Geolog Henrik H. Svensen mener at menneskesporene i naturen er så kraftige at de for alltid vil etterlate seg et lag i jordas arkiv. – Mennesket har blitt en geologisk kraft, på linje med en meteoritt, sier han. Steinblokkene han står på kan det ha vært oldefaren som var med og hugget ut.
Geolog Henrik H. Svensen mener at menneskesporene i naturen er så kraftige at de for alltid vil etterlate seg et lag i jordas arkiv. – Mennesket har blitt en geologisk kraft, på linje med en meteoritt, sier han. Steinblokkene han står på kan det ha vært oldefaren som var med og hugget ut.
Steinhoggere i Fredrikstad på 1800-tallet. Med hver kraftanstrengelse med hammeren var med på å skape en helt ny tidsalder. I dag flytter mennesket mer stein, grus og sand enn elver, isbreer, stormer og alle andre naturkrefter til sammen.
Steinhoggere i Fredrikstad på 1800-tallet. Med hver kraftanstrengelse med hammeren var med på å skape en helt ny tidsalder. I dag flytter mennesket mer stein, grus og sand enn elver, isbreer, stormer og alle andre naturkrefter til sammen.
I geologenes verden kan endringer i steinlagene i undergrunnen vitne om at noe avgjørende har skjedd. En tynn stripe kan være restene av en katastrofe, en masseutryddelse eller enorme klimaendringer. For eksempel kan man ved Stevns Klint i Danmark finne det 65 millioner år gamle støvlaget etter meteoritten som utryddet dinosaurene.
I geologenes verden kan endringer i steinlagene i undergrunnen vitne om at noe avgjørende har skjedd. En tynn stripe kan være restene av en katastrofe, en masseutryddelse eller enorme klimaendringer. For eksempel kan man ved Stevns Klint i Danmark finne det 65 millioner år gamle støvlaget etter meteoritten som utryddet dinosaurene.
Flere millioner tonn er hentet ut fra dette nedlagte pukkverket på noen få tiår. Naturen ville brukt ganske mange istider på å få til det samme. – I framtiden vil geologer finne disse sporene og tenkte at dette er fra et tidlig stadium av antropocen, sier Henrik H. Svensen.
Flere millioner tonn er hentet ut fra dette nedlagte pukkverket på noen få tiår. Naturen ville brukt ganske mange istider på å få til det samme. – I framtiden vil geologer finne disse sporene og tenkte at dette er fra et tidlig stadium av antropocen, sier Henrik H. Svensen.
Var soppskyen som steg opp etter prøvesprengningen Trinity i USA i 1945 startskuddet for antropocen? Radioaktive spor i isen på Grønland støtter dette.
Var soppskyen som steg opp etter prøvesprengningen Trinity i USA i 1945 startskuddet for antropocen? Radioaktive spor i isen på Grønland støtter dette.

På sporet av den nye tid

Vi setter dype fotavtrykk på jordkloden i en rasende fart. Så fort at vi skaper en ny tidsalder for første gang på 11.700 år.

Christian Nicolai Bjørke
Publisert Sist oppdatert

Istidene har blankskurt Kjæråsen i Fredrikstad. Avrundede svaberg som gløder svakt av rosa strekker seg fra nord til sør. Her og der har trær og mose klart å finne feste.

Lenge fikk åsen ligge i fred, men for 200 år siden dukket det opp menn med hammer og meisel – steinhoggere – som fortsatte der isbreene slapp. De hadde bukser av blåtøy. På baksiden av lårene var det påsydde lommer. Der la de gamle aviser som isolasjon mot vinterkulda.

Josef Haugerud var en av dem. Han hadde søkt lykken i USA, men dro hjem igjen og levde i et ombygd hønsehus noen steinkast unna Kjæråsen. Med sine egenkjøpte redskaper i hånda gikk han hver dag opp for å bryte av blokker av granitt. 920 millioner år gammel stein ble bit for bit fraktet bort og sendt ned til byen eller videre til hovedstaden.

klima og miljø klima klimapolitikk nyheter reportasje
Powered by Labrador CMS