Nyheter

17. mai-fester forgubbes

Tradisjonelle 17. mai-fester på bedehusene forgubbes. Forsker tror de er på vei ut. Inn kommer 17. mai-frokostene.

– Det har vært vanskelig å få folk til å ta ansvar for 17. mai-festen på ettermiddagen, sier formann Vilhelm Viksøy i Bergens Indremisjon. I år har forsamlingen Betlehem avlyst den tradisjonelle 17. mai-festen. I stedet kommer en 17. mai-frokost hvor ungdommer starter dagen over et måltid mat før de legger ut i byen i hovedprosesjonen.

– Stort sett er det velvoksne mennesker som deltar på 17. mai-festene, sier tidligere kirkerådsleder Nils-Tore Andersen. I 50 år har han talt på fester i bedehus og kirker på nasjonaldagen. De siste årene har kirkene overtatt mer for bedehusene. I år skal han være i Misjonssambandets forsamling Misjonssalen i Oslo på dagtid og i Stovner kirke på kveldstid.

QUIZ: Hva kan du om 17. mai?

Reddes av asylsøkere. I Ås menighet i Akershus var feiringen av nasjonaldagen i ferd med å bli en blek skygge. 50-60 fra den eldre garde møtte frem til fest om kvelden, og stadig færre ønsket å lage til festen.

Men i år er det nytt trøkk i 17. mai-komitéen. Festen er i ferd med å bli fornyet av et tett samarbeid med asylmottaket og en spesiell invitasjon til innvandrere, utenlandske studenter og tilflyttere.

Asylsøkerne ønsker å delta på en helnorsk fest, forteller initiativtaker og menighetsrådsmedlem Astrid Tønnessen Berg.

– De har gjort det klart at de ønsker at det skal være en norsk fest. Det er spennende for dem. Så det blir annonsert som en helnorsk fest med norsk mat og folkedansgruppe. Men tale for dagen og andre innslag blir på både norsk og engelsk.

Private fester. Professor Olaf Aagedal ved Diakonhjemmets høgskole har forsket på bedehustradisjonen. Han tror de tradisjonelle bedehusfestene på 17. mai-kvelden er på vei ut.

– Jeg tror det springer ut fra at det tidligere var vanlig med dansefester på kvelden på 17. mai. Da ville bedehustradisjonen ha et alternativ. Jeg tror det er på vei ut. Enten blir det privatisert hvor man samles hjemme hos seg selv eller i private fester.

Han mener det er behov fornyelse av tradisjonen.

– Nå kommer 17. mai-frokoster i stedet for. Dette er en dag hvor folk har lyst å gjøre noe sammen med andre. For den som føler at man ikke har noen å være sammen med, oppleves dagen trasig.

Ser etter ungdom. Nils-Tore Andersen tror ikke det er mer forgubbing på 17. mai-festene enn ellers i feiringen av nasjonaldagen. Andersen konstaterer at han ser få ungdomsskoleelever i togene og på festene er de fleste over 40 år.

– Tror du 17. mai-festene har dødd ut om 10 eller 20 år?

– Alt som er tradisjonell feiring står i fare for det. Man ser nesten ikke ungdomsskoleelever som går i 17. mai-tog lenger. Jo lenger vi kommer fra 1945, jo mindre entusiasme og engasjement er det for feiring av dagen.

Det synes Andersen er beklagelig.

– Det tror det er viktig at vi feirer en slik dag for alle aldersgrupper. Jeg har vært på bedehusfester med alle aldersgrupper hvor det er leker for barn, fotballkamp i pausen og andakt. Det er flott hvis man klarer å engasjere alle.

Les mer i papiravisen mandag 16. mai.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter