50 misjonærbarn fikk 850.000 på deling

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Det Norske Misjonsselskap (NMS) gikk i 2009 sammen om en støtteordning til misjonærbarn. Ordningen kom etter en spørreundersøkelse blant 1.500 misjonærbarn og en beklagelse for omsorgssvikt og smerte påført mange av dem.

NMS oppgir å ha betalt ut rundt 600.000 kroner til 40 personer, i snitt 15.000 kroner til hver. NLM har til nå utbetalt rundt 250.000 kroner.

Maksbeløpet er 25.000 kroner, og støtten gis til behandlingsutgifter, kursutgifter eller reise til oppvekstlandet. For å støtte reise krever organisasjonene henvisning fra fagfolk som bekrefter at reisen er ledd i bearbeidingen av erfaringer fra barndommen.

– Jeg får litt følelsen av at organisasjonene tenker: La oss få gjort dette så billig som mulig, sier Harald Eraker.

LES MER: NLM og NMS samler misjonærer og internatlærere etter rapport

Kraftigere lut. Eraker var talsperson for en gruppe tidligere elever ved Den Norske Skolen i Japan, som forsøkte å få til et oppgjør med eierne av skolen. Han kjenner mange som ønsker å reise tilbake til Japan, men som ikke nødvendigvis ønsker å gå til psykolog eller annen behandling.

– Tallene tyder på at de har satt maksbeløpet så lavt og gjort kriteriene så strenge, at de har klart det de kanskje tenkte på, nemlig å få disse utgiftene så lave som mulig, sier Eraker.

Han mener hvis organisasjonene for alvor skal ta det moralske og økonomiske ansvaret, må det kraftigere lut til.

– De kunne si at hvis noen har behov for det, må vi trå til ordentlig, og heller selge en av misjonens tomter i Oslo eller Stavanger.

LES MER: NLM og NMS erkjenner betydelig omsorgssvikt

Avvist. Eraker synes det er særlig alvorlig at misjonsorganisasjonene ikke vil gi økonomisk oppreisning til misjonærbarn utsatt for seksuelle overgrep. Ved hans skole i Japan har en ansatt innrømmet overgrep mot elever på 1950- og 1960-tallet. En av elevene som mener hun ble utsatt for overgrep, Grete Salomonsen Hynnekleiv, fikk i 2009 avslag da hun krevde erstatning på størrelse med det barnehjemsbarn har fått, det vil si opp mot 725.000 kroner.

Hennes foreldre jobbet for NMS, og i avslaget sto det at NMS har et moralsk ansvar, men ikke juridisk ansvar for handlinger en av skolens ansatte gjorde.

– At misjonen avviser hennes sak blankt og sier at «dette har vi ikke noe ansvar for», er det noe av det mest alvorlige, sier Eraker.

Han påpeker at den samlede støtten som NLM og NMS har gitt gjennom støtteordningen til nå, er omtrent på størrelse med barnehjemsoppreisning til én person.

– Jeg skal love deg at summen ikke ville vært på 850.000 hvis de hadde tatt seriøst alle overgrepene som har skjedd rundt omkring, sier Eraker.

I spørreundersøkelsen oppga sju prosent at de var utsatt for seksuelle overgrep, det vil si rundt 100 personer.

VERDIDEBATT: Del din historie etter Håvard Tørrings innlegg: «Kjære NMS, du som vet best».

Milepæl. I sluttrapporten for prosjektet understreker NMS at samlingen i Oslo 12. desember 2009 trolig blir «stående som en milepæl i organisasjonenes historie». Der beklaget de to generalsekretærene Ola Tulluan (NLM) og Kjetil Aano (NMS) smerten misjonærbarna ble påført.

– For meg var det for så vidt en milepæl at de erkjente at det var galt å sende bort barn, etter at de i årevis ikke ville erkjenne problemene ved systemet, sier Harald Eraker.

Han synes spørreundersøkelsen hadde mange svakheter, men:

– Den viste omfanget og fikk misjonen til å skjønne at dette som mange i årevis har kommet og fortalt dem om, faktisk er sant. Men milepælen jeg hadde ventet på, var at de tok konsekvensen av innrømmelsen og ga oss et individuelt oppgjør. Noen trengte unnskyldning, andre oppreisning for overgrep. Men dette var misjonsorganisasjonene livredde for, sier han.