130 asylbarn får opphold i Norge

– Regnestykket viser at regjeringen ikke har prioritert hva som er til det beste for barna. Her har Fremskrittspartiet vunnet fram med kravet om å gi opphold til færrest mulig, sier Janne Raanes, leder av Norgesprogrammet i Redd Barna. Men hun legger til:

– Uten at KrF og Venstre hadde kjempet for disse barna, hadde resultatet kanskje blitt null barn med opphold.

Vel 600 barn har bodd over tre år på norske asylmottak uten oppholdstillatelse. De har fått avslag på asylsøknadene og begjæringer om omgjøring. Mange bor sammen med foreldre og andre søsken under 18 år.

Men asylavtalen mellom de blåblå og budsjettvennene KrF og Venstre sikrer bare at om lag 130 av de over 600 barna får bli i Norge. De andre må forlate landet sammen med familiene, slik utlendingsforvaltningen har avgjort.

– Men hvor skal disse barna og familiene deres reise? Norge har prøvd å returnere flere uten å lykkes. Problemet med lengeboende barn i mottak blir ikke løst med denne såkalte «engangsløsningen», sier Raanes i Redd Barna.

Ikke amnesti. Justisminister Anundsen er tydelig på at Solberg-regjeringen skal ha slutt på at barn blir boende på mottak etter endelig avslag:

«Engangsløsningen er ikke et generelt «amnesti» for barn uten oppholdstillatelse i Norge; den vil omfatte familier som fyller bestemte vilkår», understreker justisminister Anundsen i et høringsbrev som er sendt ut (se egen sak).

– Det tas sikte på at forskriftsbestemmelsen skal tre i kraft 1. juli 2014. Bestemmelsen omfatter en avgrenset gruppe, og den vil bli opphevet når aktuelle saker er ferdigbehandlet, opplyser justisministeren.

Sa unnskyld. Fram til stortingsvalget i fjor høst var skjebnen til de såkalte asylbarna en stridssak både innad i Stoltenberg-regjeringen og blant de borgerlige opposisjonspartiene.

På oppdrag for Redd Barna regnet forskningsstiftelsen Fafo ut at ved årsskiftet 2012-2013 bodde det 1.264 barn med endelig avslag på asylsøknadene i norske mottak. 647 av disse hadde bodd på asylmottak i mer en tre år.

Da de blåblå valgvinnerne presenterte en samarbeidsavtale med Venstre og KrF i oktober, hadde de fire partiene forhandlet fram en egen asylavtale om blant annet de lengeboende barna.

– Det SV har prøvd på i åtte år, har vi klart på 14 dager, sa KrF-leder Knut Arild Hareide på en pressekonferanse. Han mente løsningen de fire borgerlige partiene oppnådde for asylbarna overgikk det SV oppnådde i regjering. Kort tid etter gikk han ut og ba SV om unnskyldning for utsagnet. Hareide innrømmet at han gikk for langt og ga for høye forventinger til mange av barna som bodde på mottak.

Regulere innvandring. Asylavtalen mellom de fire borgerlige partiene viste ganske raskt at langt færre barn ville få opphold selv om de hadde bodd mer enn tre år på mottak. Uenigheten om avtalens innhold ble løst etter fire måneders tautrekking. Avstanden mellom KrF, som ville gi opphold til mange barn, og Frp, som ville stramme inn, var stor.

Regnestykket fra Justisdepartementet avdekker at færre enn hvert fjerde barn som har bodd mer enn tre år på mottak, får opphold i Norge.

– Problemet ved avtalen viser seg nå, sier Raanes i Redd Barna.

– Regjeringen har satt innvandringsregulerende hensyn foran hensynet til barn beste.