Nyheter

Bellona: ‘Norge har et moralsk ansvar’

Å ødelegge Syrias kjemiske våpen er et prestisjeoppdrag Norge ikke bør si nei til, sier analytiker.

Dilemmaene står i kø når den påtroppende regjeringen trolig skal avgjøre om Norge skal ta imot og destruere kjemiske våpen fra Syria eller ikke.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) bekreftet i helgen at det pågår en konkret dialog om Norge skal påta seg denne oppgaven, men at avgjørelsen må ligge hos den påtroppende regjeringen. Høyre-leder Erna Solberg understreker at det ikke er tatt stilling til om Norge skal ta ansvar for destruering på norsk jord.

I henhold til FN-resolusjonen skal Syrias kjemiske våpen ødelegges innen midten av 2014, noe som karakteriseres som en ekstremt kort tidsfrist.

Russland og USA har ytret ønske om at en del av våpnene destrueres i Norge, og FN har bedt medlemslandene se på hvordan man kan bidra. Norge er i dialog med flere land og vurderer ulike alternativ.

Bør ta ansvar. Risikoanalytiker Jørn Siljeholm mener at det å ødelegge Syrias kjemiske våpen er et prestisjeoppdrag Norge ikke bør si nei til.

Siljeholm er tidligere våpeninspektør i Irak og er klar på at Norge bør ta ansvar i denne saken. Han er heller ikke tvil om at Norge er i stand til å utføre jobben, melder NRK.

– Vi har et høyt kompetansenivå, og den teknologien det dreier seg om her, er håndterbar for norske myndigheter dersom man har en tilstrekkelig opplæring, sier han.

– Dette er et prestisjeanliggende i positiv forstand. Hvis Norge ønsker å være en sentral aktør i FN og bidra med mer enn penger, har vi her en mulighet for å markere oss som en sentral støttespiller og en pådriver for saker som Norge tror på, fortsetter den tidligere våpeninspektøren.

Moralsk ansvar. Norge har et moralsk ansvar for å vurdere forespørselen om å destruere kjemiske våpen fra Syria, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.

– Men det er et svært pikant spørsmål, understreker han.

På spørsmål om hva som skal til for å få norsk opinion med på et slikt prosjekt, svarer Hauge at det først og fremst være stor åpenhet rundt alle detaljer.

Hauge mener det er stort forskjell på å skulle ta imot ferdige våpen og rene, ublandede kjemikalier, det siste fullt ut teknisk mulig for Norge.

Advarer. Seniorforsker Henrik Thune ved NUPI mener imidlertid at dette ikke er en naturlig oppgave for Norge, og minner om at Norge fra før av har tatt en stor rolle i det humanitære arbeidet i Syria.

– Dette er et felt som ligger naturlig for Norge, der vi har et fortrinn og ressurser, og som er langt viktigere for utviklingen i Syria. Hvis vi må bruke store ressurser på å bygge destruksjonsanlegg for kjemiske våpen, mener jeg dette er en unaturlig oppgave for Norge påta seg, sier Thune.

Suksesshistorier. Kristian Berg Harpviken, leder for fredsforskningsinstituttet Prio, mener Norge har en stor egeninteresse i å slutte opp om den globale avrustningen og minner om at vi har lang tradisjon for det, blant annet gjennom arbeidet mot klasevåpen og landminer.

– Vi har stilt opp både gjennom diplomatiet og med penger og kompetanse for å implementere avtalene som det er blitt enige om, sier Harpviken.

– Denne suksesshistorien er derfor den viktigste begrunnelsen for at Norge nå skal gå inn i problematikken med kjemiske våpen i Syria, fortsetter Harpviken.

Men han mener at Norge mangler både kompetanse, erfaring og infrastruktur for å påta seg seg den praktiske gjennomføringen og at vår rolle derfor bær være å bidra med å utforme, gjennomføre, monitorere og verifisere operasjonene. (©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter