– Bruker barns helse til å bremse innvandring

– Vi opplever at det offentlige bruker helsetjenesten som et innvandringsregulerende tiltak. Det synes vi er forkastelig, sier Mads Harlem, leder av politikk- og folkerettseksjonen i Røde Kors.

Barneombudet sa for noen uker siden sa til Vårt Land at departementet må se på reglene for helsehjelp til barn uten lovlig opphold i Norge.

LES MER: Baby måtte flykte med utlagt tarm

Barneombud Anne Lindboe får inn saker som tyder på at terskelen for å gi hjelp er for høy og i strid med FNs barnekonvensjon. Lindboe frykter at det er vilkårlig hvilke barn som får helsehjelp og ikke. Hun mener reglene er for uklare, og er kritisk til at leger må vurdere mer enn det de har greie på.

Mads Harlem støtter oppfordringen.

– Røde Kors har prøvd å ta opp dette flere ganger, men opplever ikke at departementet hører på oss. Derfor prøver vi å ta konkrete saker til rettsapparatet for å få domstolenes vurdering av om det norske regelverket er i henhold til Barnekonvensjonen, sier Harlem.

Han understreker at helsehjelp må bli gitt på grunn av medisinske behov, og ikke politiske beslutninger. Mens voksne personer uten opphold i Norge kun har rett til øyeblikkelig hjelp og nødvendig helsehjelp som ikke kan vente, skal barn under 18 år ha tilnærmet full rett til helsehjelp.

– Vi mener likevel at det er en stor uthuling av tilgangen til helsehjelp for barn uten lovlig opphold, sammenlignet med hva andre barn har rett på i Norge, sier Harlem.

Får ikke fastlege

Begrensningene i hvilken helsehjelp barn kan få uten å ha opphold i Norge, er behandling fra private tjenesteytere og tjenesteytere i utlandet. Uten opphold har barn heller ikke rett til fastlege. Det siste mener Harlem er et stort problem.

– Vi har hatt noen saker der vi ser at det er en ekstra belastning for barnet at de ikke har fastlege. Dette mener vi strider mot FNs barnekonvensjon og hensynet til hva som er barns beste.

Harlem tror også at helseforetakene ikke godt nok kjenner reglene for når barn uten opphold skal få helsehjelp.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mener reglene er gode

Stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) stilte nylig skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) hva han vil gjøre for å sikre nødvendig og akutt helsehjelp til mennesker i Norge som ikke har regulært opphold i landet. Hun viste til at det å få helsehjelp handler om grunnleggende menneskerettigheter og legers yrkesetikk.

Bent Høie skriver i sitt svar at han mener at dagens regelverk ivaretar pasienters rettigheter på en god måte. «Ingen skal være redde for at de ikke får øyeblikkelig helsehjelp eller helsehjelp som ikke kan vente, og de som ikke har betalingsevne, skal slippe å betale».

Høie understreker at barn har tilnærmet fulle rettigheter, men at det må være et skille, spesielt for voksne personer, ellers «åpner vi opp for at flere vil oppsøke Norge for å få gratis behandling. Det ville være uheldig (...) Jeg mener det er legitimt å ta innvandringsregulerende hensyn nå det gjelder helsehjelp til voksne, forutsatt at det ikke dreier seg om øyeblikkelig hjelp eller helsehjelp som ikke kan vente».

Høie viser også til at pasienter som mener reglene for helsehjelp blir brutt, kan klage til Fylkesmannen, og at Pasient- og brukerombudet kan gi hjelp til å utforme klagen. Barneombudet har påpekt at behandlingen av slike klager sjelden ser på den skjønnsmessige vurderingene leger gjør, for eksempel om det er best for barnet å få operasjon i Norge.

– Vanskelige avveininger

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Cecilie Brein-Karlsen (Frp), sier til Vårt Land at det ble tatt innvandringsregulerende hensyn da forskriften om rett til helsehjelp til personer uten fast eller lovlig opphold ble vedtatt.

– Dette betyr ikke at helsepersonellet i vurdering av den enkelte sak skal ta slike hensyn. Helsepersonell skal gjøre en faglig vurdering, hvor det utelukkende skal legges vekt på barnets beste, sier hun.

Brein-Karlsen viser til at departementet i rundskrivet nevnt ovenfor gir veiledning om den vurderingen som må gjøres om man skal gi helsehjelp til barn.

– Det er presisert at det vil være en faglig vurdering om hensynet til barnet tilsier at helsehjelp ikke skal ytes. Som eksempler er nevnt tilfeller der helsepersonell har sikker kunnskap om at barnet snart skal forlate landet, og det vil være uforsvarlig å sette i gang en behandling som ikke kan sluttføres. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å vurdere dette, men avveiningen kan ikke detaljstyres i forskrift eller rundskriv. Vurderingen må bero på en medisinskfaglig avveining i hvert enkelt tilfelle, sier Brein Karlsen.

– Er det aktuelt for departementet å gjøre det klarere hvilken rolle legene har i møte med barn uten lovlig opphold i Norge?

– Jeg har forståelse for at dette kan være vanskelig avveininger for helsearbeidere. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor i forskrift presisert retten til helsehjelp for personer uten lovlig opphold i landet. Målet med regelverket er større grad av likebehandling og mindre usikkerhet i helsetjenestene om hvem som har krav på helsehjelp, sier statssekretæren.