Bondelaget: – Grunn til forsiktig optimisme

Da forhandlingene startet, var det stor avstand mellom partene. Bøndenes opprinnelige krav var på 46.800 kroner per årsverk.

Årets avtale har ifølge Landbruksdepartementet en ramme som gir grunnlag for en inntektsøkning på 10,5 prosent i 2014, eller vel 31.000 kroner per årsverk sammenlignet med 2013. Noe av veksten kommer fra 1. juli i år.

Høyere pris til forbruker. Resultatet ble en ramme på 1,27 milliarder. 580 millioner av oppgjøret gis i form av prisøkninger.

– For norske forbrukere har vi beregnet at dette vil koste omtrent 100 kroner mer i året for maten vi produserer, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke.

Han mener en viktig barriere er brutt når bønder i år får 12.000 kroner mer enn andre grupper i samfunnet.

– Dette kan skape en forsiktig optimisme blant bønder og en tro på at regjeringen mener alvor med målet om økt matproduksjon basert på norske ressurser. Dette er en bedre avtale enn på mange år, sier Bjørke.

Årslønn øker til 326.000. Avtalen fører til økte priser og mindre tilskudd i form av overføringer. Dette gjør det ifølge leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg vanskeligere å utjevne forskjellene mellom store og mindre bruk og de spesielle utfordringer knyttet til norske geografiske forhold.

– Diskusjonen i forhandlingene har i hovedsak dreid seg om størrelsen på budsjettoverføringene som i form av tilskudd ville gitt mer til småbrukerne, men en beregnet årslønn etter årets oppgjør på 326.000 kroner er et skritt i riktig retning, sier Furuberg.

Økt matproduksjon. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) betegner avtalen som solid og framtidsrettet.

– Jeg er glad for at regjeringen på denne måten igjen forbedrer rammevilkårene for jordbruket i konstruktiv samhandling med organisasjonene. Vi har en felles forståelse for hovedutfordringene, sier han.

Ifølge landbruksministeren er det storfekjøtt, korn og grøntsektoren som prioriteres i årets avtale.

– Avtalen gir klar forbedring av inntektsmulighetene, som er et hovedvirkemiddel for å nå de landbrukspolitiske målene til regjeringen. Vi tror årets oppgjør vil øke matproduksjonen i Norge med 0,75 prosent, sier Slagsvold Vedum som bekrefter at dette ligger under én prosent årlig vekst som er regjeringens langsiktige mål.

Selvforsyning. Sp-leder Liv Signe Navarsete er fornøyd med oppgjøret.

– Vi har lenge sagt at den norske bonden fortjener bedre betaling for arbeidet som gjøres for fellesskapet. Årets oppgjør er solid og et viktig skritt i riktig retning, sier hun.

SV-leder Audun Lysbakken sier det er avgjørende å sikre økt matproduksjon og selvforsyning i Norge framfor import fra industrielt landbruk i Europa.

– Landbruksoppgjøret er det mest miljøvennlige og solidariske vi kan gjøre for den globale matforsyningen, sier Lysbakken.