Jesus-bildet ingen vil ha

I 60 år har menigheten levd med maleriet av Jesus på kne. Nå er det store maleriet lagt ut på Finn. Det har skapt reaksjoner.

Reportasje

Bildet er malt av Herbert Andersson i 1938, som et maleri til fondveggen i forsamlingslokalet «Betlehem» i Møllergata 26. For omkring 20 år siden, ble maleriet tatt ned, og siden har det vært lagret på rull.

Digert bilde

Maleriet har en størrelse på ca 4,5 X 3,5 meter. I annonseteksten sier menigheten: «Maleriet har en historie og et motiv som gjør at selger ønsker å stille noen krav/ønsker til lokalitetene der bildet skal være». Selv om maleriet nå har vært annonsert noen uker, har det ikke kommet noen henvendelse bortsett fra en anonym som ville sjekke prisen.

Jarle Abelson har vokst opp i Betlehem. I dag heter menigheten Oslo Misjonskirke Betlehem og har i ti år holdt til i nybygd kirke på Abildsø. Abelson sitter i driftsstyret.

– Da vi flyttet, tok vi med oss det vi kunne. Blant annet maleriet som hang på fondveggen. Det gikk ti år før vi begynte byggingen på Abildsø. Da det ble klart at et så stort maleri ikke kunne få plass, hadde vi ikke hjerte til å kvitte oss med det. Vi kontaktet Misjonskirken Norge, kontaktet Nasjonalgalleriet og Blomquist auksjoner. Det ble forsiktig antydet at dimensjonene gjorde at det ikke er lettsolgt. Dette førte fram til en beslutning om å legge det ut på Finn.no, forteller Abelson.

Da kom reaksjonene: «Dere må i alle fall ikke kaste det!» «Hvorfor er det ikke plass? Det er da flere veggflater store nok!»

LES OGSÅ: – Dette er et vakkert maleri, mener kunsthistoriker Paul Grøtvedt.

Populært motiv

Det finnes ingen samlet oversikt over bedehuskunsten. Dosent Hans Hodne ved Universitetet i Agder har jobbet med religiøs estetikk i lavkirkelige og frikirkelige sammenhenger. Han har forsøkt å kartlegge hvilke motiv som var mest utbredt i slik billedkunst ved hjelp av bøker om bedehus i Rogaland, Hordaland og Østfold. Av 255 bedehusbilder var 75 variasjoner over Jesus som kneler i Getsemane-hagen før hans lidelse og død.

Det toppet listen av de mest brukte motiver. Andre populære bilder viser Jesus som den gode hyrde, oppstandelsen og Jesus som banker på ­hjertets dør. Ofte var det predikanter som også malte bilder. Vilhelm Bjørknes, Kristian Edland og Adolf Bjerkreim er eksempler på malere som malte hovedsakelig på oppdrag fra lavkirkeligheten. Alle tre var også predikanter.

Ikke alene

Hodne sier en rekke menigheter er havnet i samme situasjon som Misjonskirken når de bygger nytt eller renoverer kirker og bedehus.

– Mange spør seg hva de skal gjøre med bilder som ikke lenger passer eller kommuniserer på en utdatert måte. En del fortsetter å bruke kunsten ved å finne plass andre steder i lokalet. Jeg har sett på hvordan gammel kunst på den måten kan få en ny funksjon som identitetsmarkør og tradisjonsbærer. I den nye funksjonen kan bildet si noe om historie, tilhørighet og identitet kanskje mer enn den religiøse funksjonen den har hatt, tror Hodne.

---

Herbert Andersson (1890–1977)


  • Billedkunstner.
    Debuterte på De unges utstilling i Kristiania 1913.
    Representert på Høstutstillingen i 1914.
    Han malte landskaper, høyfjells- og setermotiver, stilleben og portretter.
    Dessuten utførte han flere dekorative arbeider med religiøse motiver i Oslo (Betlehem 1938), i Kristiansund, Larvik og andre steder.
    (Kilde: Norsk Kunstnerleksikon)

---

Øystein Ustvedt er kurator ved Nasjonalmuseet. Han presiserer at museet aldri uttaler seg om pris i slike sammenhenger.

– Kunstnerisk sett vurderer jeg det som et greit, man ganske konvensjonelt og litt skjematisk utført figur-maleri. Siden det handler om en ambisiøs sjanger (monumentale, religiøse figurkomposisjoner) som det ikke fins så mye av i Norge, har det likevel en viss interesse og berettigelse, mener Ustvedt og råder menigheten til å ta vare på det og bruke det i et av menighetens lokaler.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje