Sommeren 1996 er det OL i Atlanta i Georgia i USA. Danske Sørine Gotfredsen er sportsjournalist og skal dekke det danske håndballaget med Anja Andersen i spissen. I samme OL tar Vebjørn Rodal gull på 800 meter.

Gotfredsen har akkurat kommet seg inn på internatbygget for journalister og lagt seg på køya da en følelse av motløshet tar helt over. Det har hendt før at hun i forkant av en jobb kjenner på noe tomt og meningsløst. Men dette er mye mer intenst.

Tårer triller. Til slutt faller hun i søvn. Dagen etter presser 29-åringen seg videre for å gjøre intervjuer og lage sak om åpningsseremonien. Hun håper ingen legger merke til noe.

Hjemme igjen fra OL prøver hun å fortelle til venner hva hun opplevde. Gjennom de tre OL-ukene har hun knapt kjent på følelsen av å være begeistret over å være i sentrum av begivenhetene. I stedet har hun en fornemmelse av at hun ikke lever fullt ut, som om hun er usikker på om hun virkelig er til stede i verden. Det er en følelse hun kan kjenne igjen også fra hun var barn.

Vennene kommenterer at fortvilelsen kan ha noe å gjøre med at mannen hun er forelsket i, ikke vil ha henne. Selv vet hun at den ulykkelige kjærligheten spiller en viktig rolle, men det er ikke alt. Og snart skal Søren Kierkegaard komme inn i hennes liv.

LES OGSÅ: Vil et møte med Jesus føre til omvendelse?

Kierkegaard

I København er det minusgrader. Utenfor butikken «Lædersmeden» henger to menn opp granbar rundt vinduene. Rundt hjørnet i gaten Vrimmelstræde ligger inngangen til avisen Kristeligt Dagblad og forlaget deres som i jubileumsåret 2013 ga ut Sørine Gotfredsens bok At leve med Kierkegaard. I november kom den på norsk.

Hun er fortsatt kald på nesen da hun entrer møterommet hos Kristeligt Dagblad, et rom som for sikkerhets skyld heter «Kierkegaard».

– Da jeg begynte å lese Kierkegaard, forstod jeg for første gang i mitt liv at man både kan kjenne på hvor vanskelig det er å være menneske og at det faktisk kan brukes til noe, sier Gotfredsen nå, 20 år etter Atlanta-OL.

Ved siden av jobben som sportsjournalist den gangen studerte hun teologi og begynte å lese Kierkegaard. Det ble det mer og mer av. Den danske teologen som levde fra 1813 til 1855 er kjent som forfatter og filosof, og i Danmark også som en hard kirkekritiker. Gotfredsen mener han også var en psykolog før faget var funnet opp.

– For første gang stod jeg overfor et menneske som forstod hva det vil si å være meg. Det er noe av Kierkegaards talent. Han kan få den enkelte til å føle at man blir tatt alvorlig på en måte man aldri har opplevd før, sier hun.

Da hun i 2013 skulle skrive bok om Kierkegaard, kom hun ikke helt utenom å fortelle sin personlige historie. Hun elsket en mann. Han elsket også henne, så det ut til. Men så trakk han seg. Så kom han tilbake og ville være sammen med henne, før han en dag sa at han skulle flytte og ikke visste hva følgene ville bli for de to.

– Den kjærlighetshistorien har betydd så mye og virkelig definert meg i noen år, sier hun.

Men hun var likevel i tvil. Hun måtte da utlevere ikke bare noe av seg selv, men også noe om mannen i historien.

– Selv om han er anonym i boken, vet han godt selv hvem han er, og det er også andre i mitt liv som vet hvem han er. Men dette var noen år etter at det var slutt, og jeg tenkte at det er viktig for meg å forklare hva Kierkegaard kan gjøre. Da kunne jeg ikke komme utenom den historien i mitt eget liv. At dette foregikk og at jeg begynte å lese mye Kierkegaard var helt flettet sammen.

LES OGSÅ: Gudstjeneste gir bedre helse og færre skilsmisser

Livsledsager

I Danmark er hun kjent som forfatter, prest og samfunnsdebattant. Hun har egen spalte og blogg for avisen Berlingske og deltar ofte i debatter på TV. Gotfredsen har ved et par anledninger provosert kraftig og er til dels omstridt. I 2011 skrev hun i en kronikk at hun var uenig med dem som hevdet at det var umulig å forstå hvor Anders Behring Breiviks hat kommer fra. Hun tok til orde for å bruke den norske tragedien til å forstå faren ved det multikulturelle. I fjor uttalte hun i en debatt at kvinner som blir utsatt for at nakenbilder spres som hevn, må ta noe av skylden selv.

LES MER: Prest i storm etter Breivik-støtte

Men boken om hennes forhold til Kierkegaard har fått varm omtale og solgt godt. Avisen Politiken skrev at det var en flott bok om eksistensialisme og forfatteren selv, og slo fast: «Kierkegaard blir igjen aktuell som livsledsager». For Gotfredsen ble han en følgesvenn for livet.

– Jeg har ham alltid med. Han er ikke Gud, han har ikke svar på alt. Men han er en meget god katalysator å bære med seg, fordi han har forstått så mye av hva det vil si å være til. Har man først fått et forhold til Kierkegaard der han har kommet helt inn i ens hjerte, tror jeg aldri man noensinne slipper det igjen. Det er livslangt.

Fortvilelsen

Kierkegaard beskrev fortvilelse som en sterk ulyst til å være seg selv. Tanken på at man aldri kommer unna seg selv, kan gi en følelse av å være maktesløs og innesperret, og at man aldri kommer til å bli glad igjen. Det kan være fristende å prøve å ignorere fortvilelsen. Men Søren Kierkegaard sier at du for alt i verden ikke må ignorere den. Den er en gave du kan bruke, med mindre du vil fortsette et liv der du later som og ikke er helt den du er.

Særlig i boken Sykdommen til døden tar Kierkegaard opp fortvilelsen. Han mener fortvilelsen kommer av det store spennet mennesket lever i. Vi er et vesen bundet til jorden og alt det sanselige. Samtidig er vi åndsvesener som rommer en mye større verden og det evige. Å leve med denne dobbelheten er menneskets skjebne ifølge Kierkegaard. Han ønsker at mennesket skal prøve å finne fram til en balanse som ikke kommer av seg selv. Den kan mennesket finne gjennom å forstå hvilken forunderlig stilling et menneske står i.

Gotfredsen snakker engasjert.

– Det er en grunn til at du fortviler. Du skal bruke det til noe. Det er brennstoff for deg å fortvile hver gang du gjør det.

LES MIN TRO MED SØRINE GOTFREDSEN: – Kasserer vi ordet nåde, mister vi også innsikten i at vi har noe nådefullt å gi hverandre

Noe utenfor

Selv tror hun at fortvilelsen har gjort henne sterkere. Det betyr ikke at kampene er borte, men hun har en erfaring å bygge på.

– Kierkegaard vil si at du fortviler hele livet, om og om igjen, og mer og mindre. Det er ikke noe man overvinner. Og hvis man tror man er ferdig med det, går man i stå og er ikke lenger i bevegelse.

Gotfredsen fant stor trøst i hvordan Kierkegaard beskrev mennesket og dets livsvilkår. Dessuten fikk hun en ny inngang til hva det vil si å tro på Gud. Å fortvile handler også om å slippe til styrken som kommer til deg utenfra, mener hun. For Kierkegaard handler det om Gud.

– Det moderne menneskets problem er at det er for fremmed og merkelig å skulle ta det skrittet og si at jeg skal hvile i en annen kraft enn min egen. Men det er ikke desto mindre det Kierkegaard gjør, sier Gotfredsen.

Hun tror likevel mange moderne, ikke-troende mennesker kan følge Kierkegaard et langt stykke på vei. Da hun reiste rundt og holdt foredrag om boken sa mange at det var befriende å høre at de ikke sitter med hele ansvaret for sitt liv selv.

– Det er innlysende at man ikke kan holde seg oppe hele tiden av egen kraft. Det erfarer et menneske før eller siden. Da vil noen si det slik at man skal få kraft fra andre mennesker eller fra erkjennelsen at det er greit å falle. Derfor tror jeg at mange moderne mennesker kan få mye ut av Kierkegaards psykologiske innsikt i mennesket. Så er det så sin sak at ikke alle kan gå hele veien med ham fordi de ikke er troende.

LES OGSÅ: Soldat: – Vi ble tvunget med til kirken

Evighetens perspektiv

Et av Kierkegaards poenger er at mennesker har en tendens til å skape seg drømmer og forestillinger om hvem man vil være, og hva som vil gjøre livet godt. Vi vil så gjerne være trygge og glade. Men forestillingen om hva som gjør oss trygge og glade, kan være helt feil. Derfor trenger vi fortvilelsen.

Gotfredsen understreker at først når mennesket fatter hvor svakt det i virkeligheten er, ser det også hvor sterkt det er, fordi Gud er der. Bare ved å erkjenne hvor svakt mennesket er, kan det slippe til troen og styrken fra Gud. Da er mennesket ikke svakt, men sterkt.

– Det er en av mine dypeste bekymringer at jo mer det moderne mennesket avskaffer evighetens perspektiv, jo mer er vi overlatt til oss selv, sier Gotfredsen.

– Mener du at psykologer, terapeuter og coacher står i veien for at man møter seg selv i fortvilelsen?

– Det tror jeg de kan gjøre, ja. Kierkegaard var jo psykolog før psykologien ble oppfunnet. Han hadde virkelig fattet hva den disiplinen handlet om og hadde gått langt i å analysere sin egen barndom. Han visste godt at hans forhold til faren tynget ham. Men det som gjør Kierkegaard annerledes enn andre psykologer, er at han tror at mennesket er syndig.

Gotfredsen viser til at mennesket bærer på en selviskhet som det stadig snubler i.

– Kierkegaard vil aldri prøve å ta skylden vekk fra mennesket. Mye i den psykologiske disiplinen handler om å si at dette ikke er din skyld. Det er ytre omstendigheter som har formet deg. Dette er i tråd med en stor del av vår moderne tenkning, at mennesket er en konstruksjon alt etter hva kulturen dikterer.

LES KOMMENTAR: Kierkegaard var Ibsens filosof

Elske mer

Men Søren Kierkegaard levde heller ikke et enkelt liv. I boken skriver Gotfredsen at han i dag trolig ville fått en diagnose og blitt sendt til behandling. Hun er sjeleglad for at det ikke skjedde.

– Tenker du at Kierkegaards tanker kan gjøre livet bedre, eller er ikke det poenget?

– Jeg tror det er riktig at Kierkegaard var et plaget menneske. Men jeg tror også han opplevde stor lykke og bekreftelse ved å vite at han var så klok og så mye andre ikke kunne se. Men nettopp fordi han kjente til menneskets aller mest skrøpelige sider og hadde en helt særlig passasje inn i menneskesinnet, kunne han gjøre vanskelighetene i livet synlige for oss. Det er mange som sier at hvis Kierkegaard hadde blitt gift og lykkelig, ville alt vært annerledes, og spør hvorfor vi skal lytte til en som er så frustrert. Men det skal man fordi Kierkegaards frustrasjoner og problemer har kilde i alle mennesker. De var voldsomme i hans liv, men det betyr ikke at de ikke finnes i andre menneskers liv.

Gotfredsen mener at Kierkegaard utfordrer til ikke bare til å forstå oss selv, men gjennom å se livet i evighetens perspektiv til å elske mer, leve mer, glede oss mer, adlyde mer og tro mer.

– Jeg ble trøstet av Kierkegaard, men han gjorde det også klart for meg hva jeg skal holde fast på. For meg betyr det å leve med Kierkegaard at jeg skal fortsette å elske utover, framfor å være så fokusert på om jeg blir elsket tilbake.

Også i møte med den ulykkelige kjærlighetshistorien ble det et svar.

– Det er det Kierkegaard har lært meg, at uansett hvor mye man blir avvist eller satt hen i et hjørne, så er det dummeste man kan gjøre å slukke for sin egen kjærlighet.