'Alle' vil bli universitet

Akademia er i endring. En gjennomgang Vårt Land har gjort viser at 14 norske høgskoler nå jobber konkret mot å få status som universitet.

Det er nesten halvparten av Norges 33 statlige høgskoler.

Leder for paraplyorganisasjonen Norsk Studentorganisasjon (NSO), Kim Kantardjiev, frykter at høgskolenes statusjag skal gå ut over studentene.

– Studentene på lavere grads studier kommer dårligst ut når man skal forsøke å få status som universitet. Pengene dyttes oppover i utdanningspyramiden, til høyere grader, sier han.

Rammer bachelor. For å bli universitet kreves det nemlig at skolen må holde et høyt nivå på forskningen, med nettverk til både nasjonale og internasjonale institusjoner. I tillegg må skolen ha minst fem masterprogrammer og fire doktorgradsprogrammer.

Når man får status som universitet er premien bedre selvfølelse og at skolene slipper å søke for å etablere nye master- eller Ph.d.-programmer.

– Men å søke om nye master- eller doktorgradsstudier har en saksbehandlingstid på bare et halvt år, poengterer organisasjonslederen.

– Man tar gjerne penger fra bachelorprogrammene for å få til dette. I Norge får skolene støtte etter hvor mange studiepoeng som blir produsert. Derfor tar de gjerne inn flere studenter på de samme resursene for å finansiere overgangsprosessen, forklarer Kantardjiev.

Han får støtte fra Liv-Kristin Rød Korssjøen, leder for studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), en av skolene som nå kjemper for å bli universitet.

– På mange virker universitetssatsningen helt ulogisk. Vi er bekymret for at dette vil gå ut over bachelorutdanningene, sier hun.

Styrker kompetansen. Prosjektdirektøren ved Innlandsuniversitetet, Harald Landheim, er uenig. Han mener det er nettopp studentene på de lavere utdanningene som vil tjene på at høgskoler blir universiteter.

– For vår del har vi bygd våre master- og doktorgradsprogrammer på de grunnutdanningene vi hadde i utgangspunktet. Gjennom å styrke kompetansen bidrar vi til å skape et forskningsbasert utdanningstilbud også på lavere grad. Da beriker vi de lavere gradene, forklarer Landheim, som leder samarbeidsprosjektet mellom høgskolene i Gjøvik, Lillehammer og Hamar.

Rektor ved Høgskolen i Bergen, Ole-Gunnar Søgnen, mener at et nytt universitet i vestlandshovedstaden vil være en fordel for studentene.

– Vi er veldig bevisste på at bachelorgradene og de store profesjonsutdanningene har behov for videreutvikling. Større vekt på forskning i undervisningen vil gjøre noe med studentene, argumenterer han.

Prestisje. Disse argumentene avviser studentene blankt.

– Det er nok dessverre prestisjen som er motivasjonen. Rektorene tror det er et kvalitetstegn å bli universitet, men det betyr ikke nødvendigvis at man blir bedre om man klarer å stable på bena noen høyere grader, sier Kantardjiev.

Han får støtte fra Forskerforbundet.

– Vi forstår institusjonsledelsen som vil jobbe for å bli universitet, for det er en tydeligere merkevare internasjonalt. Når det er sagt deler vi studentenes bekymring for at dette skal gå på bekostning av grunnutdanningene, sier Bjørn Trygve Berg som er avdelingsleder i Forskerforbundet.

– Bør ikke dere forskere være glade for at pengene skyves oppover i pyramiden, til mer forskning?

– Grunnutdanningene er benet som alt står på. Vi må ikke sage over den grena vi sitter på, konstaterer Berg.