Nyheter

‘Abortloven er utdatert’

– Foster med funksjonshemninger har ikke samme vern som andre. Dette er diskriminering, mener Ap-politiker Lars Ødegård.

Lars Ødegård har i mange år kjempet for rettighetene til mennesker med funksjonshemminger. Han mener dagens abortlov er stigmatiserende og bør endres. Til daglig er han seniorrådgiver i Norges Handikapforbund og har tidligere vært organisasjonens generalsekretær i 17 år.

I dag kan kvinner får innvilget abort etter tolvte uke hvis «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet». Denne paragrafen (2c) vil Ødegård fjerne.

– Jeg er ingen prinsipiell motstander av senabort, men det er viktig å diskutere hvor grensen skal gå for hva som er «alvorlig sykdom», sier han.

Harde fronter. Abortdebatten har igjen kommet på dagsorden og med tidvis harde fronter. Høyre vil endre dagens lovverk slik at egenskaper ved fosteret ikke er et selvstendig kriterium for abort etter grensen for selvbestemt abort. Det gjorde at parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, i høst gikk til angrep på sin politiske motstander og sa dette på stortingets talerstol: «Høyre vil tvinge kvinner til å bære fram fostre uten hjerne». Høyre protesterte kraftig på påstanden.

Samtidig diskuterer flere partier tidlig ultralyd. Under SVs landsmøte var det full strid om spørsmålet, partiet landet til slutt på et ja til tidlig ultralyd som et offentlig tilbud for alle gravide.

– Det som er sårt i slike debatter er at man fort diskuterer ut i fra enkeltindividets fortvilte valg, men vi må evne å tenke prinsipielt, sier Ødegård.

I tillegg til jobben som seniorrådgiver er han leder av Bioteknologinemnda, medlem av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, og aktiv i Arbeiderpartiet.

Etterlyser definisjon. – Jeg mener kriteriene i abortloven (se faktaboks) må diskuteres. Fire av dem tar utgangspunkt i kvinnen, mens ett av dem i fosteret status. Man bruker begrepet «alvorlig sykdom» uten at lovgiver definerer hva det innebærer, sier Ødegård.

Han viser til Medisinsk fødselsregister som registrer antallet og årsaker til senaborter i Norge. Registeret viser at grunnlaget for å få innvilget abort kan variere fra at fosteret er uten hjerne til at fosteret har leppe-gane-spalte.

– Hva mener lovgiver er «alvorlig sykdom»? Mener de muskeldystrofi som jeg og Ap-representanten på Stortinget Tove Linnea Brandvik har? Mener de ryggmargsbrokken til tidligere minister Guro Fjellanger? Eller mener de dysmelien til tidligere ordfører Ann Marit Sæbønes, spør Ødegård.

– Lovgiver har i dag abdisert og privatisert spørsmålet om hva som er alvorlig sykdom, mener Ødegård.

– Ikke syk. Ved å fjerne paragraf 2c i Abortloven tror han kvinner vil få flere valgmuligheter. Kvinnen vil fortsatt kunne få innvilget abort av alvorlig syke fostre på bakgrunn av de fire resterende kriteriene, men kriteriene er begrunnet i kvinnens situasjon, ikke i barnets. Gjennom §2b i loven kan kvinnen få innvilget senabort hvis «svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet setter kvinnen i en vanskelig livssituasjon».

– Hvis §2c fjernes må myndighetene tydeligere på banen og si hva vi kan gjøre for å bedre kvinnens livssituasjon. Samfunnet må avklare om de ønsker å hjelpe henne eller ikke, sier Ødegård.

Han mener abortloven er utdatert i synet på funksjonshemmede og alvorlig sykdom, og synes det er «utrolig trist» at ikke «gammel-feministene» ikke har fått med seg at verden ser annerledes ut i dag enn for snart 40 år siden da abortloven kom.

– Det merkeligste er hvordan gammel-feministene ikke er opptatt av å gi kvinner flere valg. Abortlovens § 2c tvinger kvinnen inn i ett hjørne, hvor hun bare har mulighet til å gjøre ett valg, nemlig abort, sier Ødegård og fortsetter:

Han viser til en radikal kunnskapsvekst i helsesektoren som i dag gjør oss i bedre stand til å håndtere tilstander som for 40 år siden ble betraktet som alvorlige.

– Jeg har stort sett ikke vært syk en eneste dag i hele mitt liv, men diagnosen min er knyttet opp til begrepet «alvorlig sykdom», slik det også er for mange av mine venner og blant handikapforbundets medlemmer, sier seniorrådgiveren.

Tidlig ultralyd. Ødegård er også opptatt av diskusjonen rundt tidlig ultralyd. Han understreker at tidlig ultralyd har blitt flerfaglig utredet to ganger av helsesektorens eget kompetansesenter, Kunnskapssenteret.

– Begge gangene har man sagt at det ikke forligger hverken helsefaglige eller helseøkonomiske grunner for å innføre tidlig ultralyd. Likevel ser det ut til at dette skjer. Da tenker jeg det er den politiske retorikken som styrer og ikke de helsefaglige argumentene, sier Ødegård og fortsetter:

– Er det slik at man innfører tidlig ultralyd for å lete etter barn med Downs syndrom eller det man kaller avvik? Er ønsket om å bidra til at mennesker med funksjonshemminger ikke blir født også grunnen for at vi skal beholde §2c i abortloven?

Ødegård vil ikke at noen skal skjule seg bak 40 år gamle argumenter.

– Politikere må tørre å være ærlige om formålet med tidlig ultralyd. Det er bedre med argumenter som er synlig. Da kan man være dønn uenig, men i hvert fall ha en redelig debatt.

Krevende i Ap. – Hvordan blir dine synspunkter møtt i Arbeiderpartiet?

– Det er ingen som er enig med sitt parti i alle spørsmål. At jeg havner i et mindretall her er en del av de demokratiske spillereglene. Men klart det tidvis er krevende å erkjenne at det er stor avstand i slike eksistensielle spørsmål mellom et medlem av et parti og med partiets offisielle stanpunktl, sier Ap-mannen Ødegård.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter