Advarte mot lavterskelrasisme

Sangeren Bente Kahan åpnet markeringen som hadde samlet omlag 200 mennesker ved Akershuskaia i Oslo. Hun sang en jiddisk sang om den landsbyen, stetelen, som ble satt i brann.

En gruppe jødiske skolebarn tente lys, og leste dikt for de 771 norske jødene som ble deportert fra Norge.

26. november 1942 forlot 532 av dem landet i M/S Donau, like ved kaia der markeringen fant sted. Bare 34 norske jøder overlevde.

Redd for ekstremisme. Formann i Det mosaiske trossamfunn Anne Sender, åpnet sin tale med med å si at «dette er ikke dagen det nytter å lyve».

De norske jødene ble nemlig deportert bort fra det de trodde på og hadde kjært, sa hun.

– Feigheten og volden hadde seiret.

LES OGSÅ: Forventer flere tiltak mot jødehat

Anne Sender fremholdt at det fremdeles fins nordmenn som gir jødene selv skylden for det de opplevde.

– Det er ikke uvanlig i dag at motstanden mot Israel fører til en holdning om at jødene bør skamme seg. Slikt kan fremme ekstremisme. Derfor må antisemittisme læres om og om igjen, hevdet hun.

Sender sa i talen sin at Norge stort sett er et godt sted å bo for minoriteter, og at det er et land hvor de har mulighet for vekst.

Men: – Frihet til egne valg er avgjørende for en god framtid, understreket hun.

Lavterskelrasisme. Oslos ordfører Fabian Stang tok i talen sin et oppgjør med lavterskelrasismen som vi fremdeles kan oppleve i dagens samfunn. Han minnet om at det også i dag fins mennesker som bruker «jøde» som et skjellsord.

– Lavterskelrasisme er den eneste plattformen for ekstremrasisme, derfor må vi ha nulltoleranse for det, hevdet ordføreren.

Stang minnet om at forutsetningen for å ha et varmt og inkluderende samfunn, er at vi respekterer hverandre, ikke minst når det gjelder religion og seksuell legning.

– Vi mennesker er like mye verdt. Sammen har vi et ansvar for at det som skjedde med de norske jødene under krigen ikke skjer igjen, sa han.

Kampen ikke over. Konstituert barne- likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland hevdet at de som stod bak jødeforfølgelsen, og deporteringen av de norske jødene, ganske sikkert bar på en angst og frykt for alt som var annerledes.

Det siste tilskrev hun også nazistene som for 10 år siden stod bak drapet på Benjamin Hermansen, som ble markert onsdag denne uken.

– Hendelsen viser at kampen ikke er over, og det kan skje igjen, sa Aasland.

Før hun minnet om Arnulf Øverlands ord: «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer selv».