7 av 10 vil ha skolegudstjenester

Dagens ordning med skolegudstjeneste har overveldende støtte blant nordmenn, viser en måling utført av Norstat for Vårt Land.

LES MER: «Både folket og politikerne sier ja til gudstjenester i skoletiden. Det er ingen grunn for skolene til å si nei», mener Jon Magne Lund. Hva mener du?

68 prosent av befolkningen sier ja til gudstjeneste i skoletiden, så lenge det finnes fullverdige alternativer og gudstjenesten ikke fungerer som avslutning på skoleåret. KrFs velgere er mest positive: Hele 90 prosent sier ja til gudstjeneste i skolens regi.

LES MER OG BLI MED I DEBATTEN: Jens Brun-Pedersen har 14 spørsmål om skolegudstjenester.

Positive i Ap. Ser vi bort fra det eneste partiet som benevner seg som «kristelig», er Aps velgere suverent mest positive til ordningen. Med en andel på 74 prosent som sier ja, er de betydelig mer positive enn gjennomsnittet av befolkningen.

Leder i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, Trond Giske, er ikke overrasket.

– Arbeiderpartiet er Norges største folkekirkeparti. Det er ingen partier som har flere velgere eller medlemmer som er med i statskirken enn det vi har. Mange blant våre velgere vedkjenner seg et kristent verdigrunnlag. Samtidig tror jeg også mange mener det skal være gode regler for fritak, sier han.

Giske har vært kirkeminister og er selv godt fornøyd med julegudstjenestene.

– Jeg synes det er en god ordning. Kristendommen står sterkt i Norge og betyr mye for landets kulturhistorie og verdigrunnlag. Man får bedre forståelse for Norge hvis man blir kjent med de kristne ritualene. Det viktig å huske at julen handler om noe mer enn å gi gaver, sier Giske.

LES MER OG BLI MED I DEBATTEN: Utdanningsforbundet er på ville veier når forbundet sier nei til skolegudstjenester, mener Kristent Pedagogisk Forum.

– Liten motstand. I sin høringsuttalelse om Norge som livssynsåpent samfunn, sa Utdanningsforbundet i høst nei til å fortsette med gudstjenester i skoletiden. Nestleder Terje Skyvulstad er ikke overrasket over at nesten 7 av 10 støtter ordningen, men oppfordrer skolen til å ha arrangementer som samler alle elevene.

– Når såpass få er uenige eller ikke har noen mening, tror jeg det er uttrykk for at motstanden mot skolegudstjenester ikke har engasjert så bredt, selv om noen var dypt engasjert i debatten i høst, Skyvulstad.

Leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Elisabeth S. Gundersen, er enig:

– Jeg synes undersøkelsen tyder på at dette er en ordning de fleste kan leve med, sier hun.

– Gruppepress. Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, mener ordningen med skolegudstjenester splitter elevene.

– Vi trenger å beskytte minoriteter og ha ordninger som skåner dem for stigmatisering og gruppepress, sier han.

Brun-Pedersen mener få skoler gir et godt nok tilbud til de elevene som ikke blir med i kirken, og uansett mener han at gudstjenester i skoletiden er uryddig.

– Man forsøker å rettferdiggjøre det å delta i religiøse handlinger med behovet for kjennskap til den kristne kulturarven. Men dette kan elevene få gjennom undervisningen i fag som historie, norsk, samfunnsfag og estetiske fag, sier han.