Asylsøkere kan få jobbe gratis

Faustin Ngerageze har søkt asyl siden 2007. Alem Adhanom fra Eritrea har bære vært i Norge i åtte måneder. De har i dag ikke lov til å arbeide gratis i frivillig arbeid mens de søker asyl. Det kunne de godt tenkt seg:

– Om man får noe å gjøre på, så slipper man å tenke så mye på fremtiden. Det er vanskelig ikke å vite hva morgendagen bringer. Noen kan bli aggressive av en slik situasjon, sier Faustin Ngerageze.

Ønsker å bidra. Han vet mye om hvordan det er å sitte i ro, uten å kunne bruke evnene sine, og mener ordningen som i dag forbyr asylsøkere å drive på med ulønnet arbeid er dårlig. Han mener asylsøkere ofte sitter inne med mye god kunnskap og erfaring man kunne dratt god nytte av.

– Å jobbe er en god måte å bli kjent med norsk språk og kultur på. Vi er ikke her bare fordi vi vil ha penger. Vi har evner til å bidra med mye forskjellig, og har et ønske om å hjelpe til.

Trener. Alem Adhanom trener ved å løpe hver eneste dag, og kunne gjerne tenke seg å bidra med frivillig arbeid som løpetrener.

– Det er viktig med økonomisk støtte når man driver med løping. Om jeg kunne jobbet frivillig for klubben min, så kunne også de ha støttet satsingen min. Det er en god måte å gi tilbake på, mener Adhanom.

Bryter loven. I dag sier norsk lov at asylsøkere er lovbrytere om de er frivillig fotballtrener, hjelper til på den lokale Fretex-butikken eller passer på barn. Loven er ment å hindre svart arbeid på en effektiv måte, og for å ikke skape usikkerhet om arbeidet er lønnet eller ulønnet.

Men nå ser det ut til at loven kan endres. I et forslag som justisdepartementet sendte ut på høring forrige fredag foreslår de at asylsøkere kan bidra med ulønnet arbeid.

Gleder seg. En av de som har jobbet hardt for å få til en slik lovendring er Sven Mollekleiv, president i Røde Kors og tidligere styreleder i samarbeidsforumet for frivillig sektor; Frivillighet Norge. Han gleder seg over at utlendingsloven nå kan endres.

– Det er viktig at folk kan få noe å gjøre i ventefasen, og samtidig kan få hjelpe andre. Det verste som kan skje er at folk som kommer fra krig og konflikter blir sittende og ikke gjøre noe. Det kan de i verste fall bli syke av, mener Mollekleiv.

Les mer i Vårt Lands papirutgave 15. juli