Når ­tilliten får en bulk

Vi er verdensmestre på ski og i sjakk. Men nordmenn er også best i verden på ­tillit. Det fikk jeg selv oppleve nylig.

Eksistens

Jeg var på ferie i Hellas da jeg fikk ­telefon fra ukjent nummer.

«Hei, jeg heter Heidrun Persdatter Aaserud. Jeg har visst rygga på ­bilen din.»

«Unnskyld?»

«Jeg hadde flyttelass, skjønner du. Skulle snu. Det var mørkt. Så kom jeg borti bilen din. Nå har jeg ringt Biltilsynet og funnet telefonnummeret ditt. Håper dette ikke ødelegger ferien din.»

Stikker av

Neida. Det ødela ikke ferien. Selvfølgelig var det ikke noe gøy å høre at bilen var bulket. Men jeg var takknemlig for at ukjente Heidrun faktisk sa ifra.

Bare et par år tidligere ble jeg oppringt på samme måte da jeg var i Frankrike. Den gang var det et tilfeldig vitne som hadde sett Flybussen kjøre på bilen min – og stikke av. Dette ­vitnet sparte meg for om lag tre månedslønner ved å spore meg opp og gi meg info om hvem som prøvde å snike seg unna.

Rundt 60.000 norske biler blir årlig påkjørt og bulket mens de er parkert. To av tre syndere stikker av uten å legge igjen lapp, anslår forsikringsselskapet Tryg.

Verdensrekord

Til tross for denne dystre stati­stikken viser World Value Survey at Norge og de andre skandinaviske landene scorer høyest på tillit av alle land i verden. Vi har størst tillit til politik­ere, politi, rettsvesen og medier. Og til hverandre.

– 75 prosent av alle nordmenn er enige i påstanden «de fleste er til å stole på». Til sammenligning svarer bare 30 prosent av amerikanere ja på det samme. Og når vi snakker om amerikanere:­ De statene som har mange etterkommere etter skandinaver, har høyere tillitsnivå enn andre stater, påpeker Helge Skirbekk, førsteamanuensis ved ­Universitetet i Oslo og Lovisenberg diakonale høgskole.

I 2012 ga han ut boka Tillit i Norge sammen med Harald Grimen. Skirbekk holder seg jevnlig oppdatert på tallene i World Value Survey, som ­måler tillitsnivå omtrent på samme måte som World ­Happiness Database måler nasjonale lykkenivå.

Ond sirkel

Heidrun Persdatter Aaserud (31) kunne sannsynligvis sluppet unna utgiftene hun nå kan vente seg etter at hun meldte fra om skaden på min bil.

– Ingen så meg da det skjedde. Så jeg tok en tenkepause. Det var litt som om det satt en djevel på den ene skulderen og en engel på den andre. Skal, skal ikke, liksom. Jeg drøftet det med en venninne, og vi ble enige om at dersom dette hadde skjedd med meg, så hadde jeg ønsket at noen hadde tatt kontakt.

– Hvilken følelse ga det å ringe?

– Det ga en god følelse. Og hvis jeg ikke hadde gjort det, ville jeg fått dårlig samvittighet. Det er en vond følelse å ha. Nå er dette i stedet blitt en morsom historie å fortelle. Nesten alle jeg har fortalt det til, har vært borti lignende episoder og kan relatere seg til valget mitt.

---

Eksistens: Tillit

  • • Tre av fire nordmenn mener at de fleste er til å stole på. Vi er på verdenstoppen i tillit.
  • • Samtidig er det to av tre som stikker av når de har bulket andres biler.
  • • Hvordan er egentlig sammenhengen mellom hverdagsmoralen og samfunnsmoralen?

---

Torpedert tillit

Tillit er på mange måter den ­båten vi alle sitter i. Den holder oss flytende på dypt og mørkt hav. Høsten 2018 ble båten vår rammet av et par kraftige torpedoer:

•  VG (faksimile t.v.) avslørte at Tolga kommune har gitt diagnosen psykisk utviklingshemmet til flere innbyggere uten deres vitende, motivert av at dette utløser store statlige bevilgninger i et tillitsbasert system.

•  Aftenposten (faksimile t.h.) avslørte at stortingsrepresentant Mazyar Keshvari hadde sendt inn reiseregninger for reiser han aldri hadde gjennomført. Keshvari hadde fått utbetalt betydelige beløp uten å levere dokumentasjon.

– Med et system som er hundre prosent basert på tillit, er man også helt avhengig av at alle som benytter seg av systemet gjør som de skal, uttaler Per Hanstad, administrerende ­direktør i Revisorforeningen, til Aftenposten. Han tror saker som dette bidrar til å svekke folkets tillit til Stortinget.

VG-kommentator Frithjof Jacobsen er også ­bekymret over manglende kontroll:

– Tillit er bra, men et system som nærmest legger opp til å premiere kommuner som på svakt grunnlag sykeliggjør sine innbyggere, kan vi ikke ha, skriver han.

Kontroll koster

Helge Skirbekk (47) frykter ikke at Kesh­vari-­­ og Tolga-saken er noe grunnskudd for tilliten i Norge:

– Tillit er mer robust enn det man skulle tro. Ja, disse to sakene er et skudd for baugen, men det går som regel fort tilbake til et normalt nivå. Det så vi etter 22. juli. Tilliten til politiet var skyhøy rett etterpå. Så kom Gjørv-rapporten med sin kritikk, og tilliten­ fikk en alvorlig knekk. Men et halvår senere var den nesten tilbake igjen.

---

Tillit

  • • Norge og de andre skandinaviske landene scorer høyest på tillit av alle land i verden, ifølge World Value Survey. Vi har høy tillit til politikere, politi, rettsvesen og medier.
  • • Rundt 60.000 norske biler blir årlig påkjørt og bulket mens de er parkert. To av tre syndere stikker av uten å legge igjen lapp, ifølge forsikringsselskapet Tryg.
  • • 40.000 nordmenn snyter bevisst på skatten – og like mange kunne tenkt seg å gjøre det, viser en undersøkelse fra Synovate i 2011.
  • • 11 prosent av oss sier oss enig i påstanden «det er greit å føre opp et fradrag i selvangivelsen på 5000 kroner som man strengt tatt ikke har krav på».

---

Kontroll koster

Helge Skirbekk (47) frykter ikke at Kesh­vari-­­ og Tolga-saken er noe grunnskudd for tilliten i Norge:

– Tillit er mer robust enn det man skulle tro. Ja, disse to sakene er et skudd for baugen, men det går som regel fort tilbake til et normalt nivå. Det så vi etter 22. juli. Tilliten til politiet var skyhøy rett etterpå. Så kom Gjørv-rapporten med sin kritikk, og tilliten­ fikk en alvorlig knekk. Men et halvår senere var den nesten tilbake igjen.

Mange har en formening om at tillit bygges opp langsomt, men kan raseres veldig fort. Skirbekk er ikke helt enig.

– Hvis du forteller en hemmelighet til noen og så finner ut at den er fortalt videre, så er det ofte ødeleggende. Det kan få et vennskap til å ryke. Men om den andre ber om tilgivelse, går det an å bygge tilliten opp igjen. På samfunnsnivå er det sjelden at tilliten faller så dramatisk. Det som er bygget opp over lang tid, tar det også tid å rive ned.

– Vil streng kontroll være et vern mot misbruk og mistillit?

– Kontroller er i seg selv et uttrykk for mistillit. Men det å vite at det finnes kontrollorganer, kan være tillitskapende. Samtidig er det ikke gitt at vi har mer tillit til kontrollorganene enn til dem de skal kontrollere. For hvem skal kontrollere kontrollørene? spør Skirbekk.

Tillit er mer robust enn det man skulle tro. Det som er bygget opp over lang tid, tar det også tid å rive ned.

—   Helge Skirbekk

Høyrisiko

Kan vi vite at parkeringsvaktene ikke er korrupte? Stoler vi på at vi får helsehjelp når vi trenger det? Stikker politikerne penger i egen lomme når de gir store kontrakter til private selskaper? Slike spørsmål avgjør hvor motiverte de fleste av oss er når vi skal betale skatt.

– Blir man mistenksom på disse­ områdene, brer det seg fort en holdning om at du er dum hvis du betaler mer enn du må. For da vil det være mer lønnsomt å bestikke en embetsmann framfor å betale skatten, påpeker Skirbekk.

Han fastslår at tillit er en så viktig bestanddel av livet at vi ikke kan leve uten. I land hvor innbyggerne har lavere tillit til myndighetene enn vi har i Norge,­ har de ofte høy tillit til familien eller klanen. Det ser vi blant annet i Sør-Italia, der mafiaen står for en slags privat justis som mange stoler på. Da kan det oppfattes som rasjonelt å betale avgifter til mafiaen slik vi betaler skatt.

– Hvis du tror at andre vil lure deg, blir terskelen høy for å starte en bedrift. Du må hele tiden ta forholdsregler. Og motsatt: I Danmark setter privatpersoner opp fruktboder langs veiene, der folk bare kan forsyne seg og legge betalingen i en kasse. Dette er risikabelt, for her kan folk ta både varer og pengekassen og stikke av. Men det viser hvor enkelt det kan være å starte en bedrift i et høytillitsland.

Lønnsom tillit

Tillit er den viktigste kapitalen et samfunn har, fastslår Helge Skirbekk. Tillit er oljen i samfunnsmaskineriet, det som får oss til å samhandle.­ Tillit får oss til å delta i demokratiet og stemme ved valg. Og, ikke minst: Tillit er veldig lønnsomt.

– Franske forskere har sett på hvor mye rikere Russland ville vært om tilliten der hadde vært på samme nivå som i Sverige. De kom fram til at BNP ville økt med 80 prosent. I Sverige er tilliten nå svakt på vei ned, og dette har en viss sammenheng med innvandringen, ettersom mange kommer fra kulturer der de forventer at staten er korrupt.

Skirbekk påpeker at samfunnsmoralen og hverdagsmoralen henger sammen. Derfor kan små episoder, hvis man opplever dem ofte, få store konsekvenser. Han har selv opplevd at noen bulket bilen hans.

– Jeg har en mistanke om hvem som gjorde det, og jeg har følelsen av at vedkommende prøver å unngå meg. Det er ingen god situasjon. Og i motsatt ende: Jeg glemte en gang lommeboka mi på en skranke i Tokyo.

Da kom en ukjent person løpende etter meg for å levere den midt på en travel gate. Det gjorde inntrykk på meg.

Mistanke

Heidrun Persdatter Aaserud får nå en regning på 14.000 kroner fordi hun meldte seg. ­Ærligheten koster og regningen svir. Samtidig er hun enig med Helge Skirbekk i at det er viktig på samfunnsnivå hva enkeltpersoner gjør i slike situasjoner:

– Hvis jeg ikke hadde ringt, ville du kanskje gått rundt og sett med mistanke på alle naboene dine. I tillegg ville det nok sneket seg inn en tanke hos meg selv om at alle er kjeltringer, ettersom jeg selv hadde oppført meg som en skurk. Det ville altså gått ut over tilliten i de sirklene vi beveger oss i, erkjenner Persdatter Aaserud.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Eksistens