Bygger ned sjansen for fred i Midtøsten

I dag møtes palestinske og israelske forhandlere på Kong David-hotellet i Jerusalem for å starte den siste fredsprosessen som er initiert av USA. Etter flere meldinger de siste dagene om økt israelsk bygging på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, minsker håpet om en fredsavtale innen ni måneder ytterligere.

– Jødiske bosetninger i okkuperte områder er tredoblet på 20 år. Det er nå 300.000 israelske bosettere på Vestbredden og nær 250.000 i Øst-Jerusalem. Dette er et permanent og økende problem som står i veien for en avtale, sier førstelektor Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo.

Bygger mer. I går ble det kjent at lokale myndigheter i Jerusalem har godkjent 942 nye boliger i en bosetning øst i byen. De nye boligene kommer i tillegg til knappe 1.200 nye bosetterhjem som ble godkjent av Israel søndag.

Da symbolske spadetak ble tatt i en planlagt israelsk bosetning i det sørøstlige Jerusalem søndag, var Israels boligminister Uri Ariel blant de frammøtte. Ariel er selv en jødisk bosetter og motstander av tostatsløsningen.

Utvidelsene skjer til tross for at USAs utenriksminister John Kerry senest søndag beklaget denne politikken, og gjentok at han anser bosetningene som ulovlig.

– Utvidelsen av bosetningene går mot den amerikanske administrasjonens løfter, og truer med å forårsake at forhandlingene kollapser, sa den palestinske tjenestemannen Yasser Abed Rabbo til nyhetsbyrået AFP i går.

Den israelske organisasjonen Fred Nå hevder at landets regjering «gjør alt den kan for å sabotere fredssamtalene, til og med før de har startet».

USA-press. Tuastad mener at når fredsforhandlingene likevel kommer i gang, er det fordi USA har presset på, og fordi både israelerne og palestinerne er redde for å bli sittende med skylden for å trosse USA. Han har følgende analyse av maktspillet og mulighetene for et resultat:

• Israel er sterkt interessert i forhandlinger, fordi det er et nødvendig signal til det internasjonale samfunn om at det ikke er de som står i veien for en fredsløsning. Men israelerne ønsker ingen avtale om en palestinsk stat. Det er ikke flertall i Likud eller resten av regjeringen for en tostatsløsning, heller ikke i befolkningen.

• Palestinerne ønsker en avtale, men de ønsker ikke forhandlinger. De har mistet troen på at forhandlinger fører fram uten at Israel utsettes for sterkere internasjonale sanksjoner og annet press.

• Skulle en avtale likevel komme på bordet, vil den strande på at palestinerne ikke kan tilby Israel den sikkerhet de krever for å akseptere en palestinsk stat, ettersom palestinerne er dypt splittet og Hamas kontrollerer Gaza.

Intet grunnlag. – Forutsetningene for en fredsavtale mangler. Det er ikke mulig for palestinerne å gi Israel den sikkerhet de krever, og i Israel er det ikke flertall for en tostatsløsning som krever at Israel gir avkall på store områder de i dag kontrollerer, konkluderer Tuastad.

Han mener at EU velger riktig strategi når de presser Israel hardere i protest mot fortsatt okkupasjon og utbygging av bosetninger.

Ifølge et nytt EU-direktiv som skal tre i kraft fra årsskiftet, må alle avtaler som inngås mellom EU-land og Israel inneholde en klausul om at de aksepterer at bosetninger på Vestbredden ikke er en del av Israel.

 I praksis vil det forby økonomisk, vitenskapelig, kulturelt og sportslig samarbeid med israelske selskaper, organisasjoner og personer som har fotfeste i okkuperte områder.

Irritert Netanyahu. Israels statsminister Benjamin Netanyahu gav mandag uttrykk for sterk misnøye med EUs politikk da han i Jerusalem møtte Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle. Han mener EU underminerer fredsbestrebelsene.

Israel er verdensledende på ny teknologi, og ønsker blant annet en avtale med EU om å delta i det store forskningsprosjektet Horizon 2020 til 80 milliarder euro.

– EUs nye retningslinjer har herdet palestinske posisjoner. De søker et urealistisk resultat som alle vet ikke kommer til å bli utfallet, og jeg tror dette står i veien for en løsning som bare vil bli nådd ved forhandlinger mellom partene, og ikke gjennom diktat utenfra, sa Netanyahu til Westerwelle.

Sanksjoner. Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad tror at en forsterket sanksjonspolitikk kan vise seg å være eneste mulighet til å få Israel til å komme med nødvendige innrømmelser.

Han påpeker at både EU og andre ser at forhandlingssporet ikke har lykkes med å skape framdrift på de 20 årene siden Osloavtalen ble inngått.

– Kanskje har palestinerne rett når de hevder at det må koste for Israel hvis de skal komme med innrømmelser. Så lenge okkupasjonen blir finansiert utenfra, med internasjonal bistand til palestinerne, så har ikke Israel noen motivasjon til å gi avkall på status quo. Uten kostnader skjer det lite. Alternativet til økonomiske straffetiltak mot Israel kan da bli palestinsk vold, sier Tuastad.