Kultur

Rot om felles symbol

Hvis Stortinget ville at folket skulle bli engasjert i Grunnloven i jubileumsåret, så har de selv bidratt effektivt til å drepe enhver interesse for debatten.

I morgen får vi kanskje ny grunnlov, vedtatt etter intense forhandlinger i siste runde. Det som skulle være en prosess for å gjøre Grunnloven aktuell og nærværende for folk, endte opp i et salig rot, der det helt til det siste er fare for at det hele vil løpe ut i sanden.

Utgangspunktet var enkelt nok. Carl I. Hagen foreslo at vi i jubileumsåret måtte få Grunnloven på moderne norsk. Et overveldende stortingsflertall var enige. Dessuten ville man oppdatere Grunnloven slik at teksten svarer til dagens statsrettslige situasjon. Et utvalg ledet av Inge Lønning kom med forslag, der den viktigste endringen var å skrive menneskerettighetene inn i Grunnloven.

Det skulle man tro var ukontroversielt. Menneskerettighetene er jo hva man hyller i alle sammenhenger her i landet, og dessuten er de ulike rettighetene allerede skrevet inn i de relevante lovene. Men så enkelt var det ikke, viste det seg.

Nynorsk. Språkspørsmålet viste seg å bli preget av uenighet og prestisje. Stortingets presidentskap ga professor Finn-Erik Vinje i oppdrag å modernisere Grunnlovens språk. Men da Vinjes nye grunnlovstekst kom til Stortinget, var bare Høyre og Fremskrittspartiet som stemte for. De andre mente at det er diskriminerende å ha Grunnloven bare på bokmål.

Flertallet vedtok at det måtte utarbeides en tekst på nynorsk. Den jobben fikk et utvalg ledet av Hans-Petter Graver. De laget ikke bare nynorsktekst, men en ny bokmålstekst.

Norske lover er vanligvis ikke på begge målformer, ei heller er de ulike paragrafene holdt i samme språk. Det er bare grunnlovsparagrafer som alltid skrives etter den norske skriftnormen av 1903. Denne konvensjonen har ivaretatt en forestilling om Grunnloven som en uforanderlig størrelse, til tross for at store deler er blitt forandret siden 1814.

Og her skulle Høyre åpenbare seg som et konservativt parti, noe mange av oss hadde glemt at de er. Høyre vil beholde Grunnlovens arkaiske språk, som et samlende, nasjonalt symbol. Arbeiderpartiet argumenterte derimot ivrig for at det er viktig for demokratiet at folk forstår det som står i Grunnloven, og det standpunktet delte de rødgrønne vennene i Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Frp ville ha ny bokmålsversjon, men ikke nynorsk. Kristelig Folkeparti sluttet seg til Høyres konservatisme, mens Venstre som seg hør og bør var delt i to. Siden grunnlovsendringer krever to tredjedelers flertall, lå det inntil sist helg an til at det ikke ville bli noen endring.

Menneskerettighetene. Så skjedde ting i siste runde, og for å forstå det må vi tilbake til menneskerettighetene. Av dem finnes det to slag: De sivile og politiske rettigheter, som gjerne kalles de klassiske, og de økonomiske, sosiale og kulturelle, som ofte framstår som en katalog av gode intensjoner. Det gjelder slikt som retten til å delta i kulturaktiviteter, respekt for kunstens og forskningens frihet, retten til arbeid og en forsvarlig levestandard.

En del jurister stilte seg tvilende til å ta inn i en lovtekst slikt som ikke er klart definerte juridiske rettigheter, men snarere mål politikerne arbeider for å ivareta. Noe av denne argumentasjonen fikk gjennomslag i Høyre. Dessuten var det uenighet om noen av formuleringene. Det gjelder blant annet om barns rettigheter skal inn, og om det skal stå at familien er samfunnets grunnenhet. KrF er for begge deler. Dermed var det igjen tvil om man kunne få det nødvendige flertall for endring.

Da var det KrF sendte ut signaler om en konstitusjonell hestehandel: Om de får inn sine menneskerettighetsformuleringer, er de villige til å stemme for et moderne språk. Det fikk Høyre på gli, og nå ligger det an til at vi får en ny grunnlov til jubileet.

17. mai. 17. mai skal vi gå i tog og feire Grunnloven. Da framstår den som et samlende uttrykk for vår nasjonale identitet, for vårt demokratiske styresett og våre felles verdier. Det har den gjort i mange år, selv om de fleste verken forstår språket eller har lest hva som står i Grunnloven.

Det kan virke demokratisk å gjøre Grunnloven aktuell og forståelig. Men hvis det bare er splittende, er det da noen vits i?

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur