RSS feed from Vårt Land RSS feed from Vårt Land https://www.vl.no no «Som statsråd kan ikke Kjell Ingolf Ropstad bare si nei til Pride-paraden» https://www.vl.no/meninger/kommentar/som-statsrad-kan-ikke-kjell-ingolf-ropstad-bare-si-nei-til-pride-paraden-1.1266281 «Som statsråd kan ikke Kjell Ingolf Ropstad bare si nei til Pride-paraden» 1.1266281 Wed, 23 Jan 2019 17:12:59 +0100 Hareide tar gjerne lederposisjon i KrFs stortingsgruppe https://www.vl.no/nyhet/hareide-tar-gjerne-lederposisjon-i-krfs-stortingsgruppe-1.1266276 Hareide tar gjerne lederposisjon i KrFs stortingsgruppe

Hareide ville verken fortsette som partileder eller bli statsråd da KrF ble en del av den borgerlige regjeringen. Han ønsket som kjent at KrF heller skulle forsøke å komme i regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Men NTB er kjent med at Hareide, tross nederlaget i kampen om partiets veivalg, ønsker å fortsette som parlamentarisk leder når den nye stortingsgruppen konstitueres i løpet av nær framtid.

Veteran i tvil

Etter alt å dømme vil den avgåtte partilederens ønske bli innfridd. Ingen av dem NTB var i kontakt med onsdag ville si noe annet, selv om det også ble gitt uttrykk for tvil.

En av dem som må overbevises er partiveteran Geir Toskedal, som er fast møtende vararepresentant for nyutnevnt landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 64-åringen fra Karmøy i Rogaland satt i kommunal- og forvaltningskomiteen i årene 2013–2017 og sto i likhet med Bollestad på blå side i fjor høst.

En av de beste

– Det er et spørsmål om entusiasme og engasjement, lyder Toskedals forklaring på hvorfor han må overbevises om at Hareide skal få fortsette som leder av partiets stortingsgruppe.

– Hareide er en av de beste vi har. Men jeg skal ikke legge meg opp i det som er stortingsgruppens valg, sa nestleder Kjell Ingolf Ropstad da han kom til KrFs gruppemøte på Stortinget onsdag ettermiddag.

– Jeg gleder meg til å se igjen denne gjengen som blir enormt viktig for at vi skal lykkes i regjering. Også trenger vi jo et løft på målingene, sa den ferske barne- og familieministeren på vei inn til gruppemøtet – et forum der han altså ikke lenger har stemmerett.

Ropstad-vikar

På plass var også Jorunn Gleditsch Lossius. 38-åringen fra Lillesand i Aust-Agder er fast møtende vararepresentant for Ropstad og sto på hans blå side i dragkampen før jul.

Lossius møtte i finanskomiteen og tok rollen som justispolitisk talsperson da hun vikarierte for Ropstad i nestlederens pappapermisjon fram til påske i fjor, men hvilken stortingskomité hun og Toskedal vil få nå er åpent.

– Det skal legges en kabal der det er flere komiteer som skal fylles, inkludert ledervervet i helse- og omsorgskomiteen som Bollestad hadde, sier Toskedal til NTB.

Hoksrud-retur

Også i Fremskrittspartiets stortingsgruppe skal noen kort stokkes om på nå som Bård Hoksrud vender tilbake til Stortinget etter fem måneder som landbruks og matminister.

– Jeg har meldt inn et par ønsker og jeg har vel også nevnt et par komiteer jeg helst ikke vil ha. Så blir det opp til valgkomiteen å finne ut av det, sier Hoksrud til NTB.

Lederen av Frps valgkomité, Morten Wold, mener å kunne ha innstillingen klar senest mandag.

– Bård er en kunnskapsrik allroundpolitiker som er aktuell for flere komiteer. Så er det en helhet som skal gå opp, der jeg håper å unngå å flytte på noen mot sin vilje, sier Wold.

Høyre-rokering

Også i Høyre blir det rokeringer etter at Linda C. Hofstad Helleland returnerte til Stortinget etter å ha gått av som barne-, familie-, og likestillingsminister.

Det er ikke klart hvilken komité hun vil få plass i.

Samtidig går Stine Margrethe Knutsdatter Olsen (Frp) og Guro Angell Gimse (H) ut av Stortinget. De har vært vararepresentanter for henholdsvis Hoksrud og Hofstad Helleland.

]]> 1.1266276 null ©NTB Wed, 23 Jan 2019 17:12:59 +0100
Bollestad ikke ut av lederløpet – flere fylkestopper vurderer henne https://www.vl.no/nyhet/krf-bollestad-ikke-ute-av-lederlopet-1.1266257 Bollestad ikke ut av lederløpet – flere fylkestopper vurderer henne

Selv om Bollestad med egne ord sier hun «peker» på Ropstad, uttaler hun samtidig at hun «ikke har abdisert» og at valgkomiteen er avgjørende instans. De siste dagene er situasjonen dessuten blitt ny:

Hans Olav Syversen har – som han først gjorde i Vårt Land i november – igjen poengtert at han ikke er aktuell som leder i partiet. Samtidig har Bollestad inntatt den funksjonen en 1. nestleder er valg til: Gå inn som partileder når en sittende leder plutselig må fratre.

Favoritten

For flere fylkeslag med tyngde på rød side i retningsstriden var Syversen favoritten. I motsetning til Ropstad var han nemlig ikke så tungt involvert retningsvalget på blå side.

Men Syversen ble ikke statsråd – og har ikke stortingsplass. Slike posisjoner anses som nødvendig for å inneha partilederverv. Nå er bare Ropstad og Bollestad i den kategorien.

Kilder i flere av de fylkeslagene som heiet på Syversen, medgir at de nå må tenke nytt. For dem fremstår Bollestad som mer balansert og samlende enn Ropstad, selv om også hun var på blå side i retningsstriden.

– Bollestad må vurderes av valgkomiteen som ny KrF-leder. Den kan ikke bare godta forslaget om Ropstad som leder uten å ha tenkt seg nøye om, sier fylkesleder Beate Bondevik Lie i Sogn og Fjordane KrF.

LES OGSÅ: KrF-Ulstein måtte gå runder med seg selv før han sa ja til å bli statsråd

Frist i mars

Slik situasjonen nå er blitt, mener også 1. nestleder Jarle Skeidsvoll i Hordaland KrF at valgkomiteen bør ta Bollestad med i vurderingen av lederposten.

– Det er et aktuelt spørsmål, sier han.

Flere sentrale profiler på fylkesplan tenker som ham. KrFs valgkomité har satt 1. februar som frist for innspill til 2. høring. Deretter vil komiteen bruke mars måned til å jobbe frem et forslag til ledelse og sentralstyre. Innstillingen ventes tidlig i mars.

Fylkesordfører i Rogaland, Solveig Ege Tengesdal, leder valgkomitéen. På spørsmål om begge de gjenværende i dagens ledertrio blir vurdert på lik linje av komiteen, svarer hun:

– Det vil være naturlig for oss å avklare situasjonen med dem begge. Det gjør vi når vi har full oversikt over innspillene fra fylkeslagene.

– Så avklaringen av hvem som blir Hareides etterfølger er altså et åpent løp?

– Ja, det er åpent. Men Olaug Bollestad har offentlig pekt på Ropstad. Det har også Knut Arild Hareide gjort.

Bollestad: «Abdiserer ikke»

Men samtidig låser altså ikke Bollestad – som ble konstituert som leder forrige uke – noen dører. Uttalelser til Stavanger Aftenblad i går er blitt lagt merke til i partiet.

På spørsmål om hun er beredt til å bli partileder permanent, svarer hun:

– Det tar jeg med valgkomiteen, men jeg har pekt på Kjell Ingolf. Jeg mener han har et så stort potensial, og jeg mener det er beskrivelser rundt ham som jeg ikke kjenner meg igjen i. Igjen peker jeg på Ropstad, men det betyr ikke at jeg abdiserer selv.

Avisen følger opp med spørsmålet:

– Du utelukker ikke at du vil ta over KrF permanent?.

Bollestad svarer: 

– Det får valgkomiteen komme med når den dag kommer.

På sin første dag som statsråd var oppgavene så mange at hun ikke hadde tid til å kommentere utsagnet overfor Vårt Land.

LES OGSÅ: Venstre-Grande: – Jeg kan leve godt med mer kristenarv i regjeringsplattformen

Alltid tatt oppgaver

I forkant av landsstyremøtet på Gardermoen i forrige uke, ordla Bollestad seg slik om det å bli konstituert som partileder. Hun ga en tydelig viljeserklæring til å ta toppverv, på bred front:

– Nå skal jeg ta de oppgavene som partiet ber meg om å ta. Det er jeg klar for. Det har jeg alltid gjort. Og det kommer jeg til å gjøre nå også, sa hun til en gruppe pressefolk.

Flere med godt kjennskap til Bollestad tviler ikke på at hun vil svare ja til ledervervet om hun blir spurt – og om Ropstad eventuelt ikke stiller.

«Heier på andre»

Men hennes eget fylkeslag, Rogaland, har foreslått Ropstad som ny KrF-leder. Den tungtveiende årsaken er at Bollestad har – som det uttrykkes – «pekt på Ropstad». Tradisjonelt har det viktige fylkeslaget tungt kjempet frem sine egne.

– Ropstad er foreslått fordi han er dyktig. Vi står fullt og helt bak Olaug Bollestad, fordi også hun har pekt på ham, sier fylkesleder Oddny Helen Turøy og utfyller:

– Bollestad har en viktig oppgave i KrFs lederteam, fordi hun har et særlig blikk på organisasjonen vår og er flink til å ta vare på den – og heie på andre.

LES OGSÅ: Her er vinner- og tapersakene til de nye KrF-statsrådene

Nervøst i rekkene

Kontakter Vårt Land har hatt på sentralt hold i en rekke fylkeslag tegner et nervøst bilde av situasjonen. Etter et opprivende landsmøte og et splittende landsstyremøte i forrige uke ønsker ikke sentralt involverte at selve landsmøtet i april skal bli scene for en åpen, opprivende strid om lederskapet i partiet.

Flere sier rett ut: Det har vært så mye bråk i det siste at man kvier seg for å kjøre kandidater hardt frem i det offentlige rom. Valgkomiteen bør få rom til å jobbe. Men det forventes at den finner en balansert løsning for begge fløyer i partiet.

Under helgens store lokalkonferanse på Gardermoen, blir KrFs posisjoner ventelig et snakketema i korridorene. I løpet av helgen skal også valgkomiteen møtes på hotellet.

]]> 1.1266257 Per Anders Hoel Wed, 23 Jan 2019 17:12:58 +0100
– Von Trier er blitt beskyldt for å være kvinnehater. Jeg mener han er en stor humanist https://www.vl.no/kultur/volden-skal-sette-oss-pa-prove-1.1266250 – Von Trier er blitt beskyldt for å være kvinnehater. Jeg mener han er en stor humanist

Nok engang har den danske stjerneregissøren Lars von Trier satt sinnene i kok. Denne gangen dreier det seg om de svært eksplisitte voldsscenene i premiereklare The House That Jack Built. Under verdenspremieren i Cannes i mai styrtet publikum på dør. Filmkritikernes mottakelse har vært blandet.

– En prøvelse i grusomhet og kjedsomhet, skriver The Guardians anmelder Peter Bradshaw.

Fredag kommer den på kino i Norge.

Holder du ut?

Også den danske avisen Information har satt filmens voldsskildringer – og vold i film generelt – på dagsordenen. Debatten startet en brevveksling mellom avisens kulturredaktør Katrine Hornstrup Yde og filmredaktør Christian Monggaard. Hornstrup Yde finner volden i sin ynglingsregissørs nye thriller ubehagelig og altfor direkte. Monggaard støtter derimot von Triers valg av virkemidler.

– Jeg er ikke uberørt, men von Triers film handler om en seriemorder. Å ikke vise vold ville være rart. Volden er et verktøy for å fortelle historien, men også en måte å konfrontere oss på. Hvem snur seg bort først? Han eller oss? Det er typisk von Trier å ville sette publikum på prøve, sier Monggaard til Vårt Land.

Under overflaten finnes det en kritikk av måten vi dyrker seriemordere på i film og TV, mener Monggaard.

– Han bryr seg ikke om «den gode smak», men drar skildringene til sin ytterste konsekvens. Med overdrivelsene kommer det også inn et element av humor.

En stein i skoen

– Skjønner du likevel at noen kan oppfatte volden som for eksplisitt – og banal?

– Jeg forstår det, men jeg oppfatter det ikke sånn selv. Iblant kan det være vanskelig å ta von Trier alvorlig – men det er en av hans kvaliteter. Man vet ikke alltid hvor man har ham. «En film bør være som en stein i skoen», har han sagt. Du skal få vondt. Den skal sette spor.

– Hvilken plass har ondskapen i von Triers kunst?

– Von Trier er blitt beskyldt for å være kvinnehater, men jeg mener han er en stor humanist. Han utforsker den banale ondskapen og hvor langt et menneske er villig til å gå. Hva skal til for at selv en idealist knekker? Von Trier oppfordrer oss til å tenke over verdenen vi lever i.

I The House That Jack Built begår seriemorderen Jack (spilt av Matt Dillon) brutale mord på fem kvinner. I filosofiske samtaler med den mystiske veilederen Verge (Bruno Ganz) kommer det frem at Jack ser på drapene som kunstverk. Verge er en vri på karakteren Vergil i Den guddommelige komedie – han som fører Dante gjennom Helvete.

Kunstens grenser

Von Triers nye thriller er altså ikke bare en (reflektert) orgie i vold. Også kunstens sanne vesen blir satt under lupen, uten at regissøren kommer frem til noe endelig svar, ifølge Monggaard.

– Snarere utfordrer og utvider han rommet for hva kunst kan være. I en tid hvor verden er blitt så forsiktig, så redd for å krenke, viser han at det er behov for noen som krenker og utfordrer.

Kunst og fiksjon kan behandle ondskapen på måter virkeligheten ikke kan. Et av de store spørsmålene i The House That Jack Built er samtidig om kunsten i seg selv er god eller ond.

– Von Trier trekker linjer mellom seriemorder og regissør. Han diskuterer om det er mulig å gå for langt, selv i kunstens tjeneste.

Denne gangen tillater den 62 år gamle legenden seg altså å tvile, mener Monggaard. Er det riktig at kunsten er grenseløs? Eller finnes det, også her, en grense?

– En ydmykhet fra von Triers side?

– Ja, det tror jeg, selv om han nok ikke selv vil innrømme det. Kanskje har det med alderen å gjøre, at han tillater seg å se tilbake.

LES OGSÅ: – Om kirken ikke snakker om helvete, må kunsten gjøre det

]]> 1.1266250 Sara J. Høgestøl Wed, 23 Jan 2019 17:25:46 +0100
– Jeg kan leve godt med mer kristenarv i regjeringsplattformen https://www.vl.no/nyhet/na-er-det-over-og-ut-for-trosminister-grande-1.1265677 – Jeg kan leve godt med mer kristenarv i regjeringsplattformen

Venstre-leder Trine Skei Grande er oppglødd over Solbergs-regjeringens nye start, med flertall i Stortinget og KrF på laget. Men ansvaret for tros- og livssynspolitikken er fra nå av ute Kulturdepartementet, som hun leder.

Overfor Vårt Land forklarer Venstre-lederen hva hun tenker om verdiordene som KrF fikk på plass i regjeringserklæringen og at livssynspolitikken nå er flyttet til Kjell Ingolf Ropstads barne- og familiedepartement.

– KrF fikk jo inn tydeligere forankring i kristenarv i den nye regjeringsplattformen. Hvor tilfreds er Venstre med akkurat det?

– Det kan jeg leve med, ganske godt, svarer Grande.

LES OGSÅ: Blanda kjensler frå Hareide då statsrådane blei presentert

Mindre livssynsnøytralt?

Ved siden av SV er Venstre det partiet på Stortinget med tydeligst kamp for livssynsnøytralitet.

– Når Venstre ikke lenger har livssynsansvaret, ligger vel den nye trospolitikken an til å bli mindre nøytral?

– Nei. Venstre sitter jo i samme regjering. Vi skulle gjerne fortsatt å ha ansvar for tros- og livssynspolitikken, det innrømmer jeg gjerne. Vi var nesten ferdig med den nye stortingsmeldingen om tros- og livssyn, svarer Grande og tilføyer:

– Jeg håper Kjell Ingolf tar inn i meldingen det som vi har gjort i forarbeidet vårt.

LES OGSÅ: Ropstad blir livssynsministeren

Og nå: Likestillingsminister

Historien om hvorfor ansvaret for livssynsansvaret skiftet, er også en historie om en intern «likestillingskamp» i regjeringen. Samt spekulasjoner om at Ropstad og KrF skulle slippe ansvaret for homo- og kvinnesak når de inntar Barne- og likestillingsdepartementet.

Pressen grillet tirsdag både Erna Solberg og Grande om det var KrFs trøbbel som lå til grunn for at livssyn skulle ut av Kulturdepartementet – og likestilling inn.

Grandes og Venstres fortelling er at de er de selv som har kjempet hardt for å få likestillingsstatsråden.

– Likestilling har vært en drivkraft siden jeg meldte meg inn i Unge Venstre som 13-åring, sa hun til pressen.

Nå vil Venstre være likestillingspolitikkens «ansikt».

LES OGSÅ: KrF-Syversen: – Håper plattformen og kvardagen vil samle oss

Solberg – en «sentrumsregjering»?

I fjor på denne tiden var Venstre alene om å gi inn i Solberg-regjeringen. Etter tirsdagens regjeringsutvidelse er de to sentrumspartiene Venstre og KrF på samme maktlag igjen.

– Vil du kalle Solberg-regjeringen for en «sentrumsregjering»?

– Nei, det riktigste er vel å omtale den som en firepartiregjering. Men sentrumspreget er større enn for litt siden og vi har nå en mulighet til å presse politikken mer mot sentrum. KrF og Venstre kan sikre at tradisjonelle sentrumsverdier som kamp mot barnefattigdom og bistand, kan løftes.

– Og det vil folk merke?

– Ja, det håper jeg.

LES OGSÅ: KrF-Ulstein måtte gå runder med seg selv før han sa ja til å bli statsråd

Grande: KrF og oss finner sammen

Under Granavollen-forhandlingene var det overskrifter om at det var like mye kamp mellom KrF og Venstre som mellom sentrumspartiene og de to blå.

– Er ikke avstanden i verdisaker mellom dere og KrF tidvis en utfordring?

– Det er ulike krysningspunkter mellom oss. Det finnes det ikke noen fasttømret «regel» om dette. Vi ser at det går kjapt å bli enige når vi diskuterer skolesatsing og lærersatsing. Vi finner felles løsninger, svarer Grande.

]]> 1.1265677 Per Anders Hoel Wed, 23 Jan 2019 16:37:56 +0100
Nå treng KrF samling https://www.vl.no/verdidebatt/na-treng-krf-samling-1.1266176 Stor gratulasjon til KrF for tydeleg avtrykk i regjeringsplattforma og på plass i viktige verdidepartement. Forhandlingsdelegasjonen og statsministeren fortener stor ros.

Stor gratulasjon til KrF for tydeleg avtrykk i regjeringsplattforma og på plass i viktige verdidepartement. Forhandlingsdelegasjonen og statsministeren fortener stor ros.

]]> 1.1266176 Polopoly Import Polopoly Import Wed, 23 Jan 2019 14:49:01 +0100
Vokste opp som kristen, men fant Jesus gjennom buddhismen https://www.vl.no/nyhet/kombinerer-kristne-rotter-med-buddhistisk-praksis-1.1266149 Vokste opp som kristen, men fant Jesus gjennom buddhismen

– Buddhismen og kristendommen forenes av kjærligheten. I kristendommen er kjærlighet mer uttalt som det største og det viktigste. I buddhismen snakker man mer om medfølelse og forståelse, men mener det samme. Begge to er ­ulike tilnærmelser til en sannhet, eller du kan kalle det for Gud – hvis du vil, sier lege og meditasjonslærer Frauke Weber.

Vårt Land møter henne på en kafé i det snødekte landskapet ved Semsvannet i Asker. Frauke Weber forteller at hun har dype røtter i kristendommen og en levende praksis innenfor den buddhistiske læren. Hun er en av mange i Norge som er tiltrukket av det tidligere generasjoner kalte for «Østens mystikk». I en rekke menigheter er begreper som «meditasjon» og «mindfulness» blitt moteord.

Det er vanlig å se forskjellige trosretninger som gjensidig utelukkende. Samtidig kjennetegnes vår tid av at kategorier vi bruker for å beskrive oss selv ikke lenger er like selvfølgelige og bastante. Det ikke tvil om at tiden etter 2. verdenskrig er «individets tidsalder», mener religionssosiolog Jesper Aagaard Petersen.

– Det individuelle fokuset er en drivkraft til å blande ting slik at det passer den enkelte. Slik er det også med religion, sier Petersen

LES HVA EKSPERTENE SIER: Fremtidens religiøse kokekjøkken

Kristne røtter

Frauke Weber vokste opp i Tyskland med sterke røtter i protestantisk kristendom. Ungdomstiden var tydelig preget av et engasjement i sosiale og åndelige spørsmål. Hun var aktiv både i en kristen ungdomsorganisasjon på ungdomsskolen, samt ungdomsgruppen i kirken.

– Mine katolske venner fryktet Guds domstol. For meg var dette helt fremmed. Gud var rettferdighet, kjærlighet og alt, sier hun.

Weber sier at gudstroen var et viktig anker for henne i oppveksten. Hun opplevde flere situasjoner der vissheten om at hun ikke kunne falle dypere i Guds hånd, var viktig. Litt etter litt forsvant likevel barnetroen av seg selv.

– Jeg begynte å vokse opp mentalt. Da var det ikke lenger nok å holde seg fast i Gud, sier hun.

Etter studiene forlot hun hjemlandet for å ta seg jobb som lege i Norge, her traff hun også sin ektemann. Etter å ha fått sitt første barn flyttet ekteparet til Australia, der de endte opp med å bo i åtte år. Det er 10 år siden paret kom tilbake til Norge.

LES MER: På tross av stadige rop om sekularisering er åndeligheten i samfunnet konstant. Den tar bare nye former, en utvikling som reflekteres i popkulturen, mener religionsforskere.

Åndelig søken

I Australia begynte hun å lese bøker av den vietnamesiske Zen-mesteren Thích Nhát Hanh.

– Thích Nhát Hanh var praktisk og rett på. Ikke noe rundt grøten, det likte jeg veldig godt, sier hun.

Hun oppsøkte et meditasjonskurs, men følte ikke at hun greide det og ga opp.

– Jeg følte nok fremdeles at jeg lette etter en lære da jeg kom tilbake til ­Norge, sier hun.

Etter å ha gjort noen søk på internett fant hun ut at Thích Nhát Hanh hadde et kloster og meditasjonssentersenter i Frankrike. Weber dro dit i 2 uker.

– Jeg hadde ikke peiling på ­buddhisme eller noen interesse i religion, men Thích Nhát Hanh responderte veldig mye med meg. Hans person og utstråling trigget noe i meg, som lot meg falle til ro, sier hun.

Et buddhistisk blikk

Ifølge Weber var hun aldri interessert i om Jesus var Guds sønn, født fra jomfru Maria eller ei. Det var alltid Gud som stod i sentrum i hennes tro.

– I dag vil jeg sette Jesus på samme plan som Buddha, en som har opp­våknet, sier hun.

Buddhismens tiltrekkingskraft var fokuset på å være til stede i øyeblikket, det som i dag kalles for «mindfulness».

– At øyeblikket er nok, at det er det som er realiteten. Jeg har funnet noe av det jeg leter etter, sier hun.

– Har møtet med buddhismen fått deg til å se på Jesus med nye briller?

– Over tid, ja. Mer og mer ser jeg på kristendommen med nye øyne. Den ­lutheranske teologen Paul Tillich har sagt: Det er ikke ment at læren om Jesus er sannheten. Jesus er i seg selv sannheten, sier hun.

Weber beskriver møtet med teologer slik som Tillich som er «fri nok til å se med sine egne øyne» og bruker egne erfaringer til å tolke bibelen, som ­viktig for hennes gjenoppdagelse av kristendommen.

– Men det er særlig møtet med den buddhistiske læren som har gitt meg frihet. Nå føler jeg at jeg kan se ­kristendommen med mine egne øyne. Ikke med det jeg har blitt opplært til, sier hun.

LES MER: Kirkens motstand mot nyåndeligheten som vokste frem fra 70-tallet, fikk mange til å tro de må velge mellom kristen tro og egne, åndelige erfaringer. Flere valgte bort kirken.

Ser mot Jesus

For Weber er fremdeles Jesus viktigere for henne som person, enn personen Buddha. Forklaringen, mener hun selv, ligger i hennes egne kristne røtter, men også i buddhismens syn på Buddha.

– Jeg bukker ikke foran Buddha som en som er større enn meg selv, men for meg selv. Alle har vi potensialet til å være Buddha. Når jeg ser på Buddha ser jeg på meg selv, sier hun.

Et liknende resonnement preger også Webers syn på Gud.

– Jeg er kjærlighet, for Gud er i meg. Hvis det er noe i at Gud er alt, da er jeg selvfølgelig inkludert, sier hun.

– Når du sier at for din del er Gud kjærlighet. Kan du utdype dette?

–Kjærlighet er bare et ord. Det finnes mange synonymer for hva jeg ville kalt Gud for. Det kan være sannhet, frihet, kjærlighet og fullkommenhet. Vi kan bare tenke i kontraster, et ord utelukker noe annet. Gud er for meg den absolutte realiteten og den absolutte sannheten, sier hun.

– Tenker du at man ikke kan tenke Gud, men at man må «gjøre Gud»?

–Ja. Vi kan komme i kontakt med Gud i meditasjonen - og til en hver annen tid. Vi må slutte å lete etter Gud. Slutt og let! Det er helt meningsløst. Du kan ikke finne Gud. Gud er av livet og ­verden i seg selv.

]]> 1.1266149 Mattis C. O. Vaaland Wed, 23 Jan 2019 14:58:22 +0100
Faren inn i regjeringen – sønnen melder seg ut av partiet https://www.vl.no/nyhet/faren-inn-i-regjering-sonnen-ut-av-partiet-1.1266035 Faren inn i regjeringen – sønnen melder seg ut av partiet

– Når man får sjansen til å utforme praktisk politikk på bakgrunn av en så solid regjeringsplattform så stiller man opp. Dette blir spennende og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven, sa Skogan til iTromsø. Balsfjordingen blir statssekretær for den nye landbruks- og matministeren Olaug Bollestad.

LES OGSÅ: Bollestad frykter ikke sinte bønder og «Sp-spøkelse»

Rød familie

Skogan har vært fylkespolitiker i Troms fram til nå, og ble fylkesråd for plan og økonomi sommeren 2018.

Sønnen Nikolai har på sin side gjort karriere i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU). Der ble han valgt til nestleder i høst sammen med Edel-Marie Haukland fra Nordland. Begge blad Skogan var «røde» i veivalgsstriden i høst, og støttet daværende partileder Knut Arild Hareides linje om samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

– Det er riktig at jeg tilhørte dem som ønsket å søke regjeringsmakt med Ap og sentrum. Jeg har imidlertid vært medlem i partiet i 40 år og skjønner at når man jobber med politikk så må man forholde seg til det som skjer. Den plattformen som nå ligger til grunn for utviklingen av det norske landbruket stiller jeg meg 100 prosent bak, uttalte Skogan senior til lokalavisa.

LES OGSÅ: Medlemsflukt etter KrF-ja

Junior meldte seg ut

Etter at blå side vant og partiet forhandlet fram en regjeringsavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre valgte Skogan junior å trekke seg fra sine verv og melde seg ut av partiet. Han mener partiet har brutt sitt løfte til velgerne.

– Jeg klarer ikke å stå inne for det partiet mitt har gått med på, skrev Skogan på sin egen Facebook-side søndag.

iTromsø skriver at far og sønn bor i samme leilighet i Tromsø, og at temaet naturligvis har vært oppe til diskusjon.

– KrF har vært gjennom en krevende tid og det er klart at det har vært vanskelig for partiet å lande en regjeringsdeltakelse. Sønnen min har argumentert godt for sitt standpunkt og jeg støtter ham helt og fullt, sier Widar Skogan.

LES OGSÅ: Derfor stemte røde KrF-ere ja

Ektefeller inn i ledelsen

I ekstraordinært statsråd tirsdag ble de nye statsrådene og andre nykommere i politisk ledelse formelt oppnevnt. Tre nye statsråder og en håndfull statssekretærer slutter seg til fra Kristelig Folkeparti, mens Frp og Høyre omrokkerer politisk ledelse i sine departementer.

Venstre gjør ingen endringer, verken ved kongens bord eller blant statssekretærene. Blant de mer nevneverdige oppnevnelsene er to av de nye fra Fremskrittspartiet.

Den nye posten som beredskapsminister inntas av Ingvil Smines Tybring-Gjedde, som er kona til Christian Tybring-Gjedde.

Espen Espeset, mannen til Sylvi Listhaug, blir statssekretær på Statsministerens kontor. Dermed har to av Frps mest profilerte stortingsrepresentanter sine ektefeller i regjeringsapparatet. Begge er også ledere for den konservative fløyen i partiet.

Ulstein får ingen statssekretærer

I tillegg til Skogan blir Julie Kristine Kordahl statssekretær for Olaug Bollestad. Hun har fram til nå vært politisk rådgiver i stortingsgruppa.

Kjell Ingolf Ropstad tar over Barne- og familiedepartementet, og med seg Jorunn Hallaråker og Julian T. Farner-Calvert som statssekretærer. Også Hallaråker jobbet i stortingsgruppa, mens Farner-Calvert kommer fra First House.

Foreløpig har utviklingsminister Dag Inge Ulstein ikke fått noen statssekretærer. Høyres Nikolai Astrup, som bekledde posten fram til nå, hadde Jens Frølich Holte som statssekretær, men han går nå over i samme rolle for utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide.

]]> 1.1266035 Kenneth Haug Wed, 23 Jan 2019 15:19:45 +0100
Bibelske navn på navnetoppen https://www.vl.no/nyhet/store-forskjeller-i-navnevalg-basert-pa-fylke-1.1266023 Bibelske navn på navnetoppen

Nasjonalt topper Lucas og Emma SSBs navnestatistikk for 2018. Det er niende gang Emma er på topp, og dette er årtusenets mest brukte jentenavn så langt.

Men toppnavnene varierer mellom fylkene. Mohammed i ulike skrivemåter topper som tidligere i Oslo, mens Oliver ligger øverst i Rogaland, Hordaland og Trøndelag. Henrik er mest populært i Troms.

– På jentesiden merker vi oss at Alma topper i Oslo, mens Emma er helt nede på 11. plass, sier seniorrådgiver Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå.

Tiril var mest brukt i Oppland, mens Hanna var det mest populære navnet i Aust-Agder. I Trøndelag deler Ada og Nora førsteplassen, skriver SSB.

Forrige topp i 1881

Likevel er det altså Emma og Lucas som er de mest populære navnene om man ser landet som helhet.

– Emma kommer fra tysk og betyr stor. Den forrige navnebølgen hadde en topp i 1880, sier Ouren

– Så var navnet Emma nesten borte i perioden 1940 til 1970, før det steg jevnt og trutt til det eksploderte i 2003. Før det hadde Emma vært umåtelig populært i hele den vestlige verden og dominert i Sverige på 1990-tallet, fortsetter han.

Lucas topper på guttesiden for femte gang, og er det mest brukte guttenavnet de ti siste årene.

– Lucas/Lukas er en del av bølgen med guttenavn fra Bibelen. Navnet betyr mann fra Lucania. Han er nevnt i Skriften og skal ha skrevet Lukasevangeliet. Navnet var sjeldent før det kom fra Sverige og ble toppnavn første gang i 2009, sier Ouren.

På jentesiden følger Nora og Olivia som nummer to og tre nasjonalt, mens tilsvarende for guttenavn er Filip og Oliver.

Ny trend: Ada og Sander

Bruken av navnet Ada har økt mest for jenter i det siste. I 2018 fikk 256 jenter dette navnet, noe som holdt til en 13. plass på topplisten. Årets nykommere på topp 10-listen var Leah og Amalie.

For gutter er det Sander som har økt mest, mens Aksel og Henrik er nye på topplisten.

En annen trend, er at stadig flere får mellomnavn. Dette gjaldt 53,3 prosent i 2018. Men det er først og fremst bruken av flere etternavn som bidrar til flere mellomnavn, og andelen barn med flere fornavn synker. 22,8 prosent av jentene og 19 prosent av guttene fikk flere fornavn i fjor, skriver SSB i sin gjennomgang av tallene.

For øvrig synker bruken av etternavn som slutter på «sen» stadig. Andelen ligger nå på 14,7 prosent, mot 22,4 prosent i 1995.

I tillegg får 8,4 prosent bindestrek i etternavnet. Siden det er så mange «etternavn», synker andelen med flere fornavn. 22,8 prosent av jentene og 19 prosent av guttene får flere fornavn. Dette inkluderer 0,8 prosent med bindestrek.

Her er hele topp 10-listen for hele landet:

Gutter:

1. Lucas/Lukas

2. Filip/Fillip/Philip/Phillip

3. Oliver

4. Oskar/Oscar

5. Emil

6. Jakob/Jacob

7. Noah/Noa

8. Aksel/Axel

9. Henrik

10. Elias

Jenter:

1. Emma

2. Nora/Norah

3. Olivia

4. Sara/Sahra/Sarah/Zara

5. Emilie

6. Leah/Lea

7. Sofie/Sophie

8. Ella

9. Amalie

10. Maja/Maia/Maya

]]> 1.1266023 null ©NTB Wed, 23 Jan 2019 14:37:46 +0100
– Barn av IS-soldatar kan oppleve same stigmaet som «tyskarbarna» https://www.vl.no/kultur/krigsbarn-er-ei-lokal-og-internasjonal-utfordring-1.1265965 – Barn av IS-soldatar kan oppleve same stigmaet som «tyskarbarna»

– Filmen er ikkje berre eit forsøk på å vise at Strasbourg-dommen er urettferdig. Vi ønskjer også å løfte fram liknande situasjonar i dag. Barn av IS-soldatar og okkupantar i andre krigar står i fare for å oppleve det same stigmaet som «tyskarbarna», seier produsent Torstein Parelius.

I fjor sommar gjekk ein debatt om kor vidt Norge har eit ansvar for å hjelpe desse barna. Den gongen skreiv Siv Jensen på Facebook at «har man deltatt i ISIL, skal man ikke få hjelp fra Norge». Parelius meiner ordskiftet i denne debatten er eit prov på at vi ikkje har lært av feila våre.

– Når det same type ordskiftet dukkar opp igjen om IS-barn i 2018, meiner vi at det er viktig å sette dagsorden. Det handlar om korleis vi skal behandle barn, seier Parelius.

LES OGSÅ: Gerd Fleischer vil hjelpe krigsbarn saman med indisk filmregissør

Jobbar for barna.

Assisterande generalsekretær i Unicef, Kim N. Gabrielli, stadfestar at barn av okkupantsoldatane har eit dårleg utgangspunkt i livet.

– Når stridsvognene drar, er ikkje krigen over for desse barna. Forsking viser at dei slit med integrering i samfunnet. Det er ofte vanskeleg for dei å få statsborgarskap eller identitetspapir. Dei blir avvist i sitt eige samfunn, får dårlegare helse, større sjanse for fattigdom, og opplever ofte traumatiske hendingar gjennom livet, seier Gabrielli.

Syria-krigen har sendt millionar av menneske på flukt i regionen. Difor jobbar Unicef lokalt for å gjere det mogleg for barna å gå vidare i livet.

– Unicef og våre partnarar jobbar tett med oppfølging av lokale leiarar, helsetenester, skule og psykososial støtte. Det er heilt avgjerande for at barna skal få delta i sitt eige nabolag i sitt eige samfunn.

]]> 1.1265965 David Sviland Wed, 23 Jan 2019 11:21:49 +0100
– Jeg håper at jeg ville tatt plassen til en dødsdømt fange. Det tenner noe i meg https://www.vl.no/kultur/kanskje-det-vi-gjor-ikke-blir-lagt-sa-mye-merke-til-i-det-store-1.1265969 – Jeg håper at jeg ville tatt plassen til en dødsdømt fange. Det tenner noe i meg

For en måned siden ble den myrdede El Salvador-presten Oscar Romero kåret til helgen. Du har nettopp oversatt boken Oscar ­Romero – de fattiges forsvarer. Hva gjør det med deg?

– Jeg har i hvert fall lært at det går an å bli helgen selv om du ikke er fullkommen. Det er en viktig lærdom. I boken møter vi ham som prest, biskop og senere erkebiskop og følger ham gjennom hans intense arbeid for de fattige, til han ble myrdet mens han sto foran alteret og feiret messe – og hva slags etterklang dette mordet har fått. Det går an å si at han er et prisme hvorigjennom vi kan skjønne hva kristen frigjøring er og hva det vil si å være en ­fattig kirke for de fattige.

– Er ikke nettopp fullkommenheten en helgens bagasje, er det ikke det den hellige blir prøvd på?

– Nei, og det er det vi skjønner. Han hadde mye med seg i sin bagasje, en indre problematikk som han kjempet med, spenningene i hans eget liv, et vanskelig temperament, som slo ut på mange måter, hans måte å stå frem på, skapte ikke nødvendigvis nære vennskap. Han slapp ikke folk innpå seg uten videre, han var stivbent når det gjaldt mange ting. Men likevel levde han også nær menneskene, han kjente forholdene og tok del i menneskenes smerte og sårbarhet, som er en forutsetning for at Gud kan bruke deg til ett eller annet. Han – for sin del – var kalt til å rope ut den himmelskjærende urettferdigheten i El Salvador.

– Det er sterkt å lese hans egne uttalelser, noen ganger ser det ut som en forutanelse. Som ­denne: «Men hvis Gud tar imot mitt livs offer, må mitt blod være frihetens sæd og et håpets tegn om det som snart blir oppfylt. Måtte min død ... være for mitt folks frigjøring og som et vitne om håpet som har fremtiden i seg. Vil du fortelle dem, hvis de lykkes i å drepe meg, at jeg tilgir og ­velsigner dem som gjorde det? Men jeg skulle ønske de ville forstå at de kaster bort tiden. En biskop kan dø, men Guds rike, som består av folket, vil aldri dø». Hva sier du?

– Han kom jo til den innsikten etter hvert, han visste at han ville miste livet, blant annet ble hans venn drept på en bestialsk måte. Det var i det hele tatt mange eksempler i hans nære omgivelser, han så at det bare var snakk om tid.

– Når vi leser slike bøker og hører om slike liv, tenker vi jo: Hva kan jeg bruke dette til? Det gjør sterke inntrykk, men det er så fjernt fra mine ­muligheter at det skaper bare dårlig ­samvittighet?

– Men det kan også inspirere. Jeg tenker på den polske presten Maximilian Kolbe, som døde i ­Auschwitz. Det er spesielt å se inn i cellen der han døde og tenke på det som skjedde. Som hevn ­etter en angivelig fangeflukt skulle ti menn ­plukkes ut for å dø. Kommandanten gikk langs rekkene og pekte, du og du og du og du og ... En av «de ­utvalgte» ropte i sin fortvilelse ut at han hadde kone og barn. ­Presten Kolbe steg frem for kommandanten og ba om å få ta hans plass. Sammen med ni andre ble han ført ned i kjelleren, isolert i en trang celle for å sultes i hjel. Som prest ledet han bønn og salmesang, hørte deres skriftemål og forberedte dem på døden. Selv skal han ha vært den siste som døde, visstnok ­etter å ha blitt henrettet med en gift­sprøyte i armen. Denne sterke hendelsen har etset seg inn i meg, den har fulgt meg som prest i alle år siden jeg leste om den. Den forteller meg hva kristen etter-
følgelse kan bety. For meg er den hellige Kolbe et trosvitne som ­inspirerer til å ta troen og tjenesten på alvor.

– Det er nærliggende og skummelt å tenke: ­Hvordan ville jeg reagert i en slik situasjon, vet du hva du ville gjort?

– Ja, det har jeg spurt meg om mange ganger. Det er denne tanken om stedfortredelse. Jeg er vel så enkel at jeg tenker at hvis disse forbildene har brent seg fast i oss, så er det lettere å si: Se her, her er jeg. Det tenner noe i meg. Jeg håper jo et sted i meg . . . at jeg ville klart å svare ja. Som Kolbe.

– Vi holder våre gudstjenester, vi ber om fred og at det skal bli fint mellom oss – og så blir det jo aldri fred. Jeg må i min svakhet innrømme at jeg tenker: Hva er vitsen med alle anstrengelsene og bønnene da?

– Da må jeg spørre, hva er alternativet?

– Alternativet er fred.

– Alternativet er å akseptere at slik er det. Det er typisk for Romero, han kommer til et punkt i livet da han forstår at hvis han skal fullføre ­livet sitt, så må han stille fremtiden sin og livet sitt i ­kjærlighetens tjeneste. Og da i solidaritetens ­tjeneste, sammen med dem som lider urett. Det store spørsmålet er jo hva som er blitt igjen etter han, er det blitt bedre i El ­Salvador, det ser jo ganske håpløst ut? Og likevel vet jeg at det er vitner som sier: Nei det er ikke håpløst! For selv om vi ikke vinner frem med vårt prosjekt, så er det en som styrer og som vil oss vel og som en gang skal skape fred. Vi kan ikke gi opp å arbeide for fred i verden, selv om vi vet at freden først kommer i fullkommenhet når Guds rike kommer fullt og helt.

– Vi snakker om gudsvitner, vi går jo ikke ­akkurat rundt som forbilder i det store og hele, vi lurer heller på om vi kan bidra med noe som helst, hva betyr mitt liv?

– Det har vel med om vi er villige til å gjøre den ­tjenesten Gud kaller oss til, da, tenker jeg. «Sann­heten» var helt avgjørende i Romeros tilfelle, sannheten om det samfunnet han levde i, denne sannheten han først kunne se og oppleve når han ­levde nær disse menneskene. Han sto opp for sann­heten. På noen områder kan en gjøre store ting som blir lagt merke til av mange mennesker. Andre ­ganger kan det bare være en nesten usynlig setning som blir sagt – og som hjelper. Én ting er å ha sine egne intensjoner, men plutselig er det kanskje på ­andre områder at en betyr noe for menneskene. Vi ­trenger forbilder, vi trenger noen som drar oss opp av ­middelmådigheten – i det usynlige, like mye som det synlige.

– Oscar Romero har vært helgen i én måned nå, tror du egentlig på helgener?

– Jeg regner med helgener og har et nært forhold til nær sagt flere av dem. Jeg ber også helgenene om forbønn, jeg har lært av den gamle kirken at et troende menneske som har fullført dette livet og er hjemme hos Gud, er en venn som bryr seg om meg og som kan snakke om meg og gå god for meg i 
bønn til Gud. Jeg tror at vi lever i et slikt ­fellesskap. 
En helgen er for meg et trosvitne som vet om ­strevet og kampen, men som nå har nådd frem og som nå får leve nær Gud. Det er godt å ha noen sånne 
venner.

– Noen, ikke få, ser på det som avgudsdyrkelse, det plager deg ikke?

– Nei, men, altså ... hvis du gjør det, så er du jo bare intellektuelt lat. Man skal jo få lov til å være dum, men de som er noenlunde skodd, vet ­forskjellen på å «ære» og å «tilbe». Hvis man ikke gidder å ta den lille leksen, der, så blir det jo rot. Vi er vendt 
– sammen med helgenen – mot Gud.

– «Jag trodde änglarna fanns, bara, bara i ­himmelen ...», har Ole Ivars sunget nå for ­hundretusenende, og vi blir like glade hver gang. Riktignok er en annen og høyst ­menneskelig engel til stede her. Men – finnes englene i ditt univers?

– I kirken hvor jeg er prest, ber vi den nikenske trosbekjennelsen - vi sier «han har skapt de synlige og usynlige ting». Ja, jeg tror at Gud har skapt englene. Og at de er der for å ... ja, hva er englenes oppgave? De er der for å verne om Guds hellighet, lovsynge Gud, og jeg tenker også at de er sendebud fra Gud til oss og fra oss til Gud. Slik tenker jeg.

– Kirken er usynlig i samfunnet i dag, sier vi og ser litt betuttet ut?

– Den kjøper jeg ikke. Kirken som maktinstitusjon har kanskje blitt mer perifer, men jeg vil tro at der det er kristne mennesker – alene ­eller sammen – rundt omkring i samfunnet, er de ­uvilkårlig et vitnesbyrd om at det finnes andre måter å ­prioritere på. ­Kanskje blir det ikke lagt så mye merke til i det store. Men jeg tror det blir lagt merke til i et ­borettslag, når noen hver søndag bryter opp og går til kirke. De åpner hjemmene sine, de tar seg av utstøtte mennesker, de lager suppe der det trengs suppe, det er mange måter å være synlig på, i det nesten usynlige.

– En slags undergrunnskirke?

– Det er spennende å tenke den tanken - ja, jeg tror det. At fremtiden ligger der. Jeg ser for meg de små fellesskapene – at presten mer og mer må innstille seg på å reise rundt i de små husfellesskapene og feire messe der. Jeg har aldri tvilt på at kirken er på plass og gjør sin gjerning som en surdeig der den er.

LES OGSÅ: – Å spille orgel har en ­berusende effekt

LES OGSÅ: I mine mest desperate stunder har jeg bare lagt Bibelen på puta og hodet nedpå...

]]> 1.1265969 Olav Egil Aune Wed, 23 Jan 2019 17:25:46 +0100
Høye utmeldingstall etter regjerings-ja – venter stor bevegelse framover https://www.vl.no/nyhet/medlemsflukt-etter-torsdagens-regjerings-ja-1.1265870 Høye utmeldingstall etter regjerings-ja – venter stor bevegelse framover

Det bekrefter KrFs kommunikasjonssjef Mona Høvset til Vårt Land. Partiet hadde totalt 23.802 medlemmer ved nyttår.

Til sammenligning meldte 1000 seg inn, og 1400 ut etter landsmøtet 2. november, der partiet bestemte seg for å forhandle om regjeringssamarbeid med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Etter at Knut Arild Hareide holdt sin tale i landsstyret 28. september, der han foreslo samarbeid mot venstresiden, var det 2777 innmeldinger og 1777 utmeldinger.

Fylkessekretær Olav Eggebø Aanonsen i Rogaland KrF har aldri sett så mye bevegelse i medlemsmassen til partiet før. Hans fylkeslag er det største i partiet, og fikk hele 448 innmeldinger og 272 utmeldinger i perioden 1. oktober til 8. november. 

LES OGSÅ: Her er vinner- og tapersakene til de nye KrF-statsrådene

Fire hendelser

Mye av bevegelsen i 2018 ble knyttet til fire bestemte hendelser: Mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug i februar, Geir Jørgen Bekkevolds vielse av et lesbisk ektepar i juli, Knut Arild Hareides landsstyretale i september, og landsmøtet i november. 

– Det blir nok en del bevegelse i medlemsmassen også nå framover, i forbindelse med at vi innkaller til årsmøter, sier Aanonsen til Vårt Land.

Tallene for KrFs medlemstall kompliseres av at partiet måtte fjerne en rekke medlemmer i forbindelse med implementering av GDPR-lovgivning. I tillegg blir medlemmer som ikke har betalt medlemskontingenten for året regnet som «utmeldt».

Sist, men ikke minst presiserer en rekke fylkeslag at en del personer trolig står «dobbelt» i statistikken, ettersom de meldte seg inn etter landsstyretalen, men meldte seg ut igjen etter landsmøtet eller regjeringsplattformen. 

Fylkesvariasjon

Det er store variasjoner mellom fylkene – Vårt Land har snakket med alle fylkeslagene.

Agder er det eneste fylkeslaget som opplever flere innmeldinger enn utmeldinger etter at regjeringsplattformen ble lagt fram. Kun 4 av fylkeslagets 18 delegater på det ekstraordinære landsmøtet i november støttet «rød» side. 

Til sammenligning har hele 67 meldt seg ut i Trøndelag, mens de kun har fått 10 nye betalende medlemmer. Rogaland KrF forteller også at over en tredel av deres utmeldte var medlemmer som hadde sluttet seg til partiet etter Hareides landsstyretale.

Tallene Vårt Land har fått så langt er alle per tirsdag eller onsdag:

  • Nasjonalt: 700 ut, 300 inn
  • Akershus: 71 ut, 31 inn
  • Agder: 75 ut, 82 inn
  • Buskerud: 37 ut, 6 inn 
  • Finnmark og Troms: 12 ut, 9 inn
  • Hedmark: 6 ut, 6 inn
  • Hordaland: 73 ut, 63 inn
  • Møre og Romsdal: 54 ut, 11 inn
  • Nordland: 20 ut, 3 inn
  • Oppland: 14 ut, 3 inn
  • Oslo: 69 ut, 29 inn 
  • Rogaland: 94 ut, 83 inn
  • Sogn og Fjordane: 30 ut, 8 inn
  • Telemark: 31 ut, 16 inn
  • Trøndelag: 67 ut, 10 inn
  • Vestfold: 37 ut, 6 inn 
  • Østfold: 19 ut, 12 inn

Prominente utmeldinger

Blant de utmeldte er nestlederen i Kristelig Folkepartis Ungdom, Nikolai Skogan.

– Jeg klarer ikke å stå inne for det partiet mitt har gått med på, skrev Skogan på sin egen Facebook-side søndag.

Flere andre tillitsvalgte har meldt seg ut eller lagt ned sine verv. Blant disse er landsstyremedlem Otto Strand, tidligere statssekretær og stortingsvara Svein Helgesen, og fylkesleder i Hordaland Dag Sele.

– Partiet flytter seg såpass at jeg ikke lenger kan identifisere meg med det, sa Helgesen dagen etter at regjeringsavtalen var spikret.

I tillegg har stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold har varslet at han ikke tar gjenvalg.

]]> 1.1265870 Kenneth Haug Wed, 23 Jan 2019 16:42:05 +0100
KrF-veteran Toskedal tilbake på Stortinget https://www.vl.no/nyhet/krf-veteran-toskedal-tilbake-pa-stortinget-1.1265905 KrF-veteran Toskedal tilbake på Stortinget

64 år gamle Toskedal fra Karmøy i Rogaland satt i kommunal- og forvaltningskomiteen i årene 2013–2017 og kommer nå inn som vara for KrFs fungerende partileder Olaug Bollestad. Hun ble tirsdag landbruks- og matminister.

I likhet med Bollestad sto Toskedal på blå side under KrFs interne retningsvalg i fjor høst.

Toskedal har siden 1991 representert KrF i kommunestyret i Karmøy i seks perioder. Siden 2007 har han vært fylkestingsrepresentant i Rogaland.

Samtidig kommer Jorunn Gleditsch Lossius (38) fra Lillesand i Aust-Agder inn som vararepresentant for KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad, som tirsdag ble barne- og familieminister. Lossius har sittet i Lillesand bystyre siden 2015 og er varaordfører i kommunen. Hun sto også på Ropstads blå side i KrFs interne kamp før jul.

Samtidig går Stine Margrethe Knutsdatter Olsen (Frp) og Guro Angell Gimse (H), som har vært vararepresentanter for henholdsvis Bård Hoksrud (Frp) og Linda C. Hofstad Helleland (H), ut av Stortinget.

Hoksrud og Helleland kommer tilbake som stortingsrepresentanter etter å ha gått av som henholdsvis landbruks- og matminister og barne-, familie- og likestillingsminister.

]]> 1.1265905 null ©NTB Wed, 23 Jan 2019 09:29:56 +0100
Bekkevold: – Kan ikke drive valgkamp for denne regjeringen https://www.vl.no/nyhet/bekkevold-kan-ikke-drive-valgkamp-for-denne-regjeringen-1.1265902 Bekkevold: – Kan ikke drive valgkamp for denne regjeringen

Bekkevold har vært innvalgt på Stortinget for Kristelig Folkeparti (KrF) siden 2009. Han har sittet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og er nå nestleder i familie- og kulturkomiteen.

Etter denne perioden er det imidlertid slutt, skriver Filter Nyheter.

Bakgrunnen er at Bekkevold mener at KrF har brutt et løfte ved å gå inn i regjering med Fremskrittspartiet.

– Plattformen for den nye regjeringen er ikke god nok til å forsvare løftebrudd. Andre får overta min plass i Telemark. Jeg kan ikke drive valgkamp for denne regjeringen, sa Bekkevold under et arrangement i regi av PR-byrået Gambit H & K mandag.

Blant annet trekker han fram at det i plattformen står at Norge skal bruke sin posisjon som bistandsyter til å sikre flere returavtaler.

– Dette har KrF aldri vært for, og nå skal vi bidra til å administrere et slikt system. Telemark KrF fortjener en kandidat som er mer entusiastisk til dette regjeringssamarbeidet enn det jeg er, sier Bekkevold til Klassekampen etter at den nye regjeringen ble presentert tirsdag.

Samtidig tilføyer han at «ingenting er hogd i stein».

Melder seg ut i protest

Han er imidlertid ikke den eneste som mener at KrF er på feil kurs. Tidligere nestleder i KrFU og statssekretær Odd Anders With varslet torsdag i forrige uke at han melder seg ut av partiet.

«Til KrF. Jeg melder meg med dette ut av partiet pga. løftebrudd, feil kurs, støtte til toblokktenkning og polarisering og legitimering av mer Frp-politikk» skriver With på sin Facebook-side.

Også KrFUs første nestleder Nikolai Skogan fra Troms slutter i ungdomspartiet, som Vårt Land skrev mandag.

– Etter sist landsstyre i KrF der et flertall velger å gå inn i en Høyre-Frp-dominert regjering, har jeg ikke noe annet valg enn å gå ut, skrev han på Facebook.

Flere forlater partiet

Før helgen opplyste også nestleder i Oppland KrF og tidligere fylkesleder, Anne Marie Bagstad Jøranli, at hun melder seg ut av partiet. Hun trakk fram Kjell Ingolf Ropstads «bløff» om abortloven i sin begrunnelse.

Marit Brandt Lågøyr er Knut Arild Hareides tidligere rådgiver. Hun velger å takke for seg fordi hun sliter med at «KrF har valgt å være på lag på Frp», skriver hun på sin Facebook-side.

KrF-politikerne Dag Sele, Svein Helgesen og Morten Halling er også blant dem som nå forlater partiet i protest.

Usikkert om Hareide fortsetter

Mange i KrF krever nå at Hareide fortsetter som parlamentarisk leder, en rolle som han selv også ønsker, ifølge Klassekampen. Han har selv ikke kommentert saken overfor avisa, men sier til TV 2 at det er opp til stortingsgruppa.

– Jeg har sagt hele veien at jeg ønsker å gjøre en jobb for KrF, ikke i dette regjeringsprosjektet, men jeg har gitt en tydelig lovnad om å gjøre en jobb for KrF, sier Hareide til TV 2.

På spørsmål om han stenger døren som parlamentarisk leder, er Hareide klar.

– Nei, det gjør jeg ikke. Det er en beslutning KrFs stortingsgruppe skal ta.

Stortingsgruppa skal møtes onsdag.

]]> 1.1265902 null ©NTB Wed, 23 Jan 2019 13:06:56 +0100
Ho har gitt opp kampen mot den norske staten. No kjempar Gerd for dagens krigsbarn https://www.vl.no/kultur/slast-framleis-for-krigsbarna-1.1265451 Ho har gitt opp kampen mot den norske staten. No kjempar Gerd for dagens krigsbarn

– Eg har gjentatt historia mi oppigjennom åra og vore aktiv i mobiliseringa for saka mot staten. No tilhøyrer eg ein gammal generasjon med krigsbarn, men det blir fødd nye krigsbarn heile tida, seier Gerd Fleischer.

Ho er ein av «tyskarbarna» i dokumentarfilmen De uønskede, som handlar om barn med norsk mor og tysk far som blei fødd kring 2. verdskrig. Filmen følgjer fem av barna som var aktive i saka mot den norske staten som gjekk heilt til Den europeiske menneskerettesdomstol i Strasbourg i 2007. Filmen kom ut i fjor, og blir vist for politikarar på Stortinget i dag.

– Å vere barn av okkupasjonsmakta, betyr ein vanskeleg oppvekst. Eg gjentek historia mi for at desse skal få eit betre liv, seier Fleischer.

Galt blod

Ho har brukt livet sitt på å hjelpe andre i liknande situasjonar, og håper filmen kan bidrege til å gjere liva til nye generasjonar med krigsbarn enklare.

– Filmen fortel historia til fleire av oss og set ho inn i ein kontekst som viser korleis stemninga var då freden kom. Eg opplevde ikkje det verste. Eg fekk bu med mor hjå onkel dei første sju åra av livet mitt og han skjerma oss, medan andre mødrer blei utestengde frå familien og måtte ofte gje frå seg barnet. Det vanskelegaste for meg var kjensla av at det var noko heilt gale med blodet mitt som eg ikkje kunne gjere noko med. Det var nok nokre hendingar tidleg i livet som gjorde at eg fekk dette innprenta – at eg var ein tyskarunge.

LES OGSÅ: – Vietnambarna var pionerar som framandkulturelle

Audmjuka av Stortinget

I saka mot staten Norge kravde dei fornærma erstatning på mellom 500.000 og 2 millionar kroner, men fekk ikkje det då saka var forelda. I etterkant vedtok Stortinget at dei kunne søkje om ein erstatningssum på opp til 20.000 kroner for mobbeepisodar.

– Eg ser på det som ei audmjuking. I beste fall fekk du ei halv månadsløn for eit øydelagt liv.

No meiner Fleischer at det er for seint for staten å gjere det godt igjen.

– Eg byrjar bli ei godt vaksen kvinne, men vil bruke min siste energi på å vere med på dette viktige arbeidet framover.

– Har du ein beskjed til politikarane som skal sjå filmen i Stortinget?

– Eg har faktisk det. Eg håpar å få med politikarane i Norge på det vidare arbeidet for å betre forholda til nye generasjonar med krigsbarn som blir fødd. Arbeidet må vere internasjonalt og gjennom FN, og då ønskjer eg at Norge er med i teten. Eg vil gjerne snakke med statsministeren om dette.

LES PORTRETTINTERVJU: Gerd Fleischer meinar livet hennar har vore nokså ordinært

Indisk regissør

Regissøren av filmen, Dheeraj Akolkar, kjem frå India. Ein avisartikkel i The Guardian har skulda for at dokumentarfilmen vart til.

– Kvifor har du laga ein dokumentar om norske «tyskarbarn»?

– Det er eit godt spørsmål. Eg er fødd i India, men flytta til London i 2006. I 2007 las eg ein artikkel om Strasbourg-saka til dei norske «tyskarbarna». Eg visste ingenting om dette frå før. Det var heilt forferdeleg å lese om korleis dei hadde det. Eg vart så gripen at eg sat meg ned og skreiv om dette same kvelden. Det blei til ein synopsis som er utgangspunkt for filmen De uønskede, seier Akolkar.

Med tida har Akolkar kome fram til at det var noko i han sjølv som resonnerte med historiene til tyskarbarna.

– Eg har opplevd stilla som kjenneteiknar skam. Eg kan relatere til det å skamme seg over den eg er. Det handlar ikkje om at eg er indisk eller noko geografisk. Det er veldig personleg, og eg er ikkje så modig desse barna som vågar å sta fram med historiene sine. Jorunn Skoglund fortel i filmen at skam øydelegg innsida di og identiteten din. Det er ei universell kjensle, seier han.

Nytt prosjekt

Akolkar og Fleischer har funne tonen og jobbar no med ein ny film.

– Vi er i full gang med ein ny film på internasjonalt nivå. Den skal handle om krigsbarn frå forskjellige generasjonar frå heile verda, seier Fleischer.

Saman med Fleischer brettar regissøren opp erma for krigsbarna.

– Eg var på ein konferanse i Tyskland med Gerd. Der var det fullt av krigsbarn frå heile verda som fekk snakke ut. Gerd er eit fantastisk menneske. Ho er ikkje bitter, men sint for dei rette grunnane. Difor slåst ho framleis for andre krigsbarn, seier Akolkar.

]]> 1.1265451 David Sviland Wed, 23 Jan 2019 11:21:49 +0100
I fremtiden kan det bli like vanlig å ha flere religioner som å ha flere statsborgerskap https://www.vl.no/nyhet/fremtidens-religiose-kokekjokken-1.1265828 I fremtiden kan det bli like vanlig å ha flere religioner som å ha flere statsborgerskap

– Vi lever i en personlighetskultur. Selv om fokuset endrer seg, er det ikke tvil om at tiden etter 2. verdenskrig er «individets» tidsalder. Det individuelle fokuset er en drivkraft til å blande ting slik at det passer den enkelte. Slik er det også med religion, sier Jesper Aagaard Petersen, religionsviter ved NTNU.

Petersen er ikke overrasket over at det kommer stadig nye måter å blande sammen ulike religioner på. Et kjennetegn for samtiden er ifølge forskeren nemlig å finne modeller som passer til «deg selv».

LES MER: Åndenes avmakt

Kristenmuslim

Alle religioner har hvert sitt sett med trossetninger og dogmer. De monoteistiske religionene tror at det bare finnes én Gud. Andre, slik som hinduismen, tror på flere guddommer.

Utenfra er det naturlig å spørre seg om disse ikke er gjensidig utelukkende.

Kan man for eksempel bli kristenmuslim, Petersen?

– Å være kristenmuslim er faktisk ikke så vanskelig ettersom det er en del av samme grenen på treet. Andre ting kan være vanskeligere å forene, slik som kristendom og hinduisme. Hinduisme legger stor vekt på ritualer og flere guder. Omvendt er kristendom og islam gjensidig utelukkende, mens hinduisme egentlig kan inkludere alle religioner, sier han.

– Tror du at man etter hvert kan se at den norske staten legger til rette for at vi kan være medlem i to trossamfunn samtidig?

– Stater er av natur konservative og elsker klare kategorier. Det skal komme et stort omslag i den norske kulturen for å tillate dette. Samtidig, i dag er det blant annet lov til å ha flere identiteter og måter å uttrykke kjønn på. Hvorfor ikke også religion? sier religionsviteren.

Religionsviter Jesper Aagaard Petersen forteller at det stadig kommer nye måter å blande sammen ulike religioner på

 

Flere virkeligheter

Ifølge teolog Notto Reidar Thelle, professor emeritus i teologi, er det mange i Norge som opplever at de har glidende religiøse identiteter.

– La oss si folk som er vokst opp med én kristen og én buddhistisk forelder. Det blir flere og flere av dem. Noen kan føle at kristendommen tar seg av visse sider av virkeligheten og det andre livssynet tar seg av andre sider. Det er en del av den postmoderne tilstanden: Å kunne forholde seg til flere virkeligheter samtidig, sier han.

– Mener du at man burde åpne for dobbelt medlemskap i trossamfunn?

–Jeg pleier å si om meg selv: Jeg er ikke en buddhistisk kristen, men en kristen som har møtt Buddha. Det er ikke bare en overfladisk berøring, men man gjør rom for det i sin måte å tenke på. Jeg kjenner også humanetikeren og skeptikeren i meg, men jeg melder meg ikke inn i Human-Etisk Forbund for det, sier han.

LES OGSÅ: – Vi blir ikke mindre religiøse

Buddhistisk inspirasjon

Teologen sier at det etter hvert har blitt mange kristne i Norge som har fått impulser fra buddhistmeditasjon eller yoga inn i sin egen ­kristne praksis, men som ikke tar med seg den buddhistiske filosofien og læren. Mange får inspirasjon fra buddhistisk tenking, som fremhever oppvåkning og klarhet som viktig.

– Hovedanliggendet i buddhismen er å komme til seg selv og finne sitt dypeste vesen. Er ikke det også et kristent anliggende å komme til seg selv og virkelig få et gudsforhold? sier teologen.

Han sier at en del av de som kaller seg for buddhistiske kristne tar det et steg videre og sier at det ikke bare er ytre teknikker og meditasjonsteknikk som har fått stor betydning.

– De integrerer en del buddhistiske innsikter i sin egen tolkning av den kristne tro. Et klassisk eksempel på dette, er religionsteologen Paul Knitter som i en bok om temaet har skrevet: «Uten Buddha kunne jeg ikke vært kristen», sier Thelle.

Thelle mener likevel at Knitters teologi er «forholdsvis» tradisjonell kristen tenking, preget av kristen mystikk. Slik er det for mange, tror teologen.

]]> 1.1265828 Mattis C. O. Vaaland Wed, 23 Jan 2019 14:36:37 +0100
Prester sluttet etter strid om ekteskapssyn https://www.vl.no/nyhet/prester-slutter-etter-konflikt-1.1264960 Prester sluttet etter strid om ekteskapssyn

To prester har avsluttet sin tjeneste kort tid etter ansettelse i Spjelkavik kirke i Ålesund, én av Den norske kirkes største prestegjeld. Konflikt om synet på vigsel av likekjønnede skal ha vært én av årsakene, ifølge møteinnkalling i Spjelkavik menighetsråd.

– Dette er helt ødeleggende for menighetsarbeidet, sier menighetsrådets leder Ketil Hjelset.

Godt likt

Hjelset sier at for et år siden ble en ung prest ansatt i menigheten. Han blir beskrevet som mer liberal enn de to prestene som allerede var i menigheten. Én av disse reagerte så sterkt på den nyansatte at han nekter å forrette, dele nattverd, og gudstjenestefellesskap med sin nye kollega. Den nyansatte presten har forøvrig på kort tid fått et godt renommé i menigheten, ifølge menighetsrådslederen.

– Det jeg har fått av tilbakemeldinger er for det meste at folk er ordentlig fortvilte over at han har gått ut, sier Hjelset.

Sakspapirene til møtet i menighetsrådet sier «Vi kan ikkje tillate at teologiske spørsmål som er avgjorde på høgare nivå, blir sett på spissen lokalt, då det er heilt øydeleggjande for arbeidet i kyrkjelyden».

Ikke samarbeide

Også en annen prest har tidligere sluttet av beslektede, men ikke direkte teologiske årsaker, ifølge menighetsrådslederen.

Menighetsrådet har nå foreslått et vedtak som sier at ansatte som ikke kan samarbeide på tvers av teologiske uenigheter bør vurdere å avslutte sin tjeneste i kirken.

Uvanlig

Martin Enstad, leder for Presteforeningen sier at han ikke er kjent med at vigselsliturgiene har blitt et vanlig eller stort konflikttema etter vedtaket på kirkemøtet i 2016.

– Tvert imot har jeg en opplevelse av at det har gått seg til mange steder, sier han.

Etter det Enstad kjenner til er det uvanlig at prester slutter som følge av teologiske konflikter innad i menigheten.

Det var Sunnmørsposten som først skrev om saken.

]]> 1.1264960 Kai Erik Westergaard Wed, 23 Jan 2019 15:24:42 +0100
Berit Aalborg: «Erna Solberg befester sin posisjon som vår tids viktigste maktpolitiker» https://www.vl.no/meninger/kommentar/berit-aalborg-erna-solberg-befester-sin-posisjon-som-var-tids-viktigste-maktpolitiker-1.1265713 Berit Aalborg: «Erna Solberg befester sin posisjon som vår tids viktigste maktpolitiker» 1.1265713 Wed, 23 Jan 2019 13:06:56 +0100 Israelske styrker drepte over 50 palestinske barn i fjor https://www.vl.no/nyhet/israelske-styrker-drepte-over-50-palestinske-barn-i-fjor-1.1265705 Israelske styrker drepte over 50 palestinske barn i fjor

Ifølge en fersk rapport fra den norskstøttede israelske menneskerettsorganisasjonen B'Tselem ble 290 palestinere drept av israelske sikkerhetsstyrker i fjor, 254 av dem på Gazastripen.

Blant de drepte var det 55 barn, og 47 av disse ble drept på Gazastripen. Den yngste var bare fire år.

– Disse hendelsene er et direkte resultat av Israels hensynsløse politikk, som er autorisert av regjeringen og forsvarsledelsen, og som rettsvesenet støtter opp under, slår B'Tselem fast.

– Så lenge Israel holder fast ved denne politikken, til tross for det forutsigelige utfallet, kommer antallet ofre til å stige, slår menneskerettsorganisasjonen fast.

Ubevæpnede demonstranter

Palestinerne på Gazastripen har siden mars i fjor holdt ukentlige demonstrasjoner nær det strengt bevoktede grensegjerdet mot Israel.

Israelske skarpskyttere langs grensa har skutt med skarpt mot de ubevæpnede demonstrantene, og flere tusen er ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA truffet, mange på flere hundre meters hold.

190 palestinere er drept under slike demonstrasjoner, 34 av dem barn, blant dem en fireåring og tre elleveåringer, ifølge B'Tselem.

Internasjonal kritikk

Helsearbeidere og pressefolk er også blant de drepte, og Israel har høstet skarp internasjonal kritikk for maktbruken.

– Det er uakseptabelt å skyte med skarpt mot demonstranter, slo utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fast i april i fjor.

– Spesielt bruken av skarp ammunisjon bør være gjenstand for en uavhengig og åpen gransking, slo EUs utenrikssjef Federica Mogherini fast.

FNs generalsekretær António Guterres har også krevd uavhengig gransking, og det samme har Amnesty International.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har avvist kravet og kritikken.

– Godt jobbet av våre soldater, lød hans svar.

– Krigsforbrytelser

Organisasjonen Defense for Children International–Palestine (DCIP) overleverte nylig en 57 sider lang rapport, der de konkluderer med at israelske soldaters drap på ubevæpnede barn på Gazastripen er krigsforbrytelser.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid City University of New York og er overlevert til granskingskommisjonen som ble opprettet av FNs menneskerettsråd i mai i fjor.

Ifølge DCIP ble 56 palestinske barn drept av israelske styrker i året som gikk, 45 av dem på Gazastripen.

– DCIP har kunnet fastslå at et overveldende flertall av dem ikke utgjorde noen umiddelbar fare for israelske styrker, heter det i rapporten.

B'Tselem karakteriserer også de israelske sikkerhetsstyrkenes maktbruk mot ubevæpnede palestinske demonstranter, blant dem mange mindreårige, som «ulovlig og umoralsk» og fastholder at flertallet av de drepte ikke utgjorde noen trussel mot de tungt bevæpnede soldatene langs grensa.

– Nødvendig maktbruk

Israelske myndigheter fastholder at maktbruken har vært nødvendig for å hindre demonstrantene fra å ta seg over grensa og gjennomføre voldelige aksjoner inne i Israel.

Flere palestinere ble også drept i israelske flyangrep på Gazastripen, blant dem en gravid kvinne, babyen hennes og to 14-åringer, ifølge B'Tselem.

Seks sivile israelere ble drept i palestinske angrep på den okkuperte Vestbredden i 2018, og en gravid kvinne som ble såret mistet fosteret hun bar på.

Sju israelske soldater ble drept i angrep, fem på Vestbredden, en under en operasjon inne på Gazastripen og en som ble skutt av en palestinsk skarpskytter på grensa mellom Gaza og Israel.

]]> 1.1265705 null ©NTB Wed, 23 Jan 2019 11:01:24 +0100
Dansk Folkeparti jubler over tolv burkabøter https://www.vl.no/nyhet/dansk-folkeparti-jubler-over-tolv-burkaboter-1.1265703 Dansk Folkeparti jubler over tolv burkabøter

– Jeg hadde ikke trodd at det skulle komme så mange bøter etter bare et halvt år. Dette er interessante tall, sier strafferettsprofessor Thomas Elholm til den danske avisen Kristeligt Dagblad.

Politiregistre avisen har fått tilgang til viser at politiet har utstedt 12 bøter og i alt 20 siktelser siden tildekkingsforbudet trådte i kraft 1. august 2018.

LES MER: Reportasje: Nikabens Zorro betaler burkabøter over hele verden.

DF fornøyde

Innvandringstalsmann for Dansk Folkeparti, Martin Henriksen, mener tallene viser at forbudet, som ble kritisert for å være en tom symbolsak, har reell effekt.

– Dette er vi glade for. Situasjonen kan bli enda bedre, men tingene beveger seg stille og rolig i riktig retning, sier Henriksen til Kristeligt Dagblad.

Han mener de tolv utstedte bøtene viser at politiet klarer å håndheve loven, i motsetning til det kritikere av burkaforbudet har hevdet.

– Det er bra at mange politibetjenter prøver å leve opp til forventningene som er gitt av politikerne, til tross for Politiforbundets klagesang over forbudet, sier han.

LES MER: Dette plagget kan koste deg 10000 kr i Danmark.

Stor skepsis

Tildekkingsforbudet skapte stor debatt i Danmark i fjor. Kritikere mente forbudet var islamofobt, siden det først og fremst er myntet på kvinner som dekker til ansiktet. De peker på at tildekkingsforbudet føyer seg inn i en rekke av lover som primært retter seg mot Danmarks muslimske befolkning. I 2018 ble den såkalte «ghetto-loven» vedtatt. Den fastsetter at barn som er født i visse områder må tilbringe minst 25 timer i uken borte fra familien på integreringskurs om danske verdier.

– Dansk Folkeparti har fått flere og flere stemmer de siste årene, og sentrumspartiene prøver å stanse utviklingen med å ta like markante standpunkt i innvandringspolitikken, uttalte den danske høgskoleprofessoren Mogens Mogensen til Vårt Land i fjor høst.

Han mener tildekkingsforbudet innskrenker religionsfriheten.

– Det kan være legitimt å innskrenke religionsfrihet av sikkerhetsårsaker, men dette forbudet handler ikke om sikkerhet. Burkakledde kvinner utgjør ingen sikkerhetstrussel.

]]> 1.1265703 Ingeborg Misje Bergem Wed, 23 Jan 2019 11:01:24 +0100