Kunsten å bevitne hverandres liv

Ytterst på Domkirkeodden i Hamar ligger ruinene av Hamardomen dekket av en enorm glasskuppel, som ble bygget i 1998 for å beskytte den historiske arven fra å bli ytterligere ødelagt.

Midt blant de hvite og grå steinmassene står Peter Daatland og Ingrid Indahl. Om noen uker skal de markere at kjærligheten mellom dem skal være til døden skiller dem ad.

«Jeg var solgt»

De traff hverandre for litt over fem år siden, på en privatfest som ble holdt under musikkfestivalen by:Larm. Det oppstod fort god kjemi og uken etter festen dro paret på sin første date. Etter to uker hadde de blitt kjærester.

– Jeg var solgt. Han er en veldig interessant fyr som har mye å by på. Det var mer frykten for at han ikke skulle ønske det samme. Det var en ­nervøs tid. Jeg kan ofte bli for ivrig og jeg snakket jo om at vi skulle gifte oss allerede på tredje date. Jeg kan forstå at jeg var litt intens, sier hun.

– Hva var det som gjorde at du falt for henne, Peter?

– Jeg syntes at Ingrid var veldig vakker, veldig naturlig pen, sier han.

– Kun det, skyter Ingrid inn.

Peter kontrer spontant:

– Ja... Nei, en av de første tingene jeg tenkte var at hun var morsom på en veldig original måte, sier han.

Færre velger å gifte seg 

I den vestlige kulturkretsen er det lite som blir fremstilt som vakrere enn når to elskende gir hverandre sitt ja. Og slik har det foregått i hundrevis av år.

Men fortellingen om ekteskapet har også en skyggeside. Andelen skilsmisser har økt kraftig gjennom siste halvdel av 1900-tallet. På 1960-­tallet skilte 2.600 par seg, på 1900-tallet var det 10.000 per år. Nå kan det se ut som om trenden snur. ­Andelen skilsmisser har gått markant ned de siste ti årene, parallelt med at antallet som inngår ekteskap synker. Og det blir det stadig mer usikkert hva ekteskapet er, i takt med at institusjonens status i samfunnet er endret. Ikke siden 2006 har så få inngått ekteskap som i 2017, meldte SSB i februar.

«It’s looooove»

Både Peter og Ingrid er opprinnelig fra Hamar, men bor nå sammen på Grünerløkka. Ingrid er ferdigutdannet sykepleier, mens Peter har tatt journalistutdanning ved OsloMet, lager podkaster og er regionssjef i produksjonsselskapet Filt.

De sitter ved bordet i hagen til Peters ­foreldre hjemme på Hamar. Ingrid i sin jumpsuit, Peter med Ralph Lauren-skjorte med striper i ulike ­farger og tidsriktige tennissokker som går langt over ­anklene.

– Er det å gifte seg en del av en motreaksjon, et «statement»?

– Det er ikke for å spre noe budskap eller noe sånt, men det er noe fint i det å gifte seg i en så individualistisk tid, sier Peter.

– Because it’s looooove, skyter Ingrid inn og gir Peter en innøvd knyttenevehilsen.

Reformasjonen

Fortellingen om det ­kristne ekteskapet slik det praktiseres i Norge i dag, har som mye annet sine ­røtter i den protestantiske ­reformasjonen. I den katolske kirken var ekteskapet regnet som et ­sakrament og regulert av ­kirkens ­rettssystem. Blant ­annet var en av reglene at det som stifter et ekteskap, er samleiet og trolovelsen. ­Vielse i ­kirken var derimot ikke juridisk forpliktende.

Martin Luther mente at ekte­skapsinngåelse skulle ­foregå i faste former. Han krevde ­kirkelig forlovelse og ­vielse. Ekteskapsordinansen fra 1582 regnes som Danmark og ­Norges første protestantiske og ­lutherske ekteskapslov. Den sto fast på kravet om at ekteskapsinngåelse var en offentlig og kirkelig affære. Paret skulle først forloves i kirken, deretter vies i kirken.

---

Hva er et ekteskap?

• Ekteskap er en samfunnsordning som ­legaliserer ­samlivet mellom ­voksne personer, gir juridiske ­rettigheter til barna og ­danner en regulerende ­ramme om familielivet.
• Ekteskapsloven gir ­regler for hvem som kan gifte seg i Norge. Den gir også ­regler for hvordan man ­inngår ­ekteskap og hvordan ­ekteskap oppløses.
• Ekteskapsloven ­regulerer også formuesforholdene mellom ektefellene.
  Tradisjonelt har ­ekteskapet dreid seg om å mann og kvinne. Norge la først til rette for sam­kjønnede partnerskap i 1993.
• Etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2009 kan to personer av samme kjønn inngå ekteskap. Dette erstattet ordningen med partnerskap.
• Med virkning fra 1. februar 2017 har Den norske kirke vedtatt en ny vigselsliturgi for likekjønnet vigsel.
• Kilde: Store norske leksikon

---

Luthers mest radikale brudd med den katolske kirke var at han tillot skilsmisse dersom visse kriterier lå til grunn. Luther tok utgangspunkt i Matteusevangeliet, der skilsmisse tillates dersom en av partene begår utroskap eller rømmer fra sin partner. Impotens var også en skilsmissegrunn, og senere godtok man spedalskhet.

– Ethvert faktum som hindret et monogamt samliv var skilsmissegrunn, sier Hanne M. ­Johansen. Hun er førstebibliotekar og historiker ved Universitetet i Bergen, og har skrevet doktoravhandling om skilsmisseretten i Norge mellom 1536 og 1800-tallet. Hun har også skrevet om protestantisk ekteskapsrett i boken Fra avlatshandel til folkekirke.

Moderne skilsmisselov

Men allerede ved ­forlovelsen var paret formelt bundet til ­hver­andre, og mange la derfor ikke så stor vekt på vielsen. Først i 1730-årene innskjerpet myndighetene ­kravet om at bare kirkelig ekteskapsinngåelse var gyldig og forpliktende start på et samliv.

På slutten av 1700-tallet åpnet den danske ­kongen for at man kunne søke ham personlig om skilsmisse. Var paret enige om skilsmisse, om ­boets deling og om barneforsørgelse, var det ikke noe problem. Skilsmissesøknaden ble innvilget.

– Nytt i denne perioden var også at det gikk an å få skilsmisse for vold i ekteskapet, drukkenskap og mistrivsel. Dermed var skilsmisseretten blitt verdslig, sier Johansen.

Norge fikk en moderne skilsmisselov i 1909, 
som ga rett til skilsmisse etter ett års separasjon hvis partene var enige. To år hvis de ikke var enige.

Atypiske ekteskap

Det er vanskelig å sette ord på hva som er et ekteskap, og hva som ikke er det. Kanskje er det Utlendingsdirektoratet (UDI) som har kommet lengst i å konkretisere dette. De ­trekker grensene for hvilke ­ekteskap som ikke kan 
danne grunnlag for opphold i Norge.

Det er noe fint i det å gifte seg i en så individualistisk tid.

—   Peter Daatland

I 2006 utformet Justisdepartementet, etter en kjennelse i ­Høyesterett, en rekke kriterier som skulle gjøre det enklere for saksbehandlere å skille gyldige ekteskap fra proforma-ekteskap, altså ekteskap som er inngått med formål om å oppnå oppholdstillatelse i Norge.

I et kontor i Hausmannsgate, bak en ødelagt dør som ikke kan lukkes helt igjen, sitter team­leder Rolf Henry Anthonisen, som er ansvarlig for familie­innvandringssaker i UDI. Seks flytteesker står langs den ene siden av rommet. Gardiner med fargede firkanter dekker over vinduet.

UDIs saksbehandlere undersøker om ekteskapet er et såkalt «atypisk» ekteskap. Dette vil si at ekteskapet er inngått på en ­utradisjonell måte med tanke på kulturen der den ­utenlandske statsborgeren kommer fra. Det kan være alt fra aldersforskjell, i hvilken grad familien er involvert og om man har giftet seg ­etter veldig kort bekjentskap.

– Ekteskapet eksisterer i dag i så mange former at det er ­vanskelig å sette fingen på hva det er for noe. Hvorfor kan 
dere?

– Det er nødvendig fordi man har opplevd saker med misbruk. Man har kanskje giftet seg i ­Norge, så skilt seg og deretter giftet seg med den personen som man kulturelt sett har vært gift med hele tiden. Det er en utfordring når man har laget regler for hvem som kan få opphold i Norge.

– En byggestein i ekteskapet er for mange ­kjærlighet. Hvorfor er ikke kjærlighet et kriterium?

– Grunnen er at kjærlighet ikke er et krav for å kunne få oppholdstillatelse som ektefelle. Det ­holder at man har giftet seg. Årsaken kan være privat så lenge formålet ikke er å skaffe egen oppholdstillatelse. Det kommer absolutt frem ­historier om kjærlighet i våre saker. Det er også noe vi ­vurderer, men som nesten er umulig å ­bevise, sier han.

Til døden skiller oss ad

Vest for Oslo ligger ­Asker kirke – en langkirke fra 1879. Kirken er ­omsluttet av en gravlund med en historie tilbake til ­middelalderen. Rekkene av gravstøtter ­bølger ned over åsen som omslutter kirken. Den lette ­sommervinden bruser igjennom de mange trærne som er plantet rundt omkring på gravlunden.

Mange synes det er sterkt når partneren forteller hvorfor den vil gifte seg.

—   Berit Øksnes, prost i Asker

– På kirkegården er det veldig mange ­­kvinne- og mannsnavn båret av ­mennesker som ­tydelig har levd sammen, livet ut. Mange har fremdeles den ­drømmen, også ­dagens ungdom, sier prost i ­Asker prosti, Berit Øksnes.

Vinduet på Øksnes' kontor er vendt ut mot kirken og grav­lunden. Stillheten utenfor blir bare periodevis avbrutt av en gressklipper.
Øksnes har lang erfaring som prest og politiker. Først var hun sokneprest i Skiptvet i Østfold i 1993, så ble hun statssekretær for KrF i Kultur- og kirkedepartementet i Bondevik II-regjeringen fra 2001 til 2005.

I 2010 ble hun prost i Asker prosti. Også privatlivet hennes tilsier at hun kan lære oss noe om ekteskapet. Etter 20 år ble hun skilt, men fant den kjærligheten igjen og giftet seg på ny. Nå har hun vært gift i fem år.

Øksnes har i løpet av sin ­prestegjerning holdt adskillige samtaler med unge om kjærlighet og ekteskapet. Før et par skal gifte seg i kirken har de en ­samtale med presten om hva de tenker om ekteskapet og sitt fremtidige samliv.

– Veldig mange synes det er sterkt når partneren forteller hvorfor den vil gifte seg med den andre. Mange år etterpå er det noen som har sagt: «Det var så fint å høre ham si det». Noen har ikke sagt det ordentlig til hverandre før. Men når det sitter en prest som spør: «Hvorfor vil du ha ham her?» – da kommer ofte tårene, det er sterkt, forteller hun.

– Hva betyr ekteskapet for deg?

– Det viktigste ordet for meg er tilhørlighet. Å høre til et ­annet menneske som vet om mitt liv og som jeg vet vil være hos meg i ulike dager. Ett menneske som men er dedikert til, sier hun.

I gode og onde dager

«Vil du elske og ære ham og bli trofast hos ham i gode og onde dager, inntil døden skiller dere?», spør presten. Det er et stort løfte å gi.

– Alle ekteparene som ligger her på kirkegården, har måttet gå igjennom tunge perioder. Det er også en erfaring at livet har en syklus. Det er noen ­strevsomme år mens barna ­vokser opp og det er mange ting å bli enige om. Denne livsseilasen er som en båttur. Som barn har mange hatt det godt og trygt, så ­kommer stormene midtveis i livet. I den må en sette sjøbein for å stå oppreist. Så kommer man til barnebarnstiden og man har nesten glemt den strie seilasen, sier hun.

Å være suksessfull i jobben, ha godt utseende og være vellykket er for mange viktige driv­krefter. Men for mange er det ikke ­suksessene vi blir husket for, men de ­enkle og for de fleste det ­viktigste: ­fellesskapet vi har hatt med andre.

– Vi er skapt til felleskap. Livshistoriene som jeg forteller i ­begravelsene handler ikke om hva noen har fått til i jobben sin, men at han var så hyggelig, vennlig og god for sine nærmeste. Det er greit å bli minnet om av og til. De fleste mennesker har behov for det nære fellesskapet i en eller annen form, sier Øksnes.

Likevel mener hun at det er noe som har skjedd med ekteskapet over tid. Før var holdningen at ekteskapet skulle vare livet ut.

– Nå bytter ungdom fortere jobb og er mye mer på leting etter det som er bra for «meg».

Det har nok også slått inn på holdningen til det livslange forholdet. Jeg ­ønsker å være med på å styrke par til å våge kjærligheten både i storm og stille, sier hun.

Forståelse av kjærlighet

Den polske sosiologi­bautaen Zygmunt Bauman ga på slutten av sitt liv ut bøkene ­Liquid Modernity og Liquid Love der han argumenterer for at samfunnet befinner seg i en tilstand der alt er i endring. ­Heller ikke ­kjærligheten kan forventes å være den samme i ­morgen som i dag.

I en slik flytende tilstand, uten faste ­holdepunkter: Kan ekteskapet tilby et stabilt rom i en forvirrende samtid?

– Vi må hente frem kjærligheten og samlivet som noe som kan skape kontinuitet i den ­skiftende tilværelsen. De gir en trygghet og stabilitet. Hvis også de nære relasjonene skal bli en utskiftings­institusjon der vi stadig vekk skifter partnere, er det lite som holder oss igjen og skaper de lange linjene i vår egen fortelling, sier Frode Thuen, en av Norges mest kjent samlivsterapauter og ­professor ved Høgskolen i Bergen.

Datingapper som Tinder har blitt populær blant mange unge. Appen lar brukerne opprette en konto og bla igjennom andre brukeres profiler. Liker man bildet og beskrivelsen til en profil, trykker man på liker-knappen. Det vil da bli etablert kontakt mellom de to kontoene.
Den kanskje beste måten å forstå Tinder er som en form for speed-dating, uten personlig kontakt.

Thuen er bekymret for hvilke konsekvenser ­apper slik som Tinder vil ha for unges forståelse av kjærlighet i tiden fremover.

– Det er en stor ­trussel, særlig blant unge ­mennesker, sier han.

I sin praksis som psykolog møter han ofte par som forteller om stor forpliktelsesangst.

– At man ikke klarer å forplikte seg, ikke vil forplikte seg. De ser alltid etter en ny mulighet ved neste sving, sier han.

Ingenting går av seg selv, utenom forfallet.

—   Frode Thuen, samlivsterapaut

Han er bekymret for at manges kjærlighetsliv vil bli påvirket av kortsiktig tenking.

– Mitt budskap er at folk som er opptatt av å ta vare på samlivet må motvirke «tinderifiseringen» av kjærlighetslivet, sier han.

Forpliktelse og forventning

– Men hva er egentlig et ekteskap, Thuen?

– Ekteskapet er en ramme rundt et samliv som innebærer en forpliktelse og en forventning om at dette er noe som skal vare livet ut, sier han.

Selv om mange ekteskap ender i skilsmisse, ­trekker han frem at de gifte i utgangspunktet har et ønske og en plan om en mer varig og forpliktende ramme enn samboerskap.

– Vi ser også at par som er gift sjeldnere går fra hverandre enn samboere som også har barn. Det er tre ganger så stor risiko for samboere, sier han.

Thuen mener at selv om den religiøse dimensjonen i ekteskapet har mistet betydning for mange, er institusjonens tiltrekningskraft rammen den setter rundt parforholdet.

– Parforholdet er i vår tid mest en følelsesmessig ­tilknytning. Du knytter deg til en person, ­partneren din. Det er noe helt grunn­leggende i menneskelig natur.

Professoren forklarer at behovet for å knytte seg til et annet menneske starter allerede med barna som knytter seg til sine foreldre. Når du blir voksen er det partneren din som oppfyller det behovet.

– Det er veldig få som sier at de ikke vil leve i et fast forhold, understreker han.

– Men hvordan kan man unngå at forholdet faller sammen?

– Det er viktig å verne om forholdet og dyrke forholdet. Ingenting går av seg selv utenom forfallet. Istedenfor å si: «What’s in it for me» må man spørre seg: «What’s in it for you?»

Werner Herzog

Da Ingrid og Peter hadde vært sammen i rundt to og et halvt år forsøkte Peter å innvie Ingrid i filmene til en tysk filmregissør han var veldig opptatt av på denne tiden, ­Werner Herzog. Ifølge ham selv er ­Herzog en smal, tysk nybølge-regissør, som for det meste har laget «knirkete greier».

– Hver gang vi skulle se en film sa Peter: «Skal vi se noe Werner Herzog?», sier Ingrid.

– Ingrid sa nei hele tiden, ­supplerer Peter.

– Jeg sa ja én gang og ­tenkte at dette skal jeg ikke bruke ­livet mitt til å se på. Men etter at du ­hadde mast ti kvelder på rad, sa jeg: OK. La oss bare se alle ­filmene til­ ­Werner Herzog, så kan vi gifte oss, sier Ingrid.

Det som begynte som en liten spøk, vokste til noe stort. Og det til tross for at Werner Herzog har laget hele 64 spillefilmer og dokumentarer. Paret endte opp med å se to filmer i uken, om enn med noen regler: Ingrid fikk lov til å strikke, og etter hvert også lov til å sovne når filmen var kommet halvveis.

– Vi måtte støvsuge internett­ ­etter alle filmene ettersom ikke alle har like bra distribusjon. De måtte sende noen av dem fra ­kontoret i Wien. Produsenten til Werner krevde at vi sverget på at dette var sant, at vi kom til å gifte oss, forteller Peter.

Paret holdt løftet sitt. Da det bare var to filmer igjen fridde ­Peter under en Beyonce-konsert i København.

– Først ante jeg ingen fred og fare. Så prikker han meg på ­ryggen og holder opp en ring og spør: «Er du hypp?» Da fikk jeg ikke med meg resten av ­konserten. Det var ganske fint, sier Ingrid.

– Hvis en venn spør deg: Hva er et ekteskap. Hva svarer du?

– Man lever sammen og så ­bevitner man hverandres liv, tror du ikke det Peter?

Hun og snur seg mot forloveden.

– Mm, nikker han.

– I gode og onde dager, sier hun og smiler.