Blåblå bombe under vinmonopolet

Det frykter rusfeltets samarbeidsorganisasjon Actis. Den er mildt sagt forundret over at den blåblå regjeringen ikke skjønner at den kan sette det norske alkoholmonopolet i spill.

Sverige tok ikke sjansen. Etter omfattende kartlegging har dessuten svenske myndigheter skrinlagt slikt alkosalg – nettopp av frykt for å ødelegge Systembolagets alkoholmonopol.

– Vi er overrasket over den manglende innsikten norske politikere viser på dette problemfeltet, sier generalsekretær Anne-Karin Kolstad i Actis.

Direktesalg. I den ferske regjeringsplattformen vil Høyre og Frp berede vei for gårdssalg av alkohol. Det heter at regjeringen vil «åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter». De blåblå setter ingen øvre grense for alkoholprosent.

Ikke nok med det: Solberg-regjeringen forsikrer ambisjonen med følgende løfte fra ikke-EU-landet Norge: «Om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet».

Dermed forsøker Erna Solbergs regjering noe som regjeringen til kollega Fredrik Reinfeldt i Sverige fikk utredet og rett og slett puttet i skuffen høsten 2012.

Franske vinsjapper. Like før jul i 2010 fikk den svenske regjeringen nemlig rapporten de hadde bestilt om gårdssalg av alkohol på bordet. Konklusjonen var klar:

For at gårdssalg skal være i pakt med EU-retten må også utenlandske produsenter slippe til på svensk jord. Ellers bryter ordningen med EU- og EØS-regler om lik konkurranse og ikke-diskriminering.

Ett krav kan være at svensk gårdsutsalg også må føre flasker fra eksempelvis franske vinbønder. Ellers må også utenlandske vinprodusenter få etablere utsalg på svensk jord, og da ikke bare på landsbygda. Det må i praksis åpnes for å drive gårdssalgsbutikker også i storbyer som Stockholm.

Sjanseløst. Overført til norske forhold: Et fransk utsalg må kunne etableres på Karl Johan i Oslo – med kort avstand til tre andre vinmonopolutsalg.

Svenske politikere og kommentatorer ante fort konsekvensene: Med slike krav til flere utsalg for alkohol over 4,75 prosent, er i praksis alkoholmonopolet i fare.

Utredningen angir også retning for Norge, fordi vi har den samme helsepolitiske begrunnelsen for alkoholmonopolet som Sverige har.

– Poenget er diskriminering. Dersom en ny alkoholsalgsordning utelukker utenlandske interesser og varer, har den ikke en sjanse i EUs rettssystem, sier generalsekretær Kolstad i Actis.

– Kan den nye regjeringen altså sette selve Vinmonopolet i fare?

– Ja. Utfordrer man EU-systemets krav om ikke å diskriminere andre fra et marked, kan domstolsordningen true Vinmonopolet som alkoholpolitisk instrument.

Tilkneppet tale. Høyres næringspolitiske talsmann, Svein Flåtten, vil ikke uten videre være med på at det er noen motsetning mellom åpning for småskalasalg av alkohol og det å beholde dagens Vinmonopol.

– Har dere vurdert denne trusselen mot polet?

– Ikke i regjeringserklæringen. Men en ny, ansvarlig statsråd må nok ta den vurderingen, svarer Flåtten.

– Hva prioriterer du selv, da: gårdssalg av alkohol eller Vinmonopolets framtid?

– Jeg er ikke sikker på at det er noe enten eller i denne saken, svarer Flåtten.

Sverige ga seg. Den forklaringen kjøper ikke rusfeltets samarbeidsorganisasjon Actis, som for tre år siden var i hyppige debatter med daværende landbruksminister Lars Peder Brekk.

– Gang på gang hørte vi at det å åpne for nye utsalg direkte fra gårder, ikke hadde noe med EU å gjøre. Det er en grundig feil, sier generalsekretær Anne-Karin Kolstad.

Sp-statsråd Brekk drev felles kamp med svenskenes landbruksminister Eskil Erlandsson for å tillate salg av lokalprodusert sprit og cider fra gårdsbruk. Begge ønsket de sterk drikke – som akevitt – solgt direkte fra produsent.

Men så stilnet det svenske engasjementet. Høsten 2012 sa fagstatsråd Maria Larsson det endelig: At Sverige «ikke ville risikere» å miste ordningen med polutsalg.

Mål: Endre EU. Den nye Solberg-regjeringen vil satse høyere og «jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet».

– Hva mener dere egentlig med den formuleringen?

– Det innebærer at vi erkjenner at det kan være EU-direktiver som regulerer området og kanaler vi må forholde oss til.

– Er det Høyre eller Frp som har presset fram dette punktet?

– Regjeringserklæringen er et felles dokument, svarer Flåtten.