Blir hetset hver dag, uansett hva hun skriver

Dagbladets politiske redaktør, Marie Simonsen, mener kvinner i offentligheten er betydelig mer utsatt for sjikane og trusler enn mannlige kollegaer.

– Hetsen er verst hvis jeg berører felt som romfolk, asyl eller likestilling. Det har blitt sånn at jeg får mye uansett hva jeg skriver om. Da får jeg kritikk og sjikane om disse temaene, sier Simonsen.

Hun frykter at mange kvinner holder seg unna av den offentlige debatten på grunn av sjikanen.

– Det er jo sånn at jeg må spørre meg selv om det i 2013 at det er så provoserende at kvinner uttaler seg og har sterke meninger.

SI DIN MENING: Hva mener du om hetsen som rammer kvinnelige debattanter? Si din mening på verdidebatt.no.

Bæsj og øks. Det meste av sjikanen skjer på nettet, men Simonsen har også opplevd fysiske trusler. To av de mest konkrete hendelsene er da hun for noen år siden fikk levert en øks på kontoret, og da hun kom hjem til sitt eget hus og fant avføring på trappa.

– Beskjeden som fulgte med øksa var at den kunne brukes til forsvar, når avsenderen kom etter meg. Det viste seg å være en psykisk syk mann, sier Simonsen.

Hun mener haterne på nettet som regel ikke er voldelige, men at det blir skummelt når psykiatri er innblandet.

Simonsen synes heller ikke det var spesielt hyggelig å finne avføring på sin private trapp. Hun opplever at avsenderen invaderte hennes private svære:

– Dette skjedde mens debatten om romfolket gikk. Jeg kom hjem til en svært menneskelig bæsj på trappa mi. Det er ubehagelig, for da har personen virkelig anstrengt seg, sier Simonsen.

Massivt. Simonsen har blitt vant til at netthetsen er en del av hverdagen, og holder seg stort sett borte fra kommentarfeltene.

– Det er så massivt at man blir litt blind på det. De verste tilfellene av trusler må anmeldes. Jeg prøver å beskytte meg mot hetsen ved å ikke gå inn i kommentarfeltet. Det er jo synd, for det skal jo være en form for interaksjon. Men det oppleves så ubehagelig at jeg ikke har lyst til å senke meg ned i det.

Økt kvinnehets. – Den siste tiden har det blitt mye mer hets rettet mot kvinner. Uansett hva jeg skriver om får jeg hatefulle kommentarer, som ikke nødvendigvis er relatert til det jeg har skrevet om. Det er mer massivt, og hardere språkbruk enn tidligere. Før fikk jeg beklagelser om jeg viste meg i kommentarfeltene, nå blir jeg angrepet, sier Simonsen.

Hun forteller det er stor forskjell på hvilke tilbakemeldinger kvinner og menn i offentligheten får.

– Mine mannlige kollegaer får også kommentarer, men det er mer at de er idioter og sånt. De får ikke den voldsomme og hatefulle retorikken som går på kjønn.

Tapere. Simonsen mener det er farlig å avfeie nett-trollene som lavt utdannede mennesker på trygd, selv om dette ofte stemmer.

– Det er viktig å få frem at mange er helt vanlige mennesker i fast jobb. Det må ikke avfeies med at disse menneskene ikke vet hva de holder på med. Samtidig er det noe med tonen som stadig sjokkerer meg. Jeg lurer på om de faktisk vet hva de påfører folk.

Hun er enig med Lorentzen i at personlig tap er en viktig årsak til mye av antifeminismen.

– Mange har nok dårlige erfaringer av ulike slag i løpet av livet. Det er nok snakk om en gruppe menn som opplever seg som tapere i dagens samfunn. De har funnet to utviklinger de siste årene som blir årsaken til at de ikke lykkes; innvandring og likestilling.

Får konsekvenser. Den politiske redaktøren har ikke trukket seg fra den offentlige debatten, men også hun blir påvirket.

– På en dårlig dag kvier jeg meg for å ta opp et tema som jeg vet fører til en skyllebøtte. Jeg tenker at «jeg orker ikke det i dag». Selv om jeg har blitt mer tykkhudet, så går det inn under huden.

Simonsen sier at hun også kan kvie seg for å gå ut på byen på grunn av alle tilbakemeldingene.

– Jeg vil ikke høres sutrete ut, for jeg har verdens beste jobb. Men det å leve med den innsikten om at det finnes tusenvis av mennesker som bruker masse tid på å hate deg, er en spesiell følelse, og noe de fleste vil unngå.