RSS feed from Vårt Land RSS feed from Vårt Land http://www.vl.no no Hareide fikk flertall for «rødt» veivalg https://www.vl.no/nyhet/krf-toppene-i-nerkamp-om-klassiske-verdier-1.1221776 (Noresund) Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad går inn i dramauke om veivalg med stikk motsatt fortelling om venstresiden og kristenverdier. Tilspisset etter blått sjokk fra vest.

Etter at Rogaland KrF skapte klar overvekt av høyrevennlige i pressens oversikt over delegater til KrFs skjebnelandsmøte, kommer nå fylkesårsmøter på løpende bånd. Hver delegat som velges er avgjørende for dramaet om KrF skal velge rødgrønne og kaste Erna Solberg – eller gå inn i regjeringen hennes.

For første gang var partileder Hareide og nestleder Ropstad i en holmgang åpen for media om retningsvalget under mandagskveldens møte i Buskerud KrF. Der fikk ønsket om å gå inn i rødgrønt samarbeid størst oppslutning. Det ble også resultatet i Hedmark og Finnmark.

Foran delegater på fylkesårsmøtet i Buskerud serverte Hareide og Ropstad helt forskjellige versjoner om hvordan samarbeid til venstre kan ramme kristne verdisaker.

– Ap har vært en hovedmotstander for oss, Men er de nå dette i 2018? Vi har inngått forlik om friskoler, stat og kirke og Ap løfter også ideelle aktører. Vi har tenkt på Ap som et avkristningsparti. Men det er ikke et riktig stempel i 2018, sa Hareide til forsamlingen.

Hareide la som i boken sin og landsstyretalen vekt på at SV har endret seg og i dag fremstår som en støttespiller i kampen for økt barnetrygd.

– Da det handlet om en plan for å få ned aborttallene, så var det de rødgrønne og ikke Høyre, Venstre og Frp som støttet oss.

LES OGSÅ: Valgkvaler i KrF-fylker

«Venstresiden vært hardest»

Men nettopp utfordringen som Ap og SV kan bli for flere av KrFs kjernefelt var tunge argumenter i motpolen Ropstads tale. Nestlederen tegnet et bilde av de to som alt annet enn medspillere for å ta vare på kristenarv og kjempe for livsvern.

– Nettopp når KrF løfter opp viktigheten av de kristne verdiene, så har jo konfliktene mot venstresiden vært som hardest. Ap og SV gått i bresjen for å svekke kristendommens plass i skole og barnehage. Og vi husker fortsatt den rødgrønne regjeringens kamp mot bordbønn og at Ap alltid ville bestemme om hvem som blir biskop og overstyre kirkens syn, sa Ropstad.

Ropstads triumfer

I sin liste over KrF-triumfer fra fem års forhandlingssamarbeid med høyresiden, inkluderte Ropstad blant annet stopp for tidlig ultralyd og støtten partiet fikk i striden om reservasjonsrett.

– Nei til tidlig ultralyd er en av de viktigste seirene vi har hatt, sa Ropstad.

Om reservasjonskampen sa han:

– Hvem kan egentlig glemme 8.mars-toget i 2014, der parolene var forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett.

LES OGSÅ: Kaller Hareides argumentasjon for «underlig»

Dårlig rød hukommelse

Ropstad gjestet også signalene som statsminister Erna Solberg har gitt om endringer i abortloven. På spørsmål fra Vårt Land etterpå om slike markeringer nå er viktige kort i kampen hans for å vinne grasrota for Solberg-regjering, svarer han:

– Både i klimapolitikk og fattigdomskamp kan vi få gjennomslag på begge sider. Men i familiepolitikk og kampen mot sorteringssamfunnet er dette vanskeligere å få gehør fra venstresiden. Poenget mitt er at det på disse feltene er en forskjell.

– Du finner altså grunn til å minne velgerne om dette?

– Hukommelsen er alltid litt kort. Selv om Jonas Gahr Støre er mer positiv til kristen tro, så kjemper SV for et nøytralt samfunn. I resten av apparatet bak Støre er det ikke like positiv holdning til kristenverdier.

Hareide: Terningkast fem

Ved siden av fylkesårsmøtet i Buskerud var det mandag også valg av delegater i Hedmark og Finnmark. Hedmark valgte rød overvekt i delegasjonen. Før de nye fylkesmøtene hadde landsstyret telefonmøte etter at Rogaland KrF valgte en nær helblå delegasjon til det ekstraordinære landsmøtet 2. november.

Da Ropstad og Hareide møtte pressen rett før fylkesårsmøtet startet, bekreftet de at det ikke blir gjort noen endringer i retningslinjene for delegatvalgene. De poengterte at ledelsen var samlet om dette.

– Men vi burde ha forberedt organisasjonen vår bedre på prosessen. Ut ifra hvor voldsomt dette er for partiet, så synes jeg vi har håndtert dette veldig bra. Under disse forutsetningene vil jeg gi oss selv et terningkast fem, sa Hareide.

LES OGSÅ: Sp vil i regjering med Ap og KrF

Splittet fylkesparti

Debatten etter de to nestledernes innledninger viste et splittet fylkesparti. Flere delegater fryktet at et samarbeid til venstre ville gi stort rom for SV som fløyparti. Mens andre sa «heia Hareide» og at partilederens fremstøt ga hele partiengasjementet et nytt liv.

– Vi må gjennomføre dette slik at vi kan være et samlet lag også etter landsmøtet. Andre utenfor skal ikke få legge føringer for denne prosessen. Om Kjell Ingolf vinner, kommer han ikke til å bli en «liten Venstre-mann» og jeg være en «Sp-mann» om det blir motsatt. Vi skal være et kristendemokratisk sentrumsparti uansett, sa Knut Arild Hareide.

Heia fra Brusletten

En av dem som ga tydelig støtte til Hareide var Norges første bistandsminister, Reidun Brusletten. Veteranen fra Hallingdal advarte mot at KrF overfor Solberg-regjeringen skal fortsette med «å dempe skadene».

– Er det dette vi skal drive med? Vi bør slippe den jobben. Det er den jobben vi virkelig har hatt, sa Brusletten.

]]> 1.1221776 Per Anders Hoel Tue, 23 Oct 2018 00:07:31 +0200
Forbi tausheten om nazismens forbrytelser https://www.vl.no/kultur/forbi-tausheten-om-nazismens-forbrytelser-1.1221690 – Dette er en fortelling om taushet. Om hemmeligheter, om å tie, sier forfatter og menneske-rettighetsadvokat Philippe Sands.

Etter å ha snakket i en time, 
lener Philippe Sands seg fram på stolen:

– Her er det viktigste sitatet i hele boken, sier han og peker:

«Det som hjemsøker oss, er ikke de døde, men gapene de andres hemmeligheter etterlater i oss». Ordene er hentet fra psykoanalytikeren Nicolas Abraham, og står i begynnelsen av Sands nye bok Tilbake til Lemberg, som handler om nazismens forbrytelser.

– Norge er et land hvor boken vil ha en komplisert gjenklang. I det store og det hele samarbeidet nordmenn med nazistene. Flere jøder ble deportert fra Norge enn noe annet land, hvis man ser det i forhold til størrelsen på befolkningen. Mange nordmenn er etterkommere av nazister. Det er mye taushet i norske familier, sier Sands.

Fortellingene om norsk samarbeid og NS’ oppslutning er ikke del av den store, norske fortellingen om andre verdenskrig. Den handler om motstandsbevegelsen, om kongens nei, om Winston Churchill og eksilregjeringen i London. Sands mener slike fortielser er farlige, fordi de skjuler sannheten.

– Dette er en fortelling om taushet på begge sider. Den handler om tabuer både knyttet til å være offer og overgriper. Man har ikke snakket om dette, sier Sands.

Å kjenne det onde

Ved å fortelle sin egen familiehistorie har Sands ønsket å bryte tausheten. Bestefaren Leon Buchholz er en av hovedpersonene i boken. Bestefaren som aldri snakket om fortiden, som aldri snakket om den store familien som ikke lenger levde.

En annen sentral figur i boken er nazi-lederen Hans Frank. Frank var Hitlers juridiske rådgiver, og generalguvernør for det okkuperte Polen. Det var også Frank som sendte familien til Leon Buchholz i døden, sammen med fire millioner polakker.

I arbeidet med boken avdekket Sands flere svært personlige detaljer om Frank. Blant annet hadde Frank et homoseksuelt forhold som ung, noe hans kone, Brigitte Frank, kjente til. Ifølge parets sønn, journalisten Niklas Frank, ga dette henne makt over ham, fordi Frank var prisgitt at hun holdt på hemmeligheten.

Det er som om du ønsker å forstå disse menneskene innenfra, uansett hva de har gjort?

Jeg dømmer ingen. Jeg tror det er noe av det som har gjort at boken har truffet så mange mennesker. Leseren står fritt til selv å dømme eller ikke. Hans Frank visste nøyaktig hva han gjorde, da han sendte millioner av polakker i døden. Men vi må også kunne se ham som en far, elsker, ektemann, sier Sands.

På samme tid som Hans Frank sendte millioner av polske jøder i døden, hadde han en lidenskapelig affære med sin ungdomskjæreste. I en søknad om skilsmisse fra konen Brigitte, skrev Frank med stor klarhet om de grove lovbruddene han var i gang med å forberede.

Jeg tror fullt og helt at ting ikke er som de ser ut på overflaten. I bunn og grunn handler alle som de gjør i et forsøk på å svare på dype psykologiske behov. Disse behovene er gjerne fullstendig adskilt fra ideologi og politikk. Ofte handler vi som svar på perioder i livet som vi ikke er ferdig med, sier 
Sands.

LES MER: Gudstru og forsoning spelar ei viktig rolle i Gaute Heivolls nye roman om bygdefolket som meldte seg inn i NS under andre verdskrigen.

Gapene i de andre

Sands lener 
seg frem og krever full oppmerksomhet mens han snakker. To år etter boken kom ut i Storbritannia, er han fortsatt ikke ferdig med å fortelle om den store tausheten han vokste opp med. Tidligere denne måneden ble podkast-serien The Ratline tilgjengelig verden over. Den er produsert av BBC i samarbeid med Sands, og handler om nazisten Otto Wächter som aldri fikk noen dom for misgjerningene under krigen. Stephen Fry har gitt stemme til Wächter, og podkasten har et element av «true crime»-spenning over seg, idet denne ukjente fortellingen gradvis avdekkes. Neste år kommer oppfølgeren i bokform. Den handler om nettopp Otto Wächter.

– Kanskje er det fordi jeg er advokat at jeg har en forståelse av at alt er komplekst, ingenting er bare det det ser ut som. Det er alltid et dypere lag. Hans Frank var et monster, men han var også far, elsker, en briljant pianist. Virkeligheten er alltid sammensatt, sier Sands, og fortsetter:

– Man kan stille det samme spørsmålet om Anders Behring Breivik: er han bare et monster, eller er han også noe annet? Fantes det en slik taushet i Breiviks familie? Kanskje var han hjemsøkt av «gapene fra de andres hemmeligheter», som Nicolas Abraham sa. Vi vet ikke svaret på disse spørsmålene, sier Sands.

– Men hvis vi prøver å forstå hvorfor noen handler ondt, hvor skal vi da plassere skylden for det onde?

– Vi må huske hvilket spørsmål vi stiller. Hvis spørsmålet er om personer som Frank eller Breivik bør stilles til ansvar for det de har gjort, juridisk og moralsk, er svaret «ja». De var tilregnelige, og visste hva de gjorde. Men hvis vi vil finne ut hvorfor de handlet som de gjorde, er spørsmålet om skyld mindre relevant. Da er målet å forstå noe som vi ikke umiddelbart kan forstå, sier Sands.

LES MER: Simon Stranger har skrevet roman om landssvikeren Henry Rinnan, men også om «monsteret som hviler inni hver og en av oss».

Nazistens sønn

Under arbeidet med boken har Sands utviklet et noe uventet vennskap med den tyske journalisten Niklas Frank, sønnen til Hans Frank. Sands forteller en historie om da Niklas Frank var syv år gammel, og faren skulle henrettes.

– Han fortalte at barna i skolegården hadde ertet ham den dagen med at faren hans skulle henges. Det vekket en dyp medfølelse i meg. Tenk deg at du er syv år og faren din skal henges, og du blir mobbet for det av barna på skolen, sier Sands.

Som voksen bærer Niklas Frank et bilde av sin døde far i lommeboken «for å være sikker på at han virkelig er død».

– Jeg vet ikke helt hvorfor det vennskapet er så viktig for meg. Kanskje er det fordi det hinter om forsoning. Niklas Frank har sagt at han er mot dødsstraff i alle tilfeller, bortsett fra dødsstraffen hans far fikk. Det sier noe om styrken i oppgjøret han har gjort med sine egne, sier Sands.

Et av spørsmålene som går igjen i boken er hvorfor noen velger å handle godt, mens andre velger å gjøre det onde. Sands mener det ikke finnes ett svar på dette spørsmålet, men at det handler om hvordan man ser seg selv – som del av en gruppe, som individ, eller en broket blanding av begge deler.

– For å finne ut hvorfor folk gjør det de gjør, må man unngå å gi dem for enkle merkelapper. Man må forsøke å forstå hvordan historien førte dem frem til akkurat det øyeblikket da de handlet som de gjorde. Man må forstå valget de tok der og da, og hvorfor de gikk den veien og ikke en annen. Det er ettertidens ansvar å forstå, å finne disse svarene, avslutter Sands.

]]> 1.1221690 Camilla Helen Heiervang Mon, 22 Oct 2018 17:27:48 +0200
Sogn og Fjordanes fylkesleder: Frykter Rogaland avgjør KrFs regjeringsvalg https://www.vl.no/nyhet/krfs-valgkvaler-1.1221659 Sogn og Fjordanes fylkesleder: Frykter Rogaland avgjør KrFs regjeringsvalg

– Jeg er litt redd for at Rogalands delegater kan bli avgjørende på landsmøtet. Jeg tenkte på det i dag morges, det er ikke en heldig situasjon, sier fylkesleder i Sogn og Fjordane KrF Beate Bondevik Lie.

På lørdag valgte Rogaland KrF å sende 15 blå, av totalt 16 delegater, til partiets ekstraordinære landsmøte om veivalg 2. november. Dette til tross for at omlag en tredjedel av årsmøtedelegatene ønsker et Ap/Sp-samarbeid. Det har fått flere til å reagere.

Lie frykter hvordan det kan slå ut hvis alle andre fylker sender representative delegasjoner, og at Rogalands delegasjon blir tungen på vekstskålen.

– Da kan de ha kuppet prosessen, sier hun.

For lite for sent

Fylkeslederen i Rogaland er ikke enig i det:

– Vi har ikke kuppet noen ting. Vi fulgte helt vanlige prosedyrer for hvordan vi velger delegater til landsmøtet, sier Oddny Helen Turøy.

Hvilken prosess ledelsen ønsker burde kommet tidligere og tydeligere, mener hun. Senest før lokallagene begynte med sine årsmøter.

– Det var ingen i ledelsen som kritiserte Sandnes da de valgte en helrød delegasjon til fylkesårsmøtet, sier Turøy.

Derfor synes hun tidspunktet for ledelsens reaksjoner er underlig. Mandag kveld, etter Vårt Land gikk i trykken, avholdt KrF et ekstraordinært landsstyremøte over telefon. Hensikten var å snakke om gjennomføring av delegatvalgene på fylkesårsmøtene.

– Jeg tror reaksjonene som er kommet er mer et uttrykk for frustrasjon over resultatet enn prosessen, sier hun.

Les også: Høyt spill for KrFs gunst

Ikke påvirket

I etterkant av Rogalands møte har Jan Arild Snoen i Minerva skrevet at «Problemet for KrF er at Rogaland fort kan danne mønster for de andre fylkene». Han tror at KrF kan fanges i et spillteoretisk dilemma der fylkeslag ikke tør å velge representative delegasjoner – i frykt for å tape det endelige veivalget.

I forrige uke sa fylkesleder i Oslo Espen Andreas Hasle til Vårt Land at han ønsket å sende en representativ delegasjon til landsmøtet. Han står fortsatt fast på det.

– Jeg tenker absolutt forsatt at vi bør sende en representativ delegasjon, sier Hasle.

Han mener at Turøy burde vært tydeligere overfor eget fylkesårsmøte om at en representativ delegasjon var ønskelig.

Les også: KrF-leder Knut Arild Hareide har gjort det klart at han ikke finner det naturlig å fortsette som partileder dersom partiet ikke følger hans råd

Fristelse

Lie er usikker på hvordan andre fylker blir påvirket, men sier at hun først og fremst er opptatt av å holde sitt eget fylke samlet.

– Vi har hele tiden hatt som utgangspunkt at vi ikke vil gjøre som Rogaland. Mitt ansvar er mitt eget fylke, og jeg må tenke hvordan vi best kan bevare vårt fylke som en enhet etter 2. november, sier Lie.

Det mener også fylkesleder i Trøndelag Jon Normann Tviberg.

– For å ivareta medlemmene våre og for at vi skal kunne se hverandre i øynene 3. november, er det viktig å sende en delegasjon som speiler bredden i fylket, sier han.

Etter årsmøtet i Rogaland på lørdag var han fristet til å svare med samme mynt. Men etter å ha tenkt over saken har han kommet fram til at det ikke er riktig.

Ikke bekymret

Brynjar Høidebraaten i Østfold ønsker verken å uttale seg om valget i Rogaland eller om hvorvidt presset vil øke for å gjøre som Rogaland.

En sondering i fylkesstyret i Østfold viste at det er «overveldende blått», ifølge fylkeslederen.

Høidebraaten er ikke bekymret for om de ulike fløyene i partiet skal klare å forsone seg med resultatet og leve sammen også etter det ekstraordinære landsmøtet.

– Nei, jeg er egentlig ikke det. Vi har en politikk og et verdigrunnlag som er så viktig for alle som er involvert i KrF. Jeg tror de fleste ikke har glemt at når avgjørelsen er tatt, må vi jobbe sammen for politikken vår.

Tar ikke kritikk

Turøy vil ikke legge seg opp i hvordan andre fylkesårsmøter bør gjennomføre sine avstemninger.

Men hun mener at prosessen i Rogaland er gjort etter de spilleregler som organisasjonen har vært enige om.

– Hvis vi skulle tatt kritikk på noe så måtte det vært for at vi brøt våre egen lover. Vi fulgt vanlige lover og regler, og de er laget for å stå seg stå seg i fredstid og krevende tider, sier Turøy.

]]> 1.1221659 Hans Christian Paulsen Mon, 22 Oct 2018 22:12:44 +0200
Tror fortsatt han kan vinne https://www.vl.no/nyhet/hareide-tror-fortsatt-han-kan-vinne-1.1221654 KrF-leder Knut Arild Hareide tror fortsatt det er åpent hvem som vinner på landsmøtet.

KrF-leder Knut Arild Hareide tror fortsatt det er åpent hvem som vinner på landsmøtet, selv om noen fylkeslag og lokallag sender nærmest helblå delegasjoner.

Hareide har hasteinnkalt landsstyret til en telefonkonferanse mandag kveld etter at Rogaland i helgen valgte å sende en nesten helblå delegasjon til det kommende landsmøtet.

Hareide sier kveldens møte er kommet i stand fordi flere fylkesledere har tatt kontakt og ønsket et møte.

– Det er selvfølgelig fylkesårsmøtene som står foran oss som er temaet, men vi legger ikke opp til noen føringer eller endringer i spillereglene (for delegatutvelgelse, red.anm.), sier han til NTB.

LES MER:

Telefonkonferanse

Hareide og 2. nestleder Kjell Ingolf Ropstad skal delta i telefonkonferansen fra en bil underveis til kveldens fylkesårsmøte i Buskerud KrF. Møtet skal styres av 1. nestleder Olaug Bollestad som befinner seg i Rogaland.

– Tror du dine muligheter til å vinne på årsmøtet er svekket når lokallag og fylkeslag velger å sende så godt som rene flertallsdelegasjoner?

– Jeg tror dette er åpent, og støtten jeg fikk av Rogaland fra en tredel av delegatene, var større enn jeg egentlig hadde forventet, sier Hareide.

LES MER: Kaller Hareides argumentasjon for «underlig»

Overrasket

– Men den støtten vil ikke komme til uttrykk når det skal stemmes 2. november. Hva synes du om det?

– Det kommenterte jeg på lørdag, og jeg har ikke behov for å ytterligere kommentere det i dag, sier Hareide.

Lørdag uttalte partilederen at han var overrasket over at Rogaland KrF ikke valgte å lytte til rådet fra partiledelsen om å sørge for at begge sider blir representert på landsmøtet og at han håpet de andre fylkeslagene ikke fulgte Rogalands eksempel.

©NTB

]]> 1.1221654 Mon, 22 Oct 2018 17:06:35 +0200
Risikerer å bli avsatt innen jul https://www.vl.no/nyhet/fader-johannes-risikerer-a-bli-avsatt-innen-jul-1.1221613 Fader Johannes trues med permanent suspensjon av Konstantinopel.

Fader Johannes, en av de mest prominente ortodokse representantene i Skandinavia og prest i Hellige Nikolai menighet, kan miste kappe og krage før jul. Årsaken er konflikten mellom fader Johannes og erkebiskop Jean i Paris, som har intensivert seg ytterligere de siste ukene.

LES MER: Fader Johannes nekter prosten å holde gudstjeneste.

Permanent oppsigelse

– Fader Johannes er suspendert, og har derfor ikke lov til å utøve sitt presteembete. Men han gjør det likevel. Når han bryter med kanonisk rett på den måten, kan resultatet bli en permanent utestengelse, sier prost Angel, som er erkebiskop Jeans representant i Stockholm, til Vårt Land.

Han forteller at erkebiskop Jean har sendt et brev til patriarkatet i Konstantinopel, der han ber dem behandle saken om fader Johannes.

– Jeg regner med at synoden vil behandle saken i løpet av november. Det er meget mulig at fader Johannes mister retten til å være prest for godt og reduseres til lekmann, forteller prost Angel.

Ekskommunisert

I tillegg til fader Johannes' suspensjon, har hele menighetsrådet i Hellige Nikolai menighet blitt ekskommunisert fordi de støtter fader Johannes.

– Men vi har ikke fått en ordentlig begrunnelse, ei heller beskjed om hvor lenge ekskommunikasjonen skal vare. Dette er et knep for at vi skal bøye oss for erkebiskopen, som etter min mening er totalt inkompetent til å lede en organisasjon, sier sekretær i menighetsrådet i Hellige Nikolai menighet og professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Torstein Tollefsen.

LES MER: Fader Johannes suspendert.

Storpolitikk

Forrige uke erklærte nemlig patriarken i Moskva at kirken ikke lenger vil dele sakramentsfellesskap med Konstantinopel. De to sentrene for den ortodokse kirke har stått i en maktkamp i mange hundre år, men konflikten blusset opp da Konstantinopel i høst anerkjente den ukrainske utbryterkirken, og dermed tok parti mot Russland i Krim-konflikten.

Nå kan det synes som om uenigheten om Hellige Nikolais menighet blir en del av den storpolitiske konflikten mellom den russisk-ortodokse kirke og patriarkatet i Konstantinopel.

Hellige Nikolais menighet søker seg nå mot den serbisk-ortodokse, og dermed den russisk-ortodokse kirke. Menigheten er nemlig på jakt etter nye beitemarker, forteller Torstein Tollefsen.

– Vi vil helst komme oss vekk fra det tyrkiske pavedømmet, som jeg kaller Konstantinopel, og inn i en annen kirke. Den russisk-ortodokse kirke er et godt alternativ. Og etter at konflikten mellom Konstantinopel og Moskva har blitt så tydelig, håper jeg det er sannsynlig at den russiske eller serbiske kirke vil ta et dristig skritt, og godta oss, sier Tollefsen.

– Plager det deg at den russisk-ortodokse kirke har så tette bånd med Putin?

– Nei, ikke i den saken. Utbryterkirken i Ukraina er et rent nasjonalistisk prosjekt, og den russiske kirke har rett til å gjøre krav på sitt udelte territorium. Konstantinopel bør ikke blande seg inn i det, sier Tollefsen.

LES MER: Erkebiskopen ville møte Johannes, men møtte en stengt dør.

Åpent brev

Nylig sendte prost Angel et åpent brev til fader Johannes der han lister opp erkebispesetet i Paris' anklager mot ham.

«Du startet å konspirere da du ikke lykkes med å bli biskop i Skandinavia. Derfor vendte du deg imot dine yngre brødre i Kristus – fordi de var under erkebiskopens styre, mens du ønsket at de var direkte under deg», skriver prost Angel i brevet til fader Johannes.

Han hevder at fader Johannes «utnytter sine tidligere meritter» og presenterer seg som «en martyr» mens han «fortsetter å lyve om at han er den legitime representanten for den ortodokse kirke i Norge».

I tillegg hevder prost Angel at fader Johannes har nektet å levere alterduk og myrra tilbake til Paris, og at han prøvd «å bruke dem som en del av en transaksjon for å bli gjeninnsatt som prest».

LES MER: Brudd mellom Moskva og Konstantinopel.

Sakens gang

I januar i år meldte fader Johannes Hellige Nikolai menighet ut av erkebispedømmet i Paris. Dette førte til en suspensjon av fader Johannes. Denne ble opphevet i april, men gjeninnført i mai, etter at fader Johannes nektet å møte erkebiskop Jean da han kom for å besøke menigheten, som Vårt Land meldte i våres.

Uenigheten mellom Fader Johannes og erkebiskopen har bakgrunn i en uenighet om en nystartet ortodoks menighet i Bergen, under en ny prest: Theodor Svane. Mens Fader Johannes ønsker at fader Theodor skal være underlagt ham, har erkebiskopen utnevnt Fader Theodor til prest for en egen, selvstendig menighet.

Ingen bispeønsker

Menighetsrådsmedlem Tollefsen mener erkebiskopens opprettelse av en egen menighet i Bergen under fader Theodor Svane er svært problematisk.

– Erkebiskopen forstår ikke hvordan den norske trossamfunnsloven fungerer. Man kan ikke bare dele en frimenighet i to fordi man ønsker det. Medlemmene må selv individuelt melde seg inn i den nye menigheten hvis de ønsker det. Og det ønsker ikke kirkeforeningen i Bergen, sier Tollefsen.

– Prost Angels brev påstår at konflikten handler om at fader Johannes ønsker å være biskop i den ortodokse kirke i Norge?

Det er bare sladder. Jeg tror ikke fader Johannes ønsker å være biskop. Men vi ønsker å bevare Nikolai-menigheten som en enhet så lenge våre medlemmer i Bergen ønsker å tilhøre den, sier Tollefsen.

Vanskelig

Mens Torstein Tollefsen tror det er gode muligheter for at Hellige Nikolai menighet kan bli en del av den russisk-ortodokse kirke, er prost Angel mer skeptisk.

– Jeg tror det er et alternativ i fader Johannes' hode, og jeg vet han har snakket om den serbisk-ortodokse menigheten som et alternativ. Hvis en annen biskop godtar fader Johannes som prest mens han er suspendert, bryter han grovt med kirkens kanon, sier prost Angel.

Fader Johannes ønsket ikke å kommentere saken.

]]> 1.1221613 Ingeborg Misje Bergem Mon, 22 Oct 2018 16:21:35 +0200
Kan få sin «Messias» som president https://www.vl.no/nyhet/satser-pa-messias-som-president-i-brasil-1.1221610 Kan få sin «Messias» som president

I første valgomgang fikk Bolsonaro støtte fra nesten 47 prosernt av velgerne. Før søndagens avgjørende runde ligger han rundt 18 prosentpoeng foran Arbeiderpartiets Fernando Haddad.

– Vi skal feie de røde bandittene av kartet, tordner Bolsonaro i valgkampinnspurten.

LES OGSÅ:

Kan rasere klimakutt

Falske anklager

– I valgkampen har Bolsonaro hevdet at hovedmotstanderen Haddad og Arbeiderpartiet vil innføre kommunisme, noe som vel må kalles fake news. Han spiller kynisk på en frykt blant mange kristne i Brasil for at ateisme og religionsfiendtlighet skal vinne fram, sier den svenske journalisten Kajsa Norell.

Hun er forfatter av boken Halleluja Brasilien, om den sterke framgangen for evangelisk kristendom og særlig pinsebevegelsen i Brasil de siste tiårene. For en generasjon siden var under 10 prosent av brasilianerne evangelisk kristne, mens de nå nærmer seg 30 prosent av en befolkning på over 200 millioner.

– Pinsebevegelsen er samtidig blitt en betydelig politisk maktfaktor. Landets pinseledere står nærmest entydig bak Bolsonaro og anbefaler de troende å stemme på ham, sier Norell.

LES OGSÅ:

Fare for Brasils demokrati

Svenske misjonærer

Pinsevekkelsen i Brasil kan føres tilbake til de svenske misjonærene Daniel Berg og Gunnar Vingren. Etter å ha fått en åpenbaring under et bønnemøte startet de Brasils første pinsemenighet i 1911.

– De påfølgende årene vokste pinsebevegelsen seg raskt større under den sosiale uroen som fulgte et økonomisk kollaps for landets plantasjer for naturgummi. Fortsatt er en stor andel av menighetsmedlemmene fattige, fargede og kvinner, men med et lederskap som lever i luksus på bidrag fra de troende, sier Norell.

LES OGSÅ:

Frykter velferdskutt

– Ville blitt sjokkert

– Hva ville Berg og Vingren tenkt om at bevegelsen i dag kan bli avgjørende for at høyreekstreme Bolsonaro blir president?

– Jeg tror de ville blitt sjokkerte. Framfor alt fordi pinsebevegelsens lederskap lever i en rikdom som står i en så enorm kontrast til de enkle kårene de selv levde under da de virket blant mennesker fra fattige kår, sier Kajsa Norell.

Hun legger til at mange pinsevenner synes det er fint at lederne lever i rikdom, fordi det styrker det herlighetsteologiske fundamentet om at troen skal føre til god helse, økonomisk rikdom og fremgang for den enkelte.

Mot abort og homofili

63-åringen Jair Bolsonaro frir til kristne og andre sosialkonservative som frykter at tradisjonelle familieverdier må vike for liberalisering av abort og rettigheter for homofile, lesbiske og transpersoner.

Til brasilianske Playboy sa Bolsonaro i 2011 at han aldri ville kunne elsket en homofil sønn, og i så fall ville foretrukket at sønnen døde i en ulykke. Han har stemplet skolemateriell for økt toleranse for homofile og andre seksuelle minoriteter som «homomateriell», og har kommet med sterkt nedsettende kommentarer om urfolk og fargede.

– Sosialkonservative holdninger er svært utbredt i Brasil. Støtten blant de evangelisk kristne forsterkes av at mange av dem bor i fattigstrøk som er mest utsatt for det høye voldsnivået som Bolsonaro lover å slå tilbake med harde midler, sier Kajsa Norell.

Pinsedøpt i Israel

I mai 2006 lot Bolsonaro seg døpe i Jordanelven i Israel av Everaldo Pereira, kongresspolitiker og pinsepastor i Assembly of God, menigheten som ble dannet av Berg og Vingren og som nå teller anslagsvis 22,5 millioner medlemmer

LES MER:

Pinsevenner flytter troen

Fortsatt kaller Bolsonaro seg katolikk, men han går jevnlig i pinseforsamlinger samen med sønnen og sin tredje kone, som begge er pinsevenner.

Kajsa Norell påpeker at mange fattige pinsevenner er ekstra mottakelige for råd fra sitt religiøse lederskap om å stemme Bolsonaro:

– Mange sliter med dårlig utdannelse og er i praksis analfabeter. De har dermed mindre muligheter til å gjennomskue propaganda og falske nyheter fra ytterliggående krefter, sier Kajsa Norell.

]]> 1.1221610 Geir Ove Fonn Mon, 22 Oct 2018 16:21:35 +0200
To kvinner og tre menn nominert til ny Stavanger-biskop https://www.vl.no/nyhet/to-kvinner-og-tre-menn-nominert-1.1221445 To kvinner og tre menn nominert til ny Stavanger-biskop

Det skriver Den norske kirke på sine egne nettsider mandag formiddag.

29. august la Stavanger bispedømme ut listen over foreslåtte bispekandidater. 53 kandidater, 12 kvinner og 41 menn, var foreslått av 228 forslagsstillere.

Etter intervjuer og behandling i rådet, står det igjen fem kandidater som rådet mener vil være godt egnet til å bli biskop i Stavanger bispedømme:

• Marta Botne (59), prost i Ofoten, Sør-Hålogaland bispedømme.

• Helge Gaard (60), prost i Karmøy, Stavanger bispedømme.

• Alf Petter Bu Hagesæther (59) feltprost/sjef for feltprestkorpset.

• Håkon Kessel (57), sokneprest i Ræge menighet, Stavanger bispedømme.

• Anne Lise Ådnøy (61), domprost i Stavanger.

Luksusproblem

Marie Klakegg Grastveit, leder i Stavanger bispedømmeråd, er svært fornøyd med kandidatene.

– De representerer ulike deler av kirkelandskapet og det tenker jeg er viktig. Når det nå skal ut på avstemning er det bra å ha en liste som er relativt bred. Jeg tror og håper alle vil finne en kandidat de kan stemme på, sier hun.

Hun sier det har vært et luksusproblem å velge ut fem stykker. Fire av de fem kandidatene har jobbet eller jobber i Stavanger bispedømme. Alle er mellom 57 og 61 år.

– Verken forholdet til bispedømmet eller alder har vært noe avgjørende kriterier, men vi har vært opptatt av å få vite hva kandidatene mener blir viktig for bispedømmet fremover. Det har gitt oss et godt grunnlag. Bisperollen er en krevende stilling, og krever erfaring og kompetanse. Det mener jeg alle fem har.

Avstemningen i bispedømmerådet den 19. oktober var hemmelig, og foregikk ved at rådets medlemmer skrev hver sin lapp med tre navn. De fem som fikk flest stemmer, ble kandidater til å bli Stavangers neste biskop.

I august i år ble det kjent at biskop i Stavanger, Ivar Braut, hadde bestemt seg for å gå av som biskop. Braut har slitt med gjentatte infeksjoner på øyet, og har vært sykemeldt fra sin stilling siden i fjor høst. Domprost i Stavanger, Anne Lise Ådnøy, har vikariert som biskop mens Braut har vært sykemeldt.

LES MER: Ivar Braut slutter som biskop

Bråkete

Det ble bråk sist gang det var bispevalg i Stavanger, altså da Braut ble utnevnt av Kirkerådet i desember 2016.

Både ansatte, menigheter, bispedømmeråd og biskoper hadde satt Braut på tredjeplass. I tillegg reagerte mange Åpen Folkekirke-medlemmer på at et Kirkeråd der Åpen Folkekirke (ÅF) hadde flertall valgte å utnevne en biskop som ikke ville vie likekjønnede.

Brobrygger

«Hovedregelen må være at ÅF bidrar til at kandidater med vår teologiske profil blir valgt. Det er slik vi får videreutviklet Den norske kirke som en åpen folkekirke», skrev styret i ÅF etter utnevnelsen av Braut.

– Braut er brobyggingens kandidat, slo Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum fast da valget av Braut ble kjent.

Knut Holter, professor ved VID teologiske høgskole i Stavanger, sa til Vårt Land tidligere i høst at Kirkerådet igjen bør velge en brobygger.

– I Stavanger er det mange konservative grupperinger som har dannet egne frikirker eller er på vei til å gå inn i frimenigheter. De trenger en biskop som kan snakke til dem. Hvis Stavanger får en veldig liberal biskop, kan det forsterke en tendens der folk melder seg ut av Den norske kirke, sa han.

LES OGSÅ: Stavanger trenger en brobrygger

Prosessen videre

9. november blir det offentlig presentasjon av bispekandidatene. Da vil også eventuelle supplerende nominasjoner bli presentert. Disse er det frist for 7. november.

Etter at kandidatene er presentert, inviterer Kirkerådet til en bred avstemningsrunde, som avsluttes 3. januar. 10. januar, etter at stemmegivningen er avsluttet, skal bispedømmerådet gjøre en prioritering blant tre som har fått flest stemmer, og gi en begrunnelse for det til Kirkerådet. Også biskopene skal gi sine begrunnede anbefalinger til Kirkerådet.

På Kirkerådets møte 24.-25. januar tilsettes en av de tre kandidatene som har fått flest stemmer.

Saken oppdateres.

]]> 1.1221445 Elise Kruse Mon, 22 Oct 2018 17:13:32 +0200
Debatt om GT i gudstjenesten https://www.vl.no/nyhet/det-problematiske-testamentet-1.1221543 – Uten Det gamle testamentet blir Bibelen kroppsfiendtlig og gnostisk – bare ånd, sier Karl Olav Sandnes.

– Vi burde ha en skikkelig undersøkelse av hva lesningen av GT-tekster hver søndag har gjort med folks oppfatning av Bibelen, sier Harald Kaasa Hammer.

Han satt i utvalget som utarbeidet en ny tekstbok ved gudstjenestereformen i 2011, og mener reformen gikk igjennom uten at forholdet mellom Det gamle testamentet (GT) og Det nye testamentet (NT) ble ordentlig debattert.

– Vi etterlyste en større involvering fra de gammeltestamentlige fagmiljøene, og ønsket en prinsipiell diskusjon om forholdet mellom GT og NT i gudstjenesten. Jeg håper den kan bli satt i gang nå, sier Hammer.

LES MER: NT-forsker: Går vekk fra den billige nåden.

Brannfakkel

I vår var reformen av gudstjenestereformen på høring i Den norske kirkes instanser. Onsdag diskuterte bispemøtet hvordan de mener hovedgudstjenesten – tidligere kalt høymessen – skal reformeres.

Samtidig diskuteres liturgireform på den andre siden av Skagerrak, der professor emeritus Mogens Müller har kastet en brannfakkel inn i debatten: Han mener den danske folkekirken bør ta ut Det gamle testamentet fra tekstrekkene.

«Den kristne forståelse springer ut av troen på Kristus, og ikke av Det gamle testamentet. Derfor sendes det feile signaler til kirkegjengerne når tekster fra Det gamle testamentet leses opp ved gudstjenesten. De er bærere av det bildet av Gud som den kristne tro kom til verden for å forandre. De trekk ved gudsbildet som ikke kan forenes med at Gud er Jesu kjærlige far, hører ikke hjemme i den kristne tro», skriver professor Müller i en kronikk i Kristeligt Dagblad.

LES MER: – Det onde er mektigst når vi ikke tror det finnes.

Respektløst

Han mener dessuten det er respektløst overfor jødedommen å lese Det gamle testamentet med Jesus som eneste fortolkningsnøkkel.

«I dag kan vi selvfølgelig ikke arbeide ut fra den forutsetning at jøder ikke forstår sine egne hellige skrifter. Den slags forestillinger kan ikke utlegges som noe annet enn bibelimperialisme», skrev Müller i onsdagens Vårt Land.

Han mener altså man må forstå Det gamle testamentet på dets egne premisser, og ikke lese det kun som et vitnesbyrd om Kristus.

Kritisk

Mange har vært kritiske til Müllers betraktninger, særlig fordi han gir uttrykk for at bare tekster som kan forenes med et gudsbilde av en kjærlig far skal leses i kirken. Den danske professoren Kirsten Nielsen påpeker at det da er ganske mange tekster i Det nye testamentet som også må kuttes ut.

«Hvis Müller ikke begrenser farsbildet til en omsorgsfull far, men også forventer at en far kan bli skuffet og sint, er det ganske mange tekster i Det gamle testamentet som på det punktet kan gi språk til kristen forkynnelse», skriver hun i Kristeligt Dagblad.

– Det er ikke sånn at Gud alltid er streng i GT, og alltid mild i NT. Det er en veldig forenklet bibellesning. Hvis man bare ønsker bibeltekster som vitner om en mild og vennlig far, må man droppe mange NT-tekster også, sier professor ved MF, Karl Olav Sandnes.

Han mener derfor debatten om hvilke tekster som bør leses handler om hvilket gudsbilde man ønsker, og ikke om forholdet mellom GT og NT.

LES MER: Et fritt land fullt av ufrie mennesker. Norge er på toppen av sosial kontroll-statistikken.

Uforløst

Harald Kaasa Hammer mener Müller peker på noen viktige problemstillinger. Han mener man bør drøfte hva det betyr at NT-tekster, som for eksempel hebreerbrevet, eksplisitt sier at den gamle pakt er foreldet.

– Vi begrunner GT-lesningen med at tekstene kaster lys over NT. Og i tekstboken har vi konsekvent valgt GT-tekster som kan leses i lys av NT, sier han.

Før liturgireformen i 1977 var det nesten ingen gammeltestamentlige tekster i tekstrekken, forteller Hammer.

Gnostisk

– Kristne har diskutert hvordan de skal lese GT siden Jesu tid. Marcion mente for eksempel at GT burde ut av kanon, fordi det fortalte om en fremmed Gud, sier Karl Olav Sandnes, med henvisning til teologen som ble født år 85 etter Kristus.

Sandnes synes Müllers forslag høres merkelig ut, fordi gudstjenesten er et sted der GT-tekster kan tolkes i kontekst.

– Den sterkeste linken mellom GT og NT er troen på Gud. Hvis man fjerner GT fra gudstjenesten, vil NTs tale om Guds skaperverk, løfter og oppfyllelse av disse løftene uthules, mener Sandnes.

I tillegg peker han på at GT i større grad enn NT har tekster som peker på menneskelig, kroppslig erfaring.

– Uten GT blir Bibelen kroppsfiendtlig og gnostisk – bare ånd, sier han.

Nazisme

– Hvorfor leste man ikke GT-tekster i norske gudstjenester før 1977, og hvorfor begynte man å gjøre det da?

– I etterkrigstiden ble mange teologer, særlig i Tyskland, opptatt av å ta de jødiske røttene i kristendommen på alvor. De hadde lenge blitt oversett. Kristne i Nazi-Tyskland hadde for eksempel sett Marcion som en helt, fordi han ville fjerne det jødiske ved kristendommen, sier Sandnes.

]]> 1.1221543 Ingeborg Misje Bergem Mon, 22 Oct 2018 15:11:02 +0200
Hva gjør vi med de ville kreftene i oss? https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/ja-til-ulv-1.1221529 Hva gjør vi med de ville kreftene i oss?

Skravlete høns, sladrete sauer, eller tøffe ulver som bærer på en langt mykere side. Det er ikke uten grunn at dyr som opptrer i eventyr ofte blir et symbol på menneskets ulike, karakteristiske sider. Det gjør det lettere å se – og le av – oss selv.

Historien om geitemammaen som låser døra med et passord er over 2600 år gammel. Hvordan ulven lærer seg passordet og røver med seg geitekillingene, varierer fra sted til sted. På Nationaltheatret ulmer det noen sterke drifter mellom geitemor og ulv, før vi kommer så langt. Med komisk talent viser Hanne Skille Reitan en geitemor som slites mellom libido og morsfølelse. For ulven er ikke bare slu og slesk, men også utsøkt sjarmerende. Når han uler vekkes den mer eventyrlystne siden ved henne til live. Dermed får forestillingen et ekstra lag som går langt utenpå kardemommeloven.

Komplekse

For hva gjør vi med de ville, ukontrollerte kreftene i oss som ikke passer inn i samfunnets rammer? Noe av det beste med Ulven er at den åpner opp for en familieforestilling med mer komplekse karakterer – som når en ansvarlig alenemor til tre faller for feil fyr. Det byr til tider på stor komikk av både ulende og brekende samkvem, myntet mer på voksne enn små, men uten at de minste føler seg utelatt. Herbert Nordrum balanserer tvetydigheten i ulve-rollen utmerket. Han er hverken ensidig slem eller bare snill, med en tøff barndom i bagasjen. Den bruker han gjerne til å unnskylde sin ubehøvlede oppførsel. I denne versjonen blir sjalusien overfor geitekillingene stor, når han forelsker seg i geitemor. Og i frykt for å måtte konkurrere om oppmerksomheten hennes, bestemmer han seg for å rydde dem av banen.

LES MER: Nila og den store reisa er eventyrlig vakker, skummel, men aldri fryktelig.

Ny musikk

Teaterstykket er basert på en rumensk film fra 1976, for mange gjort til en årlig tv-tradisjon ettersom Med Grimm og Gru sendes på NRK hver jul. Regissør og manusforfatter Tyra Tønnessen brakte den til scenen ved Trøndelag Teater i 2011 under tittelen Rock’n Roll Wolf. Når forestillingen nå entrer Nationaltheatret tar den form som en ny, norsk musikal. Komponist Åsmund Flaten bruker flere av musikktemaene og stemningene fra filmen, men med nye spor som både leker med og låner fra country så vel som ompa-musikk, ABBA-hits eller ulende blues-toner.

Handlingen kunne med fordel vært strammet noe inn. Fortellingen ligger tett på filmen, og overført til scenen blir de mange handlingstrådene noe heseblesende fortalt for å rekke igjennom alt. Det er tidvis vanskelig å få med seg innholdet i sangene, der mye skal formidles og deler av det drukner i musikken. Det er synd når tekstene byr på en ordlek som ikke bare fenger med rim og ordspill, men som også har brodd. Kanskje tydeligst illustrert når det ene geitebarnet lirer av seg det hun tror er sine «siste ord»: «Skjebnen min har vist, at er du bare snill så blir du spist!»

LES MER: Riksteatret lykkes med å skape en fest for barna.

Flere lag

Vi aner spor av dypere moralske spørsmål som: Kan alt tilgis? Fortjener alle en ny sjanse? Og hvor mange sjanser i så fall? Men mer enn å moralisere over hvordan ulver i fåreklær bør takles, får vi en morsom, spennende og musikalsk fengende forestilling med flere lag. Å bli introdusert til de gode kulturopplevelsene i barndommen får betydning for resten av livet. De setter spor som danner grunnlaget for vår kulturelle kapital: som lysten til å se teater. Ulven anbefales! Eller for å sitere min medbrakte femåring etter endt forestilling: Kan vi se den i morgen også?

]]> 1.1221529 Kjersti Juul Mon, 22 Oct 2018 14:50:24 +0200
– Jeg er nok grunnleggende maktkritisk https://www.vl.no/kultur/pa-barrikadene-for-musikken-1.1221483 – Jeg er nok grunnleggende maktkritisk

– Er det fortsatt en elite i musikkmiljøet som har for mye makt?

– Maktstrukturene er fortsatt i for stor grad styrt av økonomiske krefter. Jeg har ytret meg kritisk, og har vært i opposisjon til denne maktopphopningen. Det har jeg nok til tider også fått lide for. Vi var mange som ville boikotte alle solistkonkurransene, som vi mente la altfor sterke føringer på unge musikeres karrierer. Mange interesser gjør seg gjeldende, og ofte er det de kjedeligste som vinner – fordi de passer inn i malen. De som våger noe nytt faller utenfor.

– Nå sitter du selv i juryer for slike konkurranser?

– Det stemmer, men jeg prøver fortsatt å bidra til forbedring, og ting har endret seg. En ny fare er at det er blitt så mange konkurranser at det går inflasjon i kåringene.

– Som ung student stod du på barrikadene i Paris i 1968?

– Ja, vi forskanset konservatoriet og fryktet angrep fra de høyreekstreme. Å stå der i kampens hete blant glasskår og smak av tåregass bygde nok opp under min maktkritiske holdning. Vi ble overvåket der, og også her hjemme har jeg funnet min egen mappe.

LES MER: Orgelspill fra øverste hylle

– På denne tiden arbeidet du med Olivier Messiaen, en av forrige århundres største komponister – han skal ha ytret en viss begeistring for dine fremførelser?

– Jeg fikk en anbefaling som var så panegyrisk at jeg nesten vegret meg for å bruke den. Hans påvirkning gjorde at jeg fikk en enda mer analytisk holdning til musikken – at man går svært grundig inn i musikken før man formidler den videre.

– På 70-årsdagen i dag holder du konsert og lanserer ny Ravel-CD. Når våknet interessen for hans musikk?

– Da jeg debuterte som 15-åring i Aulaen var Ravel en av de ferskeste oppdagelsene, og jeg spilte ett av hans Miroirs. Selv om det var det mest krevende på programmet, var kritikerne mer begeistret for det enn for Beethoven og Debussy. Ravel byr på utsøkte melodier, og et lag av stemmer og farger som fascinerte meg sterkt.

– Ravel ga sterke føringer om hvordan musikken skulle spilles, hvordan forholder du deg til det?

– Han uttrykte at slik det stod i notene – slik skulle det spilles. Selv var han nokså keitete som pianist, Stravinskij kalte ham klokkemakeren, med henblikk på noe mekanisk. Men betegnelsen passer nok bedre på Stravinskij selv. Ravels vakre melodier må få puste, musikken er full av følelser, men den må for all del ikke sentimentaliseres og bli svulstig. Man skal forstå og respektere notebildet, uten å skape for sterke bindinger. Mellomkrigstidens utøvelsespraksis var svært tro mot det noterte. Jeg har aldri bundet meg til samtidens rådende estetikk, som utøver kan jeg ikke gå på akkord med det jeg selv opplever som viktigst i musikken.

– Hva er det beste du opplever som musiker?

– Når jeg har levert noe som åpner en dør til noe folk ikke visste fantes. En musiker kan i beste fall løfte oss ut av hverdagen og skape helt ekstraordinære øyeblikk. Det må vi våge å sikte mot. Musikk lever ikke i en boble, løsrevet fra resten av livet.

– Trenger du stillhet?

– Ja, og aller helst i den norske fjellheimen. I dag er mange redde for stillheten, fordi de risikerer et møte med seg selv.

]]> 1.1221483 Lars O. Flydal Mon, 22 Oct 2018 14:01:30 +0200
Musikalsk humor er ingen spøk https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/musikalsk-humor-er-ingen-spok-1.1221480 Musikalsk humor er ingen spøk

Vi har alle en kamerat som ikke skjønner at spøk har utløpsdato. Det er morsomt første gang, litt artig andre gang, men tredje gang begynner spøken å bli gammel. Quintets for piano and winds minner meg på at overdrivelsens kunst er vanskelig å balansere også i musikalsk humor.

Uvøren komedie

Ensemble Dialoghi, bestående av ­piano og fire blåsere, er opptatt av det teatrale i sin debutplate på Harmonia Mundi, og bør berømmes for å ta på alvor Mozarts musikalske innslag av commedia dell’arte. Det er forfriskende å høre det uvørne potensialet i musikken som har paralleller i ­Mozarts rollegalleri. Det teatralske hos ­Mozart ligger nettopp i de hurtige nyanseskiftene når en ny karakter trer inn på scenen – som når tjeneren og spillets klovn, Harlekin, hopper uventet frem foran sceneteppet for å tøyse med sin ­elskede, tjenestepiken ­Columbina. Ensemblet, ­bestående av piano og fire blåsere, speiler karakterene i den første sobre pianomelodien som med brask og bram blir avbrutt av sterke akkorder fra resten av ensemblet.

LES OGSÅ: Krever troen at man må frykte en hevngjerrig Gud? spør Jörg Widmann.

Bleke karakterer

Harlekin er en tvetydig karakter: han er både smart og dum, listig og oppriktig – en slapstick-komiker av rang, men også med livs­alvoret i bunn. Hos Mozart er humoren spesielt komplisert fordi det fjollete ofte går hånd i hånd med det dypt alvorlige. Denne bredden kommer dessverre ikke så godt til syne i ­musikken på denne platen.

De første gangene Harlekin spretter frem, er det uventet og lattervekkende. Men når det samme gjentas for mange ganger, fremstår klovnens entré etter hvert som litt klumsete og platt. Columbinas kvikke eleganse fraseres ikke så overbevisende i pianostemmen at vi forstår hva hun vil si oss, og dynamikken er ganske jevn gjennom hele platen utenom Harlekins opptreden. Det hjelper ikke på rollelisten at de resterende karakterene romsterer på bakscenen og nekter å komme frem. Komediekarakterene fremstår derfor som litt bleke og uten sine vanlige slagkraftige replikker. Det kan i bunn og grunn virke som musikerne tyr til den barduse Harlekin for å unnslippe det faktum at Mozart og Beethoven er ekstremt vanskelig å spille overbevisende.

LES OGSÅ: Ørjan Matres Konsert for orkester ­blir en stor konsertopplevelse i egen stue.

Tidsriktige instrumenter

Tidsriktige instrumenter kan være en stor berikelse for musikken, samtidig som fallhøyden er større fordi noen varianter nok gjør seg best på museum. Pianoet som Cristina Esclapez trakterer er sannsynligvis samme type som Mozart eide mot slutten av 1790-tallet, et Walter fortepiano med en annen mekanikk enn i dagens klaver. Instrumentet ­bidrar nok til at pianoklangen blir litt for hard og trillene for mekaniske.

Utøverne skal likevel ha honnør for et prosjekt av de sjeldne hvor tanken er å ta komponistenes samtid inn i musikken utover det rent musikalske og biografiske – som tenkende og selvstendig ensemble kan det bli interessant å følge dem fremover. Tanken bør imidlertid følges opp av en større fordypning i den musikalske fortolkningen, for å unngå at utviklingen stopper ved en delvis historisk informert og noe kjedelig framføring. Ved å løfte frem mer enn én side av Harlekin, ville kanskje de andre karakterene også få mer plass å boltre seg på. Kanskje de til og med ville våge seg ut på scenekanten for å si oss noe?

]]> 1.1221480 Sunniva Thomassen Mon, 22 Oct 2018 14:30:01 +0200
Harry Potter-konsert tar barna på alvor https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/magisk-musikk-1.1221452 Harry Potter-konsert tar barna på alvor

«Jeg gidder ikke å bo i en familie som ikke vet hvem Harry Potter er», sa min eldste datter da den andre boken om denne berømte fantasifiguren kom ut. De andre i familien ble hektet og siden har de bedrevet ivrig lesing, lydboklytting og filmtitting. Slik har jeg vært omgitt av denne magiske verdenen i snart 20 år, uten å bli en del av den selv. For det har vært så mye annet å lese, lytte til og se på. Men nå er jeg litt på gli, og det er musikken som banet vei.

Oslofilharmonien

I forrige uke stod Oslofilharmonien for tre konserter der musikken fra Harry Potter-filmene stod i sentrum. Det hele ble satt inn i en norsk kontekst, etter manus fra Potter-oversetter Torstein Bugge Høverstad. Denne stedegengjøringen så ut til å fungere, selv om noen fra «menigheten» nok kunne bli noe forvirret over å høre om Galtvorts norske avdeling – for anledningen kalt «Snåsa (!) videregående skole for hekseri, magi og musikk» – ledet av rektor Grumleknurr, i skuespiller Kim Haugens skikkelse. Denne humoristiske tilnærmingen syntes å bli godt mottatt av tilhørerne, men det var først og fremst musikken som skapte magien.

Tryllestav og utkledning

Konsertene ble avertert som famileforstillinger, med oppfordring til å ta med seg tryllestav og kle seg ut som sin favorittfigur fra Harry Potter-universet. Mange hadde fulgt denne oppfordringen; ikke bare barna, men også mange foreldre og besteforeldre. Konserthuset var dekorert med plakater og oppslag som ga deg følelsen av å ha kommet til første skoledag på Galtvort.

Oslo filharmoniske orkester spilte med stor sikkerhet og overskudd under Jamie Phillips myndige ledelse. Settingen ga assosiasjoner til barndommens skolekonserter og begeistringen over å høre et så stort orkester med magiske klanger fra de forskjellige instrumentgruppene; strykere, treblås, messing og slagverk. Fra det svake og sarte, til det sterke og pompøse. For ikke å glemme dette litt mystiske instrumentet, celesta, som mange kjenner fra sukkerfeenes dans i Nøtteknekkeren og nå i like stor grad Hedvigs tema fra Harry Potter. Stor takk til orkesteret som satser på det unge publikum.

Sølvguttene og ballettskolen

Opplevelsen ble forsterket av medvirkningen fra barn og unge fra henholdsvis Sølvguttene og Balletskolen ved Den norske opera og ballett, som leverte svært gode prestasjoner.

Filmmusikk har lett for å bli en kulisse som få legger merke til. Men det finnes filmer der musikken blir en viktig del av fortellingen, og som lever sitt eget liv utenom filmen. Slik er det med musikken til Harry Potter-filmene. Den har nådd ut til de store masser, ikke alene på grunn av bøkenes og filmenes store gjennomslagskraft, men på grunn av dens egenkvalitet.

Forskjellige komponister

Fire forskjellige komponister står bak musikken i de totalt åtte filmene. Tre av disse var representert på Filharmoniens konsert; John Williams, Patrick Doyle og Nicholas Hooper. At Williams' temaer blir brukt av de andre komponistene skaper gjenkjennelse og følelsen av helhet, der enkelte motiver minner om romantikkens ledemotiver, som uttrykker personer og stemninger.

Gi oss mer!

Slike konserter for barn, unge og familier har stor verdi. Ikke bare for å rekruttere fremtidens konsertpublikum, men for å ta deres liv på alvor og gi dem del i den store orkestertradisjonen.

]]> 1.1221452 Thröstur Eiriksson Mon, 22 Oct 2018 14:01:29 +0200
Costellos nye plate kan fylle en voksen lytter med jubel https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/utsyn-fra-over-brillekanten-1.1221448 Men er det en jubel som tilhører en gammel tid?

Det er fint med plater som etablerer seg med en gang. Alle som har fulgt Costello litt, vet at han har drevet mye med sjangerhopping og stilstudier gjennom årene. På sitt nye album Look Now bruker han egentlig bare to-tre låter på å opplyse oss om at vi denne gangen kommer til følge de to mest sentrale linjene i den omfattende karrieren, som også egentlig har vært der hele tiden siden debuten My Aim Is True i 1977.

Sammen med backingbandet sitt i senere år, The Imposters, har han nemlig laget ei plate som er kvintessensiell Costello. Den peker både mot balladesporet fra senere år og mot det ustoppelige og bandfunderte drivet fra albumene han lagde sammen med The Attractions fra og med andreplata This Years Model i 1978.

LES MER: Komponist med nytt språk

Påskrudd

En annen ting som etableres fort her, er at at albumet kommer til å bli stående som et av hans beste. Det første sporet heter «Under Lime» og starter med befriende sving-i-sveiva og en påskrudd vokalist som spytter ut den ene smarte formuleringen etter den andre. Låta følges av den nydelige pianoballaden «Don’t Look Now», der Costellos vokal-i-toppform befinner seg langt over i territoriet til det allerede 20 år gamle storverket han skapte sammen med Burt Bacharach kalt Painted from Memory. Assosiasjonsspranget er ikke så langt, kanskje, for Bacharach har fingrene borti tre av albumets låter, og noe av materialet skal visstnok opprinnelig være fra et musikal-samarbeid de to en gang påbegynte. Når så spor nummer tre, «Burnt Sugar Is So Bitter», er skrevet sammen med Carole King, kan man jo også lure på om hele den gamle skolen er mobilisert for å sette standarden en gang for alle.

Det finnes definitivt en del låter på albumet som ikke står ut på samme måte, men det varme soulnikk i «Suspect My Tears» (Ohoi, den vokalen!) og det svært sterke Bacharach-samarbeidet i avsluttende «He’s Given Me Things» er andre høydepunkter. I tillegg er en topplåt merkelig nok skjøvet ut i avdeling 2 på deluxe-utgaven, men samma det. Groovet og akkordløftet i «The Last Mrs. Curtain» kan godt komme som et album-dypkutt langt ute i lyttingen min del, selv om det kanskje bidrar til følelsen av at plata også er satt sammen av litt herfra og litt derfra.

Hunting high (brow) and low

2018 har gitt oss flere gode album fra favoritter med store deler av karrieren sin i det vi kan kalle det gamle systemet, hvor artistene hadde store innspillingsbudsjetter, plateselskapsfolk rundt seg, og en variert musikkpresse på papir til å ta imot utgivelsene. Det kommer sikkert flere slike plater i tiden framover, og forhåpentligvis mer fra Costello også.

Van Halen-vokalisten David Lee Roth sa en gang at rockekritikere liker Costello bedre enn ham, fordi de selv alle ser ut som Costello. Og da er vi ved kjernen av den kanskje aller største attraksjonen ved Costello: Det David Lee Roth ikke så poenget med, nemlig en slags high brow-figur i popens verden, er noe av det som gjør Look Now til et så fascinerende stykke pop.

LES MER: Paulus og Silas' takkesang

Kvinne-jeg

Mange av sangene på Look Now handler på forskjellig vis om å forholde seg til tapt kjærlighet eller sene erfaringer knyttet til forhold. Flere har en feminin synsvinkel i den forstand at de er en slags teatersanger med kvinnelig jeg-forteller. «He’s Given Me Things» handler om en kvinnelig modell og en kunstner, og hvordan proporsjonene har blitt forrykket ved at hun har giftet seg rik og trått ut av sitt gamle liv. Snakker hun sant om det nye livet?

Åpningslåten forteller historien om møtet mellom en aldrende stjerne og en ung kvinne som arbeider i TV-produksjonen han er invitert til: «They told a young girl with a clipboard ‘Just keep him amused’. Whatever you do, don't tell him your name. Whatever you say, don't let him drink». Det blir et slags møte ut av det, i kjølvannet av metoo, og slik jeg leser det, er det den gamle som lærer mest i møte med den unge.

Den Gamle Verden

Blant de store artistene i pop og rock har det, ved siden av alt det andre, i flere tiår også vært et rom for en sterk litterær orientering, kvinnelige som mannlige. Man kan saktens lure på om dette er et rom de helt unge i samtidspopen ikke virker interesserte i å gå inn i. Klimaet for slikt noe får være emne for en annen analyse, for man kunne også si at det kanskje ikke gjør noe at gamle verdener går under, om man for eksempel dømmer etter de pinlige greiene som skjer i Svenska Akademin. Det blir litt som å felle tårer for Det britiske imperium.

Tekstene på Look Now inneholder i alle fall mye av det vi tradisjonelt forbinder med literaritet: Dialoger, scener, fortellinger, definitivt mer show enn tell og en sterk ordsans. Det kan lett fylle en voksen lytter med jubel, om man da ikke heter David Lee Roth. Og bare dette at jeg-stemmen i en tekst kan plasseres et annet sted enn i artistens private indre liv, illustrerer kanskje at den Costelloianske tidsalderen tilhører en tid som er på vei ut av stor-skala popmusikk?

Utsyn

På dette tidspunktet i karrieren titter ikke Elvis Costello ut over brillekanten bare fordi han er en smartass intellektuell. Tekstene er fylt av humanitet og observasjonsevne rundt det menneskelige. Han forteller oss ikke at han er viktig eller forfatter – han skaper litteratur. Et høyt øyenbryn kan jo også komme av at vi sårt trenger å se ut over brillekanten, på så mange måter.

]]> 1.1221448 Mon, 22 Oct 2018 14:01:29 +0200
Lovsangmiljøet ble for snevert https://www.vl.no/kultur/lovsangmiljoet-ble-for-snevert-1.1221413 I flere år var Rudi Myntevik Norges lovsangkonge.

Det var i 2009 lovsangkongen Myntevik frivillig abdiserte. Han opplevde sjangeren og miljøet for smalt, og for lite tolerante.

– Lovsangspublikummet ville fremdeles ha det kjente menighetsformatet de var vant til. En stund bar jeg på en drøm om å få nettopp en slik lovsangsform inn på hit-listene, slik den engelske gruppa Delirious hadde greid, men det gikk ikke. Etter noen år kom jeg til et punkt hvor jeg ville utforske andre sider av musikken.

Begrensning

Det er gått nesten 10 år siden bergenseren flyttet til England for å lage og spille inn popalbumet Beauty In Defeat. Fra å være Norges mestselgende lovsangartist (Gud din skjønnhet solgte 13.000), måtte han ta opp et lån på 150.000 for å realisere en helt ny musikalsk retning, forhåpentligvis også ny karriere.

– Jeg var villig til å satse, og orket ikke lenger tilpasse meg et kristent marked som begrenset meg som artist og låtskriver. Da låten «Glipper» fra mitt siste lovsangsalbum fikk flere til å lure på hva som hadde skjedd med Rudi, skjønte jeg at jeg måtte skifte beite.

– Var det aktuelt for deg å ta med noen av lovsangene inn i ditt nye uttrykk?

– Nei, de aller fleste sangene hadde en terminologi beregnet på kirke- og bønneliv, som jeg antok var uinteressante for den delen av mitt nye publikum som ikke var troende.

LES MER: Etterlyser rikere lovsangsflora

Bærer ikke nag

Myntevik syntes det var en lettelse å turnere utenfor kristelige miljøer.

– Jeg kunne tenke stort og bredt, og bruke hele meg. Jeg trivdes også med å være sammen med flere ikke-religiøse.

– Bærer du nag til de kristne miljøene du i flere år hadde som ditt eneste marked?

– Nei. Valget om å skifte kurs var utelukkende et oppgjør med en snever lovsangkultur, hvor det var lite rom for å stille spørsmål. Det var ikke et oppgjør med troen min.

I sommer gjorde Myntevik et aldri så lite comeback som lovsangsleder, for første gang på 10 år.

– Det var helt ok. Jeg har ikke tatt avstand fra lovsangen. En av de fineste låtene jeg vet om er lovsangen «Falling At Your Feet» med Bono og Daniel Lanois.

LES MER: Festivaler kjemper om bredden av kristen ungdom

LES MER: Tror ny Jesusvekkelse er på gang

]]> 1.1221413 Olav Solvang Mon, 22 Oct 2018 15:10:50 +0200
Vil sprenge grenser for lovsang https://www.vl.no/kultur/etterlyser-en-rikere-lovsangsflora-1.1221411 Vil sprenge grenser for lovsang

For å tilføre nytt blod til sitt eget og menighetenes musikkliv, fikk han med seg den amerikanske supergruppa Koinonia på sitt nye album, Give Thanks, som gis ut denne uka. Det de kalte «worship-music», hadde mer å gjøre med at de titulerte seg «musicionaries», enn at de var lovsangsartister, mener Arvid Pettersen.

48-åringen har i en årrekke vært en av Norges mest brukte lovsangledere. Han har skrevet over 250 sanger, og holdt over 3.000 konserter og lovsangmøter i en rekke land. Den musikalske spennvidden har vært stor: Fra rock til pop og eldre og nyere lovsang, og etter hvert også gamle salmer og bedehussanger.

– Hvordan vil du beskrive denne rådende lovsangstilen, som du mener er smal og begrenset?

– En liten og enkel poplåt med fem instrumenter, fem akkorder og et fremmed tonespråk. Først tenkte jeg at denne tendensen, som kom til Norge midt på 1990-tallet, kanskje ville vare noen år, før vi fikk noe nytt. Men nå har dette vart i 25 år, og det ser bare ut til å fortsette. Denne lovsangstilen har nok sin funksjon, men jeg drømmer likevel om en rikere flora av musikalsk kreativitet. Slik naturens mangfold vitner om Gud, bør også musikken gjøre det.

LES MER: Lovsangmiljøet ble for snevert 

Repeterende preg

Når Arvid Pettersen uttaler seg om fenomenet lovsang, ønsker han ikke å rette kritikk mot bestemte menigheters bruk av dette, men uttale seg på et generelt grunnlag. Det musikalske mangfoldet han er opptatt av, har uansett i liten grad fått prege det man gjerne forbinder med moderne lovsang i Norge.

Den største og mest innflytelsesrike lovsangsgrupperingen de siste 25 årene, har vært australske Hillsong, som har røtter i pinsebevegelsen og også er etablert i Norge. Denne lovsangmusikken kan minne om band som U2 og Coldplay, men gjerne med et mer repetitivt preg. Kritikere mener musikken er for ensformig og lik vanlig pop, mens tilhengerne setter pris på et musikalsk uttrykk som føles like samtidsaktuelt som annen popmusikk.

LES MER: Kristne finner tilhørighet på festival

Sprenge grenser

For de som anser Arvid Pettersen som en lovsangartist, håper han at den nye plata vil sprenge grensen for hva de tror lovsang handler om.

– Koinonia-karene er musikere til fingerspissene, men foretrekker altså likevel å kalle seg musikalske misjonærer. Musikk er viktig, men de tilber den ikke. Jesus er livet for disse karene. Når de snakker om «worship» favner det så mye bredere enn det de fleste nordmenn forbinder med lovsang. Koinonia-karene spiller på et mye rikere repertoar.

LES OGSÅ: Sanger om tro og liv

Ensformig

Arvid Pettersen drøftet nylig det norske lovsangbegrepet med korlederen Leif Ingvald Skaug. Sammen leste de Apostlenes gjerninger 2:47: «De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse».

– Det finnes et enormt musikalsk landskap, og da må heller ikke kristne tenke smalt. Likevel har denne smale ungdomsmøtestilen fått nærmest monopol i flere av dagens menigheter. Den har også i stor grad fortrengt det musikalske mangfoldet mange menigheter hadde før, og ikke minst fremmedgjort allsangen. Det handler ikke lenger om at ulike aldersgrupper synger sammen.

LES MER: Sentimental trosfilm

Guddommelig storhet

Pettersen ønsker å bidra til å fremelske mangfoldet i kirkemusikken og lovsangen.

– I en del kirkelige miljøer er nok begrensning et poeng i seg selv, fordi gjenkjennelighet er trygt. Alt nytt er en trussel.

– Er det bedring å spore?

– Nei, det er blitt verre! Musikken er mer passiviserende enn noen gang. Jeg savner også kirkens og menighetenes vilje til å benytte musikkformer som i større grad er gjenkjennelig for kirkefremmede, og er en naturlig del av deres kultur og puls.

– Hva tenker du konkret på?

– Stilarter som vanligvis ikke blir definert som «lovsangsmusikk» og «kirkemusikk», men likevel – kanskje også noen ganger nettopp derfor – kommuniserer godt med Ola og Kari Nordmann.

LES MER: Vil fange lyden av Filadelfiakirken

Hale, ikke hode

Pettersen sier han har sett og hørt dette på nært hold i Vest-Romania, i byen Timisoara, hvor han flere ganger har sunget i byens menighet.

– Det var et overveldende rikt musikalsk spenn der. I stedet for ett orgel, eller et par elgitarer og fire-fem lovsangsakkorder, er det fioliner, celloer, bratsjer og alle slags blåseinstrumenter. 60–70 orkestermusikere utfolder seg innenfor flere sjangere, og mennesker i alle aldre synger av full hals.

– Hvorfor er det ikke slik i Norge, da?

– Fordi menighetsmusikken er blitt hale og ikke hode. Vi etteraper og gjentar oss selv i stedet for å tenke nytt. Vi skal naturligvis beholde salmene til Landstad og kirkemusikken til Bach, gjerne litt av den moderne lovsangen også, men vi må ikke stoppe der.

Musicionaries

Arvid Pettersen var 13 år da han første gang hørte Koinonia under et av deres mange besøk i Skandinavia. Da var de stjerner han bare kunne strekke seg mot. Etter en konsert med Bill Maxwell, Abraham Laboriel og Justo Almario på Risøya i 2016, spurte han om de ville spille på hans neste plate. De sa ja på flekken. Ville han ha stjerneprodusenten Bill Schnee også? I studiet deres i Los Angeles? No problem!

– Jeg var veldig spent på om låtene mine passet til deres uttrykk, og hvordan samarbeidet ville bli. Jeg ble overrasket over imøtekommenheten og vennligheten deres. For dem var visst raushet og musikalsk bredde helt naturlig. Kanskje fordi de er «musicionaries»?

LES MER: Ble spurt om troen? Ramset opp trosbekjennelsen

]]> 1.1221411 Olav Solvang Mon, 22 Oct 2018 15:10:50 +0200
TV-aksjonen samlet inn over 239 millioner https://www.vl.no/nyhet/tv-aksjonen-samlet-inn-over-239-millioner-1.1221249 Svalbard var kommunen som ga mest per innbygger.

– På vegne av Kirkens Bymisjon er jeg både ydmyk, takknemlig og rørt. Resultatet av TV-aksjonen vil bety mye for de enkeltmenneskene som får en jobb å gå til, en seng å sove i eller utstyr som gjør at de kan delta på fritidsaktiviteter. Tusen takk til alle som har bidratt, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon, som inntektene fra årets aksjon går til.

LES OGSÅ: Nå rustes Bymisjonen

Givertopp

Svalbard er den kommunen som har gitt flest kroner per innbygger. Øygruppen samlet inn 411,45 kroner per innbygger, og er like foran Bokn i Rogaland på statistikken, skriver NRK.

Av storbyene er det Tønsberg som kom best ut, foran Stavanger og Sandnes. Men på fylkesnivå er det Rogaland som troner på toppen, med 52,24 kroner per innbygger. Sogn og Fjordane er like bak med 51,83 kroner, ifølge oversikten.

Når det gjelder totalbeløp er Oslo på topp, med drøye 27 millioner kroner, etterfulgt av Akershus (25 millioner), Rogaland (24 millioner) og Hordaland (23 millioner).

LES OGSÅ: Satser i Ålesund

Nye rekorder

100.000 bøssebærere gikk årets viktigste søndagstur. Skoler over hele landet arrangerte skoleløp, stekte vafler, bakte og solgte tegninger og samlet inn mer enn 8,3 millioner kroner. I tillegg har næringslivet satt ny innsamlingsrekord med 33,3 millioner kroner, ifølge Kirkens Bymisjon.

37 millioner kom inn via Vipps, mens hele 90 millioner ble lagt i bøssene. Også NRKs P3-aksjon sørget for ny rekord, med 7,84 millioner.

– I hver eneste by og bygd har store og små, unge og eldre stilt opp for å støtte det viktige arbeidet til Kirkens Bymisjon. Hver dør som er banket på, klem som er gitt, møte som er skapt og krone som er puttet på bøssa, er helt uvurderlig, sier TV-aksjonsleder Vibecke Østby.

LES OGSÅ: Pengene går til tiltak staten ikke dekker

©NTB

]]> 1.1221249 Mon, 22 Oct 2018 14:02:57 +0200
Tror Støres gudstro kan tippe tvilerne https://www.vl.no/nyhet/tror-stores-gudstro-kan-tippe-tvilerne-1.1221042 KrF-leder Knut Arild Hareide ser ikke bort fra at Ap-leder Jonas Gahr Støres kristne ståsted kan tippe usikre delegater over på den rødgrønne siden.

– At det har en viss betydning ser jeg ikke bort ifra, sier Hareide i et intervju med VG.

Hareide gikk på et sviende nederlag på fylkesårsmøtet i Rogaland lørdag, der hele 15 av de 16 delegatene som ble valgt til å representere fylkeslaget på det ekstraordinære landsmøtet 2. november går inn for at KrF skal søke regjeringsmakt med dagens regjering. Hareide uttalte lørdag at han frykter en smitteeffekt.

LES OGSÅ:

– Ropstad har dolket Hareide i ryggen

Hun blir den eneste som gir Hareide støtte

Selv om Jonas Gahr Støre offentlig har sagt at han er kristen, vil ikke det ha noe å si for rådet Hareide skal gi landsmøtet fra talerstolen om snaue to uker.

– Jeg kommer ikke til å legge vekt på det, men det er klart at relasjonen har betydning, selvfølgelig, sier Hareide. Han innrømmer at det kan være en fordel for hans syn at de som sitter i landsmøtesalen vet at Ap-lederen er kristen.

– Det er ikke negativt. Det har noe betydning, men er ikke avgjørende, sier han.

LES OGSÅ:

Ap og Sp vil i regjering med KrF

KrF-velger liker Frp mindre enn SV

©NTB

]]> 1.1221042 null ©NTB Mon, 22 Oct 2018 12:47:59 +0200
AUF avviste aktiv dødshjelp og surrogati https://www.vl.no/nyhet/auf-avviste-aktiv-dodshjelp-og-surrogati-1.1221038 AUF avviste aktiv dødshjelp og surrogati

To av landsmøtets mest brennbare saker var hvorvidt man skulle tillate aktiv dødshjelp og såkalt altruistisk surrogati i Norge. Flere fylkeslag hadde på forhånd foreslått dette, og det var lenge usikkert om disse forslagene ville få flertall.

LES OGSÅ: Vedtok abort til uke 18

Advarte egne

Lørdag gikk avtroppende AUF-leder Mani Hussaini ut i Vårt Land og advarte sine egne mot å vedta aktiv dødshjelp og surrogati. Han omtalte dette som misforstått frihet som ikke tar høyde for det presset folk kan oppleve når de tar slike valg.

Også Ap-leder Jonas Gahr Støre brukte store deler av sin landsmøtetale til å advare AUF mot å vedta aktiv dødshjelp.

– Jeg frykter en utvikling der mennesker som ikke vil være til bry for andre, ikke tenker på aktiv dødshjelp som en rett, men mer som en plikt, som en utvei, sa Støre

LES OGSÅ: Advarte AUF mot aktiv dødshjelp

Stemte mot liberalisering

Landsmøtet valgte til slutt å lytte til Hussaini og Støre: Uttalelsen om aktiv dødshjelp ble vedtatt ikke realitetsbehandlet, og dermed i praksis avvist av landsmøtet. Forslaget om altruistisk surrogati falt med 130 mot 218 stemmer. Landsmøtet vedtok heller ikke uttalelsen om legalisering av cannabis.

Dermed fulgte ikke AUF flere av de andre ungdomspartienes ferske, liberale linje i flere av de overnevnte sakene. Unge Høyre gikk på sitt landsmøte i juni inn for både aktiv dødshjelp, altruistisk surrogati og legalisering av lettere, narkotiske stoffer. Grønn Ungdom gikk også i fjor inn for aktiv dødshjelp, mens både Fremskrittspartiets Ungdom og Unge Venstre har vært tilhengere av dette over lengre tid.

LES OGSÅ: Advarer egne mot dødshjelp og surrogati

]]> 1.1221038 Andreas Haakonsen Mon, 22 Oct 2018 13:21:22 +0200
SV: Regjeringen visste at de feilinformerte https://www.vl.no/nyhet/sv-regjeringen-visste-at-de-feilinformerte-1.1221015 SV: Regjeringen visste at de feilinformerte

I dag er det duket for ny, lukket høring om terrorsikring i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. I kjølvannet av den forrige åpne høringen i august, har SV i flere runder denne høsten stilt oppfølgingsspørsmål til regjeringen om arbeidet med å sikre samfunnsviktig infrastruktur og bygg mot terrorangrep.

Basert på disse rundene, slår SVs medlem i kontrollkomiteen, Torgeir Fylkesnes, fast overfor Vårt Land at Solberg-regjeringen har feilinformert Stortinget i flere runder fra 2015, 2016 og 2017.

– Det som er avdekket i det siste er at de har feilinformert Stortinget vel vitende om at det var feil, sier Fylkesnes.

LES OGSÅ: – Forklaringene til statsministeren og forsvarssjefen henger ikke i hop

– Skylder på POD

Ifølge Fylkesnes viser svarene at Justis- og beredskapsdepartementet og tidligere justisminister Anders Anundsen (Frp) flere ganger har fått høre fra sine underetater at de ga feil svar til Stortinget, men at dette ikke ble rettet opp.

– Istedenfor har de gjentatt det samme: at objektiskringen er i mål. Når dette ble avdekket som feil, la statsminister Erna Solberg (H) skylden på Politidirektoratet (POD). Dette var også feil. Regjeringen skylder på andre, men feilen lå på dem selv, sier Fylkesnes, og utdyper:

– Dersom dette ikke får konsekvenser, så undergraver man Stortinget. Da sier man samtidig at det er greit at vi har en regjering som aktivt feilinformerer folkevalgte og befolkningen.

LES OGSÅ: Mener regjeringen sminker sannheten

Anundsen

Under den åpne høringen i august tok Solberg og flere statsråder selvkritikk for at de ikke har gitt et riktig helhetsbilde av arbeidet med terrorsikringen av viktige bygg, installasjoner og infrastruktur. Solberg sa at regjeringen burde kommunisert tidligere, tydeligere og mer samlet til Stortinget om arbeidet med å sikre mot terrorangrep.

I dag dreier høringen seg om den graderte delen av Riksrevisjonens rapport, som tar for seg detaljnivå av sikringen. Det vil forsterke bildet av at regjeringen har forsøkt den kritiske sikringen av Norge i en årrekke, mener Fylkesnes.

– For å få et fullstendig bilde av den feilinformasjon Justisdepartementet har stått for, blir det spesielt interessant å høre hva Anundsen svarer. Dessuten uttalte HV-sjef generalmajor Eirik Kristoffersen seg sprikende både når det gjelder den graderte delen av rapporten under forrige høring og når det gjelder hva den tidligere HV-sjefen har sagt, sier Fylkesnes.

Han sier SV fortsatt vil vente med å konkludere om mistillitsspørsmålet til høringen er avsluttet.

LES OGSÅ: Avkreves ærlige svar om terrorsikring

– Kan ikke gjemme seg

Nils T. Bjørke, Senterpartiets medlem i kontrollkomiteen, ønsker å få svar på om det har vært uenighet rundt viljen til å bruke midler, eller om utfordringene er «blitt glattet over» fra regjeringens side. Det er fortsatt totalinntrykket som avgjør om Sp vil reise mistillit.

– Nå kan de ikke gjemme seg bak at dokumentene er gradert. Denne høringen vil handle mye om den reelle viljen til å gjøre noe med situasjonen som er blitt påpekt i flere år. Jeg ønsker å få svar på hvordan dialogen og prosessene mellom politidirektoratet (POD), Forsvaret og Forsvarsdepartementet har vært. Det kom ikke fram i den forrige høringen, sier Bjørke til Vårt Land.

LES OGSÅ: Rasler stadig med mistillit-sabelen

Solberg sist

Både justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) og hans forgjengere Per-Willy Amundsen (Frp) og Anundsen er kalt inn. Også politidirektør Odd Reidar Humlegård og direktør Cecilie Daae fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal forklare seg.

Fra forsvarssektoren kommer dagens minister Frank Bakke-Jensen (H) og hans forgjengere Ine Eriksen Søreide (H), som i dag er utenriksminister, og Grete Faremo (Ap). Også forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Heimevernets sjef Eirik Johan Kristoffersen kommer.

Direktør Kjetil Nilsen fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal også forklare seg i den lukkede høringen.

Riksrevisor Per-Kristian Foss er førstemann ut i høringen. Han har fått en time til å redegjøre for og svare på spørsmål om Riksrevisjonens funn i saken. Solberg skal forklare seg til slutt.

LES OGSÅ: Sentrum i tenkeboksen om mistillit til Solberg

]]> 1.1221015 Trine Lejon Mon, 22 Oct 2018 14:44:22 +0200
2.000 i lang rekke mot slaveri https://www.vl.no/nyhet/2-000-i-lang-rekke-mot-slaveri-1.1221013 2.000 i lang rekke mot slaveri

– Det var en stille markering og en sterk opplevelse. Mange så at det finnes noen som tror at slaveriet kan avskaffes i vår tid, sier Brit Krogedal.

Hun er sammen med sin mann Jostein hovedpastor i de norske Hillsong-menighetene og har i ti år vært en pådriver for at kristne skal engasjere seg i kampen mot at folk utnyttes og selges.

LES OGSÅ: Ber om lov å ta menneskehandlere

Svartkledd

Lørdag gikk nærmere 2.000 mennesker i 13 norske byer i demonstrasjonen Walk For Freedom, en internasjonal kampanje som organisasjonen A21 arrangerer.

I marsjen gjennom byene hadde aktivistene hadde på seg svarte klær med teksten «Abolish slavery with each step» (Avskaff slaveriet skritt for skritt).

LES OGSÅ: Sjokolade fra slaver

Overrasket

Lovisa Njord Johansson, daglig leder for A21 Norge er fornøyd med oppslutningen.

– Hvor bevisste er nordmenn på slaveri?

– På gata lørdag møtte vi mange som sa at «dette kjenner jeg ikke til. Er det mulig i 2018?». Folk blir overrasket, så vi må gjenta om og om igjen for at folk skal vite, sier hun.

I verden regner man med at det er over 40 millioner mennesker som utnyttes og selges. Bare 1-2 prosent av ofrene blir reddet ut.

I Norge anslår Global Slavery Index at 9.000 personer blir utnyttet.

LES OGSÅ: Få snakker om Norges slavehandel

Kirken eksempel

Kristne fra frimenigheter i Norge har i flere år stått i spissen for antislaverikampanjer. Spesielt blant unge kristne har dette blitt en rettferdighetskamp som mange deltar i.

– Hvorvidt klarer dere å engasjere andre som ikke er kristne?

– Det er fantastisk at kirken som et eksempel setter saken på agendaen, men det trengs engasjement på flere nivå i samfunnet for å avskaffe slaveriet. Som organisasjon er vi imidlertid religiøst uavhengige, sier Lovisa Njord Johansson.

Det var i hovedsak unge som marsjerte lørdag.

– Hvor var de eldre, Brit ­Krogedal?

– Det lurer jeg også på. Når jeg forsøker å snakke med min generasjon, blir jeg sett på som litt naiv og idealistisk. Med Guds hjelp skal vi få de eldre på banen.

LES OGSÅ: Nordmenn dreiv slavehandel

Gått over

I 2015 var «En dag» overskriften på et stort arrangement mot slaveri. Siden har engasjementet i kirker og kristne organisasjoner gått litt over, mener Brit Krogedal.

– Som pastor mener jeg at vi må kjempe til vi har stoppet slaveriet, i alle fall i Norge. Historisk har kirken hatt en rolle da vekkelsesbevegelsene på 1800-tallet bidro til å avskaffe slaveriet, sier Krogedal.

Hun mener at Norge kan klare å få slutt på at mennesker blir grovt utnyttet her i landet. Da kan vi også ha innflytelse ­internasjonalt.

]]> 1.1221013 Kjell Kvamme Mon, 22 Oct 2018 14:44:22 +0200