Nyheter

Barn forfølges av egne foreldre

Over 300 elever med minoritetsbakgrunn har opplevd ekstrem kontroll fra foreldre.

– Elevene må komme rett hjem etter skolen. I enkelte tilfeller kontrollerer foreldrene mobiltelefonen deres. De kan kjøre forbi skolegården i friminuttene, forteller forsker Veronica Paulsen ved NTNU Samfunnsforskning.

Overvåket. Minst 334 skoleelever har opplevd det som kalles æresrelatert ekstrem kontroll i løpet av de siste fire årene, viser nye tall fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). På oppdrag fra IMDi har forskere ved NTNU Samfunnsforskning intervjuet noen av elevene i arbeidet med en rapport som ble lansert i går. Det som ofte begynner med en streng oppdragelse, ender med ekstrem kontroll som innebærer psykisk og fysisk vold, ifølge forskerne.

Trenger rådgivere. Direktoratet har blant annet hentet tallene fra de 27 minoritetsrådgiverne som er ansatt hos IMDi og arbeider ved et utvalg videregående skoler. Minoritetsrådgivernes oppgave er blant annet å fange opp elever som utsettes for ekstrem kontroll fra foreldre. Ordningen ble innført i 2008 og videreføres ut 2012.

– Det aller viktigste er at de minoritetsrådgiverne som er ansatt nå får fortsette. Det blir kjempevanskelig for skolene å opprettholde arbeidet hvis de forsvinner, mener Paulsen.

Søker råd. Heidi Melby har vært minoritetsrådgiver på ulike skoler i Oslo siden ordningen ble innført.

– Vi som minoritetsrådgivere opplever at det er elever som for eksempel ikke får lov til å delta på fritidsaktiviteter etter skoletid, ikke får være sammen med venner, får mobil og data overvåket og liknende, forteller hun.

Hun kommer i kontakt med elever utsettes for ekstrem kontroll fordi de søker råd og veiledning hos henne, eller fordi lærere og andre som er bekymret henvender seg til henne.

– Minoritetsrådgiverordningen er et lavterskeltilbud, der en viktig del av arbeidet er å samtale med elevene, og sammen med dem finne gode løsninger og forebygge konflikter, beskriver Melby.

– Vi i IMDi opplever at ordningen har truffet et behov og vi ser at mange elever tar kontakt og får råd og veiledning, konstaterer hun.

Oppdages tidlig. Minoritetsrådgiverne kan fange opp elever tidligere enn andre deler av hjelpeapparatet, mener statssekretær Henriette Killi Westhrin i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.

– Regjeringen vil i løpet av 2012 vurdere hvordan innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse bør innrettes fremover. Som en del av denne vurderingen vil en også se på hvordan ordningen med minoritetsrådgivere skal bli videreført, sier Westhrin.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter