Norges kanskje største skolekor trives best uten mobiltelefon i Oslo-marka

Under St. Sunniva Ungdomskors ­årlige kapellvakthelg i Østmarks­kapellet i Oslo, er ikke ­vennene ­digitale: De står og sitter ved siden av deg, mens de synger, prater eller varmer hendene på bålet.

Reportasje

Lærer og korleder Anette Kjøllesdal (42) har jobbet ved den katolske­ skolen St. Sunniva i Oslo i 17 år. For tiende gang er hun med i skole­koret med 120 elever på årets høydepunkt: Lange dager og ­netter i Østmarkskapellet, langkirken fra 1957, som er et knutepunkt for turgåere og ski­gåere. Men som denne helgen knyter bånd mellom unge mennesker midt i tenårene. Sangen, men også praten i kirkerommet eller rundt et knitrende bål, blir ikke forstyrret av hverken bildur eller lyder fra mobiltelefoner.

– Det å samles slik utenfor klasserommet og skolegården, i skogen og i marka uten mobiltelefon, gjør noe med oss. De som er her har ulik bakgrunn, også trosmessig, men under kveldsavslutningen hvor vi tenner lys og ber Fadervår sammen, er alle med, forteller Anette Kjøllesdal.

Trangt

At kormedlemmene, som går i forskjellige klasser på ulike trinn, og ellers bare synger sammen 25 minutter i store­fri én gang i uka, nå får være sammen en hel helg, gjør at de ristes sammen og blir bedre kjent, mener Kjøllesdal.

– Det er trangt. Vi sitter og ligger trangt. Det er tett og intenst, og alt blir veldig forsterket. Men det styrker fellesskapet.

Hun sier de opplever at samlingene i Østmarkskapellet blir en sosial arena, som for tenåringene som er med blir noe annet enn å være sammen med ­familien på ferier. For de som kanskje ikke har hverken hytte eller landsted, blir det en fin mulig­het til å være ute i naturen i godt vennelag.

– Rundt et bål er det ofte lettere å snakke om trosspørsmål, sier dirigenten som gjerne blir kalt «kor-mamma».

---

Østmarkskapellet

  • Østmarkskapellet ligger et par kilometer sørøst for Skullerud i Oslo, og er underlagt Den norske kirke.
  • Kapellet er basert på frivillig dugnad og drift, og hver helg stiller ulike grupper opp som kapellvakter, hvor de forbereder og steller i stand til søndagsgudstjenesten.
  • Denne helgen var det ungdomskoret fra den katolske friskolen St. Sunniva som stilte opp. Kapellvakthelgen i Østmarka har blitt en årlig tradisjon for koret, som har holdt på med dette i rundt ti år.

---

Høyt under taket

Kjøllesdal sier det er høyt under taket rent trosmessig på St. Sunniva. Selv om det er både muslimer,­ kristne og humanetikere i elevflokken, så er den katolske grunnskolen som feiret 150-årsjubileum i 2015, ­tydelig på sin katolske identitet.

Josef Ottersen begynte som skoleprest ved St. Sunniva skole­ 1. september i år. Det er første gang han er med på samlingen i Østmarkskapellet. Denne­ ­lørdagskvelden holdt han en andakt om ­sakramentene.

– Dette er en fin mulighet å bli bedre kjent med ungdommene på. Helga i Østmarka bidrar dessuten til et felleskap og en gudserfaring ungdommene ikke får andre steder, sier Ottersen.

Da Anette Kjøllesdal startet koret, var de en stund bare ti medlemmer. At de i dag er 120, kanskje det største skolekoret i Norge, tror Kjøllesdal ikke bare har å gjøre med helgeturene til Østmark­kapellet.

– Bare det å være med i et kor, kan være veldig inspirerende. Og man må ikke være ute i naturen for å ha det hyggelig, heller. Når vi drar til Gøteborg, er også stemningen veldig god.

Vennetreff

Dichino Nguyen (16) og Vincent ­Makosir (16) sluttet på ungdomsskolen på St. Sunniva­ i våres. Nå har de begynt på henholdsvis Elvebakken videregående skole og Foss videre­gående skole. Østmarkasamlingen med St. Sunniva Ungdomskor, som begge har vært med i tidligere, ville de under ingen omstendighet gå glipp av.

– Det er kjempehyggelig å se igjen gamle skole- og korvenner, er de enige om.

– En del kommer jeg nok til å fortsette å ha kontakt med på ­sosiale medier, men det blir noe annet å treffe dem slik som her. To av vennene mine fra koret kommer jeg nok til å ha kontakt med hele livet, sier Dichino Nguyen.

Under skoletiden på St. Sunniva­ var han med på noen arrangementer i regi av Norges Unge Katolikker (NUK). Også der syntes han samholdet var viktig. I de sammenhengene ble det også mer snakk om tro.

– Det var noen eldre ledere der som ledet samtalene. I dag tenker jeg vel at jeg gjennom Gud blir en bedre person, sier Dichino.

Også Vincent er katolikk. Under­ helgen i Østmarkskapellet­ satte han mest pris på å snakke med vennene.

– Skoleprestens tale likte jeg også godt, sier han.

Det er trangt. Vi sitter og ligger trangt. Det er tett og intenst, og alt blir veldig forsterket. Men det styrker fellesskapet.

—   Anette Kjøllesdal

Payback-time 

Søndag etter gudstjenesten rullet tenåringene i St. Sunniva ungdomskor sammen sove­posene. Før de dro, kom noen av de frivillige­ voksne som driver Østmarkskapellet opp for å hilse på.

Jan Ørnulf Melbostad (75) er styreformann og styre­leder for kapellet, og i tillegg organist og ­ansvarlig for gudstjenesten. Han vokste opp med kapellet for 50 år siden, og er sammen med 10–15 andre veteraner med på å legge til rette for de som er på besøk.

– Alt skjer på dugnad, med ulike ansvarsområder. Kona mi har for eksempel ansvaret for kafeteriaen og sovedelen. Det er payback-time, dette: Vi har opplevd så mye fint her, derfor er det en stor glede at en ny generasjon nå kan gjøre det samme, sier Melbostad.

Han kan ikke huske at noen har mistrivdes de 20 årene dugnadsgjengen har holdt på.

– Det har hendt at noen har sagt det var litt uvant med utedo, men det har som regel vært med et smil om munnen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje