Ansatte knebles uten lov

Det viser en undersøkelse, finansiert av Fritt Ord, blant norske arbeidstakere. Her ble arbeidstakere fra offentlige og private foretak blant annet spurt om deres arbeidsavtaler begrenset deres mulighet til å omtale arbeidsplassen offentlig. 34 svarte at de hadde slike begrensninger.

LES OGSÅ: – Kommunene er autoritære

Ulovlig

De siste par ukene har det vært stor oppmerksomhet om forholdene for ytringsfrihet i helsevesenet. Legestanden reagerte kraftig på at et forslag til avtaletekst ved nyansettelser i helseforetakene som ville bety at legene ikke bare skulle tie om pasientenes helse, men også om «opplysninger som medarbeider blir kjent med og som kan være til skade for helseforetaket dersom de blir kjent».

Legene kalte dette for en «knebleparagraf».

Slike vilkår er likevel ikke langt fra uvanlige i arbeidsavtaler. I den nevnte undersøkelsen, som inngår i rapporten «Status for ytringsfriheten i Norge», presiseres det at man ikke spør etter ytringer som bryter med lovpålagt taushetsplikt knyttet til personvern eller konkurransehensyn.

Ansatte i offentlig sektor opplevde størst begrensninger, forteller Fafo-forsker Sissel Trygstad.

– Dette synes vi er overraskende, siden det er i det offentlige at man er med på å forvalte fellesskapets ressurser og interesser, og det er idet offentliges interesse å få vite om det som er kritikkverdig, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det er FAFO, som sammen med Institutt for Samfunnsforskning, Universitetet i Oslo, TNS og advokat Jon Wessel-Aas står bak undersøkelsen.

Rapporten konkluderer at det tegner seg et «bekymringsfullt bilde» for ytringsfrihetens kår i arbeidslivet. Blant annet heter det: «Funnene kan indikere at en stor andel arbeidsplasser, og særlig i offentlig sektor, har arbeidsavtaler som kan være i strid med viktige elementer i grunnlovens § 100». Dette er grunnlovsparagrafen som beskytter ytringsfriheten.

Ombudsmannen reagerte

De siste 10-20 årene har det i alle bransjer blitt stadig vanligere med egne kommunikasjonsreglementer, som har hatt til hensikt å regulere kontakten mellom pressen og ansatte, samt de ansattes mulighet til å ytre seg i sosiale medier, påpeker Trygstad. Hun mener en voksende omdømmebygging kan være en av forklaringene på at kommuner såvel som bedrifter har laget egne planer for hvordan de skal «strømlinjeforme» kommunikasjonen.

Sivilombudsmannen har imidlertid vært kritisk til avtalene. De går lett ut over norsk lov, blir statiske og ute av stand til å fange opp den rettslige utviklingen, uttalte Sivilombudsmannen i 2013. «Det kan med dette synes som om Grunnlovens styrkede vern om ytringsfriheten ennå ikke har fått det tiltenkte gjennomslag i praksis,» het det i uttalelsen.

Ombudsmannen behandler klager som gjelder statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning. I perioden 2006-2013 hadde ombudsmannen oppe ni saker som berørte ytringsfrihet. Det gjaldt for eksempel saker der en ansatt mener seg urettmessig behandlet av arbeidsgiver i kjølvannet av at han eller hun har demonstrert mot kommunale beslutninger, skrevet kronikker eller latt seg intervjue av pressen. I disse sakene fikk klager enten fullt eller delvis medhold.

LES OGSÅ: Katolsk munnkurv

Lydige ansatte

De fleste av oss aksepterer imidlertid begrensningene, forteller Sissel Trygstad.

– Hvis folk er fornøyd: Gjør det noe at arbeidsgiver regulerer kommunikasjonen?

– Ja. Urettmessige begrensninger vil være et lovbrudd. En annen ting er at hvis arbeidstakerne opplever sterke begrensninger, kan det være at opplysninger som det offentlige burde fått vite om, ikke kommer frem.

– Er vi for lydige?

– Jeg tror at arbeidstakere er ganske lydige. Offentlig å kritisere arbeidsplassen kan oppfattes som illojal handling blant kolleger. Forskningen vår rundt varsling i arbeidslivet, viser at ansatte nesten uten unntak sier ifra flere ganger internt før de varsler eksternt. Dette tolker vi som et tegn på at norske arbeidstakere er svært lojale mot «linja», sier Sissel Trygstad.

Nye lederidealer
Nye organisasjons- og ledelsesidealer fører til at ansatte må bringes til taushet, ifølge ytringsfrihetsrapporten.

Mens Human Relations (HR), Human Resource Management (HRM) og Lean Construction er modeller med stor innvirkning i privatsektor, har offentlig sektor latt seg inspirere av New Public Management (NPM). Disse modellene innebærer at ansvar og beslutningsmyndighet delegeres til de ansatte, samt insentivbaserte belønningssystemer. Men først og fremst vektlegger de ledelsens personlige egenskaper og makt til å gjennomføre beslutninger. Ledelse forstås her som et eget fag, løsrevet fra institusjonelle strukturer og kultur.

Det er rett og slett en ny «næringslivsorientert» leder som i dag utfordrer den gamle fagorienterte lederen. Og for denne nye ledertypen blir det viktig å redusere støy gjennom kommunikasjonsplaner.

– For ledelsen kan det nok oppleves som vanskelig å ha rektorer og overleger som mener veldig masse når du prøver å gjennomføre endringer som de er imot, påpeker Trygstad.

Samtidig kan rollen som fagutøver eller som borger kan i beste falls sies å bli underkommunisert, eller motarbeidet med de nye modellene for god ledelse og organisering, skriver Trygstad i rapporten.