Biskop mener Human-Etisk Forbund mangler selvinnsikt

Biskopen i Borg har i vinter ligget i diskusjon med både Human-Etisk Forbund (HEF) og norske frikirker om norsk livsynspolitikk. Han slutter seg til mange av synspunktene som professor i religionshistorie, Torkel Brekke kom med i Vårt Land onsdag. Brekke anklager HEF for å leve på å kritisere kirken uten å komme med egne bidrag til samfunnsdebatten. Kritikken blir langt på vei avvist av HEFs talsmann.

NETTMØTE: klokken 12 stiller pressesjef i Human-Etisk Forbund Jens Brun-Pedersen til nettmøte på vl.no. Still spørsmål allerede nå.

LES OGSÅ: Humanetikere er parasittiske

Oppfattes religionsbekjempende. Sommerfeldt sier HEF selvfølgelig må få opptre slik de selv ønsker i samfunnsdebatten, men mener organiasasjonen internt er splittet i hvordan de skal forholde seg til andre livssynsaktører.

– Jeg tror ikke HEF-talsmann Jens Brun-Pedersen oppfatter hvor religionsbekjempende humanetikere oppfattes i det offentlige rom, sier Sommerfeldt. Han spør hvor det er blitt av HEFs støtte til det livssynsåpne samfunnet som ble beskrevet i det statlig nedsatte Stålsett-utvalgets rapport fra tidligere i år.

VÅRT LAND MENER: Visst har kirken noe å stå til rette for. Men fri meg fra humanetisk moralisme.

– Hele HEFs støtte til det livssynsåpne samfunn og til aksepten av religion i det offentlige rom er blitt svekket etter rapporten fra Stålsett-utvalget. Vårt Lands intervju med Brun-Pedersen bekrefter at forbundet ikke har sett det om er blitt lagt fram. De bekjemper fortsatt tanken om skolegudstjenester. Generelt virker det som om forbundet ikke selv forstår hvor aggressive de framstår, ikke minst på lokalnivå. Vi i kirken må selvfølgelig akseptere religionskritikk, men de må igjen akseptere at vi fra kirken markerer at vi finner HEFs livssyn reduksjonistisk og noe fattigslig.

LES OGSÅ: HEF: Vi er ingen sekt

Sommerfeldt mener det bak HEFs offisielle beskrivelser av sitt livssyn, dypest sett ligger en vitenskapspositivisme, troen på at vitenskap skal kunne løse alle menneskets utfordringer.

– Det opplever jeg som en stor svakhet. Det gjør at humanetikken fungerer dårlig som kritisk instans i møte med samfunnsutviklingen og med bruken av vitenskap, sier biskopen.

Dødshjelp. Han trekker fram debatten rundt aktiv dødshjelp som eksempel på fraværet av kritikk.

– HEF inntar et rent biologisk perspektiv på mennesket. Man forholder seg ikke til det faktum at ingen medisinsk kompetanse med sikkerhet kan si hvordan mennesket har det eller hvordan dets framtid vil bli, heller ikke i sluttfasen av livet.

Sommerfeldt siterer også legen og humanetikeren Morten Horn, kjent fra blant annet Vårt Lands spalter, som har anført som ironisk at HEF på den ene siden mener vitenskapen er et tilstrekkelig livsynsgrunnlag, mens forbundet på den annen side ønsker å tilby pasienter egne livsynsveiledere i tillegg til leger og psykologer.

– Dette forholdet er en indikasjon på riktigheten av Brekkes poeng om at HEFs virksomhet i all hovedsak er å bekjempe religion, snarere enn å bygge et konsekvent og sammenhengende livssyn. Alle har vi inkonsekvenser og motstridende trekk, men det virker som HEF ikke klarer å se sine, og hvis man påpeker dem, blir de aggressive, sier Atle Sommerfeldt.

Biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland synes Brekkes tilnærming til HEF er «veldig tankevekkende».

– Han peker på en utfordring som jeg synes Human-Etisk Forbund bør møte på en annen måte enn bare å være avvisende. Jeg tror den åpne livsysnsamtalen vi nå ønsker må bære i seg et element av selvkritikk og av en dialogisk holdning, sier Jørgensen.