Advarer mot korstog for krusifiks

Vårt Land fortalte i går at en bred gruppe europeiske jusprofessorer mener et forbud mot krusifiks i italienske klasserom innebærer at korset i en lang rekke europeiske flagg trues.

LES OGSÅ: – Krusifiksdom går på flagget løs

Nå tar menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen og religionsrådleder Vebjørn Horsfjord til motmæle:

– Fantasifull overreaksjon, lyder Horsfjords dom over juristenes slutninger, og Høstmælingen understreker:

– Europa har en lang, kristen historie. Det er ingen som har tenkt å hive denne på skraphaugen.

Begge mener det er et problem at krusifiksstriden overdimensjoneres:

– Det trekkes for langttrekkende slutninger isteden for å se dommen som det den er: Ikke et absolutt nei til kors, men en sak om bestemte forhold i Italia, der staten hadde pålagt samtlige offentlige skoler å ha et krusifiks i hvert klasserom, sier Horsfjord, som er generalsekretær i Det europeiske religionslederrådet.

LES OGSÅ: Italia dømt for skolekrusifikser

– Kjernen. Juristen Høstmælingen mener kjernen i saken er denne: Hvor mye skal en stat kunne kreve av og påvirke et mindretall?

– Skal det åpnes for toleranse og aksept av andre religioner, må det være frivillig med skolegudstjenester. Og skolene må være akseptabelt utformet for alle som går der. Å sitte i et klasserom og stirre rett på et krusifiks hver dag gir et sterkt signal om at «i denne skolen, i dette landet, er vi alle katolikker». Dette er noe helt annet enn flagget som vaier på offentlige bygninger på nasjonaldager og andre festdager, sier Høstmælingen, som er direktør ved International Law and Policy Institute i Oslo.

Mektig press. Han mener en mektig «katolikklobby» er i sving i krusifikssaken.

– Katolikker med sterke synspunkter er representert i Europarådet, samles i dommerforeninger eller søker å påvirke debatten på andre måter. På motsatt side sitter humanistgrupper, som synes krusifikssaken er en fin symbolsak. Det er sterke krefter som beveger seg nå.

– Klarer domstolen å se forbi pressgruppene?

– Dommerne er ikke helt uavhengige i utgangspunktet. De er blitt veid av sine regjeringer, utnevnt av parlamentet, og de fleste har en kulturkristen tilhørighet. Det krever stort styrke å beholde integriteten når vi ser det presset som eksisterer i denne saken, noe som er naturlig i et demokrati og i prinsipielle saker som dette.

LES OGSÅ: Advarer kristne mot å løpe Bin Ladens ærend

Normendring. Krusifikssaken dukker opp som følge av en lang politisk utvikling i Europa. Mens EU har bygget ned handelsgrensene, har Europarådet bidratt til felles normutvikling. Det berører i dag også spørsmål om kultur og tradisjon, som før stort sett har vært overlatt til nasjonale myndigheter å avgjøre.

– Europarådets store prosjekt er å få Europa til å enes om rimelig felles verdier, og presisere dette gjennom lovgivning og politikk. Skuer vi dette i et 60-årsperspektiv, har utviklingen vært enorm, og i dag begynner konsekvensene av harmoniseringen å bli tydelige, sier Høstmælingen.

– Hvor reelle er fellesnormene når nasjoner protesterer høylytt mot dommer fra Strasbourg?

– Vi er glade i vakre ord, men har ofte vanskelig for å se at de kan få følger i enkeltsaker. Det betyr ikke at vi ikke må ta harmoniseringen på alvor. Gevinsten er mindre krig og uro.

Han mener et klassisk eksempel er en norsk politiker som blir spurt om han mener det er viktig å respektere demokrati og menneskerettighetene.

– Da svarer han ja. Spør du mer konkret: om båndene mellom stat og kirke bør løsnes, om justissektoren skal prioriteres foran skole og helse for å få bukt med unødig lang varetekt, så er det gode sjanser for at svaret er nei.

LES OG DISKUTÉR: Vårt Lands leder «kristenkorset»