Auschwitz-overlevende ba om et ellevte bud

300 av de overlevende fra Auschwitz deltok under 70-årsdagen for frigjøringen av dødsleieren tirsdag. En av dem ba om at de ti bud må bli supplert med ett til.

Verden over ble det tirsdag markert at det er 70 år siden fangene i konsentrasjonsleieren Auschwitz-Birkenau i Polen ble befridd.

Den største markeringen fant sted utenfor Dødens port ved fangeleieren Auschwitz, der statsledere fra hele verden, samt 300 av de overlevende som fortsatt lever, var til stede. De overlevende var fløyet inn fra hele verdenen.

Markeringen ble åpnet med en langvarig applaus for disse 300 tidsvitnene.

LES OG SE BILDESERIE: Auschwitz - symbolet på Holocaust

– Ikke stå og se på

Jødiske Roman Kent (85) var én av tre overlevende som holdt sterke innlegg om hvordan de opplevde livet i nazistenes verste utryddelsesleir, der rundt 1,1 millioner mennesker ble drept.

– Ett minutt i Auschwitz var som en hel dag. En dag var et helt år. Og en måned var en hel evighet. Hvor mange evigheter kan et menneske ha i hele sitt liv, sa Kent mens han kjempet mot tårene.

LES OGSÅ: Norge gir 2,1 millioner til Auschwitz-museet

Han ba videre om at det må føyes ett ellevte bud til dagens ti hellige bud:

– Du skal ikke være en som ser på, sa Kent og understreket:

– Vi overlevende ønsker ikke at vår fortid skal bli våre barns fremtid.

Auschwitz-overlevende Halina Birenbaum fortalte forsamlingen at hun så det som sin viktigste oppgave og plikt å fortelle alle hvor mye menneskene i leieren ønsket å leve.

LES OGSÅ: Verdens største minneprosjekt skaper splid

Solberg bekymret

Markeringen samlet statsledere fra 30 land. Statsminister Erna Solberg (H) og kronprins Haakon representerte Norge. Kents ord gjorde inntrykk på statsministeren.

– Det var noen kraftfulle taler, ikke minst budskapet om at du ikke må være en tilskuer. Det er sterkt å møte de som har overlevd, sier Solberg til NTB.

Hun sier det er svært viktig å minnes det som utspilte seg under 2. verdenskrig.

– Vi har et ansvar for å holde minnet i hevd, men også et ansvar for å gripe inn og sette foten ned når menneskerettighetene blir brutt, sier hun.

Solberg bekymrer seg for at antisemittismen finnes fremdeles og er på frammarsj. Hun peker samtidig på at presset mot jøder samtidig har en parallell i den stigmatiseringen mange muslimer opplever.

LES OGSÅ: Tidsvitnet som tiet i 35 år

Putin manglet

En statsleder som glimret med sitt fravær, var Russlands president Vladimir Putin, som ikke deltok til tross for at det var Sovjetunionens Røde armé som befridde fangene i Auschwitz 27. januar 1945.

Årsaken er det iskalde forholdet til Vesten i kjølvannet av konflikten i Øst-Ukraina.

Putin valgte å markere dagen på et jødisk museum i Moskva. Under arrangementet uttalte han at ethvert forsøk på å omskrive eller endre historien, er umoralsk og uakseptabelt.

Kommentaren var tydelig rettet mot den polske utenriksministeren Grzegorz Schetyna, som forrige uke ble sitert på at det var ukrainske soldater, ikke sovjetiske, som befridde fangene i Auschwitz-Birkenau i 1945. Uttalelsene skal ha opprørt ledelsen i Moskva

Under sin åpningstale i Auschwitz understreket Polens president Bronislaw Komorowski at Polen respekterer og anerkjenner rollen til den røde armé i frigjøringen av leieren.

LES OGSÅ: – Ingen barn er nazister

– Må ikke glemme

Holocaust-dagen ble markert en rekke steder i verden tirsdag, også i Oslo der kronprinsesse Mette Marit og statsrådene Jan Tore Sanner (H) og Vidar Helgesen (H) deltok.

Flere statsledere brukte markeringen til å advare mot den økende antisemittisme i verden de siste årene.

USAs president Barack Obama uttalte at verden må bekjempe utviklingen.

– De siste terrorangrepene i Paris er en smertefull påminnelse om vår plikt til å fordømme og bekjempe økende antisemittisme i alle sine former, inkludert fornektelse eller banalisering av holocaust, uttalte Obama.