Nyheter

16-åringer kan bli organdonorer

Nytt lovforslag åpner for yngre donorer og endrer krav om samtykke fra pårørende.

Loven om transplantasjon fra 1973 skal endres for å tilrettelegge for flere donorer, og for å være oppdatert med gjeldende helserett - slik som krav til informasjon til pasienten, krav om samtykke og rett til medbestemmelse.

Dette er de viktigste punktene det innstilles på, som Stortinget skal behandle:

• 16-åringer kan gi donor-ja. Tidligere har aldersgrensen for juridisk samtykke ved donorkort vært 18 år. Men siden 16-åringer selv kan ta stilling til andre helserettslige problemstillinger, som å ta abort, innstiller helsekomiteen på å samordne med annen helserett.

• Pårørende skal høres. I lovens paragraf 13 nedfelles det som lenge har praksis: «Når den døde ikkje har gitt eit samtykke, kan donasjon gjennomførast dersom det ikkje ligg føre forhold som tilseier at den døde ville ha motsett seg. Dei pårørande til den døde skal spørjast om det ligg føre slike forhold».

• Du bestemmer, ikke pårørende. Avdødes donor-ja styrkes: Dersom avdøde selv har gitt aktivt samtykke til organdonasjon, skal det respekteres og følges. Fra § 13: «Når avdøde har gitt samtykke, kan pårørande ikkje nekte donasjon».

•Pårørende kan nekte ved tvil. Om du ikke har bestemt deg, eller gitt et aktivt samtykke, kan dine pårørende nekte donasjon.

Lovforslaget slår fast at det ikke skal gjennomføres operasjon hvis avdøde ikke har pårørende, eller det ikke er mulig å få ta i pårørende.

LES OGSÅ: Skyver donorer fremst i transplantasjonskø

Frykter flere «donor-nei»

Forslaget til ny donorlov skaper bekymring for at donorkøene kan bli enda lenger.

Donorsykepleier ved Ullevål sykehus, Torgunn Bø Syversen, tolker loven som at pårørende vil få større vetorett til samtykke ved organdonasjon. Hun frykter flere pårørende vil si nei:

– Vi spør alltid etter avdødes syn om organdonasjon, som pårørende kanskje vet eller ikke vet, og prøver å tenke seg frem til. Men slik jeg forstår den nye loven, har vi nå plikt til eksplisitt å informere pårørende om at de har rett til å si nei, sier sykepleieren.

LES OGSÅ: Tror info gir donor-ja

Lettere å si nei

Hun mener dette skiller seg fra dagens praksis der helsepersonellet har en plikt til å spørre om organdonasjon. Flere av hennes kolleger i faggruppen Norod (Norsk ressursgruppe for organdonasjon) er skeptiske. Også Hege Lundin Kuhle, daglig leder for Stiftelsen Organdonasjon er bekymret:

– Til tross for at rundt 80 prosent av befolkningen er positive til organdonasjon, har langt færre delt det med sine nærmeste. Ifølge den nye loven skal legene, når avdødes vilje ikke er kjent, informere familien om at de kan nekte donasjon. Vi er bekymret for at denne vektleggingen på vetoretten vil skape et klima i donasjonssamtalen som kan føre til at flere sier nei, sier Kuhle.

Hun mener loven befester mye god praksis, men frykter at det «blir lettere for pårørende og leger å velge et nei med loven i hånd» – uten å gå inn i hvorvidt valget bygger på misforståelser og usikkerhet.

LES MER: Få svar om hvorfor folk sier nei til organdonasjon

Veier tyngre

Ketil Kjenseth (V), har vært med å behandle den nye loven i Stortingets helse- og omsorgskomite. Han forstår bekymringen, men mener problemet ikke bør hausses opp:

– Det er riktig som helsepersonellet sier, at i noen tilfeller, kan jobben deres bli vanskeligere. Men den blir ikke umulig, sier han, og viser til at det er veldig få tilfeller der pårørende nekter donasjon når avdødes ønske ikke er kjent.

I tillegg veier andre etiske hensyn tyngre, mener Kjenseth:

– De fleste steder har det lenge vært etablert praksis at de pårørende skal høres. Men enkelte har tatt seg til rette. I flere tilfeller har det blitt høstet organer uten at de pårørende har blitt spurt. For pårørende som oppdaget det, så føles det som et overgrep. Stadfestingen i loven, av at de pårørende skal spørres, skal forhindre det.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ikke «helt Texas»

Heller ikke professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Per Nortvedt, mener stadfestingen av pårørendes samtykke gir særlig grunn til bekymring. Han sier at loven ikke trenger tolkes så vidt som enkelte legger opp til:

– Noen leger fremstiller som at en tremenning i Volda skal kunne ha vetorett på å si nei. Men det ville vært helt Texas, sier professoren.

Han understreker at det er den eller de som pasienten selv har utpekt som nærmeste pårørende, som skal høres.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter