Smådjevler strever for at sjelene skal bli funnet for lette

Du kan finne kalkmalerier i hver tredje steinkirke fra middelalderen. I Kinsarvik kirke strever englene under den fem meter høye erkeengelen.

Reportasje

Kirkebyggene med sin utsmykning og inventar representerer på mange områder det mest verdifulle av det vi har bevart i Norge av eldre tiders kunst, dekorativt maleri og skulptur, portretter og annen malerkunst også delvis kunstindustri. Kirkebyggene og deres utsmykning har endret seg i takt med nye liturgiske former, og under påvirkning av europeiske moter og trender. Kanskje det som er minst kjent er de norske kalkmaleriene – dette til tross for at nesten hver tredje middelaldersteinkirke i Norge har kalkmalerier i større eller mindre grad bevart.
Kalkmaleri er en veggdekor som er malt på en kalket mur, og i Norge er det i hovedsak muralmalerier fra før 1850 som omtales som kalkmalerier. De er utført i secco-teknikk det vil si malt på en herdet og tørr kalkslemming eller i enkelt tilfeller kalkpuss. Som bindemiddel kan det ha blitt brukt kalk, kasein eller animalske limer.

Kalkmalerier i norske kirker

Hvorfor finner vi kalkmalerier bare i middelalderske steinkirker og ikke i yngre bygninger? Norske middelalderkirker var bygget i tre - som stavkirkene våre er eksempler på, eller i stein. På 1600- og 1700-tallet ble det derimot bygget veldig få steinkirker og de som ble bygget har ikke bevart veggdekor. Det er derfor kalkmaleriene i dag bare finnes i middelalderske steinkirker. Kalkmaleriene finner vi i hovedsak i interiøret, men også på veggenes utsider.

Så mange som 50 av våre 159 middelalderkirker i stein har i større eller mindre grad bevart rester av kalkmalerier fra middelalderen eller/og fra etter-reformatorisk tid, dvs. etter 1537.

De fleste etter-reformatoriske kalkmalerier er fra 1600- og 1700-tallet. På denne tiden gjennomgikk kirkene våre store endringer i interiørene og da kunne de også få ny veggdekor. I dag kan vi finne kalkmalerier fra flere perioder i en kirke ved siden av hver andre.

I Dale kirke i Sogn og Fjordane har det for eksempel vært tre lag med dekor; fra middelalder, 1500-tallet og 1700-tallet.  I dag er det kalkmalerier fra 1560-tallet vi ser på alle korets vegger. Her kan vi blant annet se scener fra Jesu barndomshistorie, Jesu lidelseshistorie, David og Goliat, Dommedag, apostler og De kloke og de uforstandige jomfruer – alle ikledd 1500-tallets klesdrakter.

Under disse praktfulle kalkmaleriene ligger det middelalder dekor, i hvert fall finner vi avdekket middelalderdekor bak altertavlen på østveggen i koret. Disse ble funnet under restaureringen i 1949-50.

Overmalt og avdekt

På 1800-tallet ble det vanlig å tildekke veggdekorasjoner - nå skulle kirkeveggene være hvite. Dette gjaldt også kalkmaleriene. Det vil si at alle kalkmaleriene vi ser i dag har en gang vært overkalket, med mindre de var tildekket med inventar når overkalkingen skjedde.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte man å avdekke kalkmalerier, og i løpet av de neste 80 årene ble alle kalkmaleriene vi ser i dag suksessive avdekket og restaurert. Restaureringene i de første tiårene kunne ofte være omfangsrike, og særlig gjentakende og linjert dekor ble gjerne malt opp igjen og rekonstruert.

---

Kalkmaleri

  • Kalkmaleri er en veggdekor som er malt på en kalket mur, og i Norge er det i hovedsak muralmalerier fra før 1850 som omtales som kalkmalerier
  • I Norge er det bevart kalkmalerier fra før 1800 i nesten 50 av våre 160 middelalder-steinkirker.
  • Disse er hittil lite undersøkt, og det finnes ingen studie som omfatter hele materialet.
  • I prosjektet «Norske kalkmalerier fra middelalderen til 1850» kartlegger og undersøker konservator Susanne Kaun og kunsthistoriker Elisabeth Andersen disse kalkmaleriene.
  • NIKU arrangerte i fjor høst Norges første seminar om kalkmalerier i norske kirker, i Nes kyrkje i Telemark

---

Det kanskje best bevarte kalkmaleriet finner vi i Mariakirken i Bergen

—   Elisabeth Andersen

Middelalerdekor

De mest komplette og arealmessig største kalkmaleriene fra middelalderen i Norge finner vi i Nes kyrkje i Telemark. Her er alle veggene samt hvelvet i koret dekket med veggdekorasjoner fra slutten av 1200-tallet. Koret har et murt tønnehvelv, som vi ikke har så mange av i Norge. I de fleste steinkirker er det trehimlinger.

Midt i hvelvet troner Kristus – Majestas domini – omringet av de fire evangelistsymbolene. Ned langs veggene fortelles legenden om Peter og Paulus. På den vestlige veggen, mot skipet over korbuen, finner vi en kalvariegruppe: Et krusifiks med Maria Jesu mor og Johannes sørgende på hver sin side av korset. Rundt dem vokser bladranker. På nedre del av veggene er det medaljonger med dyr og draperier. I den østlige apsiden, bak den store altertavlen, kan Marias kroning skimtes.

Det kanskje best bevarte kalkmaleriet finner vi i Mariakirken i Bergen. Dette er blant de få eksemplene som aldri har blitt overmalt eller restaurert.

Grunnen til det er at det i sin tid ble tildekket av en prekestol, og det er det fortsatt. Her ser vi en scene fra Jesu lidelseshistorie hentet fra Matteus 27.29-30: "og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge. Og de spyttet på ham tok røret og slo ham i hodet».

Etter-reformatorisk dekor

Et av de beste eksemplene på etter-reformatoriske kalkmalerier finner vi i Moster gamle kirke i Hordaland. Kirken gjennomgikk større endringer i interiøret på 1600-tallet, slik mange kirker gjorde. Det mest i øyenfallende er kalkmaleriene fra begynnelsen av 1600-tallet, som dekker den nordlige og østlige veggen i skipet og tre av veggene i koret.

Her er veggene dekorert med løvverk med frukter og malte rammer, som opprinnelig inneholdt inskripsjoner, men som nå er borte. Den nederste delen viser bibelske scener: skapelsen, syndefallet, bebudelsen, Jesu fødsel og et malt epitaf med en korsfestelse.

En annen korsfestelse finnes på østveggen. Over korbuen i skipet er Treenigheten fremstilt. Veggmalerier på nordveggen i koret skildrer bibelske scener i den øvre delen: ofringen av Isak og oppstandelsen, og rankedekor i nedre del.

I dag ser veggene ut som de bare er malt med rødt og sort. Men slik har de ikke alltid vært, for mange av fargene har gått tapt. Vi tror årsaken er at de var malt med organiske pigmenter, som nå er bleknet. Med ultrafiolett lys kan vi se flere detaljer i dekoren som i dag ikke lenger er synlig. Som for eksempel at vingene til engelen Gabriel en gang har hatt fjær.

Engler og demoner

Kanskje de mest eksotiske kalkmaleriene for dagens kirkegjengere eller kirkebesøkene er alle djevlene vi finner – store som små. I Kinsarvik kirke står den fem (!) meter høye erkeengelen Mikael og veier sjeler. De to smådjevlene har et varig strev med å tynge den ene vektskålen – så sjelen blir funnet for lette.

Djevler finner vi også i Enebakk kirke i Akershus. Her hjelper de en kvinne å kjerne smør. Hun har inngått pakt med djevelen som har skaffet masse melk (legg merke til bøtta på djevelens hale) – slik at hun får mye smør. Historien var nok kjent for kirkegjengerne – og inngår i legenden om melketyven – så menigheten visste at Hovmod (Superbia) står for fall, og den stakkars kvinnen ville til slutt havne i helvetets gap.


Dette er bare et glimt av det mangfold som finnes av kalkmalerier i våre steinkirker - store malerier eller små fragmenter – som har fått ufortjent lite oppmerksomhet og omsorg.
Artikkelforfatter Elisabeth Andersen er kunsthistoriker og arbeider med prosjekter knyttet til kirkebygg og kirkekunst ved NIKU norsk institutt for kulturminneforskning.

Artikkelforfatter Elisabeth Andersen er kunsthistoriker og arbeider med prosjekter knyttet til kirkebygg og kirkekunst ved NIKU norsk institutt for kulturminneforskning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje