Nyheter

Beholdt jobben etter 
ulovlige senaborter

– Abortlovens voktere har praktisert sin egen grense, og bør stilles til ansvar, mener ekspert på medisinsk etikk.

Uklar lovgivning blir presentert som hovedårsak til de ulovlig, sene abortene som Rikshospitalet i Oslo varslet om i 2011, og abortnemndas leder Britt Ingjerd Nesheim beholdt jobben etter senabortskandalen. Men ekspert på medisinske etikk ved Universitetet i Oslo, Reidar Pedersen, mener denne saksfremstillingen er gal. Den tildekker at enkeltpersoner har praktisert sin egen abortgrense istedenfor lovens – og følgelig bør stilles til ansvar, mener han.

I en kronikk i Morgenbladet viser Pedersen til at antallet sene aborter økte kraftig i 2010 og 2011. Og han spør om det ikke dette skyldtes at lederen for klagenemnda for abort, Britt Ingjerd Nesheim, opererte etter sin egen definisjon av levedyktighet: 24. uke – istedenfor den grensen som siden 2001 har vært gitt i abortforskriften: nemlig uke 22.

LES OGSÅ: Barn ble ulovlig abortert

Sitter fortsatt. Etter den alvorlige varslingssaken fra Rikshospitalet (se faktaramme) tok helsedirektoratet affære. De konkluderte i mai 2012 at abortnemndas «praksis knyttet til senaborter etter 22. uke har vært i strid med loven.» Men Pedersen forstår ikke hvordan klagenemnda kunne bli sittende etter saken. Han viser til at nemnda har vært helt klar på at de har ment at grensen for senabort bør gå to uker etter tidsgrensen som angis i abortforskriften.

Da klagenemnda i 2011 måtte redegjøre for sin praksis, kom det frem at de mente at en øvre tidsgrense for abort først gjør seg gjeldende i uke 24.

Denne beskrivelsen av levedyktighet samsvarer med den som klagenemndas leder Britt-Ingjerd Nesheim ga i en artikkel om abort i Store medisinske leksikon. Her heter det at «Vi regner at fostre kan være levedyktige fra uke 24».

«Det er nærliggende å spørre om den store økningen i ulovlige aborter kanskje ikke skyldes uklar lovgivning, men at noen har og hadde en annen definisjon av levedyktighet enn lovgiver, og at en av disse ble satt til å lede klagenemnda da den ble enerådende,» skriver Pedersen i Morgenbladet.

LES OGSÅ: Danmark: Flertall for senabort ved handikap

Unnfalne. Forskeren ved Senter for medisinsk etikk mener håndteringen av senabortsaken ville vært uhørt hvis det var snakk om andre former for lovbrudd.

«Hva om en høyesterettsjustitiarius skrev artikler som definerte den seksuelle lavalderen til 14 år, og Høyesterett utviklet en rettspraksis i tråd med dette – for eksempel ved at flere voksne ble frikjent etter seksuell omgang med mindreårige på 14 og 15 år? Ville en slik dommer blitt ansatt i første omgang? Hvor mange sedelighetssaker ville dommeren få lov til å avgjøre? Og ville det fått noen konsekvenser i ettertid?» spør han i kronikken.

Til Vårt Land sier Pedersen at Helsedirektoratet har vært unnfalne ovenfor nemnda, og peker på direktoratets formuleringer i forbindelse med regelbruddet: Direktoratet uttalte at nemnda hadde handlet etter «sitt beste skjønn» og at det var «behov for klargjøring av lovverket». Dette tror han kan ha hatt betydning for at Riksadvokaten ikke ville gå videre med etterforskning i saken.

Pedersen mener nemnda burde reagert før:

– I disse to årene ser det ut til å ha blitt innvilget omlag ti ganger så mange ulovlige aborter per år, og endringene synes størst i de sakene som gikk til klagenemnd, ifølge Pedersen. Han peker på at det i 2010 skjedde en drastisk endring i hvem som håndterte søknadene om senaborter: 15. februar 2010 ble nemlig fem regionale klagenemnder erstattet med én sentral klagenemnd, ledet av Britt-Ingjerd Nesheim.

– Ble plutselig forskriften så mye mer uklar for den nye, sentrale klagenemnda? Hvorfor ble ingen stilt til ansvar for anvendelsen av gal hovedregel? Hvor mye skal egentlig til for at nemndas avgjørelser skal få konsekvenser for medlemmene eller lederen? spør Pedersen.

Avviser anklagene. – Selvfølgelig har jeg ikke satt min egen grense, sier Britt Ingjerd Nesheim til Vårt Land.

– Den aktuelle leksikonartikkelen som Pedersen viser til, er mange år gammel, og der baserer jeg meg på at grensen for behandling av premature barn den gang var 24 uker, slik det ble praktisert ved Ullevål sykehus. Og når det gjelder måten vi praktiserte levedyktighetsgrensen på i nemnda, var jeg ikke alene om avgjørelsene. Vi var fem personer i nemnda, to leger, en sosionom, en psykolog og en jurist, alle med to vararepresentanter, slik at til sammen var det 15 personer som diskuterte seg frem til avgjørelsene.

Forskrift. Hun forklarer hvordan de kom frem til de kritiserte avgjørelsene slik:

Nemnda vektet abortloven opp mot et rundskriv som tar opp innvilgelse av svangerskapsavbrudd. Loven sier at dersom det etter utgangen av 18. uke er «grunn til å anta at foster er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis». Mens rundskrivet, som kom samtidig med abortforskriften i 2001, gir i likhet med forskriften en øvre veiledende grense for senaborter ved 22 uker.

– Forskningen som vi la til grunn, viste at sannsynligheten for overlevelse i uke 22 var null. Våre jurister konkluderte da med at loven går foran rundskrivet, sier Nesheim.

Men denne lovforståelsen var gal, ifølge Helsedirektoratet som i 2012 konkluderte klart med at abortnemnda hadde handlet i strid med regelverket.

– Nemnda må gjøre vanskelige vurderinger, men brudd på abortregelverket skal ikke forekomme, uttalte helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen den gang.

– Sikkert grunn. – Ser du nå i ettertid at det er tilfeller der dere innvilget abort, der dere burde konkludert annerledes, Britt Ingjerd Nesheim?

– Gitt hvordan situasjonen var da, mente vi i nemnda at vi var på sikker grunn.

– Har du selv reflektert over hvorfor antallet aborter i 22. og 23. svangerskapsuke økte i 2010 og 2011?

– Jeg har ikke studert statistikken, så jeg kan ikke uttale meg om det. Men vi har hele tiden praktisert dette slik som vi oppfattet det var riktig. Etter at ekspertgruppen som Helsedirektoratet nedsatte, konkluderte med at grensen måtte gå ved 21 uker pluss seks dager, har vi fulgt dette, sier Nesheim.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter