Glansbildet som havarerte

– Å være ansatt i Sjømannskirken var ingen god opplevelse. Jeg mener man burde kunne forvente mer av en kirkelig arbeidsgiver, sier Jannicke Norman.

I mai 2017 pakket hun og mannen hennes, prest Audun Sæbø Norman, sammen livet sitt og tok med seg sine to barn over Atlanteren til Miami, Florida. Med stor forventning gjorde de seg klare for livet som ansatte i H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits kirke, Scandinavian Church & Center i Davie. Audun Norman som prest og daglig leder, og Jannicke Norman som diakonal medarbeider i en 50 prosent stilling.

– Vi ble presentert for en jobb med masse frivillige, mange gjester og et helt nytt og fint kirkebygg. Da vi kom dit var det helt annerledes. Det var nesten ikke gjester og veldig få besøkende. Det var vanskelig å få tak i frivillige. Mange søndagsgudstjenester ble avlyst fordi ingen kom. Og det stod veldig dårlig til med både kirkebygget og økonomien, forteller Jannicke Norman.

I september 2018 sa hun og mannen opp stillingene sine. Ved juletider var de tilbake i Bardufoss og prøvde å legge de vonde erfaringene fra Miami bak seg. Så, i vår, leste Jannicke Norman om en konflikt som utspilte seg ved Sjømannskirken på Gran Canaria i avisen Dagen. Hun la merke til at det de ansatte og frivillige på Gran Canaria beskrev var påfallende likt hennes opplevelser i Miami.

Hardt vær

Det har stormet rundt Sjømannskirken på Gran Canaria det seneste året. Det er uro og bekymring blant de ansatte på øya. Siden april har syv ansatte sykemeldt seg, tre sagt opp stillingene sine og flere frivillige sluttet eller flyttet arbeidet sitt til den skandinaviske kirken i Puerto Rico.

Kort tid etter at nyheten om forholdene på Gran Canaria ble kjent, meldte Sjømannskirken at regnskapsføreren i Sjømannskirken i København i seks år hadde opptrådt som både regnskapsfører og revisor, og var blitt anmeldt for grovt underslag på rundt fire millioner kroner. Med andre ord har 2019 så langt vært et tøft år for Sjømannskirken utad.

Nå er organisasjonen på jakt etter ny generalsekretær, når Ørnulf Steen går av med pensjon ved nyttår. Tradisjonen tro søkes det primært etter en person som er vigslet eller ordinert. Det har skapt reaksjoner innad i Sjømannskirken, hvor flere Vårt Land har snakket med mener det er problematisk at presteprofesjonen vektlegges mer enn ledererfaring når man ansetter ledere i organisasjonen.

– Når profesjoner, som prest eller lege, får lederroller, er det ikke ukjent at det oppstår konflikter og at disse lederne i mange tilfeller ikke er forberedt eller rustet til å håndtere konfliktene. Ofte blir man nødt til å lære mens man leder. Da er du avhengig av å ha gode folk rundt deg som har mer erfaring, sier Line Christoffersen, førsteamanuensis ved Oslomet.

Hun skrev i sin tid doktoravhandling om Sjømannskirken og understreker at det er 20 år siden, men hun har ingen problemer med å se for seg at lederutfordringer kan oppstå i organisasjonen.

– Har du hjertet i profesjonen din, og blir kastet ut til en destinasjon eller en avdeling hvor det kanskje er konflikter mellom personer, eller vanskelige brukere, så kan det være mye rart du som leder må løse. Da kan man komme til kort og det blir veldig lett å ikke lede, men la det skure og gå.

Ukultur

Audun Sæbø Norman ble selv ansatt som både daglig leder og prest, slik de aller fleste sjømannsprester blir, i Miami i 2017.

– Man opplever å være både prest, kirkeverge, kontormedarbeider og kirketjener på samme tid. Samtidig får daglig leder veldig mye frihet til å gjøre slik man vil. Jeg var helt fersk og det var mange rutiner som ikke var skrevet ned eller så enkelt å tenke seg til selv, være seg personalpolitikk, økonomi eller rapportering. Det innebærer en frihet og et ansvar som med fordel kunne vært bedre fulgt opp, og som man kunne vært mer spørrende til fra hovedkontoret sin side, mener Norman.

Han opplevde at selv om hovedkontoret satte krav til rapportering, var det sjelden en fikk tilbakemeldinger. Det som ble rapportert hjem til Norge fra Miami vitnet om gode tall og mange besøkende og frivillige på stasjonen. Slik var det imidlertid ikke da ekteparet Norman kom, forteller Audun Norman.

– De lokale hadde lav tillit til Sjømannskirken i Miami, ikke minst fordi de la merke til at kirkens penger ble brukt til de ansattes private forbruk. Det hadde tidligere vært en stor sak som dreide seg om at Sjømannskirken hadde betalt for at noen av kirkens ansatte sine barn skulle få gå på en av Floridas dyreste privatskoler, mens andre ansatte hadde barna sine på den offentlige som de mente var mer enn god nok. Vi hadde fire kirkebiler som i stor grad ble anvendt til privat bruk. Slike ting la de lokale merke til. Da jeg solgte tre av bilene ble hovedkontoret i Bergen veldig glade. I det hele tatt var det mye som tydet på mangel på økonomisk forståelse.

---

Sjømannskirken

• Frivillig og selvstendig organisasjon, med oppdrag på vegne av Den norske kirke og den norske stat å være kirke for nordmenn i utlandet.
• Har 29 kirker rundt om i verden og er representert på alle kontinenter.
• Sjømannsmisjonen ble grunnlagt i Bergen i 1864 på initiativ fra presten J. C. H. Storjohann. Året etter ble de to første norske sjømannskirkene åpnet i Leith og i Antwerpen. Ingen av dem er i drift i dag.
  I 2018 hadde Sjømannskirken i underkant av 665 møter med mennesker i utlandet og i Norge. Sjømannskirkene i Spania har høyest besøkstall.
• Sjømannskirken har cirka 200 ansatte ute og hjemme.
• Det årlige budsjettet er på 238 millioner kroner. Av dette dekkes en tredjedel gjennom statlig bevilgning over Kulturdepartementet, mens resten samles inn ved frivillige gaver.
• Hovedkontoret er i Bergen og Sjømannskirken står under tilsyn av Bjørgvin-biskopen.
• Kilde: Store norske leksikon

---

Vårt Land har vært i kontakt med tidligere ansatte i Miami som ikke ønsker å kommentere saken. En tidligere ansatt i Sjømannskirken skal allerede ha varslet om forholdene som Audun Norman beskriver, før ekteparet Norman dro bort. Denne ansatte skal aldri ha fått noe respons på bekymringen sin, forfattet i en rapport, som Vårt Land har fått innsyn i. I rapporten beskrives en «ukultur» på stasjonen i Miami som i stor grad dreier seg om sammenblanding av personlig økonomi og kirkens økonomi.

Generalsekretær i Sjømannskirken, Ørnulf Steen sin kommentar til det ekteparet Norman peker på er at dette er forhold som «var adressert og håndtert med flere tiltak før Audun Norman tiltrådte».

I sommer meldte Sjømannskirken at regnskapsføreren i Sjømannskirken i København var blitt anmeldt for grovt underslag. Ifølge Sjømannskirken sentralt er det snakk om et underslag på rundt fire millioner kroner over seks år.

– Vi har skjerpet økonomikontrollen. Blant annet er kravet til revisorkompetansen skjerpet på alle kirker. Politiet er i gang med etterforskningen og har fått dokumentasjon tilbake til 2013, forteller Steen.

Audun Norman sitter igjen med følelsen av at Sjømannskirken ikke har tatt lærdom av erfaringene i Miami når han leser om København og Gran Canaria.

Rå og brutal virkelighet

Vårt Land har de seneste ukene vært i kontakt med flere av de ansatte på Gran Canaria og blitt gjort kjent med innholdet i et varsel som ble sendt på vegne av åtte av de ansatte på stasjonen, til hovedkontoret i Bergen i mai. De ansatte Vårt Land har vært i kontakt med sier at så lenge de er ansatt i Sjømannskirken, vil de ikke risikere noe ved å stå frem med navn. Vårt Land har også vært i kontakt med vedkommende det er blitt varslet mot, men vedkommende ønsker ikke å kommentere saken.

De Vårt Land har vært i kontakt med forteller at de etter varslingen opplevde at hovedkontoret i Bergen ikke fulgte Arbeidsmiljølovens prosedyrer som gjelder i forbindelse med varsling.

– Du skal ha vern som varsler, men det har ikke skjedd. Måten de håndterte varselet på var å sette oss inn i konfrontasjonssamtaler med den vi hadde varslet mot. Det gjorde oss alle veldig utrygge, forteller en av varslerne.

Ifølge generalsekretær Ørnulf Steen har Sjømannskirken fulgt rutinene for håndtering av varsel og konflikthåndtering.

– Vi hadde flere samtaler med alle involverte. De første samtalene var kalt inn til før varselet ble sendt. Samtalene var ikke konfrontasjonssamtaler, men kartleggingssamtaler der alle fikk lov til å presentere sin side av saken, uttaler Steen.

Den ansatte Vårt Land har pratet med ser det imidlertid ikke slik og mener problemet ligger hos ledelsen i Bergen.

– Slik har det vært over lang tid. Mange i Sjømannskirken vil kjenne seg igjen i dette. Man blir forespeilet et glansbilde av å bli sendt ut, men så er virkeligheten der ute egentlig ganske rå og brutal.

– Hva skal til for at du får tillit til ledelsen igjen?

– Jeg vet ikke om de klarer å bygge opp igjen tilliten sånn som det er nå.

Prest og leder

De lokale sjømannskirkene forvalter store verdier, både i form av eiendommer, lån, budsjett og gaver. Om vinteren jobber det over 20 mennesker, og enda flere frivillige i Sjømannskirken på Gran Canaria. Det får flere av de ansatte i Sjømannskirken til å undre seg over at et slikt ansvar kan plasseres på presten, særlig om presten ikke har særlig erfaring på området.

Styreleder i Sjømannskirken, Jørn Henning Theis, kjenner igjen denne problemstillingen, men sier det ikke har vært et tema i styret.

– Problemstillingen er relevant og på et tidspunkt skal vi kanskje se på det. Men dette har flere sider ved seg, sier Theis.

– I stillingsutlysningen til generalsekretær er det vektlagt at søkeren bør være vigslet eller ordinert. Hvorfor er det slik?

– Styret ønsker med dette å understreke at selv om Sjømannskirken er en frivillig organisasjon, er den også kirke. Derfor denne formuleringen, svarer Theis.

Han påpeker også formuleringen er «primært vigslet eller ordinert», og mener dette er et uttrykk for at uansett, og kanskje først og fremst, må vedkommende inneha betydelige lederegenskaper.

Ifølge generalsekretær Ørnulf Steen spør Sjømannskirken alltid etter ledererfaring og -kompetanse i utlysninger og intervjuer. Han forteller også at organisasjonen de siste årene har gjennomført et lederutviklingsprogram og gjort flere tiltak for å forbedre lederne.

– Vi ser at det er et stort behov for oppfølging den første tiden en nytilsatt leder er i virke, og jobber med å utvikle et tydeligere oppfølgingsprogram for nye ledere. Om daglig leder skal være sjømannspresten eller om lederfunksjonen kan legges til andre vurderes i enkelte situasjoner, og vi har leke daglige ledere flere steder. Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor omfattende kravene til ledererfaring må være, sier Steen.

Høyt blodtrykk og angstanfall

Tidligere vertskap på Gran Canaria, Jane Fosser, sa opp stillingen sin tidligere i sommer. Hun orket ikke mer, og er nå tilbake i Norge, oppgitt og skuffet over ledelsen i Sjømannskirken.

– En føler seg veldig ubeskyttet og forsvarsløs når ledelsen i Bergen ikke fungerer. Det er uforsvarlig av hovedkontoret å la være å ta tak i ting når det brenner på en stasjon. Når ting begynner å brenne og det ikke fungerer, brenner det fort og det kan bli store skader, sier Fosser.

Hun har også hørt om lignende erfaringer fra andre av Sjømannskirkens stasjoner.

– Men vi er så lojale, vet du – det er det som er problemet. Og det vet Bergen også. Jeg er redd for å bli stigmatisert. Mitt hjerte brenner for å dra ut igjen og da er jeg redd for å stå frem som en illojal medarbeider. Men det er ikke rettferdig at mennesker som ikke fungerer i en lederstilling, skal få fortsette på bekostning av de som fungerer.

Hun og de andre ansatte Vårt Land har vært i kontakt med beskriver en uholdbar situasjon på Gran Canaria der de opptil flere ganger har kontaktet hovedkontoret i Bergen for å be om hjelp til å løse konfliktene på arbeidsplassen. Et av problemene de har meldt fra om dreier seg om at vakttelefonen til Sjømannskirken på Gran Canaria til tider skal ha vært ubemannet eller bemannet av ansatte uten kompetanse på krisehåndtering. På spørsmål om dette svarer generalsekretær Ørnulf Steen at «den som betjener vakttelefonen kan aktivere andre i staben etter behov».

– Det er ikke slik at det er den som har vakttelefonen som skal håndtere alle henvendelsene, sier Steen.

Flere ansatte og frivillige Vårt Land har pratet med sier de har følt seg oversett på jobb og at et fiendtlig arbeidsmiljø har ført til blant annet høyt blodtrykk og angstanfall blant noen av de ansatte.

Det er uforsvarlig av hovedkontoret å la være å ta tak i ting når det brenner på en stasjon.

—   Jane Fosser, tidligere vertskap i Sjømannskirken på Gran Canaria

Upopulære tiltak

– Dette var ikke i utgangspunktet en konfliktsak, men et ledelsesproblem som vi varslet om til hovedkontoret. Alt som har skjedd på Gran Canaria det siste året står og faller på hovedkontoret i Bergen. Når vi har spurt om ting og purret på ting har vi fått beskjed om at det skal sees på. Jeg ble veldig overrasket over at det har tatt så lang tid. Etter det har det ballet på seg og bare blitt verre. Jeg er veldig skuffet over hvordan folk har behandlet oss og situasjonen på, sier en av de ansatte på Gran Canaria.

Flere av de tidligere sykemeldte ansatte er nå tilbake på jobb, men beskriver en tøff hverdag.

– Jeg tror ikke det er noe fremtid for stasjonen på Gran Canaria med alle de ansatte som er her i dag. Det er ofte man går grinende hjem fra jobb fordi det er fullstendig kaotisk. Jeg har heller ikke noe tillit til Ørnulf Steen lenger, så det hjelper ikke å ta tematikken høyere opp. Det er det vanskelige med å jobbe i en situasjon hvor man ikke har tillit til øverste leder, sier den samme ansatte.

Generalsekretær Ørnulf Steen innrømmer at det har vært en krevende situasjon på Gran Canaria i år, og synes det er leit at de ansatte har opplevd det. Men han understreker at dette er en situasjon ledelsen har tatt tak i og følger opp.

– Representanter fra organisasjonens øverste ledelse var til stede ved kirken fem ganger i løpet av de to første månedene etter at saken ble kjent for ledelsen ved hovedkontoret. Ledelsen hadde samtaler med alle involverte flere ganger og det ble utarbeidet tiltaksplaner, forteller Steen.

Han påpeker at hovedverneombudet også har vært med i prosessen hele tiden og har vært med i flere av samtalerundene. Hovedkontoret i Bergen besluttet i sommer å ansette en midlertidig stabs- og driftsleder som skal lede driften og samtidig jobbe med å få tilbake «den gode samhandlingen og samarbeidet ved kirken», ifølge Steen.

– Han skal også gi råd om eventuelle organisatoriske endringer som må gjøres. De jobber godt sammen om dette på Gran Canaria og har også hatt inne rådgivere og prosessdrivere. Vi har god tro på at vi skal få til varige gode løsninger der nede. Men vi må gi det tid.

De ansatte Vårt Land har snakket med har derimot ikke noe tro på denne løsningen.

– Jeg har sagt hele veien at jeg skal gi det en sjanse, men jeg kjenner at det går ikke så veldig mye lenger nå. Om det ikke blir noe endring tror jeg det kommer mange oppsigelser fremover, sier en av de ansatte.

Steen sier ledelsen er klar over at alle parter i en slik sak ikke alltid vil være enig i, eller fornøyd med de tiltakene som blir iverksatt, men at «ledelsens ansvar er å ivareta helheten ved den enkelte sjømannskirke og for organisasjonen».

Muntlige svar

Jannicke Norman kjenner seg igjen i det varslerne på Gran Canaria beskriver. Hun opplevde også selv å bli sykemeldt to ganger i løpet av det året hun var i Miami på grunn av et utfordrende arbeidsmiljø.

Ifølge henne prøvde hun og mannen ved flere anledninger å kontakte ledelsen i Bergen om den krevende arbeidssituasjonen. Vårt Land har fått innsyn i e-postene hun har sendt.

– Utfordringene gjaldt ikke bare den økonomiske situasjonen, men for meg var det vanskeligste at samarbeidet mellom kollegene på stasjonen ikke fungerte. Dette var noe jeg sa ifra til ledelsen om med en gang, men det ble aldri skikkelig tatt tak i, sier Norman.

Hun opplevde at generalsekretær Ørnulf Steen ønsket at konflikter skulle løses på lavest mulig nivå, altså av daglig leder på stedet – i dette tilfellet mannen hennes.

– Vi fikk hele tiden høre at det var opp til daglig leder å løse konflikten, men det er fryktelig vanskelig på et så lite sted og når staben er så tett knyttet sammen. Jeg opplevde at generalsekretær på den måten fraskrev seg ansvar for å bidra til konfliktløsning, sier Norman.

Ørnulf Steen bekrefter at Sjømannskirkens konflikthåndteringsplan legger opp til at konflikter skal løses på lavest mulig nivå, men påpeker at dette ikke betyr at det ikke finnes alternative måter å håndtere konflikter på.

– Våre daglige ledere er arbeidsgivers representant på stedet, og det er et lederansvar å ta tak i konfliktene og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Vi tenker derfor at det er fornuftig at stabene, så langt mulig, jobber internt med det som er vanskelig. Dersom man ikke kommer noen vei i dette, kan man be om bistand.

Steen viser til HR-avdelingen, tillitsmannsapparat og vernetjenesten, og innrømmer at dette er prosesser som tar tid.

– Vi har forståelse for at denne tiden kan oppleves belastende for dem som står i den. Vi erkjenner også at vi ikke kan løse alle konflikter, men alle håndteres. At ikke alle er enig i løsningene vi finner fram til i konfliktsaker, betyr ikke at saken ikke er håndtert, påpeker Steen.

Ingen hjelp

For Jannicke og Audun Norman fungerte ikke Sjømannskirkens rutiner for konflikthåndtering. Jannicke Norman tok i mai 2018 kontakt med utenlandssjefen for å si opp stillingen sin.

– Jeg fikk aldri spørsmål om hva jeg trengte for å klare å stå i det. På spørsmål til utenlandssjef om hva slags tilbud de hadde til ansatte i utlandet som strever og vurderer å si opp, svarte han at Sjømannskirken ikke har noe tilbud når man bor ute. Han viste i stedet til at han kunne sette meg i kontakt med hjelpeapparat når vi kom hjem.

Norman følte at utenlandssjefen var skeptisk til oppsigelsen hun hadde levert, og insinuerte at det ville bli vanskelig for henne å bli boende med i Miami om hun ikke jobbet.

– Jeg følte meg presset til å trekke oppsigelsen. Men stemningen på jobb ble ikke noe bedre. Jeg skjønner at jeg også har vært med på å påvirke konflikten, men det var nesten umulig å la være for vi fikk ikke hjelp. Til slutt orket vi ikke mer og sa begge opp jobbene våre i september 2018.

Ørnulf Steen synes det er leit å høre om Normans opplevelser, og sier Sjømannskirken har vært i tett dialog med paret under hele deres tilsettingsforhold og etter at de kom tilbake til Norge. Likevel kjenner verken han eller resten av hovedkontoret seg igjen i parets beskrivelser.

– Vi har flere virkemidler vi kan sette inn når ansatte har det vanskelig. Vi bruker både interne og eksterne krefter og kan tilby, for eksempel samtaletilbud, veiledning, bedriftshelsetjeneste, familierådgiving, kartlegginger og lignende. I situasjonen i Miami hentet vi inn ekstern bistand fra bedriftshelsetjeneste, sier Steen.

Vi ser at vi kan bli bedre på å forberede medarbeiderne på utfordringene som møter dem når de kommer ut i verden.

—   Ørnulf Steen, generalsekretær i Sjømannskirken

Komplisert

Etter oppsigelsen sendte Jannicke Norman brev til styreleder i Sjømannskirken, Jørn Henning Theis.

Han sier til Vårt Land at han ikke kommenterer enkeltsaker, men sier han har hørt om saken fra Miami. Sakene på Gran Canaria og i København i år har preget organisasjonen, ifølge han. Men styrelederen understreker at de to sakene er helt ulike. Theis synes det er trist å høre hvordan ansatte og tidligere ansatte i Sjømannskirken på Gran Canaria som Vårt Land har snakket med har opplevd å jobbe i organisasjonen.

– Det er veldig synd. Ting kunne sikkert vært gjort annerledes når man ser hele forløpet i ettertid og hvilke konsekvenser det fikk. Slik jeg er forelagt saken har den hatt høy oppmerksomhet fra hovedkontoret sin side. Det er ikke min opplevelse at den ikke er blitt håndtert eller fått oppmerksomhet, sier Theis.

Styrelederen påpeker at Sjømannskirken er en kompleks organisasjon som i stor grad baserer seg på fjernledelse. I tillegg ser også Theis at de tette relasjonene i stabene kan skape enkelte utfordringer.

– Det kan være komplisert å være utstasjonert i Sjømannskirken. Det er ikke bare jobben din, og det gjør det mer komplekst. Jeg har vært ute selv og vet at konflikter oppstår og at man da ønsker støtten fra Bergen. Vi må nok se nærmere på hvordan vi tidligere kan fange opp hva som skjer på de ulike stasjonene og eventuelle konflikter som oppstår. Men det er ikke sikkert løsningene blir opplevd så mye bedre av det.

– Noen av de ansatte sier de ikke har tillit til Ørnulf Steen som generalsekretær. Hvordan forholder du som styreleder deg til det?

– Det har jeg ingen kommentar til. Men det jeg kan si er at styret har full tillit til generalsekretær og jeg ser ingen grunn til ikke å ha det.

Mangel på tillit

Flere av de Vårt Land har pratet med melder også om uro på hovedkontoret i Bergen. Verken utenlandssjefen, som i perioder har vært sykemeldt og skal ha søkt stilling i Den norske kirke, eller HR-sjefen, som skal ha sagt opp stillingen sin etter å ha vært sykemeldt, ønsker å kommentere saken. De henviser begge til kommunikasjonssjefen. Det gjør også hovedtillitsvalgt og de ansattes representant i Sjømannskirkens hovedstyre.

På spørsmål om hvor mange varslingssaker Sjømannskirken har hatt de siste fem årene, svarer generalsekretæren følgende:

– Vi ser det som positivt at det varsles om mulige kritikkverdige forhold slik at de kan utbedres. Vi har en egen varslingsrutine som har som mål nettopp å synliggjøre at vi ønsker at våre ansatte varsler om kritikkverdige forhold slik at arbeidsgiver kan endre disse forholdene. Rutinen klargjør også saksgang, rettigheter og plikter.

Steen påpeker også at årets medarbeiderundersøkelse viser at på en skala fra 1-10 ligger gjennomsnittet på nær 9 på spørsmål om man trives i stillingen og om man trives i Sjømannskirken. Likevel innrømmer Steen at organisasjonen, «som alle arbeidsplasser og alle organisasjoner fra tid til annen, har uro eller uoverensstemmelser».

– Disse kan til tider oppleves sterkere enn ellers i arbeidslivet fordi våre medarbeidere jobber og lever så tett på hverandre, og det er hele familier som er en del av arbeidsfellesskapet, og de er langt borte fra øvrig nettverk. Derfor tar vi alle meldinger om uro på enkeltkirker på alvor og følger tett opp eventuelle situasjoner som skulle oppstå, sier generalsekretæren.

Han sier også at tillitsvalgte, hovedverneombud og ledelse nå jobber med en revisjon av planen for konflikthåndtering, «nettopp for å sikre at arbeidet med å ivareta ansatte i krevende situasjoner er godt og tilpasset dagens utfordringer».

– Vi ser at vi kan bli bedre på å forberede medarbeiderne på utfordringene som møter dem når de kommer ut i verden. Vi er i ferd med å utarbeide et nytt introduksjonsprogram, som skal gå over et helt år og gi en tettere oppfølging, sier Steen.

Generalsekretæren synes ikke det er vanskelig å erkjenne at det alltid er potensial for forbedring.

– Hva tenker dere om at ansatte mangler tillit til ledelsen?

– Det må vi ta til etterretning og vi må jobbe for å bygge opp tilliten igjen.