Ber om rom for tro i skolen

Dette sier Lise Tørnby, daglig leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsspørsmål. Hun reagerer på at byråd for skole i Oslo, Torger Ødegaard (H), nå nekter muslimske elever et stillerom for bønn på skolen.

LES OGSÅ: Skolebyråden i Oslo stoppet bønnerom

– Vi mener det er problematisk at byråden nekter unge mennesker et stillerom for å utøve religiøs aktivitet, sier Tørnby.

Ønsket stillerom. Hellerud videregående skole i Oslo skulle torsdag ha åpnet et stillerom på skolen som kunne brukes til bønn. Skolen ønsket å få slutt på at elever gikk ned i kjelleren for å be. I går meldte imidlertid NRK at skolebyråden nå setter foten ned og sier nei til et slikt rom.

Tørnby synes dette er feil og mener kunnskap er mer enn fakta. Kunnskap er også å snakke sammen og praktiserer det man lærer.

– Man tar opp religiøse, etiske og eksistensielle problemstillinger i klasserommet hele tiden, da mener vi et bønnerom kan være et positivt bidrag, sier Tørnby.

VÅRT LAND MENER: er lite kledelig av Høyre når partiet nekter muslimer å be på Oslo-skoler for å tekkes Carl I.Hagen»

Støtte fra Halvorsen. Hun får støtte fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen som mener spørsmål om stillerom bør være opp til hver enkelt skole.

– Det bør være rektor i samarbeid med skolens driftsstyre, som avgjør om skolene tilrettelegger for egne stillerom, skriver Halvorsen i en e-post til Vårt Land.

Må være likt. Forsker og ekspert på religionsfrihet mener skolebyråd Torger Ødegaards (H) avgjørelse om å forby egne bønnerom i Oslo-skolen er helt stueren, men de må passe seg for forskjellsbehandling.

– Plikten skolene har til å tilrettelegge for trosutøvelse strekker seg veldig kort, sier Njål Høstmælingen, ved International Law and Policy Institute.

Politisk. Han viser til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har akseptert at Tyrkia og Frankrike kan forby bruk av hijab på skolene.

– Muligheten for å regulere religiøs aktivitet på skolene er ganske omfattende, sier Høstmælingen.

Han mener at slike avgjørelser er noe man kan bruke det politiske handlingsrommet til.

– Det er ikke en juridisk vurdering, det er ikke noe man har plikt til, men dette er en politisk avgjørelse når det gjelder om Oslo-skolen ønsker å ha bønnerom eller ikke på skolene sine.

Lang prosess. Vibeke Blaker Strand, ved Norsk senter for menneskerettigheter, er enig med Høstmælingen. Hun forklarer at det har vært en lang prosess i norsk skole fra da man hadde KRL-faget til RLE-faget.

– KRL var et fag som innebar religionsutøvelse i skolen. Det vil man ikke ha lenger, sier Strand.

Hun mener at selv om man RLE-faget også har en overvekt av kristendomsundervisning så har man trukket opp en grense mot det som er utøvelse av religion i skolen.

– Ut ifra det perspektivet og som en helhetstankegang, vil jeg si at jeg støtter å ikke bygge bønnerom i skoler fordi man ikke ønsker utøvelse der. Man skal læres opp i ulike religioner, men det vil ikke si at det er problematisk å forby dette.

Likebehandling. Høstmælingen påpeker at den store snublesteinen handler om i hvilken grad man likebehandler.

– De må passe seg for å likebehandle de ulike trossamfunnene. Man kan ikke innføre bønnerom bare for muslimer, mens andre ikke har tilgang til det samme tilbudet. Man kan ikke i skolekjøkkenet kun forby bruk av svinekjøtt, mens vegetarianere av religiøs overbevisning ikke får fritak for tilberedelse av kjøtt.

Imidlertid kan man gjerne forby hijab, men tillate bønnerom.

– Det viktige er at tilfellene er sammenlignbare slik at man ikke forfølger eller rammer inn noen bestemte religioner, sier Høstmælingen.