Klima

Bretter melkekartonger - men drar på lange flyreiser

Grønn gevinst blir borte i det blå.

En ny undersøkelse viser sprik mellom liv og lære hos norske miljøengasjerte. Forskere fra Cicero Senter for klimaforskning har kartlagt nordmenns holdninger og handlinger når det kommer til miljø. Selv om familier med «grønne» verdier blant annet kildesorterer mer og har lavere forbruk, har de i sum en livsstil som ikke er mer miljøvennlig enn andre familier. Det kommer av at de reiser langt oftere og lengre enn de som ikke tenker miljø, skriver magasinet Klima.

Resultatet er at de har samme energiforbruk som andre familier.

Miljøet taper i familien. Forsker ved Cicero, Kristin Linnerud, som står bak undersøkelsen sammen med professor Erling Holden ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, tror noe av dette kan forklares ved at grønne argumenter taper innad i familien.

– Hvis du har grønne holdninger, kan du for egen regning for eksempel ta bussen i stedet for bil og kjøpe miljøvennlige produkter, men på en del områder tas avgjørelsene kollektivt i familien. Et typisk eksempel på det er ferievalg, og da kan du lett tape diskusjonen når du argumenterer for å reise på hytta i stedet for til sydlige strøk, sier Linnerud.

Hun tror også at de som er flinke til å tenke miljø i hverdagen, unner seg litt ekstra i ferien.

– Vi tror mange fører et slags moralsk miljøbudsjett. Når man ofrer en del i hverdagen for å være miljøvennlig, lurer vi på om man da ønsker seg fri fra det litt tyngende miljøansvaret når man har fri fra jobben.

«Bil, bolig og biff.» Linnerud oppfordrer folk til å bruke miljøvettet der det får utslag.

– Man kan forsøke å skille mellom tiltak som monner og tiltak som er kosmetiske. Å skifte til sparedusj og sparepærer gir veldig små utslag, men når man skal skaffe seg en ny bil, kan man tenke etter om man virkelig trenger en bil nummer to eller om man klarer seg med en mindre bil. Sånne typer beslutninger betyr veldig mye.

Hun får støtte av forbrukerorganisasjonen Grønn Hverdag. De opererer med mantraet «bil, bolig og biff».

– Med det mener vi at vi burde spise mindre kjøtt og bruke mindre energi på oppvarming og transport, sier Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag.

Men hun er også opptatt av at man ikke skal gå rundt med konstant dårlig miljøsamvittighet.

– Når man får dårlig samvittighet blir alt svart og det føles som om ingenting hjelper. Men det er jo summen av handlingene våre som faktisk hjelper.

– Det viktigste er at folk får informasjon om miljøkonsekvensene av handlingene sine, for eksempel hvor mye utslipp en flytur gir. På den måten kan de ta informerte valg, sier Granaas.

Offentlig transport på SMS. Forsker Linnerud tror det viktigste av alt er politikk.

– Det aller viktigste man kan gjøre er å velge de rette politikerne som tør å fatte upopulære tiltak, som å heve avgifter på fly.

Linnerud foreslår også at det legges mer til rette for miljøvennlig transport gjennom for eksempel å anlegge flere sykkelstier eller å opplyse på sms om raskeste vei fra A til B med kollektivtransport.

Men har enkeltpersoners forbruksmønstre egentlig så mye å si i den store sammenhengen?

– På 70-tallet var man mest opptatt av å få til endringer i industrien og lignende, men i dag ser man at en veldig viktig drivkraft bak økningen i miljøutslipp er forbruksøkningen, spesielt transport og feriereiser. Hva hver enkelt av oss gjør, betyr noe, men det er vanskelig å gjøre noe hvis ikke alle andre samtidig gjør noe. Selv de som veldig gjerne vil, får det ofte ikke til, sier Linnerud.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima