RSS feed from Vårt Land RSS feed from Vårt Land https://www.vl.no no Den populistiske, tidligere kupp-presidenten kan vinne makten på nytt i Madagaskar https://www.vl.no/nyhet/rike-kamphaner-i-lutfattige-madagaskar-1.1250227 Den populistiske, tidligere kupp-presidenten kan vinne makten på nytt i Madagaskar

I februar er det ti år siden den vakre øystaten utenfor sørøstkysten av Afrika ble rammet av politisk krise og blodig statskupp.

Den søkkrike meierikongen Marc Ravalomanana hadde da styrt landet med gode økonomiske resultater siden 2003, men ble skjøvet til side av den unge Andry Rajoelina, en karismatisk tidligere diskjockey og ordfører i hovedstaden Antananarivo.

Bitter omkamp

Det militærstøttede kuppet var et kraftig demokratisk tilbakeslag for Madagaskar. Rajoelinas overgangsregime ble raskt fordømt og forlatt av mange internasjonale støttespillere, inklusive Norge og andre bistandsgivere.

Med sin frynsete politiske fortid ble både Ravalomanana (69) og den langt yngre Rajoelina (44) nektet å stille i forrige presidentvalg i desember 2013.

Snart ti år etter kuppdagene i februar 2009, er det like fullt de to bitre kamphanene som i dag stiller i den avgjørende andre runden i presidentvalget. Det skjer etter nok et år med politiske tumulter, der den svake president Hery Rajaonarimampianina ble presset til side i september.

Han stilte for øvrig opp i første runde av valget, men ble ydmyket med under ni prosent av stemmene. Rajoelina sikret seg 39 prosent, knapt foran Ravalomanana (35 prosent).

LES MER: Comeback for kamphaner

Lav deltakelse

I første valgomgang holdt nesten halvparten av de stemmeberettigede gasserne seg hjemme, og i finalerunden har de to kandidatene svidd av millioner av dollar for å mobilisere velgere.

Pengebruken til de to søkkrike kandidatene er påfallende, med hektiske valgturneer i helikopter og rundhåndede løfter til støttespillere. Det skjer i et land der både økonomi og det meste annet har gått dramatisk feil vei de siste ti årene.

Ifølge Verdensbanken har åtte av ti av de 25 millioner innbyggerne under to dollar om dagen å leve for. Det betyr at fattigdommen er ekstrem. Ifølge Verdens matvareprogram (WFP) lider nesten halvparten av barna under 5 år av «stunting», det vil si svekket vekst og utvikling som følge av kronisk underernæring.

Sult og tørke. Krisen forsterkes av at store deler av Madagaskar er utsatt for naturkatastrofer som sykloner og tørke. Etter fire år med lite nedbør og tørke i den sørlige delen av øystaten, lider 1,2 millioner mennesker der av matmangel.

Problemene forsterkes av utbredt korrupsjon på alle samfunnsnivåer. I et intervju med Vårt Land før valget varslet landets ledende korrupsjonsjeger Jean Louis Andriamifidy intensivert jakt på korrupte maktfolk:

– Vi er først og fremst ute etter de store fiskene blant topp-politikerne og den økonomiske eliten. Det er de som stjeler de store pengene fra fellesskapet, penger som blant annet skulle gått til bedre skoler og helsevesen for folk flest, sa han.

LES MER:

Jakter på korrupt elite

Unik natur. I utgangspunktet har frodige Madagaskar et utrolig naturmangfold. Hele fem prosent av verdens arter finnes på øya, og med sin isolerte beliggenhet i Det indiske hav er 80 prosent av disse artene endemiske for Madagaskar, det vil si at de ikke finnes andre steder.

Rovdriften på naturen har bare økt de siste årene. Ulovlige hogging av det verdifulle rosentreet skjøt fart under Rajoelinas presidentperiode, og etter hans avgang ble det funnet et skjult lager av rosentretømmer i presidentpalasset.

Plyndring av regnskogen og avskoging som følge av tradisjonelt svibruk i jordbruket, bidrar også til at flere titalls arter av den endemiske, apelignende lemuren er utrydningstruet.

LES OGSÅ:

Gasser vant over UNE

Ulik miljøprofil. Mens Ravalomanana vernet store naturområder i sin presidenttid, var en av de første handlingene til den etterfølgende kupp-presidenten Rajoelina å legalisere hogst av ettertraktede tresorter i regnskogen.

I valgkampen har imidlertid de to kappes om å love velgerne gull og grønne skoger, blant annet voldsom utbygging av veier og vannkraft, til en befolkning der bare 13 prosent har tilgang til elektrisitet.

Den pragmatisk anlagte forretningsmannen Ravalomanana er en nokså ukritisk tilhenger av markedsløsninger og privat næringsliv, og markerte seg med omfattende utbygging av veier og annen infrastruktur fra 2003 til 2009. Han satset også tungt på kriminalbekjempelse og en utdanningsreform der engelsk erstattet fransk i skolen.

LES MER: Kappløp om Afrika

Pilene snudde

I en debatt mellom de to rivalene sendt på TV og radio, fikk Ravalomanana inn solide slag mot den yngre motkandidaten da han viste fram økonomiske piler som gikk fra optimistisk grønt til illevarslende rødt da Rajoelina tok makten.

Rajoelina har svart med blant annet å love utbygging av en gigantisk ny bydel i hovedstaden Antananarivo. Samtidig hevder begge de to uforsonlige, kristne kandidatene nærmest å representere lysets krefter mot rivalens mørke og ondskap.

Dette står i kontrast til landets katolske bispekonferanse, som i valgkampinnspurten hevdet at «politikerne forurenser holdningene ute blant vanlige folk» og må «stoppe salget av nasjonale naturressurser og ikke glemme at fedrelandet er hellig»:

– Det virker som egoismen har fått herredømme i landet vårt, og ikke fellesskapets beste. Pengene er blitt en form for gudsdyrkelse, refser de katolske biskopene i sin moralsk indignerte uttalelse.

]]> 1.1250227 Geir Ove Fonn Tue, 18 Dec 2018 16:35:26 +0100
– Og så husker jeg ... faren hans sto der ... og han fortalte sønnen sin hva julegryta betyr... https://www.vl.no/kultur/og-sa-husker-jeg-faren-hans-sto-der-og-han-fortalte-sonnen-sin-hva-julegryta-betyr-1.1250225 ..så tenkte jeg, så fantastisk flott! Her fører han jo tradisjonen med å gjøre godt for andre videre, sier Flemming Baunø, major i Frelsesarmeen.

Frelsesarmeens julegryte er en merkevare, slik som DNB – men med motsatt fortegn. Major i Frelsesarmeen, Flemming Baunø 
– du har «frosset» deg gjennom noen grytedager gjennom årene?

– Ja, det er mange. Det hører med. Her tar alle sin tørn, soldater som toppsjefer, det er viktig at vi står ved grytene. Og får takket personlig for gaven.

Smil.

– Det er en glede, ja, jeg tror jeg kan si at jeg gleder meg til desember. I år er det jeg som har satt opp vaktlistene for dem som arbeider her på hovedkvarteret, så jeg vet at de aller fleste tar sin tørn.

Har du talt årene?

– Helt siden jeg begynte i Frelsesarmeen i ­København for ... ja, nå er det 40 år siden. Julegryten er jo nærmest synonymt med Frelses­armeen – i hvert fall i desember.

Vi snakker om tradisjon, her – begynte da depresjonen traff USA på slutten av 1800-­tallet. Ruth og Joe McFee, som den gangen ledet Frelses­armeens menighet i den fattigste delen av San Francisco, tenkte at her må det handles. De så jo hordene av sultne, syke og arbeidsløse – og ­bestemte seg for å lage en julemiddag for de ­fattige, en liten oppmuntring. Men pengene? Her kommer gryta inn. Joe hadde sett ei gryte, som var plassert ved et veikryss et sted – til inntekt for et veldedig formål. Som sett, så gjort, de hang opp ei svær gryte på ferjeterminalen, der pendlerne kom inn hver morgen. På plakaten stod det: «Hold gryta kokende». Første jula fikk de inn så mange penger at de kunne servere julemat til 1.400 personer.

– Ja, det var jo genialt! Så gikk det noen år og så var grytene på plass på Universitetsplassen i Oslo. Lederen for Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i Norge, Othilie Tonning, innså at dette var en løsning for å skaffe midler til ­arbeidet. «Frelses­armeen her i byen vil i år på en ny og original måte forsøke å samle inn penger til hjelp for fattige til julen», skrev bladet Norske Intelligenssedler i ­november 1901. Det handlet om ved og varme og mat. Det ble en folkedugnad mot nøden. Og det er det jo fortsatt.

Når du står her nå, ved grana på Universitetsplassen, omtrent på samme sted hvor Othilie sto – hender det at du tenker på henne?

– Jeg kjenner i hvert fall på at jeg er veldig glad for å stå i denne fine tradisjonen. Jeg vet at jula kommer, og så får jeg lov til å være del av denne innsamlingen som har gitt uendelige summer og mye varme til de fattigste og svakeste. Mange sier at – «ja, det blir liksom ikke helt jul før vi har gitt litt til dere». Det er nok et lite høydepunkt for meg å stå grytevakt.

Alt begynner et sted – du bestemte deg for å bli Frelsesarmesoldat, det var noe du hadde gått og tenkte på?

– Det kom egentlig plutselig – det var en 
for­middag, jeg satt og så på en TV-gudstjeneste. Og jeg husker jeg ble så oppildnet at jeg dro rett 
inn på et møte i Tempelkorpset i København 
samme kveld. Og så gikk det 14 dager, så bestemte 
jeg meg for at jeg ville tro på Jesus og bli en 
kristen.

Var det et tegn, eller ... ?

– Ja, jeg hadde en helt konkret, åndelig opp­levelse. Gud møtte meg på en veldig sterk måte, hvor jeg liksom ... det var ikke tvil i min sjel om at det var Gud. Det var en indre fred og glede som møtte meg, det går nesten ikke an å ­beskrive. Jeg satt på bakerste benk og gikk frem til botsbenken. Og da var det klart.

Og denne flammen brenner fortsatt?

– Ja, jeg vil si det. Livet er jo ... jeg har aldri 
vært i tvil om Guds trofasthet og hans nærvær, selv om jeg ikke alltid har hatt de gode følelsene. 
Man kan jo ikke hele tiden være «der oppe», ­livet går i bølger. Men vissheten om hans ­nærvær og hans omsorg og kjærlighet, den har aldri 
forlatt meg. Kallet til tjeneste, det kall som jeg 
fikk – jeg opplevde jo det – det har vært der hele tiden.

Og nå står du her, på Universitetsplassen. Folk lever i gavenes Mekka, de halser forbi, løper 
– hva tenker du, der du står?

– Jeg tenker at jeg står her som en påminnelse om at julen er mer enn dyre gaver. Vi vil jo gjerne peke på gaven med stor G, altså Jesus Kristus, det er jo en fin mulighet vi har.

Får du ikke lyst til å riste oss når vi ikke ­skjønner at det er sånn og at vi må dele mer?

– Nei, men det er klart jeg ønsker at julens budskap og evangeliet skal få en større plass i julen. Men jeg tror samtidig at julefeiringen ... man kan kanskje diskutere om gavepresset har tatt overhånd, men det er godt at vi er glade i hverandre og tenker på hverandre i jula.

Ber du en liten bønn, kanskje to, der du står og ser deg rundt og takker for gavene, store og 
små?

– Ja, det gjør jeg nok. Og ikke minst før jeg går på vakt, kanskje mest da. Jeg ber om at jeg må få lov å være med å utgjøre en forskjell. Vi gjør det med en spesiell hensikt, vi gjør det for å skaffe midler til å kunne hjelpe mennesker som strever med å få endene til å møtes.

Du står her som et vitnesbyrd, sier ikke så mye – sier stort sett «takk»?

– Det er ikke alltid vi bruker mange ord. Folk vet jo hva vi står for. Og de vil gjerne være med på arbeidet. Det takker jeg for. Det hender også at det kommer noen og spør om Gud og troen. Da kan det være at vi ber en bønn sammen og at jeg sier Gud velsigne deg.

Alle tilværelser består av enkeltpunkter – finnes det noen høydepunkter her, noe som gjør større inntrykk på deg enn andre ting?

– Mener du her jeg står nå?

Ja.

– Det er jo veldig fint, da, når ungdom og barn kommer og legger penger i gryta. Det gjør meg spesielt glad. Jeg husker én gang, det var en liten gutt som kom og la penger i gryta. Og så husker jeg ... faren hans sto der ... og han fortalte sønnen sin hva julegryta betyr. Så tenkte jeg, så fantastisk flott! Her fører han jo tradisjonen med å gjøre godt for andre videre.

En slags grunnutdannelse i medmenneskelighet?

– Det kan du si.

Har du som frelsesarmesoldat en slags grunnlov å forholde deg til – Frelsesarmeen i et nøtteskall?

– Da vil jeg bare ... se her ... finne frem en ­brosjyre, der står det så fint: «Frelsesarmeen er en inter­nasjonal, evangelisk bevegelse
 og en del av den universelle, kristne kirke.
 Budskapet bygger på Bibelen.
 Tjenesten er motivert av kjærlig­heten til Gud.
 Oppdraget er å forkynne Jesu Kristi ­evangelium
 og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering.»

Da du begynte på Krigsskolen, måtte du da ­krysse av i en rute for «snill, vennlig, hyggelig»?

– Neiiiii ... det har jeg da aldri tenkt på!

Ler.

– Man må ha et kall og vite at det er noe man skal gjøre. Og da går du inn med hele deg. Men snill ... den var morsom.

Nemlig, og da tenker jeg – «hygge» er et ord som gjerne går igjen når dere vil beskrive arbeidet, ikke minst nå ved jul. Et litt rart ord, en liten anakronisme i denne hverdagen?

– Julen er en spesiell høytid, det må vi kunne være enig om. Vi synger Å, jul med din glede og barnlige lyst. Det er det vi vil at alle skal få lov til oppleve. De som kommer for å få mat eller gavekort, har så forskjellige erfaringer – hos noen ­våkner den gode jula de opplevde som barn, andre blir triste fordi noen ødela julen for dem. Mange sliter.

Og oppfordringen er?

– Hold gryta kokende!

]]> 1.1250225 Olav Egil Aune Tue, 18 Dec 2018 16:30:46 +0100
Frpere om «klimaasyl»: -Håpløst https://www.vl.no/nyhet/frp-og-ap-uaktuelt-med-klimaasyl-1.1250221 Frpere om «klimaasyl»: -Håpløst

– Klimaendringer er noe som må løses ved tilpasning, ikke ved migrasjon, sier Jon Engen-Helgheim, innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet.

Han nekter å åpne for at flukt fra klimaendringer skal være grunn til å få asyl i Norge. Heller ikke Arbeiderpartiets Masud Gharakhani, som svarer Vårt Land på SMS, er positiv til å åpne for klimaasyl.

– Migrasjon som følge av klimaendringer er først og fremst en humanitær utfordring og må løses som det, ikke ved å behandle alle som er på flukt fra for eksempel tørke og flom på samme måte som de som flykter fra tortur og forfølgelse, skriver Gharakhani.

Må tilpasse oss

Helgheim mener det ikke stemmer at områder blir helt ubeboelige som følge av klimaendringene.

– Det går an å bo de aller fleste steder. Det er ikke riktig at klimaet endrer seg så fort at steder blir ubeboelige, unntatt noen øyer der det har vært endring over lengre tid. Vi har ikke akkurat bovennlig klima her i Norge, men vi tilpasset oss, og slik må man tilpasse seg rundt om i verden.

Trussel mot asylsystemet

De to innvandringspolitiske talsmennene mener begge en åpning for asyl for klimaflyktninger vil være en alvorlig trussel for hele asylinstituttet.

– Skal vi også i framtida gi beskyttelse til de som er individuelt forfulgt, kan vi ikke si at alle migranter, uavhengig av årsak, skal inn under asylsystemet. Da bryter det sammen, skriver Gharakani.

– Vi har mer enn nok flyktningproblematikk fra før. Asylinstituttet er under press, og bør endres slik at færre får opphold. Den bør i alle fall ikke utvides, for da vil det forvitre helt, sier Helgheim.

Andre motiver

Helgheim tror ikke det er rent humanitære grunner som ligger bak diskusjonen om klimaflyktninger.

– Å gjøre dette til en asylgrunn, og å flytte store menneskemengder rundt på grunn av klimaendringene, er håpløst. Det ligger nok andre motiver bak.

Han vil heller diskutere hva man kan gjøre for å avhjelpe klimaendringene der de rammer folk hardest.

– Vi bør heller ta diskusjonen om å hjelpe til med tilpasning, med teknologi i de rammede områdene. Det er mye man kan og bør diskutere i tilkytning til temaet, men økt migrasjon bør ikke være en av dem, mener Helgheim.

– Først og fremst må Norge følge opp forpliktelsene i Paris-avtalen og redusere utslippene, skriver Gharakani.

Mindre på humanitært grunnlag

Dag Bærvahr er fagsjef i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI). Han forteller at UDI ikke har veldig stor åpning for å gi asyl for klimaflyktninger. UDI vurderer først og fremst om asylsøkeren vil være i fare ved retur til hjemlandet.

– Men det finnes en egen bestemmelse i utlendingsloven som åpner for opphold blant annet av sterke menneskelige hensyn, sier han.

I dag får imidlertid de aller fleste som får godkjent asylsøknaden sin i Norge, opphold fordi de trenger beskyttelse. Bruken av oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er strammet inn.

– Men dersom det kommer en større eller mindre gruppe som hadde klimarelaterte grunner for å søke asyl, og retur er vanskelig, ville vi løfte problemstillingen til departementet, sier Bærvahr.

Spør ikke

I gårsdagens Vårt Land mente Flyktninghjelpen at UDI må spørre asylsøkere mer aktivt om hvor avgjørende klimaendringer var for flukten.

– Vi har ikke spørsmålsliste på asylintervjuene, men vi belyser årsakene til at folk flykter ganske bredt, og jeg vil tro en slik grunn ville kommet fram, sier Dag Bærvahr.

Han vil ikke si hva slags instrukser UDI vil trenge dersom en slik situasjon oppstår.

– Det vet vi når de kommer. Hvis folk kommer fra et land der det er krig på grunn av klimaendringene, blir det en vanlig asylsak for oss. Men hvis det gjelder for eksempel et land som nærmest blir borte, er det en veldig ny situasjon. Da vil være viktig at politikerne tar stilling til situasjonen, sier fagsjefen i UDI.

]]> 1.1250221 Kenneth Haug Tue, 18 Dec 2018 16:39:00 +0100
Fem Oslo-kirker tas ut av ordinær bruk https://www.vl.no/nyhet/lukker-fem-kirker-1.1250011 Fem Oslo-kirker tas ut av ordinær bruk

Kirkene i Klemetsrud, Bakkehaugen, Iladalen, Lilleborg og Sofienberg skal ikke lenger skal være soknekirker.

Det er klart etter Oslo bispedømmeråd mandag ettermiddag vedtok å slutte seg til innstillingen til kirkebruksplan for Oslo. Oslo Kirkelige Fellesråd sluttet seg til planen tidligere i desember.

– I prinsippet trer vedtaket i kraft allerede fra 1. januar. For noen steder vil nok denne prosessen ta litt mer tid, og noen steder vil det være aktivitet i en overgangsfase, sier Finn Folke Thorp, som er kommunikasjonsrådgiver for kirkelig fellesråd i Oslo.

Lilleborg kirke vil fortsatt være i bruk som sognekirke når Torshov kirke renoveres.

– Så for Lilleborg vil dette først tre i kraft om et par år, sier Thorp.

Det er også bestemt at Trefoldighet kirke skal tas ut av Sentrum og St. Hanshaugen sokn og flyttes til et nyopprettet sokn sammen med Domkirken.

LES OGSÅ: Prest: Kirkene i Groruddalen for «hvite»

Fortsatt aktivitet

Noen av kirkene skal fortsatt brukes til kirkelige aktiviteter. For eksempel har en styringsgruppe nedsatt av bispedømmerådet og fellesrådet hatt møter med mulige leietakere, som migrantmenigheter og kristne organisasjoner.

I en felles pressemelding skriver bispedømmerådet og kirkelig fellesråd at de vil jobbe for å utvikle egenarten til flere av de fristilte kirkene, og at dette kan legge føringer for hvem som får leie byggene. For eksempel ønsker de å legge til rette for at Sofienberg kirke kan utvikles som en kirke med en klar kirkemusikalsk profil.

Groruddalen må vente

Forslaget som ble sent på høring i april foreslo å lukke ni av hovedstadens ­kirker for ordinær drift. Det vakte ­reaksjoner at hele fire av disse ligger i Groruddalen.

Bispedømmerådet og fellesrådet har besluttet å utsette en avgjørelse om kirkene i ­Groruddalen til neste sommer.

LES OGSÅ: Vil være med å redde kirkene i Groruddalen

]]> 1.1250011 Sondre Bjørdal Tue, 18 Dec 2018 16:35:58 +0100
Å nyte maten vil si at vi er oss bevisste hvor usannsynlig heldige vi er, vi som både er mette og har mat i kjøleskapet. https://www.vl.no/meninger/kommentar/a-nyte-maten-vil-si-at-vi-er-oss-bevisste-hvor-usannsynlig-heldige-vi-er-vi-som-bade-er-mette-og-har-mat-i-kjoleskapet-1.1250009 Å nyte maten vil si at vi er oss bevisste hvor usannsynlig heldige vi er, vi som både er mette og har mat i kjøleskapet.

]]> 1.1250009 Polopoly Import Polopoly Import Tue, 18 Dec 2018 16:35:58 +0100 Suksessforfatter lager Norges første barnefilm om krigen https://www.vl.no/kultur/norges-forste-barnefilm-fra-krigen-1.1250003 Suksessforfatter lager Norges første barnefilm om krigen

– Den ble faktisk skrevet som film-manus, men endte opp som bok – det er veldig gledelig at den nå endelig blir filmatisert, sier Maja Lunde.

Hun tenker at tematikken er blitt vel så aktuell siden Over grensen ble utgitt i 2012.

– Fremmedhatet vokser. I dag hører jeg holdningsytringer og argumentasjon som var uvanlige for bare noen få år siden – nå er slike fremmedfiendtlige ytringer blitt mer stuerene. Det skremmer meg.

LES MER: Barnefilm om håp i flyktningeleirens mørke

Flyktninger

Hun har snakket til tusenvis av femteklassinger om de norske barna som måtte flykte under 2. verdenskrig, og som hun forteller om i boken sin.

– Det er ingen tvil om at historier fra krigen fanger de unge, de er spennende – og vekker et sterkt emosjonelt engasjement.

– Nå er problemstillingen enda mer aktuell og relevant å snakke om. Blant skoleelevene jeg møter, sitter det veldig ofte barn som rent faktisk har opplevd – og flyktet fra krig, sier hun.

Maja Lunde merket at det var et hull i barnelitteraturen da hun ville fortelle sine egne barn om 2. verdenskrig.

– Fra min egen barndom husker jeg TV-serien Da far var på Grini – og Anne Franks dagbok. Men utvalget av barnebøker om krigen er ikke stort. Vi står overfor et stort og viktig tema, som også bør tilrettelegges for våre barn – det var mye av bakgrunnen for at jeg skrev boken, sier forfatteren.

Hjertebarn

Over grensen var Maja Lundes første barnebok, og er fortsatt hennes litterære hjertebarn.

– For å nå frem med de viktige, og sterke historiene, er det nødvendig å formidle fortellingene i barnas øyehøyde. Fortellerstemmen er den tiårige jenta Gerda, som gjør det lettere for barn å relatere seg til historien – og gir nærhet til opplevelsene som formidles, sier Lunde.

Hun synes regissør Johanne Helgeland har videreført denne tenkningen i filmen.

– Hun er god på regi for barn, og har også funnet skuespillere som passer perfekt inn i de krevende rollene. Hun lager film med lekenhet. Hun har eventyrblikket på fortellingen, samtidig er hun tro mot de faktiske handlingene – og det dype alvoret.

– Jeg tror filmen vil være et veldig godt utgangspunkt for å snakke med barna om et tema vi har vært litt forsiktige med å ta opp, sier Maja Lunde.

LES MER: Barnefilm blant de døde

Krigshistorie

Johanne Helgeland har regissert det som skal være den første norske barnefilmen om 2. verdenskrig.

– Har vi vært redde for å berøre dette temaet - rettet mot et barnepublikum?

– Jeg vet ikke, kanskje er det sånn. Selv gjorde det et dypt inntrykk på meg da jeg så den norske filmen Liten Ida som barn. Denne filmen hadde en liten jente i hovedrollen og forteller historien hennes fra krigen, men rettet mot et voksent publikum.

Regissøren tenker at det er viktig å fortelle historier som får barn til å reflektere – også rundt alvorlige og komplekse temaer.

– I dag opplever vi et politisk klima der retorikken stadig blir hardere og politikken mer inhuman. 2. verdenskrig er den del av vår felles arv og historie, den har vært med å forme oss og den vil alltid være et moralsk kompass, også for nye generasjoner. Mitt håp er at publikum går beveget ut av kinosalen, med nye spørsmål om verden vi lever i, sier Johanne Helgeland.

Filmen er tenkt for hele familien, men hovedmålgruppa er barn fra 7-8 år og oppover.

LES MER: Disney danser med døden

På flukt

Fortellingen er fra 1942. Fire jødiske barn er på flukt til Sverige. Sarah og Daniel er jøder og skal sendes ut av landet. De har gjemt seg i kjelleren til Otto og Gerdas familie, men nå er de oppdaget og foreldrene arrestert. Otto og Gerda bestemmer seg for å hjelpe dem videre. Det blir en flukt på liv og død. De møter gode hjelpere underveis, men hvem kan de egentlig stole på?

– Flukten over grensen er en dramatisk, spennende og emosjonell fortelling. Den handler også om frykt, mot, søskenforhold, motsetninger og vennskap, forteller regissøren.

– Hva er de største utfordringene ved å formidle krigshistorie for barn?

– 2. verdenskrig er et bekmørkt kapittel i vår historie. Vi må tilpasse fortellingen til vår målgruppe, men likevel forholde oss til historiske fakta. For oss har det vært en rettesnor at alt skal kunne ha skjedd i Norge i 1942. Vi ønsker å vise at det var komplekst, eksempelvis at det var norsk politi som arresterte motstandsfolk og hentet jødiske familier som skulle deporteres. Likeledes at det fantes tyske soldater, unge menn, som var dypt ulykkelige med rollen de hadde blitt tildelt og instrukser fra overordnede. At barn må flykte fra myndighetspersoner er like brutalt og absurd i går som i dag, sier Johanne Helgeland.

Barneøyne

Søren Birkvad er førsteamanuensis ved Høgskole i Innlandet, og underviser i filmvitenskap og – historie. Han mener filmen høyst sannsynlig er den første norske krigsfilmen rettet mot barn.

– Norske filmer om okkupasjonshistorien har vært nasjonalhistoriske og heroiske – og først og fremst rettet mot godt voksne menn. Det er en forfriskende idé å fortelle krigshistorien fra et barneperspektiv, det er å ta barna på alvor.

– Man har tenkt at krigstemaet er litt for preget av alvor og dysterhet, noe som vi ikke forbinder med barnefilm. Det er på tide at vi får en film som ser på krigen med barneøyne, sier Søren Birkvad.

]]> 1.1250003 Lars O. Flydal Tue, 18 Dec 2018 13:35:18 +0100
Konflikt mellom bønder og gjetere i Nigeria har siden 2016 kostet over 3.600 liv https://www.vl.no/nyhet/kamp-om-beitemark-koster-tusenvis-av-liv-1.1249701 Konflikt mellom bønder og gjetere i Nigeria har siden 2016 kostet over 3.600 liv

Konflikten har havnet i skyggen av den langt mer blodige kampen til Boko Haram, en islamistisk jihadistgruppe som de siste ni årene skal ha drept minst 27.000 mennesker og drevet rundt to millioner nigerianere på flukt.

LES OGSÅ: Kalifatet falt, men IS lever

Amnesty International rapporterer at konflikten mellom nomadiske gjetere og fastboende jordbrukere har eskalert kraftig de siste årene. Over 3.600 personer er drept fra januar 2016 til oktober i år, i en spiral av angrep og gjengjeldelsesangrep.

Religiøse overtoner

– Konflikten handler om tilgang til beite, men på grunn av sikkerhetsstyrkens manglende evne til å stanse angrepene, brukes konkurransen om ressurser som et påskudd for å drepe i samsvar med religiøse eller etniske grupper, sier Nigerias Amnesty-sjef Osai Ojigho.

Hun avviser at religiøse spenninger er direkte årsak til drapene, selv om konflikten har vært knyttet til spenninger mellom de hovedsakelig muslimske gjeterne og de kristne bøndene fra ulike etniske grupper.

Postdoktor Camilla Houeland ved Universitetet i Oslo er enig:

– Dette er primært en konflikt om jord. For å piske opp stemningen velger mange å ramme motsetningene inn i en fortelling der skillene går langs etniske og religiøse linjer, men det blir feil å kalle det en religiøst basert konflikt, sier hun.

Folkevekst og flukt

Houeland påpeker at konflikten om land- og beiteressurser forsterkes av økende fattigdom og sterk folkevekst, samt Boko Harams herjinger som har ført rundt to millioner hovedsakelig i det nordøstlige Nigeria på flukt sørover.

LES OGSÅ: Jenter sliter etter kidnapping

– Som alltid i Nigeria blir slike konflikter brukt og misbrukt politisk. Det skjer ikke minst nå som landet nærmer seg valget på nasjonalforsamling og president 16. februar neste år, sier Houeland.

Hun påpeker at mens Nigeria for et par tiår siden var preget av optimisme og vekst, herjes nå landet av svak økonomisk vekst, sterk inflasjon, utbredt korrupsjon og økende desperasjon i befolkningen.

LES OGSÅ: Halve veksten til de aller rikeste

Politisert konflikt

– Konflikten har også blitt farlig politisert av statlige tjenestemenn som har nøret opp under spenninger gjennom å legge skylden på politiske motstandere, sier Osai Ojigho i Amnesty International.

Amnesty-rapporten er sterkt kritisk til myndighetenes unnfallenhet både mot å forhindre, etterforske og rettsforfølge ansvarlige for de voldsomme angrepene. Selv om sikkerhetsstyrker ofte har vært i nærheten av angrepene, har det tidvis tatt opptil flere dager før de har reagert etter at mennesker er massakrert og landsbyer brent ned.

LES MER: Folkevekst en klimatrussel?

Angriper med automatvåpen

Amnestys gransking viser at angrepene er gjennomgående godt planlagt og koordinert, med bruk av maskingevær og det utbredte automatvåpenet AK-47.

Et av angrepene som beskrives i rapporten rettet seg direkte mot kirkegjengere i landsbyen Mbalom 24. april i år. Der var rundt 20 mennesker samlet til morgengudstjeneste da væpnede menn, angivelig nomadiske Fulani-folk, angrep fra flere kanter.

– Der kom ut fra bushen og startet å skyte. De skjøt bare på menn. Alle forsøkte å løpe unna, men Fulani-angriperne forfulgte oss, foreteller en representant for kirken til Amnesty-granskerne.

To prester var blant de 16 landsbybeboerne som lå døde tilbake etter angrepet.

Drepte hele familien

Også muslimske Fulani-samfunn er utsatt for blodige angrep. Et av de verste startet i delstaten Taraba 17. juni i fjor og varte i fire dager, med flere titalls drepte. Et øyenvitne forteller om grusomme scener til Amnesty:

– Kona mi ble drept, de åpnet magen hennes og drepte vårt ufødte barn. Barna mine ble også slaktet. Jeg holdt meg ved de døde kroppene i bushen i tre dager før soldatene kom. Min far ble drept og satt fyr på foran moskeen der han bad, sier han.

]]> 1.1249701 Geir Ove Fonn Tue, 18 Dec 2018 10:59:23 +0100
– Testen er så usikker at kvinner risikerer å abortere et friskt foster https://www.vl.no/nyhet/skeptisk-til-fostertesting-1.1249697 Hvert år reiser flere hundre kvinner til utlandet for å ta kromosomtest.

– Denne NIPT-testen klarer å gjøre det helt utrolige. Den finner DNA fra foster i mors blod. Det er som å finne en bitteliten nål i en kjempehøystakk. Selskapene som tilbyr slike tester konkurrer om kunder ved å tilby mest mulig informasjon om fosteret. Som eksempler kan man i tillegg til kromosomfeil, få vite om kjønn, mulige framtidige lærevansker og øyefarge, sier Bjørn Hofmann.

Han er professor i medisinsk etikk ved NTNU Gjøvik og Senter for medisinsk etikk, ved Universitetet i Oslo (UiO). Men han er skeptisk til at kvinner som ikke er i risikogruppen for å få barn med kromosomfeil, tar slike tester.

En kromosomtest er ikke uten risiko og den kan gi kvinner et svært vanskelig valg for tidlig, ifølge Hofmann.

Hundrevis

Hvert år reiser flere hundre gravide, norske kvinner til utlandet for å ta en blodprøve som kan påvise kromosomfeil på fosteret de bærer, ifølge NRK. Rundt 800 norske kvinner kommer til Barnmorskehuset i Sverige for å ta testen hvert år. De norske kvinnene utgjør omtrent halvparten av kundegrunnlaget deres.

Testen koster 5.000 kroner i Sverige, og den kan påvise tre kromosomfeil inkludert Downs syndrom. Denne måneden ble testen tilgjengelig i Norge, men den er kun for kvinner over 38 år. De som ellers oppfyller kriteriene for fosterdiagnostikk får også tilbud om testen.

Les også: Ingen abortfred

– Urolige

Flere kvinner tar testene fordi de er blitt urolige av det de leser og hører om temaet, mener Hofmann. Til tross for at risikoen for å få barn med alvorlige kromosomavvik for en kvinne er på 0,1 til 1 promille langt opp i 30-årene.

– Et av de viktigste argumentene som kvinnene oppgir for å ta en kromosomtest tidlig i svangerskapet er at de da kan ta avgjørelsen tidlig, for om de ønsker å beholde barnet eller ta abort. Men du kan ende opp med å ta en usikker beslutning, sier Hofmann og utdyper:

– Når risikoen for utviklingsavvik er lav, slik som for kvinner i 20- og langt opp i 30-årene, vil et svar som viser avvik være usikkert. Tar man abort på bakgrunn av testen alene, vil det være en betydelig sjanse for at man aborterer et friskt foster.

Fagfolk anbefaler derfor en bekreftende eller avkreftende såkalt invasive test. Men testen har en 0,5-1 prosent sjanse for spontanabort, og svaret kommer først mye senere i svangerskapet, slik at mange ikke får tatt en beslutning tidlig.

– Fosteret har utviklet seg mer, og det blir senabort. Dette er det viktig at kvinnene vet, påpeker Hofmann.

Les også: Kutter hardt i abortnemnder

– Ikke abort

Kari Aarø, politisk leder i Jordmorforeningen, ser at stadig flere kvinner tar tidlig ultralyd for å se om fosteret lever, har en normal utvikling og at det nå er noen som ønsker å ta NIPT-testen.

– Men det er ikke nødvendigvis slik at alle som får positive NIPT-tester, tar abort. Behovet for å vite alt om det ufødte barnet er blitt mye større, sier Aarø.

Hun understreker at Jordmorforeningen har ikke tatt standpunkt til testingen, men at foreningens faglig etiske komité skal vurdere det.

– Kvinner stiller større krav til seg selv og samfunnet i dag enn tidligere. Før visste man ikke så mye. Noen av fremskrittene innenfor bioteknologien er positive, men vi trenger tid på oss til å vurdere dette, sier Aarø.

Les også: Aborttallene går nedover

– Risikofritt samfunn

Professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, mener testingen speiler en samfunnsutvikling, der vi får stadig mindre toleranse for uforutsigbarhet og risiko i livet.

– Den driven vi har mot et nullrisiko-samfunn er et dødfødt anliggende. Vi er nødt til å sette spørsmålstegn ved om tidlig diagnose og kromosomtesting av foster er et fornuftig prosjekt. Dette åpner jo for et sorteringssamfunn, påpeker Westin.

Han mener sosiale medier bidrar til å forsterke behovet for å få kontroll over livet.

– På sosiale medier forer vi hverandre med angstmeldinger som kanskje ikke er velbegrunnet. Vi forsterker hverandres synspunkter og hisser hverandre opp. Det alminneliggjør også bruken av slike tester. Vi kan av og til være glad for vår uvitenhet. Det gjør faktisk livet mer levelig, sier Westin.

]]> 1.1249697 Trine Lejon Tue, 18 Dec 2018 13:50:59 +0100
– Langt fra nok til å hindre ytterligere global oppvarming https://www.vl.no/nyhet/forskere-klimatoppmotet-gikk-ikke-langt-nok-1.1249743 – Langt fra nok til å hindre ytterligere global oppvarming

Klimamøtet i polske Katowice endte med enighet om et sett felles regler for hvordan landene skal gjennomføre Parisavtalen. Snaut 200 land har sluttet seg til et regelverk som sier noe om hvordan man skal forstå, måle, rapportere og etterleve Parisavtalens mål om å redusere klimautslipp.

Klimaforsker og leder av Nansensenteret i Bergen, Sebastian Mernild, mener klimamøtet er en politisk suksess fordi landene ble enige om en kjøreplan for å begrense temperaturstigningen.

– Men det de er blitt enige om, er ikke tilstrekkelig for å holde temperaturstigningen på under 2 grader. Faktisk vil man lande et sted mellom 3 og 4 graders stigning i 2100, sier Mernild til Ritzau.

Kreativ omtale

Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning deler langt på vei analysen.

Han peker på at det fortsatt ikke er enighet om alle deler av regelboken. Forhandlingene kan likevel sies å ha vært vellykkede sett i lys av stillstanden de siste tre årene.

– Men svaret er nei om du måler det opp mot hvor mye verden trenger å gjøre for å håndtere klimaendringene. De klarte heller ikke å ønske rapporten fra FNs klimapanel velkommen, men kom fram til en rekke kreative måter å omtale rapporten på, uten å si nettopp dette, sier Kallbekken til DN.

LES OGSÅ: Kull mot klima i Katowice

Dypt frustrerende

Nansensenterets leder finner det frustrerende at den politiske innsatsen ikke er mer ambisiøs.

– Vi vet hvor raskt det går og hvilke store forandringer som skjer. Derfor er det dypt frustrerende at vi ikke ser samme forståelse blant politikerne for hvor alvorlig dette er, sier Mernild.

Selv ved en temperaturstigning på 2 grader sammenlignet med tiden før den industrielle revolusjon, vil 99 prosent av verdens korallrev forsvinne, havene stige en halv meter og iskappene være helt ute av balanse, påpeker han.

Surrealistisk

Fagrådgiver Esben Marcussen i Greenpeace Norge sier til NTB at klimamøtet var preget av manglende lederskap og surrealistisk krangling om vitenskapen bak den siste rapporten fra FNs klimapanel.

– Den slags tull har vi ikke tid til, sier Marcussen som kaller møtet «veldig skuffende» – selv om lyspunktet er at partene har blitt enige om en regelbok for forståelsen av Parisavtalen. Men uten løfter om nødvendige klimakutt er det dypt urovekkende, tilføyer han.

Uferdig og urettferdig

Leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom mener det er «vanvittig provoserende» at man tross all kunnskap ikke klarer å få på plass konkrete løfter om kutt.

– Akkurat nå har verden stø kurs mot klimakatastrofe, da trenger vi ikke mer snakk, men handling, sier Eiterjord.

Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet mener regelboken fra Polen er uferdig og urettferdig overfor fattige land, mens rike land kan late som de øker finansieringen uten å bevilge mer penger.

LES OGSÅ: Klimaforhandlinger på tynn is

Nye mål må settes

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener på sin side at avtalen er avgjørende for å nå målet om å begrense klodens oppvarming til pluss 1,5 grader.

– Avtalen er et viktig skritt, men det er ikke nok. Verden styrer mot en oppvarming på over 3 grader. Derfor må verdens land komme med nye og sterkere målsettinger i 2020, sier Elvestuen.

Han sier at store utviklingsland presset på i innspurten av forhandlingene for å få strengere regler for industrilandene enn for utviklingslandene. Det endte med ett sett regler, men hvor kravene til de ulike landene kan variere ut fra forutsetningene.

LES OGSÅ: Mer ekstremt klima forverrer global sult

Ser momentum

Bellona-leder Frederic Hauge er mer positiv og mener klimaavtalen kommer til å skape momentum i klimaarbeidet.

– At man har fått et felles system for alle landene er en viktig seier. Det blir avgjørende at rike land som Norge følger opp, både når det gjelder finansiering og gjennomføring av egne nasjonale klimagasskutt, sier Hauge.

SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken sier at alle land må kutte mer enn de har lovet så langt for å unngå de alvorligste konsekvensene av klimaendringene.

– Stortinget må nå samle seg om utslippskutt som tar Norge store skritt mot nullutslippssamfunnet og som utvikler teknologi verden har nytte av i klimakampen, sier Haltbrekken.

©NTB

]]> 1.1249743 null ©NTB Mon, 17 Dec 2018 17:06:32 +0100
Zero: Norge har penger nok til at milliarder CO2 kan kuttes i verden https://www.vl.no/nyhet/norge-ma-klimakutte-for-andre-1.1249731 Norge har penger nok til at milliarder CO2 kan kuttes i verden, mener Zero-lederen.

Norge har som mål å kutte 50 millioner tonn CO2 i året, men vi bør ha ambisjoner om å kutte flere milliarder tonn, mener Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero:

– Skal Norge lykkes i klimapolitikken, må vi tenke langt forbi våre egne utslipp, og vi kan bruke vår oljerikdom.

– Hvordan?

– Kunne vi brukt like mye i fornybar energi som Oljefondet investerer i utenlandske kontoreiendommer, kunne vi kuttet ti ganger Norges utslipp. Å erstatte kullkraft er det viktigste vi kan gjøre.

LES OGSÅ: Kirken kan kutte karbonavtrykk

Store konsekvenser

Risikoen er stor for at gjennomsnittstemperaturen i verden øker mer enn 1,5 grader.

Flere scenarier for klimakrisen skisseres, avhengig hvor stor temperaturøkningen blir. En halv grad høyere temperatur fra 1,5 grader til 2 grader kan bety at:

50 prosent flere i verden som vil være utsatt for vannmangel.

10 millioner flere mennesker mister hjemmene sine på grunn av at havet stiger.

50 prosent flere arter som vil miste halvparten av sine klimatisk gunstige leveområder.

2 millioner kvadratkilometer mer permafrost vil tine

1 isfri sommer i Arktis hvert hundrede år ved 1,5°C, mot 1 isfri sommer hvert tiende år ved 2°C.

LES OGSÅ: Norge må kutte utslippene med 180 prosent

Ikke tapt sak

Marius Holm mener vi må forberede oss på alle scenarier. …

– Frykter vi klimakonsekvensene så mye at ingen tør å snakke om det?

– Fatalisme er ikke en unnskyldning for ikke å gjøre noe. Klimautfordringene er ikke en tapt sak. Det er viktig å ikke miste motet.

– Kan planeten bli ulevelig?

– Nei, den blir ikke det, men mange får et dårligere liv. Den grunnleggende livskvaliteten kan forsvinne for svært mange mensker. Det kan bli økt fattigdom, krig og migrasjon, sier Marius Holm.

LES OGSÅ: Misfornøyd med klimasatsingen.

]]> 1.1249731 Kjell Kvamme Tue, 18 Dec 2018 09:55:59 +0100
Frykter at spekulanter skal tjene seg rike når det blir matmangel https://www.vl.no/nyhet/frykter-matspekulanter-1.1249729 Frykter at spekulanter skal tjene seg rike når det blir matmangel

FNs jordbruks- og matvareorganisasjon (FAO) forventer at matvareprisene vil svinge mer som følge av klimaendringene. Matvarekrisa i 2007 og 2008 var et varsel om hva som er i vente, mener Nina Bergan Holmelin, forsker ved Cicero Senter for klimaforskning. Matvareprisene steg også i 2011-12.

LES OGSÅ: Ekstremværet er et dystert forvarsel

Hamstret

– Prisene steg raskt og høyt. Det hadde flere og sammensatte årsaker, men når prisene først steg, begynte oppkjøpere å hamstre for å drive opp prisene ytterligere. Markedene var mer ustabile enn forutsett. Store produksjonsland la ned eksportforbud. De sørget for egne innbyggere først. Dette skaper særlig problem for fattige. Vi som er rike klarer å betale oss ut av det.

– Kan dette hindres?

– Det behøves en regulering av handelssystemet med mat. Nå kan folk spekulere på mat og tjene penger som på spekulasjon av andre varer. Det forsterker problemet, sier Bergan Holmelin.

LES OGSÅ: Ekstremvær fører ikke til klimahandling

Hetebølger

Kraftig nedbør, tørke og regn til feil tid vil skape større variasjoner i avlinger. Da kan det bli vanskelig å leve av jorda. Temperaturer i hetebølger vil gjøre enkelte områder ubeboelige.

– Det er dramatisk, men noe vi må være forberedt på, sier forskeren.

– Hvor alvorlig er matmangel sammenlignet med andre klimakonsekvenser?

– Trussel mot matproduksjon er veldig alvorlig fordi det skaper så store ubalanser. Folk trenger like mye mat hvert år, men produksjon og avlinger blir mer ustabile.

LES OGSÅ: Klimasjokk for fattige

Søker arbeid

Vi vil komme til å se mer av det som allerede er vanlig – at enkelte i familien sendes ut for å skaffe inntekt, ifølge Nina Bergan Holmelin.

Mange av de som drar ut for å fø sin familie hjemme drar til byer, til andre jorbruksområder eller til andre land. De søker ærlig arbeid. Bergan Holmelin ser det tydelig i Nepal der hun har forsket

– Mange derfra drar til Midtøsten, Malaysia og andre land i Asia. Pengene som blir sendt hjem, blir brukt til å kjøpe mat i tillegg til det de klarer å dyrke selv. Pengene fra arbeidsmigrasjon utgjør en stor forskjell for matsikkerheten til den enkelte familie, sier Nina Bergan Holmelin.

]]> 1.1249729 Kjell Kvamme Tue, 18 Dec 2018 09:55:59 +0100
Ber Norge gi visum til klimaflyktninger https://www.vl.no/nyhet/minst-143-millioner-kan-flykte-fra-klimaherjinger-1.1249726 Ber Norge gi visum til klimaflyktninger

Mennesker er allerede på flukt fra naturødeleggelser som skyldes klimaendringer. I 2017 reiste 20 millioner fra sitt hjemsted på grunn av naturødeleggelser, mens 10 millioner reiste fra krig.

Det vil bli flere klimaflyktninger i framtiden, men vi vil neppe få flokker som presser seg mot Europas grenser, slik vi så i 2015, ifølge Nina Birkeland, klimaansvarlig i Flyktninghjelpen.

– De fleste forblir i sitt hjemland. Noen krysser grenser til naboland. Enda færre drar ut på større vandringer. Det vil ikke bli store flyktningstrømmer mot Norge, sier hun.

LES OGSÅ: – Kirken har et enormt ansvar for klimaet

Afrika og Asia

Klimaflyktninger. Begrepet er knyttet til flere hendelser sist uke: Klimaforhandlingene i Katowice , klimarisikoutvalgets rapport og FNs migrasjonsplattform som ble klappet gjennom i Marrakech. I oktober leverte dessuten FNs klimapanel en rapport som minsker håpet om å begrense temperaturøkningene på 1,5 grader.

Tallene som innledet artikkelen kommer fra Verdensbanken. Den regner med at minimum 143 millioner mennesker blir drevet på flukt fram mot 2050 om verden ikke endrer kurs i klimapolitikk og økonomisk politikk. Deretter kan tallet øke raskt.

Mennesker som bor sør for Sahara, i områder som rammes av hete og tørke, vil bli hardt rammet. I forhold til folketall, vil det bli flest klimaflyktninger i Asia, i land som Kina, India og Bangladesh.

På stillehavsøyene der der må må flytte på grunn av orkaner og at havet stiger, vil ikke innbyggerne bli sett på som flyktninger, men vil ha en «verdig forflytting», forteller Nina Birkeland.

Store byer er utsatte for hete og vannmangel. Tidlig i år fryktet Cape Town i Sør-Afrika at byen skulle gå tom for vann etter tre års tørke.

LES OGSÅ: – Klimapolitikken må få bred aksept i befolkningen

Anerkjennelse

FNs migrasjonsplattform gir håp for klimaflyktningene, mener hun. Den kan gjøre at færre utsetter seg for risiko ved å krysse Middelhavet og grenser ulovlig.

– Hvordan gir den håp?

– For første gang finnes det et FN-dokument om at folk migrerer på grunn av klima. Denne anerkjennelsen er første skritt for å gjøre noe, både med å redusere risikoen for klimakonsekvener og hvordan vi tar imot de som migrerer. Å ikke gå med på plattformen er å gå inn i framtiden med lukkede øyne, sier Birkeland.

30 land har ennå ikke sagt at de vil følge plattformen. Andre trenger mer tid til diskusjon i nasjonalforsamlingene. I Norge har Fremskrittspartiet vært motstandere.

LES OGSÅ: KrF støtter Venstre i høyere CO2-avgift

Humanitære visa

– Hvorvidt gjenspeiler motstanden rundt FNs migrasjonsplattform frykten for en mengde klimaflyktninger?

– Frykten er større enn virkeligheten. Det viktige med migrasjonsplattformen er ikke å liberalisere migrasjonspolitikken, men å si at dette faktisk skjer og spørre hvordan vi i i fellesskap skal håndtere det. Den hindrer menneskesmugling og det vi kaller irregulær migrasjon. Vil folk overleve, drar de uansett, sier Nina Birkeland.

– Hva er det viktigste Norge gjør for klimaflyktninger?

– Både Norge og andre stater kan styrke lovlig migrasjon med blant annet humanitære visa. Det vil ikke bare gi opphold- og arbeidstillatelse, men også tilgang til helsevesen og få barn på skole. Dette er kortsiktig humanitær hjelp, men likevel ikke så kort at livet settes på vent. I dagens praksis gir ikke klimaflukt gis ikke humanitært opphold, sier Nina Birkeland.

LES OGSÅ: Avviser at folkevekst er klimatrussel

Bistand

Hun understreker at få vil komme til Norge og be om humanitært opphold på grunn av klimakrisen. De som kommer må vi ta imot, men vi må også avhjelpe andre land de kommer til.

Norske immigrasjonsmyndigheter må dessuten mer aktivt spørre asylsøkere om hvor viktig klimaendringer er for flukten.

– Da vil vi bedre forstå bedre hvordan vi kan minske flukten med for eksempel utviklingshjelp, sier Birkeland.

Bistand er nemlig Norges største bidrag for å hindre klimaflukt med utviklingshjelp, mener hun. Vi aksepterer at folk flykter fra klima, men vi har ennå ikke tatt det inn over oss i vår bistands- og utenrikspolitikk.

LES OGSÅ: Svenske kristenledere skal slutte å fly for å redde klimaet

Ikke forfølgelse

– Hvordan vil klimaflyktningene utfordre den tradisjonelle asylretten?



– Det er kjempeviktig at vi ikke reforhandler Flyktningkonvensjonen, for da vil den svekkes. Der er forfølgelse et sentralt begrep, men klima forfølger ikke folk. Vi trenger heller ikke å fornye den for å ta imot klimaflyktninger. I Latin-Amerika har land som Costa Rica og Panama laget et regionalt rammeverk som gjør at naboland tar vare på folk som flykter fra naturkatastrofer og klimakonsekvenser. De øver på dette, og de har kommet lenger enn oss, sier Nina Birkeland.

]]> 1.1249726 Kjell Kvamme Tue, 18 Dec 2018 13:40:14 +0100
Den største ortodokse menigheten i Norge blir serbisk https://www.vl.no/nyhet/hellige-nikolai-blir-serbisk-1.1249699 Den største ortodokse menigheten i Norge blir serbisk

Søndag ettermiddag meldte fader Johannes på Facebook at Hellige Nikolai menighet er understilt den serbiske biskopen i Stockholm:

«Hellige Nikolai menighet er nå understilt patriarken Irinej i Beograd og biskop Dositej i Stockholm. Gud skje lov! Dermed er vi fri fra det Parisiske fangenskap og erkebiskop Jeans forbannelser!
 Vi sender en takk til Gud for patriarken Bartolomeos' beslutning om å oppløse erkestiftet i Paris og avsette erkebiskop Jean!
 Vi takker også biskop Dositej som har tatt imot oss!»

Vårt Land lykkes ikke med å komme i kontakt med fader Johannes mandag.

LES MER: Erkestiftet i Paris legges' ned av Konstantinopel.

Langvarig konflikt

Hellige Nikolai menighet har vært på utkikk etter ny kirketilhørighet siden januar i år, da fader Johannes meldte menigheten ut av erkebispedømmet i Paris.

Bakgrunnen for konflikten skal være at Hellige Nikolai er kritisk til at erkebiskop Jean opprettet en egen ortodoks menighet i Bergen. Fader Johannes og hans menighet har derimot ønsket at menigheten i Bergen skal være en kirkeforening underlagt Hellige Nikolai menighet.

Slik Vårt Land meldte i oktober, har konflikten vært så tilspisset at patriarken i Konstantinopel har vurdert om de skal nekte fader Johannes retten til å være prest for godt.

LES MER: Ortodoks maktkamp eskalerer.

Ingen løsning

Stig Frøyshov er professor i kirkehistorie på Universitetet i Oslo, og tilhører Hellige St. Hallvard, som er en annen ortodoks menighet i Oslo. Han skriver i en e-post til Vårt Land at han «er glad for at fader Johannes og hans menighet er blitt tatt imot og innordet i det serbiske bispedømme».

Frøyshov påpeker imidlertid at «denne og andre liknende overganger ikke er normale i den ortodokse kirkevirkeligheten».

– De tilhører det ortodokse diaspora-problemet. I en vanlig ortodoks kirke kan man ikke bytte jurisdiksjon, for det finnes bare en jurisdiksjon på ethvert sted. Men i den ortodokse diasporaen finnes det ennå en unormal situasjon med flere jurisdiksjoner, for eksempel i Skandinavia, altså at flere «moderkirker» har bispedømmer og menigheter i andre land for sine utvandrede medlemmer.

]]> 1.1249699 Ingeborg Misje Bergem Mon, 17 Dec 2018 16:27:06 +0100
– Å være i Forsvaret gir en del etiske utfordringer. Er det rett å bruke så mye midler på krig? https://www.vl.no/nyhet/tror-kirka-vinner-pa-a-utfordre-serlig-unge-1.1249631 Feltprost Alf Petter Hagesæther kan bli ny biskop i Stavanger.

Inne på feltprestkorpsets bygg på Akershus festning er Alf Petter Hagesæther snart på vei til enda en markering av at han slutter som feltprost. Blir han ikke Stavangers nye biskop, blir han ny generalsekretær i Kristent interkulturelt arbeid (KIA). Men han blir gjerne biskop.

– Det er en unik mulighet til å forkynne evangeliet til mennesker i dag. Det er en prekestol, sier Hagesæther.

– Er det viktig for deg at det er Rogaland det gjelder?

– Ja, det er det. Der kjenner jeg meg hjemme. Jeg kjenner kulturen, bedehuset, kirka, organisasjonene, og også dem som nå etablerer seg som egne menigheter. IMI-kirken i Stavanger har jeg god kjennskap til langt tilbake i tid. Det vil alltid være utfordringer, men jeg tror det vil være mulig å manøvrere på en positiv måte. Jeg har sagt mange ganger at vi må bruke kreftene på det vi står sammen om, og slutte å bruke kreftene til å bekjempe hverandre.

LES OGSÅ: 53 kandidater foreslått som Ivar Brauts etterfølger

Kraftsamling

I forsvaret heter det «kraftsamling».

– Der vet vi at hvis du er i en avdeling som begynner å kjempe mot hverandre, har du tapt.

Hagesæther mener debatten som har gått om ekteskap og vigsel har vært intens, men tror mange befinner seg et sted mellom ytterfløyene.

– Når du står på et ytterpunkt har du gjerne en tendens til å dømme dem som står på den andre yttersiden ut – og motsatt. Jeg tror at hvis du drar litt i de synspunktene, vil du finne at mesteparten befinner seg inni, og kan leve med begge syn. For å klare det, må det være vilje til det.

Feltprosten viser til at det har vært harde kamper også før.

– Bare ta det første apostelmøtet hvor Paulus nærmest ble kalt inn på teppet om omskjæringsspørsmålet. I det viktige spørsmålet klarte man å leve med to syn. For jødene kunne man ha omskjæring, men for greker og andre kunne man la det være. Det er ganske radikalt, og det klarte de å håndtere.

På liv og død

Hagesæther er rogalending, født i Haugesund, gikk barneskolen på Karmøy, ungdomsskolen i Sokndal sør i fylket, gymnaset i Egersund og så Misjonshøgskolen i Stavanger.

I tjenesten som feltprest har han også vært utenlands, i Bosnia på feltsykehuset Norge hadde i Tusla i begynnelsen av 1990-tallet, og senere på besøk i Afghanistan.

– Vi har seks mobile kapeller som er ganske romslige. Når vi slår dem opp og har gudstjenester ute i Afghanistan, fylles de. Noen er ikke så ofte å se verken i kirke eller bedehus her hjemme. Det er en unik arena.

Ikke bli likegyldig

– Hva er de to viktigste utfordringene der Den norske kirke står nå?

– Det handler om barn og unge for meg, først og fremst. Når jeg møter de unge i Forsvaret ser jeg at det blir stadig flere som ikke synes at kristen tro og etikk har noen relevans for det livet de lever. Vi ser det også hos dem som er medlemmer av Den norske kirke, men som ikke døper ungene sine. Noe gjør at de synes ikke det er viktig nok. Jeg tror at det er blant barna og de kristne familiene, og ungdommen, fra rundt konfirmasjonen og framover mot voksen alder, at slaget står. Jesus Kristus må bli så viktig at det ikke er mulig å komme forbi, uten at du helt bevisst tar stilling til det, og ikke i likegyldighet kan seile din egen vei.

– Så det skal ikke være en kosekirke?

– Nei, men det skal være trivelig. I kirka skal det være kjærlighet, nåde, omsorg, tilgivelse, alt dette, men det må også være noen utfordringer. Ungdommen liker utfordringer. Det må de få også i kirka.

Krig er synd

– Hvorfor måtte Gud bli menneske?

– Johannes døperen sier: «Se der, Guds lam som bærer verdens synd». Jesus måtte ta på seg hele verdens synd og bære de syndene, som et menneske, og gjøre opp for oss. Det har han gjort. Derfor er vi frie. Det er julens budskap.

– Er det noen spørsmål som er teologisk utfordrende for deg?

– Ja, det å være i Forsvaret gir en del etiske utfordringer, og har gjort det for meg også. Er det rett å bruke så mye midler, tid og krefter på krig? Vi bruker milliarder i vårt land på å utvikle og produsere våpen som har ett eneste mål: Å bekjempe en fiende. Det er for meg et stort spørsmål. Vi trenger også sikkerhet. Du har også spørsmålet om å ta andres liv for å beskytte seg selv. Jeg mener at andre verdenskrig viste at dessverre var det nødvendig. Men uansett er det å krige stor synd mot menneskeheten og Gud.

Det er jeg

– Hva gjorde at du ville bli prest?

– Det var ingen selvfølge at jeg skulle bli det. Noe avgjørende skjedde da jeg var ung student i Bergen. Jeg skulle jeg studere gresk og latin, uten at det hadde noe med teologi å gjøre. Da traff jeg på teksten om kvinnen ved brønnen, der Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som taler med deg». Det der kom jeg aldri unna. Hvis det er sant at det er slik, så måtte jeg må ta stilling, og det gjorde jeg. Jeg gikk til veiledning og samtaler, og ut av den samtalen kom det fram en klarhet for meg om at jeg var et kristent menneske som tror på dette budskapet, og jeg synes det er så viktig at jeg vil fortelle det til andre også. Derfra var jeg bestemt for å bli prest. Å bli biskop er den beste plattformen som jeg kan se for meg, til å få lov til å fortelle om det viktigste som finnes.

 

HVEM BLIR NY BISKOP I STAVANGER?

Marta Botne sluttet som prest og meldte seg ut av kirken. Men så opplevde hun for andre gang i livet at Gud kom til henne.

]]> 1.1249631 Turid Sylte Tue, 18 Dec 2018 11:51:50 +0100
– Det finnes dårlige eksempler som tilsier at menighetene bør ha noe å rette seg etter https://www.vl.no/kultur/sa-ingen-krok-er-mork-1.1249591 Den norske kirke har ingen retningslinjer for bruk av lys i kirkerommet.

Deler av Nidarosdomens interiør er ikke synlig fordi det ligger i mørke. Årets julefeiring blir den siste der menigheten strever med å se teksten i salmeboka. Det er også den siste jula der kirkens unike arkitektur er skjult i skygge og mørke.

– Med lys kan vi forandre stemninger radikalt, lover lysdesigner Erik Selmer.

Snart igang

På nyåret starter strekkingen av kabler og montering av 1500 – 2000 lyspunkter. Neste jul skal nasjonalhelligdommen være lyssatt innvending og framstå på en måte ingen har sett den før. Prislappen er på 23 millioner kroner.

Dagens lysanlegg er gammelt, slitt og utdatert, påpeker Marie Louise Anker. Som fagdirektør for kulturminner ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) er hun tett på prosjektet. Konsertarrangører har tatt seg til rette og montert utstyr på måter som påfører slitasje og store kostnader. Både Trondheim by og domkirka vil legge til rette for flere TV-overføringer av kirkelige begivenheter av nasjonal karakter, av konserter og forestillinger. Olavsfestdagene har sine bestemte ønsker for bruken.

– Vi opplever at NRK TV kvier seg for overføringer fordi det er kostbart blant annet å rigge lys, sier Anker.

Riksantikvar

Menighetens egne organer er sammen med de andre brukergruppene tatt med på råd. NDR har selv ansvaret for omvisninger og formidling av kulturverdiene. Siden domen er fredet må alle tiltak gjøres med dispensasjon fra kulturminneloven. Seksjonssjef Bård Langvandslien hos Riksantikvaren (RA) understreker at når det gjelder inngrep i murverk, er vernemyndighetene svært restriktive. RA følger arbeidet tett og har vært til stede på prøvebelysninger. Vanskeligst er det å finne veier for å strekke ledninger og steder å montere armatur slik at man unngår inngrep i steinveggene.

Allerede for fire år siden ble de første planene lagt fram. Norges ledende lysdesigner Erik Selmer vant anbudet. Hans merittliste omfatter lyssetting av festningene Akershus, Fredriksten og Oscarsborg. Han har lyssatt Munkholmen, Eidsvollsbygningen, og lyset i Lærdalstunnelen er også hans verk. I denne sammenhengen betyr det antakelig mer at han også stod for lyssettingen av St. Petri kirke i Stavanger da den ble renovert og gjort til en kulturkirke for ti år siden. Som bildeserien her på sidene viser, fikk kirken da et lysanlegg med programmeringer som er tilpasset gudstjeneste, konserter eller andre begivenheter.

Denne prøvelyssettingen antyder hvordan man kan løfte fram arkitekturen. Foto: Erik Selmer

Denne prøvelyssettingen antyder hvordan man kan løfte fram arkitekturen. Foto: Erik Selmer

Spleiselag

Slik skal også Nidarosdomen kunne lyssettes til ulikt bruk. Menigheten vil kunne velge mellom et antall programmer tilpasset forskjellige gudstjenester og kirkelige handlinger. Går du inn på domens nettside, blir du møtt av skuespiller Marianne Meløy som går rundt i en mørk domkirke med en stearinlykt. «Nidarosdomen er et ikon, et kulturminne, et nasjonalt symbol – vi skulle bare ha sett mer av den,» sier hun og oppfordrer oss alle til å bli med på et spleiselag. Innsamlingen er avsluttet, og lyssettingsprosjektet er fullfinansiert. Stat, fylke og kommune har fått følge av tunge støttespillere fra regionens fond, finansvesen og næringsliv.

Ove Morten Berge er seniorrådgiver for kirkebygg i Kirkerådets sekretariat. Som arkitekt er han god kjent med lyssettingen Selmer gjorde i St. Petri kirke i Berges hjemby Stavanger. Berge mener det er et godt eksempel på lyssetting av en kirke.

– Kirken har imidlertid ingen regler for lyssetting. Det finnes dårlige eksempler som tiliser at menighetene bør ha noe å rette seg etter, sier han.

Teaterhjelp

Kirketjener Sjur Olsborg har målbåret menighetens ulike behov i den nye lyssettingen. Når det gjelder de liturgiske behovene, må de støtte seg på egne erfaringer. Noen annen liturgisk veiledning for bruk av lys finnes ikke. Olsborg minner om at ved påskenattsliturgier er bruk av lys et aktivt element. Slik bruk av lys er noe han ser fram til å kunne videreutvikle når mulighetene nå legge til rette for det.

– I dette arbeidet har vi lånt ekspertise fra teatret og fra et firma som bruker lys til konsertproduksjoner. Når det gjelder estetisk belysning av arkitekturen, har vi overlatt det til lysekspertene, sier han.

Olsborg tror ikke på regler, men etterlyser ekspertise og ønsker at det blir bygget opp kompetanse og tanker om bruk av bevegelig lys, effektlys og bruk av farger.

– Vi utfordrer Olavsfestdagene på å kurse i dette. Ved noen konserter er det gjennomtenkt. Andre ganger er der virkelig omreisende sirkus, sier han.

Representanter for menigheten har sett på noen av lysprøvene og gleder seg til de mulighetene som skapes med den nye lyssettingen.

Drama

Kunsthistoriker og professor Kristin Aavitsland ved MF vitenskapelig høyskole minner om at det er et slags teater som skal iscenesettes gjennom kirkeåret, og at det alltid har vært lyssatt på et eller annet vis.

– Mange virkemidler tas i bruk for å synliggjøre dramaet. Derfor er det ikke galt å tenke om lys som et liturgisk redskap. Jeg ville ikke vært skvetten i bruken av lys, sier hun.

– Mørkt og lyst – hvor store er forskjellene i opplevelsen av det på 1100-tallet da kirken ble påbegynt og i dag?

– I dag omgir vi oss med lys selv midt på mørkeste vinteren. Et stort kirkerom som ikke er flombelyst, vil derfor oppleves som mye mørkere enn våre hjem. I en tid med helt andre lyskilder, kan det ha blitt opplevd annerledes. Om vi i dag vil forsøke å gjenskape en middelalderopplevelse, vil det uansett bli falskt. Det jeg er redd for er at man vil gjøre det for teatralsk og klisjéaktig. Det vil være fint å lyssette på en ærlig måte som ikke forsøker å lure oss tilbake til middelalderen, sier Aavitsland og minner om at Nidarosdomen i store deler er en kirke fra 18 – og 1900-tallet.

 

Forgylling. Kunst- og arkitekturhistoriker Morten Stige hos Byantikvaren i Oslo er spesialist på middelalderkirker. Å gjøre radikale endringer på lysforholdene i en kirke er ikke noe nytt, påpeker han. Nidarosdomens gotiske buer var i seg selv en av disse endringene. De ga mulighet for langt større vinduer. Da romanske kirkene hadde langt mindre lysåpninger, og siden vokslys var kostbart, har det vært ganske dunkelt.

– Kirkekunsten man laget var av den grunn fargesterk og forgylt, påpeker Stige.

Med salmebøkene på 16- og 1700-tallet kom behovet for mer lys, og større vindusåpninger ble hugget ut i veggene særlig på de romanske kirkene. Den neste store endringen kom med elektrisiteten. Nå er det energieffektive LED-teknologien som åpner for en ytterligere bruk av lys. Stige mener en større lysbevissthet er påkrevet, men som ved andre forandringer ser han både muligheter og trusler.

– Jeg er ikke redd for belysningen om man bare er seg bevisst lyset som en del av opplevelsen av å være i rommet, sier han.

Få krav fra menigheten

Selmer er sterkt kritisk til lyssettingen i moderne kirkerom. Han minner om at kirken er bygget for religionsutøvelse.

– Spesielt i vår oppjagede hverdag trenger mennesker sakrale rom for ro og ettertanke. Samtidig skal lyssettingen understreke det følelsesmessige i de kirkelige handlinger, sier han.

Sist uke var han travelt opptatt med de siste lysprøvene. Han sammenligner den nåværende belysningen for en gatebelysning. Den lyser rett ned og er for dårlig som leselys. Det rødrosa gulvet reflekterer lyset slik at hekle kirken får et lys som en «innvendig marmeladekrukke».

– Det ser t som hele kirken er laget i mørk sandstein. De mange fargenyansene blir helt borte, sier han, samtidig som han roser kirkens lysansvarlige for å få mye ut av de sparsomme mulighetene de har for ekstra lyssetting.

– Hvor bevisste er menigheten på behovene?

– Menigheten har utarbeidet en plan over aktiviteter der de ønsker lys. Dette har vært til stor hjelp, men bestillingen er at de i hovedsak skal ha lys på salmebok, prest og korsang. Når det gjelder belysning av arkitekturen, har de ingen veiledning eller restriksjoner å vise til. Det må jeg finne ut av selv. Det viktigste er å belyse slik at arkitekturen løftes fram, og så bruke dette til å skape stemninger, sier han.

Gatekryss

Selmer mener man kan se lysbruken utarte under de mange julekonsertene der arrangørene rigger seg til med eget utstyr.

– En del av disse konsertene kunne like gjerne vært gjennomført i et gatekryss fordi lyssettingen ikke har noe med arkitektur og hellige steder å gjøre, sier han.

– Du er bosatt i Trondheim. Hva betyr denne oppgaven for deg?

– Siden jeg er 71 år er dette kanskje den siste store oppgaven. Det viser at jeg har klart å overføre mine tanker slik at RA og NDR tror på det. Når vi har spilt lysspillet i St. Petri kirke og folk har fått en tåre i øyekroken, tenker jeg at vi har fått det til. Neste år vil få se om det nye lyset her vil berøre folk og kanskje har fått se ting de aldri har sett før, sier Selmer.

]]> 1.1249591 Arne Guttormsen Mon, 17 Dec 2018 17:15:35 +0100
Domstol åpner for tiggeforbud i Sverige https://www.vl.no/nyhet/domstol-apner-for-tiggeforbud-i-sverige-1.1249571 Domstol åpner for tiggeforbud i Sverige

Vellinge kommune har begrunnet ønsket om å innføre forbud med at tiggere forårsaker forstyrrelser som «gjentatt urinering og forsøpling av offentlige områder». Alle lavere instanser har slått fast at kommunen ikke har greid å bevise at tiggingen forstyrrer offentlig orden, men Sveriges høyeste forvaltningsdomstol slår mandag fast at dette ikke trengs.

Etter deres vurdering finnes det rett og slett ikke grunnlag i ordensloven for å kreve at Vellinge må bevise at tiggingen forstyrrer offentlig orden, og et tiggeforbud kan derfor ikke underkjennes med det grunnlaget.

Carina Wutzler, leder i kommunestyret i Vellinge, er svært positiv til kjennelsen.

– Dette er veldig viktig for kommune-Sverige. Man tydeliggjør at det er mulig å innføre lokale tiggeforbud. Dette handler om kommunalt selvstyre, sier hun.

LES OGSÅ: Kommuner forbyr tigging, innfører registreringsplikt og bruker vektere mot «aggressiv» pengeinnsamling.

Åpner for flere

Flere andre svenske kommuner har også forsøkt å innføre ulike varianter av tiggeforbud. De har ventet i spenning på mandagens kjennelse.

Blant disse kommunene er Eskilstuna, som fortsatt venter på å se om deres modell med å innføre en ordning der man må søke om tillatelse og betale en avgift for å tigge, blir godkjent av Förvaltningsdomstolen.

– Vi får se hvor vårt forslag tar veien, vi har valgt en litt mer kronglete variant der man må søke om tillatelse. Men jeg tror mange kommuner kommer til å se på de mulighetene som finnes nå, sier Jimmy Jansson, kommunestyreleder i Eskilstuna.

Amnesty kritisk

Amnesty International, som tidligere har kritisert Sveriges behandling av utsatte EU-borgere, uttrykker på sin side bekymring over kjennelsen.

– Det er veldig bekymringsfull ettersom dette risikerer å ramme en spesifikk gruppe, romfolk fra Øst-Europa, veldig hardt, sier Johanna Westeson, sakkyndig i diskrimineringsspørsmål hos Amnesty International i Sverige.

– Vi ser nå en risiko for at de kommer til å bli enda mer utsatt, havner enda mer i utenforskap, og kommer til å slite enda mer med å forsørge seg selv, sier hun.

– Dessuten er det rett og slett forbløffende at man ikke tar hensyn til menneskerettsdimensjonene ved dette i det hele tatt, fortsetter hun.

LES OGSÅ: Høyre-kommune vedtar tiggerforbud

– Opp til kommunene

Sveriges statsminister Stefan Löfven sier han tror at flere kommuner kan tenke seg forbud av den typen som Velllinge nå får innføre.

– Det er deres eget valg. Jeg har forståelse for at man kanskje ikke vil ha tigging på alle steder i en kommune. Men det er fullt og helt deres beslutning, sier han.

Både Moderaterna og Sverigedemokraterna har sagt at de vil innføre et nasjonalt forbud mot tigging. Löfven gjentar på sin side at han vil at det skal være kommunenes beslutning.

– Vi har sagt at kommuner som vil gjøre dette må prøve lovgivningen. Nå er den prøvd i øverste instans og nå vet vi hva som gjelder, sier han.

]]> 1.1249571 null ©NTB Mon, 17 Dec 2018 14:36:10 +0100
Palestinsk jentekor drømmer om Jerusalem som «fredens by» https://www.vl.no/kultur/jerusalems-dotre-hever-stemmen-1.1249431 Palestinsk jentekor drømmer om Jerusalem som «fredens by»

Jerusalems døtre består av jenter som studerer ved Edward Said National Conservatory of Music i Øst-Jerusalem.

Suhail Khoury startet jente­koret i 2013, etter å ha møtt ­mange talentfulle jenter som hadde få muligheter til å ­uttrykke seg musikalsk.

– Jeg ville gi stemmekraft til de palestinske jentene, slik at de også kan få uttrykke seg gjennom sang og musikk. I den ­arabiske verden er et kor bestående av bare jenter unikt.

LES MER: Truer musikalsk jungellov

Unikt

Nå er koret i Oslo, i ­anledning en plateutgivelse på Kirkelig Kulturverksted. Gjennom korarbeidet forsøker de å bryte musikalske grenser.

– Det ligner ikke på noe du har hørt før. Flerstemt sang av kvinne­røster er noe nytt i vår ­verden. Det som finnes av korsang er unisont og manns­dominert. Essensen i det vi fremfører er basert på våre egne ­melodier og musikalske arv. Men vi kombinerer det med å ­utforske den vestlige musikktradisjonen – og tilføyer elementer derfra, uten å kopiere. Resultatet blir et ganske unikt uttrykk, sier ­dirigent Suhail Khoury.

Reem Sharif og Aida Qunbar beskriver kormiljøet som sin ­andre familie. Jentene gleder seg over å lansere sin første plate, de har vært på flere turneer og fått pris i en korkonkurranse i 
Dubai.

– Vi begynte med ingenting, nå har vi muligheten til å nå ut til mange mennesker. Vi vil presentere vår kultur, og fortelle om de hindringene palestinske ­kvinner møter, på mange plan, sier Reem Sharif som vil utdanne seg til musikkpedagog.

LES MER: Grand Prix-boikott av Jerusalem

Talentutvikling

Aida Qunbar gleder seg over å kunne utvikle seg innen musikk.

– Jeg får bruke mitt ­talent til å formidle musikalske ­opplevelser, og det er også ­viktig å fortelle verden om vår ­situasjon, sier hun.

Jentenes store håp er en fredfull fremtid i den hellige byen.

– Vår ambisjon er å bidra til økt frihet, som vil være grunnlag for en fredelig løsning. Og det betyr mye å kjenne at vi blir lyttet til, sier de to korsangerne.

Kirkelig Kulturverksted står bak prosjektet.

– Vi vil synliggjøre menneskene som lider under den vedvarende konflikten i den ­hellige byen. Det er en grell kontrast mellom det aktuelle konfliktnivået og byen som Bibelen ­beskriver som «fredens mor», sier produsent Erik Hillestad.

– De tre store verdens­religionene har alle et kjært forhold til denne byen, det nye Jerusalem er en metafor for ­himmelen for mange troende. Men nå foregår det en systematisk overtagelse av palestinsk ­eiendom som setter en hel folke­gruppe under press. Og i debatten om byens fremtid, opptrer ikke alle politiske ledere i tråd med føringene fra FN og folkeretten, sier han.

LES MER: Avslører musikalske hemmeligheter

Brobygging

Nå håper Hillestad at visjonen om en fredens by skal komme til orde gjennom jentenes sang. På den nye CDen finnes også noen kutt der de ­synger sammen med amerikanske Princeton Girlchoir, og Det Norske Jentekor.

– Som en musikalsk bro­bygging mellom Palestina og USA – via Norge.

– Dette kan bli oppfattet som et partsinnlegg i en langvarig og betent konflikt?

– Det er riktig, særlig opp mot dem som gjennom en still­tiende aksept støtter for­drivelsen av ­palestinerne i Øst-­Jerusalem. Men jentene synger først og fremst om sine ­drømmer og ­visjoner. Og jeg tror det er bredt gehør for å ytre seg for at ­Jerusalem må bli en by der alle religioner kan leve i ­fredelig sameksistens, sier Hille-
stad.

Kulturutveksling

– En del ­kulturelle prosjekter har ­inkludert både jøder og ­palestinere?

– Jeg tror ikke det ville vært mulig i dette tilfellet. Koret er sammensatt av både kristne og muslimer, men for de fleste ­palestinere ville en slik sammensetning være et signal om normalisering som de ikke kan stå for. For dem er konfliktsituasjonen så påtrengende, at det ville være like utenkelig som om man skulle hatt en norsk-tysk kulturutveksling under 2. verdenskrig, sier han.

Hillestad har skrevet ny tekst til «The Holy City», som J­erusalems døtre synger i duett med ­Princeton Girlchoir.

– Jentene synger med mye trøkk og energi – om et fredfullt håp for byen sin, sier han.

]]> 1.1249431 Lars O. Flydal Mon, 17 Dec 2018 14:36:36 +0100
Åleskjær anbefaler: Uironisk julepop og jul i sjelen https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/aleskjer-anbefaler-julespesial-1.1249424 Åleskjær anbefaler: Uironisk julepop og jul i sjelen

Den vanlige jula 
er den beste jula

Tidligere i år anmeldte jeg britiske­ Tracey Thorns nøkternt titulerte nye album, voksen-disco-plata Record. Siden det bare er jul en gang i året, får dette også være den gangen denne anbefalingsspalten henter opp et par utgivelser som ikke er helt nye. Thorn står nemlig også bak en aldri så liten og stillfaren juleklassiker, i form av Tinsel & Light fra 2012.

Jeg har egentlig ikke noe sterkt forhold til julepopmusikk, kan nesten til og med si at jeg sjelden forstår greia. Men med Tracey Thorn stiller det seg annerledes, mye fordi hun har lite av det som gjør at jeg så lett ramler av hos alle de andre, og i stedet mye av det som alltid kjennetegner Tracey Thorn. Hvis hun her har et streif av patos i framføringen, så er det avstemt og tilbakeholdent, og som alltid formidlet på den uskolerte måten som gjør henne til en av vår tids flotteste stemmer. Sangene har også et visst tilbakeskuende element, en lett romantisk mjukhet, men den er alltid rettet mot det substansielle, mot det vi bærer med oss: Minner fra tidligere juler og om personer i vår vei, de ­minnene vi alle trenger. Kanskje mer nå enn da vi var barn, som hun synger.

Jula ser ut til å være tid for å gjøre opp status eller ta bestemmelser ved årets slutt, be om tilgivelse, og kanskje, kanskje finnes det til og med en himmelsk fred. Instrumenteringen er forbilledlig enkel, med piano, bass, trommer, elgitar og av og til litt stryk eller blås der arrangementene prøver å finne leia der julestjerna er. Den låta som skiller seg mest ut er det synthifiserte samarbeidet med Green Cartside fra Scritti Politti på «Taking Down the Tree», som forunderlig nok for ei juleplate handler om å ta ned juletrepynten etter feiringa og refleksjoner rundt at stjerna ble plassert så høyt.

Moderne julepopmusikk har en tendens til å falle i et par-tre kategorier. Enten er den kraftig belyst i blått, i et forsøk på å være «dyp» eller følelsesfull eller så er den pastisjaktig. Eller ironisk, kul og anti-jul. Jeg vet ikke hva som berører meg aller minst, men kanskje det siste.

Det uvanlige ved Tinsel & Light, og grunnen til at Tracey Thorn-plata funker så usedvanlig godt, er den uironiske tilnærmingen, omfavnelsen av det vanlige, og at dette vanlige står fram som viktig og fint.

Noen ord 
for vår tid

Todd Rundgren er bare en av mange som, med god grunn, i sin tid ble fullstendig grepet av den enestående vakre musikken til den New York-fødte singer-
songwriteren Laura Nyro. I 1970 ga hun ut sitt fjerde ­album, og selv om Christmas And The Beads of Sweat inneholder ­ordet «Christmas» i tittelen er det egentlig lite som gjør albumet som helhet til et stykke julemusikk. ­Plata omtales ofte som den litt ufortjent oversette tredje i en trilogi som begynte med Eli and the Thirteenth­ Confession i 1968 og fortsatte med New York ­Tendaberry året etter.

Likevel: Plata avsluttes med en sang hvor jula settes i sammenheng med tilstanden hennes ­kjære hjemland befinner seg i. I «Christmas in My Soul» uttrykker Nyro behovet for en gjenfødelse av ­nasjonen, vekk fra syndens politikk og politikkens synd, hvor «All God’s love is out of style». Jula i sjelen som hun synger om, ser ut til å være hennes håp om en slik gjenfødelse, gjennom de unge og modige. Selv om hun synger om konkrete historiske hendelser i sin egen samtid, knyttet til rettssaker mot Black Panthers-medlemmer og kontroversene rundt The Chicago Seven, kan man vel trygt si at behovet for gjenreisning av mellommenneskelig respekt og forståelse ikke er blitt noe mindre med årene og at budskapet hennes dessverre er mer aktuelt enn noen gang.

]]> 1.1249424 Ole Johannes Åleskjær Mon, 17 Dec 2018 11:59:02 +0100
Rundgrens selvbiografi er som Todd selv: Skiftende, konfronterende, ofte smart og brilliant https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/hallo-det-er-meg-1.1249415 Rundgrens selvbiografi er som Todd selv: Skiftende, konfronterende, ofte smart og brilliant

Den amerikanske musikeren og produsenten Todd Rundgren har mange fans her i landet. Han prydet sågar forsiden på Gyldendals litterære magasin Vinduet i 2011, og ­daværende redaktør Audun Vinger, forfatter­ Agnes Ravatn og artist Sondre Lerche er bare noen av dem som har uttrykt sin forkjærlighet for musikken hans. Om vi tar for oss et eksempel fra den aller siste tiden,­ har Hilma Nikolaisen referert til hans ­Something/Anything i lanseringsintervjuene i forbindelse med sitt nye album Mjusic. Og i denne meningsløse tvangstanken vi påfører oss selv med så stor glede, så ville også jeg ha valgt Todd Rundgren, om jeg ble tvunget til å plukke med platene til bare en håndfull artister hvis huset brant.

Den 21. desember kommer nå 70 år gamle Rundgrens selvbiografi The Individualist – Digressions, Dreams & Dissertations ut. Den tar for seg årene fra barndommen og fram til han gifter seg med sin Michelle på sin 50-årsdag, og individualisten erstattes av en ny Todd, som han sier det selv. Han forteller også i forordet at han kunne tenke seg å komme andre biografer i forkjøpet nå mens han har sjansen, og at han måtte finne en form som gjorde at skrivingen ikke opplevdes som et (grøss!) skolearbeid. Boka består derfor, foruten en rekke fotografier, av kapitler som alle består av kun én side og som alle er bygd opp på samme tre-avsnitts vis: et minne, en refleksjon rundt minnet og en konklusjon.

LES OGSÅ: Paul Weller viser fram sin roligste og mest avklarte side på sitt nye album.

A Wizard, A True Star

Man kan i og for seg bare gi opp forsøket på å favne den aldri stillestående Todd Rundgrens omfangsrike musikalske karriere i enkle beskrivelser. Om man likevel begynner med en slags ­kanon av sanger som han ofte selv har framført live eller som gjerne trekkes fram som høydepunkter, står man med et sett bestående av uhyre sjelfullt framførte og kolossalt refrengstore låter som ofte både i innhold og framføring inneholder soulmusikkens karakteristika: Det er musikk som forener det indre med kroppen og som gjør at man får lyst til å løfte hendene. Mange av de samme sangene, som eksempelvis «Compassion» eller «Love Is the Answer» uttrykker også en for rockens del uvanlig sterk og åpent uttalt medmenneskelighet.

Det er kanskje litt mye å be om at en selvbiografi fra en fyr som påstår han ikke tar livet så altfor høytidelig skal kunne forklare oss så altfor mye om bakgrunnen for dette. Det viser seg nemlig også at han mer enn gjerne skriver seg selv inn i ganske klassisk rockemytologi i løpet av boka. Dessuten må man også skynde seg å si at bildet av en ren pop- og soul-Todd, knyttet til hits som «Hello, It’s Me», «It Wouldn’t Have Made Any Difference», «I Saw The Light» eller ovennevnte sanger, føles ganske ubalansert uten alle de andre tingene som også hører med, som de enorme mengdene med mer utflippa og eksperimenterende materiale. Dette finnes gjerne side om side med popsangene også.

Liv

Den mest kjente historien om Rundgrens personlige liv er nok knyttet til at han tok på seg farskapet til skuespilleren Liv Tyler. Hun vokste opp med å tro at Rundgren var faren hennes helt til moren, BeBe Buell (som får gjennomgå i boka), avslørte det alle utenom Liv vel egentlig visste, ­nemlig at hennes biologiske far var Aerosmiths ­Steven Tyler.

Noen av bokas fineste passasjer er knyttet­ til gjenforeningen med Liv etter flere års manglende kontakt og beskrivelsene av Rundgrens forhold til sine tre biologiske barn og enda en adoptert sønn. Fordi han selv vokste opp i en familie med en far som ikke viste følelser eller uttalte sin kjærlighet, har han bestemt seg for at ingen av hans egne barn skal tvile på at de er ønsket og elsket. Så kan det tilføyes at også familielivet til Rundgren er lite konvensjonelt, for eksempel der han mot slutten av boka bor med to kvinner samtidig, moren til hans to eldste sønner og hun som er kjæresten og den framtidige kona hans.

LES OGSÅ: Paddy McAloon har laget årets vakreste poplåt – sunget av Rod Stewart!

Barmhjertig samaritan

Fine kapitler i boka er viet episoder fra barndommen, slik som da han blir med en «barmhjertig samaritan» fra kirken ut på sykepleieroppdrag, ikke fordi han selv har et kall, som han sier, men fordi han synes det er interessant å være i nærheten av en som har det.

Ofte er det fristende for oss som leser å spekulere i sammenheng mellom trekk ved Rundgrens personlighet og humaniteten i enkelte av tekstene, men naturlig nok gjør Rundgren ikke noe nummer ut av å prøve å framstå som noen engel. «La oss heller snakke om ... grafikkort!»

Software

Den unge Rundgren misliker skolen og har kort attention span, men han er glad i roboter og i å bygge ting. Senere kanaliseres denne interessen videre i at han gjennom 1980- og 90-tallet bruker omtrent like mye tid på dataprogrammering, utvikling av grafisk software og musikkteknologi som på selve musikken. Skildringene av de tidligste fasene av den californiske ­dataverdenen før Silicon Valley tar opp mye plass i boka.

Men aller mest dreier det seg likevel selvsagt om musikk. Både oppstarten i hjembyen Philadelphia, bandet Nazz, fasene i solokarrieren, periodene med bandet Utopia og produksjonsarbeidet for blant annet Meat Loaf, New York Dolls og XTC er viet egne kapitler. Det gis interessante tidsbilder av miljøet i New York, skildringer av bakmenn og -kvinner og turneliv. Vennskapet med Patti Smith er også beskrevet.

Tidsånd og mindset til tross, kan man nok innvende at for mye av boka går med til en til tider kjedelig mytologisering. At narkotika inngår på avgjørende vis i tilblivelsen av mange av platene til en artist som ofte fort går lei av de konvensjonelle låtene som kommer så altfor enkelt til ham, er åpenbart. Likevel finnes det knapt noe som har falmet mer og er blitt stående som mer klisjefylt, nærmest harry, enn disse aspektene ved rocken. Men, men, Rundgren var nominert til Rock’n Roll Hall of Fame i år, men kom ikke inn. Likevel skal ingen komme og si at han ikke også har trekk som passer inn i det gamle selskapet der.

LES OGSÅ: Ryuichi ­Sakamoto står med ei bøtte over hodet og fryder seg over hvordan ­lyden av regnet høres ut mot plastikken.

Før vi blir helt religiøse her

Soulmusikken er åpenbart en spirituelt orientert sjanger. Todd Rundgren, fra soulbyen Philly, er, i tillegg til alt det andre han er, også den artisten jeg kjenner til som i mest overbevisende grad har greid å overføre denne afro-amerikanske musikktradisjon til den hvite popmusikken, både i form og innhold. Det er opplagt at selvbiografien hans også i så måte kunne bevege seg mot religionen. Det gjør den da også hele tiden, og ikke bare i skildringen av spirituelle hippie-reiser til Østen.

Rundgren skildrer hvordan han i barndommen ble forlatt av vennene på en stasjon uten penger til hjemreisen. Han ber til Gud og får øye på en mynt i skitten ved stasjonen. Han har opplevd et mirakel. Og som han på typisk vis sier, han har også opplevd mirakelet ved å bli dumpet av vennene sine. Humoren og sarkasmen er aldri langt unna. Han tror i voksen alder ikke på å be til en personlig Gud, men sier at det er bedre at vi holder kjeft og heller lar Gud snakke. Et annet sted sier han at han ikke tror på en Gud i form av en person man kan forholde seg til, men at det er overveiende sannsynlig at det finnes en igangsettende kraft. Igjen er det fristende for oss som leser å spekulere i sammenheng mellom trekk ved Rundgrens overbevisninger og musikken. Men det er akkurat som om han sier: «Før vi blir helt religiøse her…», og så skifter han fokus. Kanskje musikken skal stå for snakkinga bortenfor en viss grense?

Essensiell innsikt

Man kan si at The Individualist på mange måter er litt som Todds musikk i seg selv: skiftende, konfronterende, ofte smart og brilliant, ofte veldig poengtert og morsom, noen ganger nerdete, noen ganger dyp og kjærlig, noen ganger sprø, men også noen ganger banal og nesten harry. Boka gir essensiell innsikt i mange trekk ved livet og karrieren, mens andre sider sikkert på et senere tidspunkt til og med vil nyte godt av nettopp det ytre blikket han i forordet sier han ville komme til å mislike.

]]> 1.1249415 Ole Johannes Åleskjær Mon, 17 Dec 2018 11:51:26 +0100
Gisle Kverndokk lyttet seg gjennom folkemusikk fra 12 land. Det endte i forelskelse. https://www.vl.no/kultur/symfonisk-og-dansbart-1.1249412 Gisle Kverndokk lyttet seg gjennom folkemusikk fra 12 land. Det endte i forelskelse.

– Folkemusikk har inspirert mange komponister, hvordan har du tilnærmet deg disse rike tradisjonene?

– Jeg fikk bestillingen fra Stavanger Symfoniorkester. I den regionen bor det 189 nasjonaliteter, og ideen var å lage et verk basert på disse ulike, etniske uttrykkene. Jeg fikk en samling opptak av musikk fra 12 forskjellige kulturer. Det ble fort til en forelskelse i et veldig spennende materiale – så fullt av følelser, glede, stolthet og integritet. Møtet med de unike, folkelige uttrykkene skapte begeistring og inspirasjon – det ble til en musikalsk lek som inspirerte til egen utfoldelse.

LES MER: Kverndokk-opera om klimakrisen

– Du måtte forholde deg til rare tonearter og nye skalaer?

– Ja, jeg brukte mye tid på å komme under huden på de ukjente uttrykkene. Etter hvert falt ting på plass, og jeg følte at jeg etter hvert klarte å skape en organisk helhet av alt det nye.

– Det rytmiske er sterkt variert?

– Ja, og mye er dansbart – det førte også til tittelen Symfoniske danser. Jeg valgte å lage fem satser, med en tematisk inndeling, men med innslag av ulike uttrykk. I 2. sats, Vals, er utgangspunktet en vals fra Madagaskar, med innslag av norske og svenske folketoner – og en kinesisk melodi som legger seg på toppen, i en litt annen puls.

LES MER: Musikalske betroelser

– Hvilke reaksjoner har du fått fra de som kjenner de forskjellige kulturene, og den opprinnelige folkemusikken?

– Responsen på urfremførelsen var overveldende. Det var vill jubel, folk gråt, og jeg har aldri fått så mange klemmer. Mange av bidragsyterne var til stede. En musiker fra Kurdistan satt foran meg, og hoppet i stolen da han kjente igjen «sitt» tema. En av føringene for oppdraget var at folketonetemaene skulle være gjenkjennelige, og det kravet har jeg innfridd.

– Hvordan greide du å gjenskape uttrykket fra de mange originalinstrumentene – til et moderne orkester?

– Det var en kreativ utfordring. Men å prøve å nærme meg klangen i folkeinstrumentene har også utvidet min egen palett. Den eventyrlige klangen fra det iranske strengeinstrumentet santor, har jeg tilnærmet meg gjennom harpe, klaver og perkusjon. Men i komponeringen har jeg også hatt stor frihet til å skape mitt eget uttrykk.

– Du står i en lang tradisjon når det gjelder å skape ny musikk basert på et folkelig uttrykk?

– Ja, hva ville Grieg vært uten folkemusikken. Jeg har hentet inspirasjon fra Rakhmaninov, Lutoslawski og Bernstein – som alle har laget sine symfoniske danser. Det er en spennende form som ligger nær symfonien, med et danseaktig grunnelement – og utfordrende å prøve seg på.

]]> 1.1249412 Lars O. Flydal Mon, 17 Dec 2018 14:36:36 +0100