Bygdekjendiser henges ut på nett

På Facebook finnes det nå flere hundre grupper med navn som «Du vet du er fra Rykkinn når...», «Ikke for å skryte, jeg kommer fra Arendal» eller «Den som er en ekte trønder...».

Sidene starter gjerne med humoristiske innlegg og minner, men kan fort ende opp med regelrett uthengig av navngitte personer. I et flertall av gruppene som Vårt Land har sett på er det lærere, bygdeoriginaler og skoletannleger som får gjennomgå.

– Folk må huske på at det de skriver på Facebook er tilgjengelig for 900 millioner mennesker der ute. Selv om du har meninger om tidligere lærere eller bygdeoriginaler, er det ikke greit å dele sånt i den type fora, sier Christian Meyer, seniorrådgiver ved Norsk senter for Informasjonssikring (NorSIS).

Får henvendelser. I skrivende stund bruker mer enn 2,6 millioner nordmenn Facebook. Flere av gruppene hvor man kan dele lokale minner har mer enn tusen medlemmer. Så langt finnes det over 200 ulike grupper.

– Man sitter gjerne foran sin lille dataskjerm og tenker ikke på at det er et helt samfunn som leser det du skriver. Alkoholikere, lærere og bygdeoriginaler som folk husker fra bybildet på 70- og 80-tallet blir gjerne rasket opp og stablet inn på nettet. Det er greit å ha sine meninger, men Facebook er ikke mediet for det. Det er nemlig utrolig lett å søke opp hva noen skriver, sier Meyer.

Han administrerer også tjenesten Slettmeg.no og forteller at han ikke kjenner til at de har fått direkte henvendelser om disse sidene, men at i underkant av 30 prosent av alle som kontakter tjenesten har problemer med Facebook.

Ikke pent. Kollegaene Hege Kartnes Sande, Birgitte Sogn og Elsa Holst valgte i går å spise lunsjen i sola på Youngstorget. Alle har hørt om slike grupper, men bare Sogn er medlem i en om Horten.

– Jeg har faktisk prøvd å sette på plass noen som kom med negative kommentarer i en sånn gruppe. De kommer med karakteristikker av den og den politikeren som har vært på fylla. Det er jo ikke meningen med sånne grupper, påpeker Sogn.

De tre damene er enige om at mobbing ikke er greit på Facebook og at man må være nøye med hva man legger ut. Men de er ikke helt enige om hva som er greit.

– Du har sånn som læreren som vi kalte for «Fishface» fordi ho så ut som en fisk. Det var det noen som skrev. Det var jo morsomt, sier Sogn.

– Men det er ikke pent å skrive, svarer Kartnes.

– Man kan ikke vente at det skal stå om ansiktet ditt åpent på Facebook heller, fortsetter Holst.

Straffes ikke. Ove Skåra, informasjonssjef i Datatilsynet, mener farsotten viser at vi har flyttet samtalene fra middagsbordet og inn på nettet.

– Tidligere sa man sånt med venner eller under middagen. Det er synd at man nå skriver det på nettet. Du må være forberedt på å kunne svare for det du sier når du skriver det på Facebook, sier Skåra.

Han mener det er lite sannsynlig at den omtalen Vårt Land har pekt på er straffbar. Men den er likevel uheldig.

– Det må være veldig ondsinnet for at man skal bære et straffeansvar. Men man må appellere til omtenksomheten. Den billige trøsten er at dette sier nok mer om den som skriver det enn den som omtales. Jeg håper selvjustisen korrigerer når folk går over streken, sier Skåra.

Tilbake på Youngstorget er damene enige med Datatilsynet om at man må være forsiktige.

– Men dere snakker vel om dette rundt middagsbordet uansett?

– Jo, men vi er ikke så mange rundt middagsbordet som på Facebook, konstaterer Sogn.