Katedralen i åkeren

To vandrere legger fra seg ryggsekkene og går inn i Ringsaker kirke. For pilegrimer på vei til Nidaros har kirken i århundreder vært et stoppested på leden langs Mjøsa. Etter et kort besøk i gudshuset som er viet til Olav den hellige, trasker de videre. En merkestein ved kirken forteller at de har 455 kilometer igjen til domen i Nidaros.
Men en kjapp visitt avdekker ikke det som kirken skjuler. Vårt Land har jaktet på gudshusets hemmeligheter. Likevel:
– Denne kirken reiser flere spørsmål enn vi kan gi svar på, sier Roger Andreassen.
Kantoren er vår guide i det som hevdes å være Norges best bevarte middelalderkirke. Ikke en mørk krok blir gått forbi uten at han kaster lys over den.

Skråplanet

Trer man inn i Ringsaker kirke, havner man bokstavelig talt på skråplanet. Litt overraskende at det går på skeive i en kirke som ligger på flatbygdene, men fra man kommer inn hoveddøra går det motbakke opp til alteret.
Kantor Roger Andreassen har sin egen teori om skråningen: Pilegrimene tar skritt (steps) mot det hellige målet. Her i kirken er det 7 trappetrinn – skritt – opp til alteret. Dessuten er det en opplevelse av å «se oppover», mot det hellige.

Kirkens makt

La oss ta noen skritt tilbake før vi forsvinner inn i krokene. Det første man ser av Ringsaker kirke på avstand er spiret. Lik flere andre kirker i området har Ringsaker kirke et uvanlig høyt spir. Med sine 64 insisterende meter er kirken et av de høyeste kirkebygg i landet.
Kirkene skulle være landemerker og i bygningskunsten tilkjennegi kirkens makt, er Andreassens forklaring.
– Der hvor det var stor rikdom i landet, så man seg i stand til å bygge storslåtte kirker. Det kan ikke ha vært annet enn forfengelighet, men la oss si at det var forfengelighet på Guds vegne, sier Roger Andreassen.
Han peker opp på kirketårnet. Bak det som ser ut som ventilasjonsglugger skjuler det seg skyteskår. Det var ufred og borgerkrig i Norge da kirken ble bygget – birkebeinere sto mot balgere. Kirken skulle være et forsvarsverk, om nødvendig.

Basilika

Ringsaker kirke er bygget midt på 1100-tallet, i starten av senmiddelalderen. Dens størrelse og prakt forteller at den ble bygget i et område der enkelte levde i velstand. Den katolske kirken med alle sine eiendommer var blant dem.
Kirken er en såkalt basilika, en bygningstype som ble brukt i mange kirker fra de første kristne kopierte den fra romernes forsamlingshus.
Hamar bispedømme kalles «det basilikale bispedømme» siden ingen andre bispedømmer har så mange basilikaer som Hamar.
Betrakter man det hvitmalte bygget, får man også et inntrykk av hvordan domkirken på Hamar kan ha sett ut. Ringsaker kirke er en mindre kopi av det som en gang var et ruvende bygg, men som i dag ligger i ruiner under glasstak ved mjøsbyen.

---

Steinkirker fra Middelalderen

• I denne sommerserien besøker vi sju av Norges 160 steinkirker fra Middelalderen.
• I dag: Ringsaker kirke i Hedmark
• Forrige mandag: Dale kyrkje i Luster
• Neste mandag: Tingvoll kirke i Møre og Romsdal
• Les mer om serien og følg vårt interaktive kart her.

---

Trilobitter

Står man innenfor kirkedøra, står man bokstavelig talt på Middelalderen, på det originale steingulvet.
– Egentlig enda lenger. Vi kan gå 300-400 millioner år tilbake, sier Andreassen og viser omrisset av et fossilt dyr i en gulvstein. En trilobitt fra den gang Mjøsa var en del av havet?
– Finnes det flere synlige tegn av middelader her?
– Ja, sier kantoren og går til utsiden av kirkedøra.
– Middelalderens justérvesen, sier han og peker.
Der henger den, jernstanga som det ble vanlig å henge på døra ettersom kirkene ble bygget: En alen. I Norge var en lengdemålet en alen 62,75 centimeter da den gikk ut av bruk. Det skulle tilsvare lengden fra albuen til tuppen en av fingrene.
Var bøndene uenige om hvor lang en alen var, kunne de gå til kirkedøra og se på jernstanga.
På kirkedøra henger også de fredløses ring, symbolisert med en orm som biter seg selv i halen.
– Dette er symbolet på at kirkene var et fristed for mennesker i nød og på flukt.
Kirkeasylets symbol, med andre ord.

Skjev

Da kunsthistorikere i vår var samlet og konstaterte at kirken var 30 centimeter lavere mot sør, mente de at grunnarbeidet hadde vært for dårlig og kirken hadde sunket.
Geologer svarte at teorien bare var tull, ifølge Andreassen. Selv om man i Norge ikke hadde trening med å bygge store bygg i stein, visste de importerte steinbyggerne hva de gjorde. Dessuten ville det oppstått store sprekker, og kirken ville trolig rast sammen, om det var store setninger i bygget.
Forklaringen er trolig at byggerne ikke var så nøye med alle vinkler og om det ble litt skjevt nede på grunnplanet. Oppe i buene var de imidlertid pinlig nøye og presise, ifølge Andreassen. Slurv i bærende konstruksjoner kunne få fatale konsekvenser.
– Bygget er som mennesket – ufullkomment, sier Roger Andreassen.

Alterskapet

Innenfor alterringen foran i kirken står Jan Moslet (85) og forteller en busslast pensjonister om kunstverket som troner bak ham. Alterskapet er kirkens smykke.
– Det har fått stå her i fred i 500 år, sier Moslet.
Alt han vet og trenger å fortelle har han så innabords at han kan stå med ryggen til alteret. Skapet har en innebygget kjønnsbalanse i skapets figurer: I venstre fløydør er det seks mannlige helgener. I høyre dør er det seks kvinnelige.
Midtpartiet viser scener fra Jesu liv. I et bilde sitter Jesus på fanget til Gud. Til venstre kneler mannen som forærte skapet til kirken i 1520-årene, Ansten Jonssøn Skonk, sognepresten selv. Han ble både den siste katolske presten og den første lutherske i sognet.
– Forestillingen om at det ble ødelagt mange bilder i kirkene etter reformasjonen i Norge, stemmer heldigvis ikke. Det skjedde mer av det nede i Europa, forteller Jan Moslet.
Laget i en tid fattig på bilder og kunstverk, må skapet med sine 27 figurer ha vært en overveldende opplevelse. Kunsthistorikere karakteriserer klenodiet som det mest framragende stykke førreformatorisk kirkekunst i Norge.

Lukket

I tidligere tider møtte kirkefolk skapet lukket. Bare på festdager ble det åpnet.
Nå står skapet åpent store deler av året, og da får ikke folk se de vakre bildene bak på skapdørene. Det knirker i dem når Roger Andreassen lukker skapet, og fire bilder kommer til syne på utsiden av dørene.
I påsken lukkes skapet. Klokken seks første påskedag holdes det gudstjeneste. Da vandrer menigheten ut av den mørklagte kirken og synger påskesalmer men de går rundt på kirkegården. Når de vender tilbake til kirken, tennes lys og skapet åpnes.
Slik feires oppstandelsen i Ringsaker kirke.

---

Ringsaker kirke

• HVOR: Ligger sør for Moelv i Ringsaker kommune, Hedmark fylke.
• En av landets best bevarte middelalderkirker. Innviet til St. Olav. Tilhører det som kalles «de østnorske basilikaene».
• NÅR: Bygget midt på 1100-tallet med kalkstein fra området. Utvidet i andre halvdel av 1200-tallet.
• RESTAURERT: I 1960-årene da noen små vinduer langsida mot nord ble åpnet igjen.
• Alterskapet omtales som Norges fineste alterutsmykning fra tiden like før reformasjonen.
• Inne i kirken er store, gamle gravsteiner tatt vare på.
• Kilde: Kirker i Norge + infobrosjyrer

---

Forestillingen om at det ble ødelagt mange bilder i kirkene etter reformasjonen i Norge, stemmer heldigvis ikke

—   Jan Moslet

Mørkt mot nord

Andreassen beklager at det er så mørkt inne i kirkens nordside. Vinduene er dekket til, og stillasene utenfor er satt opp for at taket skal repareres. Det skjer i etappevis, og med dagens finansiering, er Andreassen redd for at det kan gå ti år før man er ferdig.
Som alle gamle kirker er den plassert etter himmelretningene slik at alteret er vendt mot øst, der solen stiger opp og der man etter tradisjonen tror at Jesus skal komme igjen. Nordsiden av kirkene på Østlandet var gjerne uten vinduer dører eller portaler, ifølge arkeolog Øystein Ekroll.
Man forestilte seg at i nord, i den ugjestmilde kulden, levde mørkemaktene – «nord og ned». De skulle man lukke ute.

Biskopen i krypten

Om kirken har hemmeligheter? Roger Andreassen står breidbent mellom benkene i det sørlige sideskipet. Vi flytter vekk noen steinplater som avdekker et hull i gulvet og kryper ned i krypten.

Her ble biskop Torbjørn Olavsson Bratt gravlagt i 1548, død av pest. I Nidaros ble han den første lutherske biskop, eller superintendent som de første biskopene ble kalt. Som elev av Martin Luther i to og et halvt år var han den eneste norske geistlige som ble undervist av reformatoren.
Vi må sitte på huk for å få plass i det underjordiske rommet som utvider seg litt inn mot kirkens sentrum.
– Han hadde det itte så romslig der'n lå, sier Andreassen.
De som ellers ble begravet under Ringsaker kirke var av høyere stand, og det var også de som hadde råd til å bli begravet der.
Bispekammeret vi har krøpet ned i har ingen andre hemmeligheter enn stein og grus. Sporene av biskopen og rikfolkene er fjernet. Tettere på den norske reformasjonen kommer man likevel ikke.

Trappen

Mindre hemmelig enn krypten, men likevel ikke lett tilgjengelig, er veien opp til tårnet og kirkens loft. En smal og bratt steintrapp med høye trinn snor seg oppover. Trinnene er blanke av slitasje.
Passasjen er så trang at også veggene er skurte og gnurte av klokkere som gjennom ni hundre år har presset sine legemer opp og ned i kirkens tjeneste. Vandringen gjennom tykt støv på loftet belønnes med en storslått utsikt fra tårnet mot kornåkrene og Norges største innsjø.
Tårnsvaler kvitrer, men kirketårnet huser også kaie og flaggermus, skal vi tro kantor Andreassen.
Vi ser over mot «andre sia ta Mjøsa». Fra Redalen kom folk roende for å gå til kirke i Ringsaker. Om vinteren gikk de på isen.

Skandalen

I en kirke stappet med historie finnes det også en skandale som inneholder slåssing, sex, banning og fengsel. Skuffet og sint over at hans egen svigerfar og prost hadde gitt kapellan-embetet til en annen, laget presten Alf Pederssøn og hans kumpaner så mye bråk midt under messen i 1663 at det gikk gjetord lenge etter. Han truet prosten med «vredaktige fakter og talte usømmelig» ifølge skriftlige kilder.
Alf «Pave»s kumpaner havnet i fengsel, og han selv mistet prestekappen, men han klaget til kongen i København. Enden på visa var at han likevel fikk være kapellan fordi konkurrenten – Didrik Muus – hadde hatt en utenomekteskapelig affære med datteren til sognepresten i nabosognet.

Malerier

På innsiden har kirken sju lag med kalk påført over flere tiår. En utilsiktet effekt av de ujevne kalklagene er god akustikk, og det er lite som gleder en kantor mer enn klangen av god lyd.
Malingen har ikke bare vært av det gode. Da kirken ble restaurert på 1960-tallet kom det fram kalkmalerier av to seilskip i det nordlige sideskipet. Dette er fattigmannskunst, malt rett på veggen. Roger Andreassen tror at det trolig skjuler seg flere slike malerier under malingen.
Disse forblir blant hemmelighetene som Ringsaker kirke rommer.