Bam para dam para dam para. I enden av det store, hvitmalte­ rommet på et lite, opphøyd ­podium spiller en ung gutt på ­tabla, to små, runde trommer. Gulvet er fullt av sittende mennesker. Lyden er suggerende til den monotone sangen og tonene fra harmoniumene, to små piano­lignende bokser, som trakteres av to eldre menn.