RSS feed from Vårt Land RSS feed from Vårt Land https://www.vl.no no – Erna, hvordan våger du å bruke kvinners rettigheter i et politisk spill? https://www.vl.no/kultur/tusenvis-demonstrerte-mot-endring-av-abortloven-1.1235121 Tusenvis demonstrerte lørdag mot endring av abortloven.

Erna Solbergs åpning for å diskutere paragraf 2c i abortloven, etter utspill fra KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad, har vakt sterke følelser i hele det politiske Norge. Bortsett fra KrF var alle de etablerte partiene representert gjennom at enten moderpartiet, kvinne- eller ungdomsorganisasjonen hadde stilt seg bak lørdagens initiativ.

Blant de over 60 organisasjonene som var tilsluttet var blant annet Den Norske Jordmorforening, Jordmorforbundet, Norges Bygdekvinnelag, Venstrekvinnelaget og en rekke andre politiske og ideelle organisasjoner.

I hovedstaden møtte 8.000 opp på Eidsvolls plass foran Stortinget.

Provosert

Erna Solbergs egen ungdomsorganisasjon Unge Høyre er blant dem som reagerer sterkt.

– Jeg synes det er urovekkende at dette skal være den viktigste saken i 2018, sier nestleder i Unge Høyre, Daniel Skjevik-Aasberg.

Han forteller at Unge Høyre er skuffet over Erna Solbergs uttalelser om at hun er villig til å se på abortlovverket i forhandlingene med KrF.

– Jeg tror terskelen for å endre på den blir mye lavere hvis vi begynner å endre på bestemmelsene i lovverket nå. Abortloven er et bredt kompromiss som er fremforhandlet i Stortinget, og som sikrer viktige rettigheter for kvinner, sier Skjevik-Aasberg.

Han vil ikke spekulere i om KrF kan få gjennomslag for forslag om å fjerne paragraf 2C, men håper loven vil ligge fast slik den er i dag.

LES OGSÅ: Sp kan sikre abortseier.

Felles mål

FpUs leder, Bjørn Kristian Svendsrud er opptatt av at verken FpU eller Frp ønsker innstramminger i abortloven.

– FpU er tilsluttet denne demonstrasjonen for å markere at vi ikke ønsker en slik innstramming. Det er ingen hemmelighet hva FpUs politikk er på dette området. Vi står i tilslutning med organisasjoner som vi vanligvis ikke assosierer oss med politisk. Men vi er enige om saken, og da må man kunne stå sammen om det, sier Svendsrud.

Ønsker dere å sende et signal til regjeringen gjennom denne demonstrasjonen?

– Vi har full tillit til at Siv Jensen og Frp fremmer Frps politikk på en god måte i regjeringsforhandlingene. Dette er ikke en demonstrasjon mot regjeringen, men mot at KrF skal få gjennomslag for innstramninger i abortloven, sier Svendsrud.

Kvinners selvbestemmelse

Unge Venstres leder Sondre Hansmark mener Erna Solbergs utspill gir inntrykk av at hun tar lett på kvinners rett til abort.

– Abortloven er en av kvinnekampens viktigste politiske seiere. Vi synes det er fryktelig provoserende at dette nå blir brukt som et forhandlingskort for å få KrF inn i regjeringen. Vi er sinte, i likhet med mange i både Unge Høyre og FpU, sier Hansmark.

Han mener spørsmålet om abort ikke kun handler om etiske hensyn til kvinners rett til selvbestemmelse eller fosterets livsvern, men også om de praktiske konsekvensene endringer i abortloven kan få, blant annet flere uønskede foreldreskap.

– I Unge Venstre har vi landet på at i konflikten mellom fosterets rett til liv og kvinners rett til å bestemme over egen kropp er det kvinnens selvbestemmelse som veier tyngst. KrF har derimot alltid vært kritisk mot abortloven. Det som er nytt nå er at en norsk statsminister for første gang åpner opp for at man kan stramme inn abortlovgivningen. Unge Venstre er redd for at dersom man gjør endringer nå vil det åpne for at kvinners grunnleggende rettigheter kan bli forhandlingskort hver gang man skal danne regjering, avslutter Hansmark.

LES OGSÅ: Tvillingabortar splittar folket, viser Vårt Lands meiningsmåling.

Provosert

Det var kinnegruppen Ottar og Kvinnefronten som tok initiativ til demonstrasjonen på lørdag.

– Vi ble veldig provoserte over at kvinners rettigheter brukes som et forhandlingskort for å sikre regjeringsmakt, sier Katarina Storalm.

Hun er leder for kvinnegruppen Ottar i Oslo.

– KrF sitt mål er uttalt: de vil abortloven til livs. Men de kan ikke fjerne hele med en gang, derfor angriper de deler av lovverket. Hvis de får gjennomslag for dette vil hele abortloven begynne å vakle, sier Storalm.

Hun mener det er viktig å signalisere motstand, og ser KrFs forslag i sammenheng med innstramninger i abortlovgivningen over hele verden.

– Vi blir livredde av å se hva som skjer med abortlovgivningen over hele verden. Når norske politikere begynner å angripe abortloven har vi ikke tid til å vente for å se hva som skjer – vi må si stopp med én gang, sier Storalm.

LES OGSÅ: Talet på uønskte svangerskap blant kvinner under 25 år går ned.

Kvinners rettigheter

Appellant Tone Brekke fra Norsk Kvinnesaksforening sa under sin appell at KrFs forslag minner om «moralsk overformynderi», og at gjennomslag for å fjerne paragraf 2C vil føre til at «kvinner i en sårbar situasjon må fornedre seg foran en nemnd.»

Flere av appellantene beskrev kvinners rett til selvbestemmelse over egen kropp som truet. Lege og samfunnsdebattant Mina Adampour kritiserte borgerlig side for systematisk å bygge ned velferdsstaten, som hun sa er «bygget på kvinners blod, svette og tårer». Adampour minnet de fremmøtte på at for 43 år siden risikerte kvinner fengsel for abort. Adampour advarte mot lovendringer som vil ta oss førti år tilbake i tid, til den gang abortloven kom første gang i 1978.

– Hør Høyre, kvinnens helse er ikke et forhandlingskort! Hør KrF, kvinnens helse er ikke et prevensjonsmiddel, sa Adampour.

]]> 1.1235121 Camilla Helen Heiervang Sun, 18 Nov 2018 14:00:13 +0100
Barna i Fitjar-saken betaler fortsatt prisen for vinterens politiaksjon https://www.vl.no/nyhet/frykten-natt-til-fredag-1.1234808 Barna i Fitjar-saken betaler fortsatt prisen for vinterens politiaksjon

De lever i konstant frykt og usikkerhet. Barna i Fitjar-saken betaler fortsatt prisen for vinterens politiaksjon.

]]> 1.1234808 Polopoly Import Polopoly Import Sun, 18 Nov 2018 09:52:35 +0100
Neste års Olavsfest byr på møter med mennesker som har opplevd ekstrem forvandling https://www.vl.no/kultur/olavsfestdagene-vil-ha-forvandling-1.1235118 Neste års Olavsfestdager har temaet forvandling og byr på møter med mennesker som har opplevd ekstrem forvandling i sine liv.

I sommer var temaet kropp. Tema for neste år ble lansert i dag: Forvandling.

I de såkalte Vestkantmøtene, i utstillinger og på andre måter vil festivalen peke på «forvandling som skjer uten at vi søker den – og den vi kan bidra til ved å engasjere oss selv.» Vestkantmøtene utenfor Nidarosdomen vil gi treff med mennesker som har opplevd ekstrem forvandling i sine liv. Festivaldirektør Petter Myhr kaller disse møtene som samler rundt 1000 mennesker, for festdagenes hjerte. Samtalene ledes også neste år av NRK-mannen Håkon Haugsbø.

LES OGSÅ: Petter Dass-prisen 2017 gikk til Olavsfestdagene, for ønsket om å alminneliggjøre troen i samfunnet vi lever i.

Vil bevege

Spørsmål som vil bli reist er: Er det greit å gjøre alle folkeslag til disipler? Skjer det fortsatt mirakler? Hvem er det som skal redde verden?

«Olavs-påstanden» er at vi på en spesiell måte lever i forvandlingens tid. Klimaet endres. Vi lever annerledes. Møtes annerledes. Venner blir nettverk, og møteplasser blir ekkokammer.

Forvandlingen skjer ikke som følge av valg eller visjoner, heller ikke på grunn av kriger eller revolusjoner. Vår menneskelige eksistens forvandles på grunn av utilsiktede sideeffekter av den teknologiske utviklingen, proklamerer festivalen. Kravene til et festivaltema er at det må være noe som angår absolutt alle, og at det skal være interessant både i religiøs og ikke-religiøs sammenheng.

– Jeg var i utgangspunktet mest opptatt av hvor viktig det er at vi forvandles gjennom livet. Festdagene byr på kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større og kan føre til forvandling. Hvert år ønsker vi ikke bare å berøre, men bevege mennesker. Kristendommen ønsker å forvandle gjennom å bli født på ny. Det er en måte å gjøre det på. Kunsten har en annen. I politikk, samfunn og næringsliv innebærer det andre prosesser. Gjennom internett og smarttelefoner er vi alle blitt kosmopolitter. Kunstig intelligens og teknologi endrer jobbene, kjøpevanene, samlivsformene, ja så mange områder at vår forestilingsevne knapt strekker til. Det er noe vi i det minste må reflektere over, sier Myhr.

LES OGSÅ: Er Nidarosdomen en arena for akrobatikk?

Øver seg

Alt dette mener han skjer i en tid uten retning og felles visjoner.

– Det er ingen store fortellinger samler oss som gjør at vi sammen kan gjøre noe med utfordringene, sier Myhr,

– Hvilke forvandlinger er du gjennom?

– Jeg jobber med det hver eneste dag. Skal du klare å være i kontinuerlig bevegelse så må du øve, på mange måter. Jobben min er en 24-timers øvelse. Som troende øver man ved å be. Du kan la deg inspirere av noen, men du må trene skal du bli god på noe. vil du forvandling, må du være villig til å utsette deg, ta sjanser og akseptere kaos, sier Myhr.

Avslutningskonserten er med Highasakite. Ellers vil han ikke røpe noe av programmet. Festivaldirektør Petter Myhr minner om at det norske bandet har vært gjennom en kraftig forvandling siden det bare er to igjen av den opprinnelige besetningen.

– Den kunstneren som har inspirert meg mest av alle når det gjelder forvandling er nobelprisvinner Bob Dylan. I sangen «Its All Right Ma (I'm only bleeding)» fra 1964, synger han: «He not busy being born, is busy dying» - den som ikke er travel opptatt med å fødes, er i virkeligheten travelt opptatt med å dø. Dylan er både ekstremt tradisjonsbunden og ekstremt nyskapende. Han har gått igjennom så mange faser som artist og menneske – og er en kontinuerlig inspirasjonskilde, sier Myhr, uten så mye som å antyde at Dylan kommer til Trondheim.

Overskudd

Han kan ellers avsanne ryktene om underskudd og melde at Olavsfestdagene 2018 går mot et lite overskudd på et par hundre tusen i et regnskap på 34 millioner. Allerede på vårparten så de tegn til at toppnavnene Grace Jones og Miriam Makeba ikke solgte tilstrekkelig. Det gjorde det mulig å sette inn sparetiltak i tide.

]]> 1.1235118 Arne Guttormsen Sat, 17 Nov 2018 17:45:07 +0100
Islamsk råd tilbake i offentligheten https://www.vl.no/nyhet/islamsk-rad-tilbake-i-offentligheten-1.1234981 Linda Noor reagerer på at et styremedlem i Islamsk Råd Norge reklamerer for omstridt imam. Organisasjonen får samtidig ros for samfunnsengasjement.

– Det er ikke særlig tillitsvekkende, sier Linda Noor, leder i tenketanken Minotenk.

Den 23. november er Islamsk Råd Norge (IRN) som en del av «Rød knapp-alliansen» som jobber for å bekjempe vold mot kvinner, med å arrangere et frokostmøte om voldtekt i nære relasjoner.

Torsdag publiserte imidlertid IRNs kvinnelige, Smaira Iqbal, et innlegg på Facebook der hun reklamerer for et arrangement med den omdiskuterte, amerikansk-muslimske predikanten Ustadh Nouman Ali Khan.

I hjemlandet har Nouman blitt beskyldt for blant annet å ha hatt flere upassende forhold til muslimske kvinner. Han har selv benektet anklagene.

– Dette arrangementet er i privat regi og har ikke noe IRN å gjøre, sier Yasir Ahmed, styremedlem i IRN.

Ris og ros

Noor mener det er paradoksalt at en representant for IRN reklamerer for Khan, samtidig som organisasjonen arrangerer frokostmøte om voldtekt av kvinner i nære relasjoner.

– Hele metoo-bevegelsen har vist at det er mange paradokser og har avslørt folk der det snakkes om likestilling har utøvd vold mot kvinner. Derfor er det viktig å være så konsekvent som mulig, sier hun.

Noor presiserer at selv om hun ikke vet bakgrunnen for anklagene mot Khan, mener hun det er uheldig at IRN kan knyttes opp mot arrangementet.

Noor gir likevel ros til IRNs arbeid mot voldtekt i nære relasjoner, ettersom det ofte er tabubelagt tema.

– Det snakkes ikke åpent om i konservative miljøer slik som moskeene IRN representerer.

LES MER: – For noen vil alltid disse foredragsholderne oppleves som kontroversielle

Offentlige

Hun mener dette også gjelder andre temaer slik som oppdragervold – en ting som «alle vet skjer».

– Det er veldig vonde temaer å ta opp, og er vonde for de som blir utsatt for det. Oppdragervold er ofte usynlig for omverdenen og da er det ekstra vanskelig å oppsøke hjelp, sier hun.

Etter tung periode der organisasjonen har mistet statsstøtte og medlemmer, mener Minotenk-lederen at IRN nå ser ut til å ha fått ro til å satse på samfunnsrelatert virksomhet.

Hun viser til at det tidligere i år var en diskusjon hvorvidt det er riktig at muslimer gratulerer andre grupper med deres religiøse feiringer.

– Da gikk IRN ut og forklarte at dette burde muslimer gjøre. Totalt sett kan det se ut som om IRN forsøker å komme tilbake i offentligheten, sier hun.

LES MER: Linda Noor: Wadud har åpnet rommet

Ikke koblet til IRN

Yasir Ahmed ønsker ikke å kommentere Smaira Iqbal sitt innlegg på Facebook ytterligere, men understreker at IRN tar rollen som samfunnsaktør på alvor. Han viser til at IRN har vært med i «Rød knapp-alliansen» i flere år.

– Vold i private hjem kobles ofte til islam og muslimer, men at noen utøver vold mot kvinner er et kulturelt problem, sier Ahmed.

Han fremhever at i islam skal kvinnen behandles med respekt og man har ikke lov til å slå «noen andre».

– Dessverre er det noen i innvandrermiljøet som blir utsatt for vold, men det er ikke et muslimsk problem.

Han har selv kommet i kontakt med kvinner som har vært utsatt for vold i hjemmet.

– Vår oppgave er først og fremst at kvinner får hjelp, sier han.

Politikontakt

Han sier at dersom IRN blir gjort oppmerksom på vold mot innvandrerkvinner i hjemmet initierer organisasjonen kontakt med politiet.

Ifølge Ahmed har politiet en egen kvinneavdeling som primært jobber med dette.

– I møte med moskeene orienterer vi kvinner om at dersom det kommer opp lignende saker kan de kontakte oss. Noen velger å ringe moskeen andre velger å ringe lege. Vi tilretterlegger for at det skal være kontakt så forsøker vi å hjelpe så godt vi kan.

]]> 1.1234981 Mattis C. O. Vaaland Sat, 17 Nov 2018 11:01:36 +0100
Fortsetter Ropstad med enkle løfter som ikke lar seg innfri, er det ikke gitt at han blir lenge i KrF-toppen, skriver Berit Aalborg https://www.vl.no/meninger/kommentar/fortsetter-ropstad-med-enkle-lofter-som-ikke-lar-seg-innfri-er-det-ikke-gitt-at-han-blir-lenge-i-krf-toppen-skriver-berit-aalborg-1.1234965 Fortsetter Ropstad med enkle løfter som ikke lar seg innfri, er det ikke gitt at han blir lenge i KrF-toppen, skriver Berit Aalborg

]]> 1.1234965 Polopoly Import Polopoly Import Sat, 17 Nov 2018 17:39:08 +0100 Trekkplaster på kristenkonservativ storsamling. https://www.vl.no/nyhet/taler-til-kristenkonservative-1.1234831 Trekkplaster på kristenkonservativ storsamling.

I følge avisen Norge IDAG skal de begge i ilden under stormøtet i Folkets Hus i mars neste år. Oslo Symposium arrangeres i valgår for å være kristenkonservatives røst tidlig i et valgår.

– Hvorfor deltar du, Ropstad?

– Jeg fikk en invitasjon for en måned siden og synes det er kjekt å få delta der, svarer han.

– Det blir en spennende konferanse. Jeg skal tydelig løfte frem KrFs gode politikk, som flere bør få vite om, tilføyer Ropstad.

LES OGSÅ: Ap-Støre åpner døren for skuffede KrF-velgere

Avkristning

Konferansen samler høyrefløyen av norsk kristenbevegelse. Et uttalt mål med konferansen har i følge primus motor Bjarte Ystebø vært å holde Ap og rødgrønne unna regjeringsmakten. Grunnen er at de bidrar til å avkristne Norge.

Frp-nestleder Sylvi Listhaug er husvarm på Oslo Symposium og var trekkplaster for to år siden. Da talte også KrF-leder Knut Arild Hareide til møtedeltakerne.

Midtveis i talen sin gikk Hareide til tøffe angrep på både Frp og Listhaug. Hun hadde høstet applaus på KrFs bekostning halvannen time i forveien.

Islamisme-troll

Erna Solberg har i sin tid talt på symposiet. For Siv Jensen er deltakelsen et slags comeback. For syv år siden advarte hun mot islamisme, like totalitær og truende som fortidens kommunisme.

– Nå heter «ismen» islamisme. Vi må ta den samme kampen om igjen, men trollet har et annet hode. Og vi må vinne den kampen om igjen, sa Siv Jensen i 2011.

LES OGSÅ: Slik forsyner Sp seg fra Frps disk

Abort-profil

Arrangørene anslår rundt 40 talere under neste års arrangement. Israel og abort er to av konferansens tema.

– Abortsaken har fått ligge i ro for lenge. Det er tid for å bryte tausheten om dette temaet, heter det i arrangørenes egen omtale.

Oslo Symposium arrangeres for femte gang. Konferansen skal også spille en rolle i «kampen for ekteskapet»:

– Feiringen av det homofile «ekteskapet» har blitt et ideal, ja, nærmeste en borgerplikt, som gjør at til og med kristne politikere som er valgt for å kjempe for det motsatte fører an i dansen, uttaler arrangørene.

]]> 1.1234831 Per Anders Hoel Sat, 17 Nov 2018 11:04:07 +0100
Høie: – Ap lokket KrF med abort-tiltak som alt er gjennomført https://www.vl.no/nyhet/hoie-aps-abortlofte-allerede-innfort-1.1234812 Høie: – Ap lokket KrF med abort-tiltak som alt er gjennomført

– Jonas Gahr Støre lokket med noe som KrF allerede har fått gjennomslag for i samarbeid med regjeringen, sier Bent Høie, Høyres nestleder og helseminister.

I dag demonstrer tusenvis av kvinner mot Erna Solbergs åpning for å endre abortloven hvis Kristelig Folkeparti går inn i den borgerlige regjeringen. Høyre-lederens abortutspill ble kronargumentet for blå KrF-ere og kan ha avgjort partiets veivalg.

LES OGSÅ: Folket delt i fire om tvillingabort

Det andre løftet

Mindre oppmerksomhet fikk abortløftet som KrF-leder Knut Arild Hareide og Ap-leder Jonas Gahr Støre ga – en plan for å redusere aborttallene med en tredel på ti år.

Etter veivalget har røde KrF-ere kritisert nestleder Kjell Ingolf Ropstad for å skape urealistiske forhåpninger om endringer i abortloven – og om at de skulle føre til færre aborter. KrF ville fått mer effektive tiltak for å redusere aborttallene med Hareides og Støres plan, mener de. Andre abortdebattanter har pekt på det samme.

En slik tiårsplan hadde nemlig Ap støttet da Stortinget behandlet et forslag fra KrF med ti tiltak for å forebygge uønskede svangerskap i 2014. Alle tiltakene ble nedstemt.

Nå tar Høyres nestleder til motmæle mot denne fortellingen.

LES OGSÅ: Solberg: – En politisk aksjon fra Ap og SV

Allerede gjennomført

– De ti forslagene fra KrF er i all hovedsak under gjennomføring eller gjennomført. Utviklingen viser at vi så å si er i rute med å nå målet KrF ønsket i forslaget sitt. Tallene fra 2017 viser laveste antall og andel aborter siden 1980-tallet, sier Høie.

En nedgang på en tredel fra 2014 skulle tilsi 4.687 færre aborter i 2024. I 2017 var det 1.334 færre aborter, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet.

Blant KrFs tiltak som regjeringen har gjennomført er en utvidelse av ordningen med gratis hormonell prevensjon for 16–20-åringer til også å gjelde langtidsvirkende prevensjonsmidler som spiral – riktignok med en egenandel på langtidsvirkende for dem mellom 18 og 20. Jordmødre og helsesøstre har dessuten fått rett til å foreskrive prevensjonsmidler, ifølge departementet.

– Unntaket er at vi i budsjettforhandlinger med KrF ikke økte aldersgrensen for gratis prevensjon til 24 år, men til 20 år. Videre utvidelse er et spørsmål om prioritering i budsjettarbeidet, sier Høie.

LES OGSÅ: Ropstad snur om aborttall

– Feil av Høie

Ap-leder Jonas Gahr Støre vedgår at «en del av forslagene er fulgt opp»:

– Men en strategi setter i større grad dagsorden for å få til en nedgang. Vi ville gått inn for det, sier Ap-lederen.

Knut Arild Hareide synes derimot «det er rart at Høyre igjen skal blande seg bort i abortdiskusjonen i KrF».

– Spesielt når regjeringen ikke har levert på tre av hovedpilarene i forslaget vårt. Gratis prevensjon er ikke økt til 24 år, engangsstøtten er langt unna nivået vi ønsker og en helhetlig plan med konkrete tiltak uteblir. Tiltakene vi foreslo for fire år siden ville dessuten blitt oppdatert med en ny plan, sier KrF-lederen.

Hareide avviser at Jonas Gahr Støre «lokket» med en tiårsplan:

– Det var jeg som løftet det fram. Støre har vært ryddig og ikke blandet seg inn i KrFs prosess.

– Støre lovet en slik plan i NRK Debatten kvelden før landsmøtet deres?

– Men der var det Høyre som spesifikt hadde bedt om abort som tema. Støre svarte bare.

LES OGSÅ: Røde KrF-ere vurderer å starte nytt parti

Engangstøtten

Bent Høie mener forslaget om å øke engangsstøtten til gravide uten rett til fødselspenger er fulgt opp gjennom budsjettforhandlinger med KrF.

Støtten har økt fra 35.263 kroner i 2013 til 63.140 kroner i 2018, ifølge departementet. Med KrFs forslag skulle den ha vært 187.268 kroner i år. Engangsstøtten er ikke nevnt i Aps alternative statsbudsjett for 2019.

]]> 1.1234812 Andreas W. H. Lindvåg Fri, 16 Nov 2018 16:35:41 +0100
Drama om barnetrygd og skatt https://www.vl.no/nyhet/krf-og-blagronne-i-drama-om-barnetrygd-og-skatt-1.1234816 For å redde økt barnetrygd og andre seiere kan KrF måtte sluke større og ­tydelige kutt i offentlige utgifter under budsjettkampen.

Spådommer om at årets budsjett­forhandlinger ville gå lettere ­fordi KrF sikter seg inn i regjeringen, har ikke blitt helt slik:

Til tross for at partene ga ­uttrykk for bevegelse fredag ettermiddag, er det fortsatt stor pengenød rundt forhandlingsbordet. I generalprøven på KrFs kommende sonderinger gir ­spesielt kravet om merkbar økning i barnetrygd hodepine. KrFs forslag til finansiering er økt skatt – noe Høyre/Frp ikke tåler.

LES OGSÅ: Ap-Støre åpner døren for skuffede KrF-velgere

Kuttisme

Selv om de blå­grønne demper skattelettelsene sine litt, må andre verktøy i bruk for å redde tydelige ­markeringer for KrF. Overfor Vårt Land tilbake­viser ikke forhandlerne fra Frp og Venstre at redningsplanken nå kan bli merkbare kutt i offentlige utgiftsposter.

– Vi er opptatt av å senke ­skatter og avgifter – ikke øke dem. KrFs alternative stats­budsjett har alle kunnet lese, og der ligger det masse som Frp ikke er spesielt glad i, er meldingen fra Frps Helge André Njåstad.

– Hvis dere skal unngå strid om å øke skatter, må det vel handle om monnelige kutt i ­utgiftsposter?

– Det gjenstår å se. Vi er ikke redde for å kutte. Skatte­betalernes penger skal brukes på en god måte, svarer Frp-forhandleren.

Generalprøve

Venstres Abid Q. Raja bekrefter langt på vei kuttescenariet:

– Jo flere nye nysatsinger man skal ha, dess flere kutt må man gjøre på andre områder. Det ­finnes et oljefond å ta av, men det er jo ikke det vi skal gjøre. Vi skal prioritere innenfor det budsjettet som er lagt frem.

Fristen for å lande en avtale, slik at stortingsbehandlingen ikke forsinkes, er tirsdag. Alvoret handler om mer enn fremdrift. Budsjettløpet er også forprøve på regjeringsforhandlinger.

LES OGSÅ: Slik forsyner Sp seg fra Frps disk

Lang KrF-liste

KrFs nye ­satsingssak om 20.000 årlige kroner i barnetrygd er så omfattende at den ikke kan gjennomføres i en budsjettpakke. Men selv om den «overføres» til arbeidet med en regjeringsplattform, så forventer KrF en inn­ledende seier allerede nå.

Da må det handle om langt mer enn litt prisjustering – og økt ­barnetrygd koster flesk: En ­månedlig 50-lapp ekstra vil ­kreve rundt 750 årlige ­ekstramillioner. For KrF må gevinsten være 
tydelig på KrFs «kontoutskrift».

Pensjon også

I tillegg har KrF-forhandler Kjell Ingolf Ropstad ramset opp gjennomslag for midler til klimatiltak, lærernorm, økt innsats i ­kommuner og eksempelvis mer bistand. Dessuten bør minstepensjonister få økt pensjon – noe Ap også lover.

I blågrønn leir er det en viss undring over at KrF valgte barne­trygdkamp alt nå. Og KrFs egne forslag til besparelser og inntektsøkninger anses ikke som store nok.

LES OGSÅ: KrFs regjeringsløp kan bli et hinderløp av de helt sjeldne

Mange bekker små

Budsjett­avtaler inneholder gjerne en haug småkutt som i sum ­monner. Men tradisjonelt trengs det også noen tunge forslag i hundre­millionersklassen i den store balansen.

I fjor bød KrF på innspill som monnet: Partiets krav om 1,9 milliarder i økt godterimoms ble omgjort til den omstridte ­økningen i avgifter på søt­saker og alkoholfrie drikkevarer. ­Beløpet bidro til å finansiere KrFs lærernorm. Men i år har ikke KrF noe lignende.

Protestlyd

Dersom partene leverer et budsjett med en økt mengde og kanskje upopulære kutt, utløser slikt gjerne høylytt kritikk fra berørte parter.

– Er KrF forberedt på å gjøre tydelige og lite populære kutt i en budsjettinnspurt?

– Vi har inndeknings­forslag om å vri på miljøvennlige ­avgifter og fjerning av momsfritaket for handel under 350 kroner. ­Dessuten vil vi ­redusere ­offentlig konsulentbruk. Vi vil finne inndekning uten at det rammer velferdstilbudet, ­svarer KrF-forhandler Kjell ­Ingolf ­Ropstad.

]]> 1.1234816 Per Anders Hoel Sat, 17 Nov 2018 17:38:07 +0100
En gryende diktator? https://www.vl.no/nyhet/er-denne-mannen-en-gryende-diktator-1.1234803 – Det går utforbakke med demokratiet og rettsstaten i Tanzania, advarer professor.

Det stormer rundt det østafrikanske landet, etter at guvernør Paul Makonda i Dar es Salaam i Tanzania nylig ba folk angi homofile med sikte på å få dem fengslet.

Selv om landets regjering har tatt avstand fra denne type aksjoner mot LHBT-personer, har Danmark valgt å holde tilbake 65 millioner danske bistandskroner, mens norske myndigheter foreløpig velger å satse på kritisk dialog.

LES OGSÅ:

Kutt bistanden

Trekker stort lån

Før helgen ble det kjent at Verdensbanken trekker et stort lån på 300 millioner dollar til Tanzania, delvis som en reaksjon mot trusler, diskriminering og angrep på LHBT-samfunnet. Men Verdensbanken har også en annen alvorlig begrunnelse:

Myndighetene har intensivert en gammel politikk der jenter som blir gravide blir utvist fra skolen. Jentene får heller ikke komme tilbake til skolebenken etter at de har født. Hvert år blir rundt 8.000 gravide jenter utvist, og på noen skoler er det innført tvungne graviditetstester av jenter.

President John Magufuli, som kom til makten etter valget i 2015, støtter praksisen:

– Så lenge jeg er president (...) vil ingen gravide studenter får komme tilbake til skolen. Blir du gravid, er du ferdig, sa presidenten i fjor.

Til kamp mot korrupsjon

John Magufuli kom til makten som et friskt pust, med kamp mot korrupsjon og sløsing av offentlige midler som fanesaker. Han gikk til verket med symbolsaker som å kutte egen lønn med nesten tre fjerdedeler, han barberte byråkratiets oppblåste reisebudsjetter og dro selv på gaten med feiekost i en nasjonal dugnad mens han avlyste den kostbare feiringen av frigjøringsdagen.

– Magufuli kom inn med sterk støtte og tok flere populære grep. Han gikk kraftig til angrep på kriminalitet og på storkorrupsjon innenfor olje- og gassindustrien og gruvesektoren, sier Lise Rakner, CMI-forsker og professor ved Universitetet i Bergen.

Hun er imidlertid sterkt kritisk til presidentens bruk av autoritære metoder og omstridte lovendringer for å gjennomføre sin politikk og befeste sin makt.

LES MER:

«Næring framtidens bistand»

Dramatisk angrep

– Det går utforbakke med demokratiet og rettsstaten i Tanzania. Magufuli og hans regjeringsparti CCM er i ferd med å gjennomføre et dramatisk angrep på alle kritiske røster. Dette har store negative virkninger for ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og rettsbeskyttelse, særlig for minoriteter, sier Rakner.

Hun kaller angrepene på lesbiske, homofile, bifile og transpersoner for ekstreme og uakseptable. Likevel frykter hun at den ensidige, internasjonale oppmerksomheten om dette kan fungere som et røykteppe mot den alvorlige, antidemokratiske utviklingen.

– Det er som hentet fra diktatorens lærebok når myndighetene retter oppmerksomheten mot et «problem» som homofiles rettigheter for å dekke over andre og enda mer alvorlige demokratiske rettighetsbrudd, sier Rakner.

LES MER:

Fikk sin «Messias» som president

Utbredt homofobi

Ettersom homofobi er utbredt i befolkningen i Tanzania og en rekke andre afrikanske land, er det enkelt for myndighetene å snu det hele til å handle om et vestlig angrep på landets egne normer og verdier.

– Magufuli utnytter den internasjonale kritikken i homofilisaken til å styrke sin hjemlige velgerbase, på samme måte som president Robert Mugabe i Zimbabwe utnyttet internasjonal fordømmelse til å samle nasjonen mot å la seg styre av utenlandske aktører som de tidligere koloniherrene, påpeker Rakner.

Hun sier den antidemokratiske utviklingen i Tanzania begynte før Magafuli ble president, men at trenden er forsterket under hans tre år ved makten.

LES OGSÅ:

Klima forsterker sult

Stormangrep mot kritiske røster

Rakner betegner politikken regjeringen fører som et stormangrep på alle kritiske røster, og viser til flere eksempler:

• Den nye internettloven (Online Content Act) gir regjeringen ubegrenset rett til å overvåke alt som publiseres på nett. Internettkafeer er blitt pålagt å installere overvåkningskamera.

• To opposisjonspolitikere som kritiserte regjeringspartiet ble dømt til henholdsvis fem og seks måneder i fengsel for hatefulle ytringer mot presidenten. Nylig ble to utenlandske journalister arrestert mens var i Tanzania for å undersøke arbeidsforholdene for journalister.

• 28. oktober kunngjorde guvernøren i Dar es Salaam at alle homofile skal anmeldes og arresteres. Innen uken var omme hevdet han å ha navn, adresse og oppholdssted til 180.000 «mistenkte».

• 10. september vedtok parlamentet i Dodoma en statistikklov som forbyr all innsamling, analyse og spredning av data som ikke er forhåndsgodkjent av Tanzanias Statistiske Sentralbyrå.

Bør stanse bistand

– Bør Norge gjøre som Danmark og fryse bistand til Tanzania på bakgrunn av den illevarslende utviklingen?

– Det er ikke fornuftig å kutte bistand til Tanzania bare med utgangspunkt i angrepene på de homofiles rettigheter. I så fall gjør man som myndighetene ønsker og snur søkelyset bort fra det større og mer alvorlige bildet. Det er livsfarlig å isolere reaksjoner mot Tanzania til LHBT-saken alene, sier Rakner.

Derimot mener hun Norge ikke kan akseptere vedvarende og grove brudd på demokrati og menneskerettigheter.

– Sett i lys av angrepet på grunnleggende rettigheter bør Norge vurdere kutt i stat-til-stat-støtte, sier UiB-professor og CMI-forsker Lise Rakner.

]]> 1.1234803 Geir Ove Fonn Sun, 18 Nov 2018 09:52:35 +0100
Hard mot Gud https://www.vl.no/reportasjer/reportasje/hard-mot-gud-1.1234799 – Løsningen på konflikten i Nord-Irland er å drepe Gud, mener den kristne filosofen Peter Rollins.

– Løsningen på konflikten i Nord-Irland er å drepe Gud, mener den kristne filosofen Peter Rollins.

]]> 1.1234799 Polopoly Import Polopoly Import Sat, 17 Nov 2018 17:38:06 +0100
Vil vise mennesket Beethoven https://www.vl.no/kultur/en-ode-til-gleden-og-beethoven-1.1234793 Vil vise mennesket Beethoven

– Hvordan skal man formidle Beethoven på tre dager? spør Juliet Jopling. Hun er bratsjist i Engegårdskvartetten, som i samarbeid med Nynorskens hus arrangerer Beethoven på 123.

– Jo, man må ta med seg det man møter på veien av inspirasjon, svarer hun.

Jopling forteller at de til festivalen har samlet fremragende klassiske musikere til å spille kjente verk av Beethoven, men også irakiske, tyrkiske og norske folkemusikere.

Medmenneskelighet

Et mål for dem er ganske enkelt å ha det gøy, men det finnes også en mer filosofisk bakgrunn for konseptet, forteller Jopling.

– Wien på Beethovens egen tid var en smeltedigel, sier hun og beskriver et yrende kulturliv med musikk i gatene der Beethoven promenerte.

– En annen stor drivkraft for oss i å inkludere mange uttrykk, er hvordan Beethovens lot seg inspirere av Friedrich Schillers dikt «An die Freude», Ode til gleden.

Jopling nynner en velkjent melodi i telefonrøret. Det er de jublende tonene til Beethovens 9. symfoni.

– Den uttrykker en kjærlighet for alle mennesker, en medmenneskelighet. I en festival viet Beethoven har vi absolutt lov å ta inn ulike kulturer, sier Jopling.

LES MER: Jeg bekymret for verkets økende og skremmende aktualitet, sier Ståle Kleiberg om sitt Requiem for the victims of Nazi persecution.

Sterk tekst

Festivalprogrammet inkluderer også mer intellektuelle poster.

Jopling forteller at de skal ta for seg tekster Beethoven skrev.

– En tekst som utmerker seg for meg, og for mange, er et testamente han skrev til brødrene sine, men aldri sendte.

I teksten forklarer Beethoven hvordan han opplevde det å bli døv. Han trakk seg tilbake fra samfunnet, og tenkte på å ta sitt eget liv.

– Allikevel fant han en driv i seg selv til å komponere. Derfor holdt han ut. Det er noe sterkt menneskelig i historien hans, sier Jopling.

– Hvorfor fortalte han ikke menneskene rundt seg at ble døv?

– Han turte ikke. Og akkurat hvorfor er noe av det vi skal snakke om på festivalen. Hva var det med hans oppfatning av seg selv? Hadde han ingen fortrolige?

LES MER: Talk Talks blendende vakre fjerde album er en av kunstpopens milepæler, og ­låter fortsatt som en flik av evigheten.

Glede til slutt

Beethovens liv fikk heldigvis ikke noen spesielt ulykkelig slutt. Han ble mer sosial igjen. Den kjente komponisten gikk turer til faste tider. Beundrere oppsøkte ham og skrev spørsmål til ham i en samtalebok.

Lørdag kveld skal 60 ungdommer spille Ode til gleden, i et arrangement Jopling står bak.

– Vi håper alle musikerne og også publikum blir med. Til glede! sier hun.

]]> 1.1234793 Live Lundh Sat, 17 Nov 2018 11:09:16 +0100
– Asia Bibis frikjennelse tenner håp i Pakistan https://www.vl.no/nyhet/asia-bibi-har-tent-hapet-1.1234788 – Asia Bibis frikjennelse tenner håp i Pakistan

– Asia Bibis sak har blitt selve ikonet på forfølgelsen av minoriteter i Pakistan. Når hun nå har blitt frifunnet, tenner det et håp i befolkningen om at situasjonen skal bedres. Det er oppmuntrende at dommerne turte å frikjenne henne, sier Sajid Christopher Paul. Han er president i Human Friends' Organization, og har vært en av Bibis nære støttespillere de siste årene. Nå er han i Norge på invitasjon fra Stefanusalliansen, blant annet for å snakke om forfulgte kristnes situasjon i Pakistan.

LES MER: Listhaug og Raja vil ha Asia Bibi til Norge.

Frikjent til store protester

Asia Bibi, som ble dømt til døden for blasfemi i 2010, ble i slutten av oktober frikjent i pakistansk høyesterett. Det vakte sterke reaksjoner tilhengere av det islamistiske partiet TLP, som egget til demonstrasjoner i Islamabads gater. Lederen i TLP uttalte at høyesterettsdommerne som frikjente Bibi burde drepes.

Mange frykter at frikjennelsen av Bibi kan føre til en ytterlige innsnevring av religionsfriheten, og til en intensivert forfølgelse av kristne og andre religiøse minoriteter.

– Det er mange som er redde. Tidligere har vi sett at slike hendelser har blitt møtt med ødeleggelse av kristnes eiendommer, med høyere skattlegging eller mer tortur. Påtenning av skoler, kirker og sykehus er en annen reaksjon vi har sett, sier Paul.

Forfølgelse

Dette var tilfelle i 2013, da 75 kristne ble drept og rundt 100 hus brent ned i et kristent nabolag som en reaksjon på at en kristen mann skal ha kommet med en blasfemisk uttalelse.

– Men til nå har ingen blitt drept denne gangen. Det virker som om politiet og militæret er bevisste. Politiet har blant annet lovet å beskytte kirkene, sier Paul.

LES MER: Pakistan i høyspenn etter frifinnelse.

Får ikke reise ut av landet

Han forteller at Asia Bibi er ute av fengsel og forent med familien ett sted i Pakistan.

Men Bibi får imidlertid ikke lov til å forlate landet. 2. november inngikk nemlig regjeringen en avtalte med TLP-partiet som slår fast at Bibi skal stå på listen over personer som ikke får forlate landet helt til høyesterett går igjennom saken hennes på nytt. Regjeringen har også frigitt TLP-tilhengere som ble fengslet etter demonstrasjonene som fulgte Bibis frikjennelse.

Menneskerettighetsaktivister mener avtalen med TLP er et uttrykk for at den pakistanske regjeringen gir etter for ekstremister.

LES MER: Religiøs forfølgelse øker i Pakistan.

Anspent stemning i rettsalen

Paul var selv til stede i ett av rettsmøtene i høyesterett under Bibi-saken. Han beskriver stemningen i rettssalen som svært anspent. Flertallet av de tilstedeværende ønsket at dødsdommen mot Bibi skulle opprettholdes, mener han.

– Vi var redde. Men jeg forsto på kroppsspråket til dommerne at de kom til å frigjøre henne. Bibis forsvarer gjorde en veldig god jobb, og viste hvordan bevisene mot Bibi var nærmest ikke-eksisterende.

Han berømmer dommerne for motet de viste under rettsaken.

– De var tydelige på at de selv er muslimer, og motstandere av blasfemi. Likevel var de klare på at man ikke kan anklage noen for blasfemi uten bevis, sier Paul.

Ingen presedens

– Vil frikjennelsen av Asia Bibi skape presedens i denne typen saker, slik at flere blasfemi-anklagede kan bli frikjent?

Nei, for Pakistans rettssystem fungerer på en annen måte enn det amerikanske, for eksempel. Det er kun parlamentet som kan endre og redigere lovgivning.

Paul håper imidlertid at høyesteretts kjennelse kan sette i gang en samtale om blasfemi-paragrafen i parlamentet.

– Politikerne har allerede begynt å gjøre tiltak for å stanse misbruket av blasfemi-paragrafen. De har for eksempel gjort det straffbart å fremme falske anklager om blasfemi mot noen. Det er en kjent sak at mange bruker blasfemianklager som en måte å hevne seg på i personlige konflikter.

]]> 1.1234788 Ingeborg Misje Bergem Sat, 17 Nov 2018 11:04:06 +0100
Ny utgave av Bøker https://www.vl.no/boker/ny-utgave-av-boker-1.1234783 André Bjerkes krimromaner, selvmord i litteraturen, intervju med Ane Farsethås og anmeldelser av aktuelle bøker. Vårt litteraturbilag finner du her!

André Bjerkes krimromaner, selvmord i litteraturen, intervju med Ane Farsethås og anmeldelser av aktuelle bøker. Vårt litteraturbilag finner du her!

]]> 1.1234783 Polopoly Import Polopoly Import Fri, 16 Nov 2018 15:53:56 +0100
Baird rører ved møtepunktet privatliv og kunst https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/kunsten-a-se-med-andres-oyne-1.1234750 Baird rører ved møtepunktet privatliv og kunst

I Vanessa Bairds siste verker ser jeg tegnede øyne overalt. I et fotografi av sine to sønner svermer det av øyne, slik en varm sommerkveld kan fylles av mygg. Men øynene befolker også reproduksjoner av Rubens-tegninger av barn. Øynene sitter noen ganger skjevt og løst ovenpå den portrettertes egne øyne, men ofte «svever» de rundt i billedrommet her også.

I've got ants in my pants er en av de merkeligste utstillingene jeg har sett på lenge. Samtidig fortsetter den å kverne i hodet.

Dobbelt blikk

Nøkkelen finner vi i to verk som involverer kunstneren selv. I det første – et foto – står Baird med hendene myndig plassert i siden; men øynene er ikke Bairds egne. Ikke munnen heller. Begge er klippet ut fra en reproduksjon av et maleri kunstneren Peter Paul Rubens malte av sin datter Clara Serena i 1619 etter at hun døde 12 år gammel. I den andre enden av galleriet finner vi reproduksjonen Baird har lånt øyne og munn fra – og der er jammen Bairds øyne og munn limt fast i det døde barnets ansikt.

Det høres morbid ut, jeg vet, men gjennom kunsten kan vi faktisk, som Baird gjør med Clara Serena, se gjennom andres øyne, snakke gjennom andres munn.

LES MER: Norske museer må begynne å engasjere seg mer i samtiden.

Andres øyne

Vi kan plassere oss i andre tider og steder, oppleve andre skjebner, gjennom å kanalisere våre erfaringer gjennom bildene av mennesker som ikke er oss. Baird forteller ikke hva hun ser gjennom det døde barnets øyne, men hun skaper en slående link mellom seg selv og Serena som viser at en slik forbindelse er mulig. Montasjen gir oss et blikk inn i tiden som ikke tar hensyn til kronologi eller store avstander. I en viss forstand ser derfor også Serena gjennom Bairds øyne. For gjennom dobbelteksponeringen av ansiktstrekk, får hun et nytt liv.

Baird viser at det kan oppstå en sterk nærhet til noen som ikke er henne, noen som levde for lenge siden og ikke finnes lenger.

Uklare grenser

Baird har gjort noe lignende før, blant annet i de store veggmaleriene som ble vist på Kunstnernes Hus i fjor. I disse verkene ble svært ulike elementer snodd sammen til en episk beretning om hvor viktig det er å ta innover seg reell menneskelig lidelse i vår samtid når vi ser kunst. Kunstmuseenes kanoniserte mesterverk er jo ofte isolert fra den krig og nød som måtte befinne seg utenfor museumsveggene.

Særlig et element sto frem i disse verkene, nemlig dobbelteksponeringen av en druknende flyktnings ansikt og det skrikende fjeset i Munchs Skrik. Ved å forene disse ansiktene skapte Baird en montasje mellom kunsten og akutt fare, som ikke gjorde det mulig å glemme at Munchs maleri er like mye forankret i menneskelig pinsel som kunstens fornemme sfære.

Baird skaper et blikk på liv og kunst hvor de ikke lenger kan skilles tydelig fra hverandre.

LES MER: Håkon Bleken fletter sammen religiøs ikonografi og kunsthistorie på en måte som får oss til å reflektere over menneskelige grunnvilkår.

Samlede synsvinkler

I dobbelteksponeringen av Munch og flyktningen manifesteres også Bairds eget blikk. Dette er noe hun har sett.

Det gjelder jo ellers også. Når vi ser kunst ser vi ikke bare et bilde, en skulptur eller en performance. Vi ser noe andre har sett. Vi ser gjennom en annens blikk, noe som i realiteten er en intim erfaring av et annet menneskes virkelighet. Dét er lett å glemme når vi spaserer bedagelig i kunstmuseenes eller gallerienes hvitmalte rom. Men denne innlevelsen er en empati nedfelt i kunsthistorien og hva noen velger å hente frem derfra.

Når en kunstner lager et bilde av sine barn – som Baird også har gjort i denne utstillingen – ser vi ikke bare barna, men hvordan Baird ser dem. Vinkelen de vises frem fra, arrangementet av kroppene, billedutsnittet: alt dette manifesterer kunstnerens synspunkt. Det er denne intimiteten mellom kunst og bilder som alle øynene i disse verkene forteller om. Vi vet ikke hva kunstneren tenker eller hvilken kontekst bildene opprinnelig inngikk i, men vi minnes om hvordan kunstverket ikke bare er et kunstverk, men manifesterer en annens blikk.

Hverdagslig Rubens

Reproduksjonene av Rubens-tegningene, de underligste verkene her, har hengt på kunstnerens kjøkken i årevis. Igjen er det en dobbelteksponering av historie og samtid som pågår, bare i mindre dramatisk form. Rubens-tegningene har vært bakgrunn for alt som har pågått på kjøkkenet. Hele tiden har det som har skjedd der vært tett på bildene, og dermed blitt preget inn i hvordan kunstneren ser dem. Gradvis har de blitt tettere knyttet til frokoster, vennemiddager og familiebesøk – kort sagt: livet slik det leves. Prosessen har løsrevet bildene fra kunsthistorien og bakt dem inn i familiehistorien.

Kunsten forblir ikke uberørt av det personlige, sier Baird i I've got ants in my pants, slik den heller ikke er uberørt av alt som pågår i verden rundt oss. Vi må bare holde åpen en kanal mellom livet vi lever og kunsten. Gjør vi det vil vi lettere kunne se hvordan alle synsvinklene som er lagret i kunsten på ingen måte er fjerne fra vår egen virkelighet. Uansett hvor i tid og rom de ser på oss fra – kan de være relevante for å forstå det livet vi lever her og nå.

]]> 1.1234750 Kjetil Røed Sat, 17 Nov 2018 11:05:54 +0100
Trass og vilje til å leve https://www.vl.no/reportasjer/mintro/trass-og-vilje-til-a-leve-1.1234713 Noe skjedde da Anna-Maja Andersen fikk nøddåp sju måneder ­gammel.

Noe skjedde da Anna-Maja Andersen fikk nøddåp sju måneder ­gammel.

]]> 1.1234713 Polopoly Import Polopoly Import Sat, 17 Nov 2018 17:39:08 +0100
Patti Smith: – I vår tid har vi mista bindeleddet til det guddomlege https://www.vl.no/boker/patti-smith-i-var-tid-har-vi-mista-bindeleddet-til-det-guddomlege-1.1234666 Patti Smith: – I vår tid har vi mista bindeleddet til det guddomlege

]]> 1.1234666 Polopoly Import Polopoly Import Fri, 16 Nov 2018 14:27:38 +0100 Hvem skal holde styr på den europeiske søskenflokken når mor forlater dem? https://www.vl.no/meninger/kommentar/hvem-skal-holde-styr-pa-den-europeiske-soskenflokken-nar-mor-forlater-dem-1.1234637 Hvem skal holde styr på den europeiske søskenflokken når mor forlater dem?

]]> 1.1234637 Polopoly Import Polopoly Import Fri, 16 Nov 2018 13:41:14 +0100 På tross av alt https://www.vl.no/reportasjer/reportasje/pa-tross-av-alt-1.1234618 Hans-Erik Groth hadde en tvilsom fortid. Birgit fikk nok av advarsler om å holde seg unna. Det var for 34 år siden.

Hans-Erik Groth hadde en tvilsom fortid. Birgit fikk nok av advarsler om å holde seg unna. Det var for 34 år siden.

]]> 1.1234618 Polopoly Import Polopoly Import Fri, 16 Nov 2018 13:29:13 +0100
Anne Karin Elstad bar med seg formødrenes historie og slektens gang https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/modrenes-byrder-1.1234302 Anne Karin Elstad bar med seg formødrenes historie og slektens gang

BØKER: Anne Karin Elstad bar med seg formødrenes historie og slektens gang.

]]> 1.1234302 Polopoly Import Polopoly Import Fri, 16 Nov 2018 15:53:56 +0100
Nødvendige og smertefulle grenser mellom mor og barn https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/frykten-og-det-bevende-livet-1.1234288 Nødvendige og smertefulle grenser mellom mor og barn

Mors makt kan være enorm, og en mors omsorg kan være det som redder deg. Grensene mellom mor og barn kan være smertefulle når de overtrampes, og smertefulle når de stenger ute og avviser. Gro Dahle har nylig gitt ut både billedboken Dragen, sammen med mannen Svein Nyhus, og romanen Dobbel dyne.

Oppløsende maleri

Til høyre i omslaget på Dobbel dyne ser vi en skikkelse i hvit kjole med harehode, foran noe som ligner en svart skog. Den blågrønne himmelen har enda ikke mørknet hvis det er kveld, men heller ikke lysnet skikkelig, om det er morgen. Til høyre er et interiør, der fotografier er strødd ut over gulvet og en annen kjolekledd figur er halvveis utvisket, oppløst i malingsstrøk. «Vet noen at du er her?» er tittelen på maleriet av Lars Elling.

Det gåtefulle ved Ellings maleri er antageligvis mer beskrivende for romanen enn noe jeg kan analysere meg fram til eller gjengi. Boka inviterer til å søke svar på det ene spørsmålet ved å stille det andre. Slik blir vi som lesere viklet inn i en ganske dyptgående opplevelse av hva en fortelling kan være: noe som beveger seg og er i endring.

Rømningen

Romanen handler om Marie og sønnen Eivind. Han er en ung voksen, litt spesiell gutt, begavet, men annerledes. Under studiene i Trondheim isolerte han seg, «han møtte veggen». Hvorfor og på hvilken måte vet vi ikke, men moren måtte komme og hente ham hjem. Nå bor han hos henne, men snakker ikke. Eivind er lukket inne på rommet sitt, og Marie må sette maten hans utenfor døren.

Under et strømbrudd stjeler Marie et maleri av Elling, ikke ulikt det på omslaget, fra et kunstmuseum: «Det bare skjedde, og det var ikke hennes skyld, det var hånda og det var lyset som blinket og så ble det mørkt, strømmen som gikk (…) det var bildet som rømte, og at det hun gjorde, var å hjelpe det fri. Hun husket ikke dette som et tyveri, men en flukt, hvor hun var medskyldig i rømningen.»

Liv i tomrommet

Strømbruddet viser seg å være mer enn som så. En solstorm har rammet jorda, og all elektrisitet ryker. Det er januar, og Marie og Eivind blir stengt inne i et hus som blir kaldere og kaldere, der det finnes stadig mindre både mat og væske. Offentlige helsetjenester og myndigheter er ute av spill, de også.

Oppe på veggen henger Marie det besynderlige maleriet av haren, eller er det en jente? Ettersom dagene går, blir mor og sønn nødt til å samarbeide for å overleve. Marie er lykkelig over hvert minste tegn på vennskapelighet fra sønnen, og tilsvarende fortvilet og selvklandrende hver gang han trekker seg tilbake.

Det er få som kan skildre vonde følelser eller desperate situasjoner på en så rik og yrende måte som Gro Dahle. På noen få kvadratmeter, der handlingen utspiller seg, skaper hun et rom og fyller det med yrende originalitet og liv. Det er aldri svart og flatt, aldri hvitt og tomt. Man blir glad i både Marie, med hennes mange særheter, og i Eivind med hans kamp. Den er synlig, vel så mye i det han ikke sier som det han sier. I gapet mellom ordene og tausheten, i fraværet av mat og drikke, i mangelen på komfort og i avgrunnen mellom mor og sønn, vibrerer selve livet. Det som ikke lar seg ikke sette på formel.

Angst og sol

Hva som er årsak til hva, hvorfor ting er som de er, er derfor et regnestykke som ikke går opp i denne boka. Hva plager Eivind? Hvordan er det riktig å forholde seg til ham? Det er som at Marie mangler informasjon for å få puslespillet til å danne et klart bilde. Og sånn er det jo. Vi gjennomskuer ikke oss selv, og forstår ikke hvordan vi virker på hverandre.

Allerede før solstormen begynner Marie å sove med dobbel dyne. Det er et råd hun får fra en kollega, fordi hun sliter med søvnløshet. Når strømmen går, blir den doble dyna en nødvendighet for ikke å fryse i hjel. Angsten fantes altså før ulykken, og solstormen gjør det mulig å ta tak i den. Litt som med maleriet Marie hjelper å «rømme», er solstormen noe som på samme tid skjer utenfor og inni henne, noe hun både er passiv overfor og deltagende i.

Skapende sårbarhet

Marie identifiserer seg med hare-jenta på maleriet til Elling. Inni seg løper hun. Inni seg er hun på flukt. Harer er jo kjent for å være redde, men det er også et dyr vi forbinder med magi og fantasi. Det er en hare som viser Alice veien til Eventyrland.

I det klaustrofobiske rommet der både hennes eget og sønnens liv står på spill, begynner Marie å skrive. Og Eivind, han begynner sakte, men sikkert å tine opp, mens gradestokken kryper ned under null. Mer enn noe annet, opplever jeg Dobbel dyne som en bok der de uforutsigbare virkningene av ødeleggelse og frykt, kamp, oppløsning, kjærlighet og håp, spilles ut og etterlater oss overgitte.

Aldri hensyn

Mens Maries kjærlighet til sønnen får henne til å gå på eggeskall rundt ham for ikke å ødelegge den skjøre tilliten de trenger å bygge opp, skildrer bildeboka Dragen en mor-barn relasjon med motsatt fortegn. Barnet Lilly er fanget i et hjem der moren er en tyrann.

Forsiktig, forsiktig lister Lilly seg rundt i huset for ikke å vekke «Dragen», men til ingen nytte. Svein Nyhus har tegnet fram en skrekkinngytende skapning. De store øynene stirrer rett på Lilly, men ser henne allikevel ikke. «Du tar aldri hensyn,» sier Dragen, før hun tar Lilly hardt i overarmen, klyper til og rister henne.

Diffuse konturer

Første gang jeg leste boka, syntes jeg det var noe uklart med bildene til Nyhus, som jeg ikke har reagert på i de andre utgivelsene hans. Konturene er diffuse, liksom sklidd ut. Etter hvert har jeg innsett at grepet er virkningsfullt.

Uttrykket viser det utflytende, truende og kaotiske med situasjonen. Opplevelsen av at en omsorgsperson ikke har grenser, er på samme tid urovekkende og vanskelig å forholde seg til. Ideen om hvordan «mamma» er sitter så sterkt i, at å oppleve det stikk motsatte er forvirrende. Hvordan skal man orientere seg i en sånn situasjon?

Nyhus har tegnet inn en rekke piler, som peker i ulike retninger. De finnes ute i trafikken, men også på malingsspann og pappesker i kottet der Dragen dytter inn Lilly. Pilene kan ses som forvirrede tanker om å unnslippe, sterke faresignaler som roper: alle andre steder enn her. Lilly drar hjemmefra og lager en lapp av typen man gjerne henger opp om man har mistet en katt eller vil reklamere for et yogakurs, der du kan rive av et telefonnummer. «Hjelp! Drage i huset. Kan ikke bo hjemme», skriver hun, og hjelpen kommer.

Nok en gang har Dahle og Nyhus laget en god bok om et tabubelagt tema, som kan brukes aktivt for å snakke med barn om ting som kan virke unevnelige. Den føyer seg inn i rekken av viktige utgivelser, som blant annet belyser vold i hjemmet, porno og seksuelle overgrep. Når jeg har lest Dragen i sammenheng med Dobbel dyne, er det spennende å se hvordan de begge – om på helt ulike måter – går inn i usikrede soner i de aller næreste relasjonene. Dahle vil ha oss til å se inn i de ubehagelige rommene der grensene mellom mennesker beveger seg, forhandles og settes.

Noe annet

Vi er reddharer. Vi er i oppløsning og endring. Å forholde seg til hverandre og oss selv på denne måten, krever stadig nye krafttak av våkenhet og vilje. Begge bøkene viser allikevel at prosessen ikke bare er nødvendig, men skapende. Dobbel dyne avsluttes med at Marie skriver en tekst. I poetisk prosa ser vi henne strekke ut en hånd mot sønnen, og de løper:

«– Er vi framme nå? spør han, men vi er ikke framme, for vi kommer aldri fram, ikke dit vi skal, men til et annet sted og en annen gang og uten at vi hadde forstått at det var dit vi skulle.»

]]> 1.1234288 Live Lundh Thu, 15 Nov 2018 17:31:25 +0100