Nyheter

50 potensielle foreldre i kø per adoptivbarn

I Vesten står det 50 potensielle adoptivforeldre klare til å ta i mot ett afrikansk barn.

På åtte år er 41.000 afrikanskfødte barn adoptert til Vesten. Madonna har gjort det. Angelina Jolie har gjort det. Og tusenvis av andre fra Vesten: De har adoptert barn fra Afrika. Og interessen har økt kraftig. Flere afrikanske land advarer nå mot utviklingen.

Står i kø. Ifølge en rapport fra African Child Policy Forum er det stort gap mellom antall barn som adopteres bort og hvor mange som ønsker å adoptere dem: I vestlige land står 50 potensielle foreldre klare for hvert enkelt adoptivbarn.

Økt press. – Det er helt klart et økt press på afrikanske land fra vestlige organisasjoner som formidler adopsjon, bekrefter daglig leder Øystein Gudim i Adopsjonsforum, Norges største organisasjon for adopsjon fra utlandet.

Hovedforklaringen er at det de siste årene er blitt mye vanskeligere å få gjennomført adopsjoner fra land i Asia og Latin-Amerika. Spesielt tallet på adoptivbarn fra Kina har sunket kraftig siden rekordtall i adopsjon derfra fra 2001 til 2004.

– Etter at Kina i 2006 ratifiserte Haag-konvensjonen om adopsjon, som skal sikre barnas grunnleggende rettigheter best mulig, blir nesten alle kinesiske barn adoptert i Kina. Tilsvarende har myndighetene i India vedtatt at 80 prosent av adopsjonene skal skje innenlands, påpeker Gudim.

Kritisk konferanse. Gudim deltok nylig på en konferanse i Addis Abeba i Etiopia om adopsjon fra Afrika. Etiopia adopterer nå bort nesten like mange barn over landegrensene som Kina, det landet som fortsatt bortadopterer flest barn, 5000 barn i 2011.

På konferansen ble det reist knallhard kritikk fra flere afrikanske land og organisasjoner som er skeptiske til økt adopsjon til vestlige land fra det fattige kontinentet.

– Adopsjoner burde være en siste utvei og et unntak, snarere enn en normal måte å hjelpe barn på, slik det er i dag, sa generaldirektør David Mugawe i African Child Policy Forum.

Enkelte deltakere på konferansen brukte ord som menneskehandel og slaveri for å advare mot at afrikanske barn adopteres til Vesten. Et gjennomgående argument var at dette bryter med kulturen i mange afrikanske land, der det er vanlig at storfamilien eller lokalsamfunnet overtar ansvaret for barn som ikke kan vokse opp med foreldrene.

Utnytter smutthull. Øystein Gudim i Adopsjonsforum forstår deler av skepsisen:

– Mange på konferansen overdrev problemene veldig, men samtidig ser vi en del uheldig press og manipulering for å skaffe seg adoptivbarn fra Afrika. Mange prøver å utnytte manglende lov- og regelverk på dette området i afrikanske land.

Som eksempel viser han til amerikanske organisasjoner som utnytter smutthull i lovverket i Uganda. Der kan man ikke adoptere direkte, men man kan få barna som fosterbarn som må bli værende i tre år i Uganda før de kan bli adoptert til utlandet.

– Dessverre misbruker mange ordningen og tar fosterbarnet med seg på såkalt ferie til USA lenge før de tre årene er gått. I USA søker de om adopsjon etter nasjonale regler, og drar aldri tilbake til Uganda, påpeker Gudim.

Kjendiser. Han påpeker at enkelte kjendiser, som artisten Madonna og Hollywood-paret Angelina Jolie og Brad Pitt, har skapt oppsikt gjennom høyprofilerte adopsjoner av afrikanske barn.

– Det er ikke noe galt i at kjendiser adopterer, så fremt de er gode adoptivforeldre. Problemet er at det i noen saker virker som om kjendiser kan omgå regelverket og få adoptivbarna hjem mye raskere enn det andre opplever, sier Gudim.

På konferansen i Addis Abeb advarte den ugandiske presidentfruen Janet Museveni mot at adopsjoner over landegrensene kan utnyttes av kriminelle bakmenn som kjøper barn og bidrar til økende problemer med barneprostitusjon, barnearbeid og organsalg via kriminelle.

Kjente foreldre. Øystein Gudim i Adopsjonsforum bekrefter at mange bortadopterte barn har levende foreldre som man vet om. Det dreier seg for eksempel om unge mødre som er blitt utstøtt av familien fordi de er blitt gravide utenom ekteskap, og som ikke har muligheter til å ta seg av barnet. I noen tilfeller er det snakk om barn som er født etter voldtekt, med en traumatisert mor.

– Det er opplagt riktig politikk at man først prøver å finne en god familie i barnets hjemland. Dessverre klarer man i mange tilfeller ikke det. Da havner man gjerne på barnehjem og står trolig uten familie når man skal klare seg selv som 18-åring. Mange barnehjem har dessuten dårlig standard, og da kan det ofte være bedre at barnet bli adoptert av en vestlig familie med ressurser til å ta seg godt av barnet, sier Øystein Gudim

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter