sentrale mistenkte.

Flere skyldige. Politiet vil ved hjelp av det mulig kommende direktivet kanskje ha mulighet til å finne flere skyldige, men Hannemyr påpeker at det også er en fare for at mange flere uskyldige kan bli underlagt politiets søkelys og de belastningene det fører med seg.

– Om politiet får etterforske personer som er utenfor mistanke etter at direktivet er innført, vil man på grunn av økningen på hva som skal lagres og den lengre lagringstiden, risikere å gå over fra taktisk etterforskning til et overvåkingssamfunn, sier Hannemyr som advarer mot at politiet skal få lov til å bruke datalagringsdirektivet mot personer som ikke er under skjellig grunn til mistanke.

Politiet har også per i dag lov å sjekke trafikkdata (se faktaboks) fra blant annet mobiltelefon ved alvorlige forbrytelser. Også personer som ikke er mistenkte, men som kan tenkes å sitte med interessant informasjon, må finne seg i å bli sjekket.

Men om Datalagringsdirektivet blir innført i Norge vil langt mer blir lagret, og det som blir lagret i dag, vil bli lagret mye lenger. I regjeringens høringsnotat om direktivet ber de høringsinstansene vurdere om politiets mulighet til å etterforske ikke-mistenkte skal innskrenkes. Det er politiet ikke enig i og mener det kan skade deres etterforskning (se nedenfor).

Analyse. All den nye informasjonen politiet kan få tilgang til, kan brukes i det som kalles strategisk informasjonsanalyse eller «data mining» (se faktaboks). Man bruker kraftige datamaskiner til å gå gjennom store mengder av data og prøver å finne nyttige sammenhenger. Det kan sammenlignes med et slags puslespill, hvor man setter brikkene sammen og finner et nytt bilde.

Hannemyr lister opp fire konsekvenser han frykter slik «data mining» kan gi:

– Et svært stort antall personer blir underlagt analyse.

– Politiet får muligheten til å kartlegge personers sosiale nettverk.

– Pressens kildevern trues. Man kan finne hvilke personer som har kommunisert med og vært i nærheten av journalister og redaksjonslokaler.

– Faren er forholdsvis stor for at uskyldige blir trukket inn i etterforskningen.

Til å stole på? I tillegg til faren for at politiet i god tro kan mistenke feil personer, mener Hannemyr at det er farlig å legge til rette for noe som kan misbrukes.

– Stoler du ikke på norsk politi?

– Jeg har ganske stor tiltro til norsk politi og har ingen mistanker mot dem. Mine holdninger er prinsipielle. Man trenger ikke legge til rette for en infrastruktur som kan åpne for misbruk og man skal ikke friste folk unødig.

«Voldtekt og drap». Seksjonssjef Morten Hojem Ervik i Politidirektoratet mener at politiet vil få et tilbakeslag etterforskningsmessig om de er nødt til å ha skjellig grunn til mistanke mot en person for å få tilgang på trafikkdata:

– I dag, for eksempel i drapssaker og overfallsvoldtekter hvor man ikke har noen spor å gå etter, henter politiet inn trafikkdata. Ingen har rettet kritikk mot at politiet har gjort det til nå. Vi måtte heller forventet kritikk om vi ikke foretok en slik analyse, sier Hojem Ervik, som mener datalagringsdirektivet er svært viktig for politiet.

– Om vi opprettholder situasjonen slik den er i dag ville ting være rimelig greit, men om flere og flere benytter seg av forhåndsbetalt telefon, vil vi stå uten disse dataene om direktivet ikke blir innført, legger han til.