Avviser kritikken fra Geldof

– Geldof er trolig irritert over at vi ikke er kommet lengre, og jeg forstår hans frustrasjon. Det er ingenting vi heller vil enn å få i gang mer handel med Afrika, sier bistandsminister Erik Solheim.

I Aftenposten legger den kjente tidligere rockestjernen breisida til med kraftig kritikk av norske myndigheter:

Geldofs kritikk. – Jeg har snakket med Jens og Erik og alle de gutta der. Jeg forklarte dem hva Norge kunne gjøre for Afrika, men ingenting skjedde – og ærlig talt er jeg ganske skuffet. Når dere kaller dere en humanitær stormakt, begynner omverdenen å se på dobbeltheten deres. Dere er generøse, men det er mange motsetninger i hvordan dere oppfører dere. Dere holder fattige land ute med tollmurer og subsidier.

– Dere er ikke så nøye på etikken når dere investerer i Kina.¿ Men dere er veldig moralske når det er snakk om fattige afrikanske land. Da skal man ikke gå inn hvis det er korrupte regimer, sier Geldof.

Enig. Erik Solheim sier seg enig i skuffelsen over at det ikke har vært mulig å komme lenger når det gjelder handel med Afrika. Hans øvrige kritikk anser han mer som retorikk.

– Det stemmer at det er vanskelig å finne varer fra Afrika i norske matvarehyller. Det er mange grunner til det, men det er i hvert fall ikke problemer med tollen. Nesten ingen afrikanske land har tollbarrierer til Norge, sier Erik Solheim.

– Hvorfor er det så vanskelig å få til handelssamarbeid med afrikanske land?

Samarbeid. – Det handler om slikt som korrupsjon, mangel på veier og havner, politisk uro, veterinærforhold og miljøregler. Senest i dag hadde jeg et møte med representanter for Yara, som er det eneste norske selskapet som opererer i stor skala i Afrika. Vi forsøker å få på plass et samarbeid mellom Yara, Utenriksdepartementet og myndighetene i Tanzania, Malawi, Mosambik og Ghana. Målet er å få til en grønn revolusjon i disse landene. Men hvordan kan man få kunstgjødselen fram til bøndene, når det ikke er tilgang på fungerende havner? Spør Erik Solheim.

Han slår oppgitt ut med hendene og erklærer:

Trege forhandlinger. – Bob Geldof vil ha mer handel og mindre bistand. Jeg er helt enig! Kunne jeg diktere norske selskap til å investere i Afrika, ville jeg gjøre det i morgen.

Solheim viser til at forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon har gått tregt i lang tid. Forsøket på å trekke ut Afrika og særbehandle dette kontinentet, har ikke ført fram, og er trolig heller ikke noen ønsket løsning på lengre sikt.

– Så du føler deg ikke truffet av Geldofs kritikk?

– Nei. Jeg er helt enig i hans hovedanliggende, og vi bruker mer og mer penger på dette, det er ikke der problemet er. Men hvis han har gode ideer til hvordan man kan få til dette i praksis, ville det være strålende. Man kan ikke vedta framgang, den må gjennomføres.

Uganda. Norturas samarbeid med Utenriksdepartementet om import av kjøtt fra Uganda, er en god illustrasjon av utfordringen, mener Solheim. Hvis dette kjøttet skal kunne selges i Norge, må det en kraftig sikring av produksjonsforholdene til. Norske forbrukere vil ikke akseptere dårligere sikkerhet for kvalitet på dette kjøttet enn på det andre som er i butikken. Konkret betyr det for eksempel at man må vaksinere omtrent to millioner storfe, gjerde dem inn og hindre at de blander seg med annet kveg. Dette er krevende, men kan bli mulig ved hjelp av godt samarbeid. Men så er det dette med adgang til åpne havner, og hvor lenge skal uroen i Kenya vare¿?

– Er det vanskeligere med Afrika enn andre utviklingsområder i verden?

Velfungerende stat. – Ja. Dette kontinentet har 55 stater som rommer halvparten av Kinas befolkning. Det er stadige kriger og problemer med samhandling landene imellom. For å kunne hjelpe fram en god velstandsutvikling, er det helt avgjørende å ha en velfungerende stat, sier Erik Solheim.

Han avviser at en del av de strenge sikkerhetsbestemmelsene i denne sammenhengen egentlig er en form for skjult handelshindring.